Nr. 360: Jeg angrer ingenting! Ikke minst hva jeg har forkynt og holdt frem som bibelsk ideal og mønster!

Nr. 360:
Jeg angrer ingenting! Ikke minst hva jeg har forkynt og holdt frem som bibelsk ideal og mønster!

Vi står i en åndelig strid der spedalskhet er et bilde på synd. Jesu fremste våpen i mot fiende var hans renhet, menigheten i dag taper kampen når synd blir tillatt i menigheten. Gjengiftede forkynnere er som spedalske for Gud og drar menigheten ned på det nivået Satan ønsker og vil ha slik at han vinner seier og ikke vi som menigheten!

Og det er også underlig noe som slangen gjorde i Paradis også, da en skal gjengi noen så skal en sitere de rett, noe som Torp selvfølgelig ikke gjør. Torp skriver: “Torp skal bli spedalsk!”
Men jeg skriver at han allerede ER DET: «Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!».
Kong Ussia ble spedalsk men Torp er det NÅ som Hanvold og alle andre som har valgt å gift seg på nytt etter et samlivsbrudd, og den siste plassen de skulle og skal stå er på en talerstol. Selvfølgelig finnes det omvendelse også for dem, men da kan de ikke leve i hor, dette er ikke mine ord men hva skriften lærer.

Jeg ser på kristendommen her i Norge som et kjempe U-land. Broder Åge Samuelsen hadde helt rett når han sa at Norge var et åndelig U-land. Greit, men så har vi frihet her i Norge å spre budskapet, noe jeg er meget glad for og takker Gud for. Det er derfor jeg kan skrive fritt her og det takker jeg Gud for.

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen, men det får han ta på sin egen kappe helt og holdent! Slik jeg leser skriften og hva skriften holder som norm så taler skriften om å være èn kvinnes mann, ikke to som Torp er. Dette er min overbevisning, og den skjemmes jeg ikke for å holde frem. Det er veldig trangsynt det Torp, Hanevold og likesinnede holder på med. De forventer toleranse og respekt selv, men gir aldri det kun hvis en er enig med dem. Bare det vitner imot deres kristendom at den er hyklersk, ubibelsk og ikke sann!
Her fra de to artiklene dette referer til:
http://pastortorp.org/2012/02/22/torp-skal-bli-spedalsk/
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
Ingen gjengiftede forkynnere skal være Pastorer

Når en ikke evner å skikke sitt eget hus og ekteskap så faller skriften en kolossal kraftig dom over enn.

1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Torp skriver så frekt og freidig at han ikke mister nattesøvnen selv om han selv ikke følger Guds ord og er «spedalsk». Ja, frekkheten kjenner ingen grenser og i det humanistiske og sosialistiske Norge er det meget vanskelig å holde den bibelske standarden da skriften sier at vi ikke skal engang spise i sammen med slike som Torp, Hanvold etc.

1. Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

Selvfølgelig «vanlige» folk som er gjengiftet og ønsker å være forkynnere skjønner vi ikke finnes. Men en som vil være en bror men som ikke innretter seg etter Guds ord skal vi ikke engang dele bor eller nattverd felleskap med, gjør vi det så tar vi del i hans synd og blir delaktig.

Emanuel Minos er en døråpner for mørke

Jeg har skrevet så mye om dette flere andre plasser, men jeg er ikke flau eller skamfull at jeg har våget og fått det til å ta opp hvilke mega bedrager Emanuel Minos er som åpner opp for alt, inklusiv disse gjengiftede forkynnerne som nevnt. Dette skjer fordi han har så stor tillitt og innflytelse blant det brede lag av kristenfolket!

Espen Ottesen en sann Israelitt

Det er herlig med Lutheranere og Katolikkene når det kommer til kristen etikk og moral, der ligger de i det store og hele langt, langt over de frikirkelige. Ja mange, mange hakk!
Ikke minst at de tør å holde frem at Gud faktisk fordrer og krever noe av oss. All takk til dem for det! At Jan Åge Torp og andre ikke liker dem, det bryr jeg meg døyten om, han er en åndelig egoist som bare tenker på seg selv og sin egen buk som Hanvold og så mange andre frikirkelige gjengiftede predikanter gjør. La han kalle seg Apostel, og det er han sikker, men ikke en ekte vær du sikker.

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 3. 18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.
Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.
19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.
Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33). (sitat slutt).

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket, ikke minst blant de frikirkelige. Jeg tror egentlig at slaget er tapt for kristenfolket i Norge, frafallet er gått for langt er jeg stygt redd for. Det vi kan håpe på og be og arbeide for er en vekkelse fra Gud, men da skal ingen gjengiftede forkynnere som er skilt og gjengiftet som troende stå på plattformen, de er «spedalske» og vil dra sin sykdom med seg. Det er derfor jeg skriver at skriften taler om Torp og likesinnede er spedalske, da spedalskhet i skriften er et bilde på synd og synden smitter akkurat som når en tar litt infisert kjøtt og sprer der utover, slik er synden og spedalskheten det smitter og bringer død over alt der det kommer.

Torp sover for tungt til å skjønne alvoret

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
Alt, ja absolutt alt vil komme for dagen. Vi tror at noe ikke blir registrert, men det gjør det i den himmelske computer. På hvilken måte vet jeg ikke. Men når alt kommer frem i Guds lys blir det avslørt!
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
Åndelig søvn og åndelig død ligger nær opp til hverandre. Det er veldig mye som vil trekke en ned som en troende og en står hard presset til. Det er kun ved å være fylt av Gud selv at en vil seire.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke,
Vi har veldig lett for å gjøre oss til venn med mørke. Det er vel knapt noen familie i dette landet som ikke er berørt av skilsmisse forbannelsen og mange andre negative ting. Men det er Guds ord som er vår rettesnor om det sviktes selv i vår nære omgangskrets og familie.
16 så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde.
Bergprekenen deler vår Herre så underbart om hvordan vi kan få tak på de evige verdier.
Han formidler hvordan vi som kristne kan prioritere vår tid rett og lære å sette vår lit til Gud og ikke være så opptatt med hva vi kan skaffe til veie å få ut av våre liv til egen fordel, gjennom alt vårt strev og kav.
Jeg mener ikke med dette at vi skal slutte å jobbe og bli noen underlige drømmere. Nei, vi skal arbeide og ta vare på våre eiendeler. Men vokte vårt hjerte for en innstilling av "mye vil ha mer".
Matt.6.19
"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og tyver bryter inn og stjeler."
vers 20.
"Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler."
vers 21.
"For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være."
vers 24.
"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."
Mammon, er et arameisk ord for penger og rikdom. Så når Jesus sier at du ikke kan tjene mammon, så betyr ikke det at du ikke kan tjene penger, eller eie rikdom, men at vi skal vokte oss, så ikke penger og rikdom eier våre hjerter.
I vers 25 sier Han: "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?"
26. "Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?"
I vers 33 kommer så løsningen på hvordan vi skal prioritere og samtidig få det vi trenger til livets opphold: "Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!"
Tenk hvilke løfter vi har. Men vi glemmer så fort, og blir så lett opptatt av det som er her på jorden og følger ofte denne verdens verdier og krav og måter å gjøre ting på. Og midt oppe i det hele så glemmer vi de virkelige og evige verdier.
Men da er det viktig at vi husker Jesu ord: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!"
Måtte Herren hjelpe oss i denne travle tid til å kjøpe den rette tid, for dagene er onde som Bibelen sier. Men Gud er god og Gud er trofast. Holder vi oss nær til Ham, så skal Han holde seg nær til oss. Han kommer ikke til å svikte en eneste en av oss!
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
Der er en formaning til som er en utdyping av den forrige. “Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.”
Igjen er det oppmuntrende at Skriften regner med at lysets barn kan være kloke, selv om der er gode muligheter for det motsatte. Ikke bare det: Apostelen oppmuntrer oss til å bruke forstanden. “Forstå hva som er Herrens vilje.” Og her er vi midt i et forsømt tema for mange mennesker. De tror eller ser ut til å regne med at forstanden skal legges på hyllen, i alle fall når det gjelder det som har med Guds rike å gjøre.
Ikke slik i Bibelen! “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand” (Matt 22,37). Visst skal vi ikke stole på vår forstand som det står i Ordspråkene (3,5). Men der står ikke at vi ikke skal bruke den. Apostelen har lært oss at vi skal ta “hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2 Kor 10,5).
Hvordan skal vi bruke forstanden? Til å vokse i kunnskap, ja, men kunnskap transformert til praksis, til vandring til glede for Herren. Og ingen som vil “forstå hva som er Herrens vilje”, kan hoppe bukk over det fantastiske (jeg liker ikke dette overforbrukte ordet, men finner ikke noe bedre) redskap Gud har gitt oss, Bibelen: “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16-17). (Sitat slutt).

Det fremstår mer og mer for meg at Torp sover, og den søvnen han og likesinnede sover er livsfarlig, da den bringer både ham selv og likesinnede til fortapelse!

Syndens spedalskhet

Spedalskhet er et bilde på synd da spedalskheten også smittet og ødelegger, akkurat som synden gjør.

”Uren, uren”! Et hjerteskjærende rop runger gjennom luften – et rop som bare vagt skildrer en tragisk menneskeskjebne. Få kan forstå den dype smerte – ja, gnagende frustrasjon og håpløshet – som skjuler seg bak disse fire bokstavene: UREN. Hver av bokstavene beskriver et konsept av lidelsen som fulgte med den fryktede sykdommen spedalskhet – en svært utbredt sykdom i Midtøsten på Bibelens tid.

U-utstøtt – Når diagnosen ”spedalskhet” ble satt, var offeret utelukket fra all omgang med familie og venner. Presten hadde erklært ham uren, og dette måtte han bekjentgjøre.
R-ringeaktet – Når ropet ”uren” hørtes, vek mennesker tilbake med skrekk og avsky. Sykdommen var høyst smittsom – ingen ville komme i nærheten av en spedalsk. Det var et grufullt syn – sykdommen spiste bokstavelig talt kroppen, og legemsdel for legemsdel ble fortært. Selve luften rundt den stakkars rammede syntes å være forpestet.
E-ensom – Diagnosens virkelighet har rammet et nytt offer: Aldri mer en kjærlig omfavnelse, ikke et kyss eller selv en berøring. Det spiller ingen rolle om det er et lovende, ungt geni, en nybakt mor, eller en familiefar og forsørger som er rammet. Konge eller fattigmann – dommen er den samme, ubøyelig og hård: Ensomheten er fra nå av deres livsledsager.
Nådeløs – Det var en lite håpefull framtid for en som var rammet av spedalskhet. Sykdommen ble sett på som Guds vrede og dom – som straff for synd og urettferdighet. Å vise medlidenhet mot en som var rammet av Guds straffedom, ble mildt sagt sett på som svakhet. Som om det ikke var nok å miste medmenneskelig støtte og omsorg, følte den rammede seg også forlatt og avvist av Gud. Angst og skyldfølelse plaget sjelen. Nådeløst var de overgitt til forråtnelse og undergang.

I Matteus-evangeliet møter vi en av disse utstøtte. Han er like ringeaktet, ensom og berøvet for menneskelig medlidenhet og nåde som andre spedalske, men et glimt av håp har trengt seg inn i hans plagede sjel. Han har fått nyss om en ny lærer. Denne læreren er visstnok ikke som de andre religiøse lederne. Han har omsorg for selv de utstøtte. Ryktene sier at Han ikke bare forkynner et budskap fylt med håp og kraft, men Han ånder og lever det Han lærer. Han er kjærlighet i praksis. Han bøyer Seg ned for å hjelpe de som står nederst på rangslisten. Han har omsorg for hele mennesket – det fysiske så vel som det åndelige. En sterk lengsel former seg i hans indre: Å, om jeg bare kunne møte dette Mennesket! Men hvordan?

Den spedalske er dømt til å holde seg unna byene og allfarveiene, der han kan komme i kontakt med mennesker. Han holder til i skogholtene og slettene. En dag hører han imidlertid lyder, snakk og latter, som om det er en stor menneskemasse på vei ned fra fjellet. Han får øye på prosesjonen i det fjerne. Et håp tennes i ham: Tenk om det er den nye læreren! Han følger med idet menneskemassen kommer nærmere, og håpet hans vokser og bekreftes – dette er hans livs sjanse!

Mannen kjenner til prestenes strenge forbud mot omgang med andre mennesker. Han vet han må bekjentgjøre sin forpestede tilstand med ropet: ”Uren, uren!” Han vet ”de rene” vil grøsse idet de hører ropet, og vike fra denne fordømte sjelen med gru. Men alle forhåndsregler og restriksjoner er som fordunstet. Sjenanse og skam er glemt – han har et mål for øye: Jesus.
Folk skriker og viker tilbake i det de blir var den spedalskes nærvær. Men Jesus står rolig. Han kjenner smerten, fortvilelsen – og det voksende håpet i denne utstøtte skikkelsen. Han vet at han hungrer etter en kjærlig berøring. Og idet troen fortrenger mannens desperasjon i det bedende ropet: ”Herre, hvis Du vil kan Du gjøre meg ren.” – rekker Jesus ut hånden og rører ved ham. ”Jeg vil”, sier Jesus med klangfull stemme, ”Bli ren!” Kjærlighet – så himmelsk, medlidende og ren – strømmer gjennom mannen. Sjel og kropp er renset.

Jesus ber mannen vise seg for prestene, og bære fram renselsesofferet Han Selv hadde gitt påbud om århundrer tidligere. Jesus hadde enda ikke dødd som det sanne offerlam, og den gamle pakts offerlover gjaldt fremdeles. Mens Israelsfolket var i ødemarken, ga Gud dem detaljerte instrukser om forskjellige sermonielle offer. Ofte leser vi igjennom disse avsnittene med kjedsommelighet. For oss virker det som et blodig mareritt – symbolikken drukner i all blodsutgytelsen. Det føles grotesk og meningsløst.

Det var grusomt – det var blodig… Og det var meningen at de skulle oppleve det slik. Jesus ønsket at de gjennom ofringene skulle forstå syndens heslighet. For synd krever liv – ”uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.” (Heb. 9:22). Vi kan prise Gud for Jesu blod som er utgydt ”en gang for alle”, slik at vi ikke ”trenger å bære fram offer daglig” (Heb. 7:27). Han kom ”ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i helligdommen, én gang for alle, og fant en evig forløsning” (Heb. 9: 12) Vi kan prise Gud for at det har skjedd ”en opphevelse av det tidligere budet” – syndoffer, fredsoffer, blod og smerte – og at ”et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud” (Heb. 7: 18-19). Vi kan prise Herren for at vi kan komme direkte til Jesus – at vi kan ”komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.” (Heb. 4: 16) Vi kan prise Faderen for at ”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1. Joh. 1:7)

Spedalskhet – slik et slående bilde på syndens heslighet, som vi alle er rammet av. ”Alle har syndet, og har mistet Guds ære.” (Rom. 3:23) Vi trenger alle å bli renset og bære fram et renselsesoffer. Pris Herren – ved det bedre håpet som er ført inn gjennom den nye pakt, behøver vi ikke utgyde blod. Likevel har det gammeltestamentlige forbildet uvurderlige lærdommer for oss. La oss trenge igjennom den blodige overflaten, og oppdage skjønnheten i renselsesofferet for spedalskhet.

Bli med meg til 3. Mosebok, det 14. kapitlet. Her får vi et innblikk i renselsen vår venn, den spedalske, gikk igjennom:
Han tok med seg ”to levende, rene fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop” til helligdommen. Den ene fuglen ble slaktet over ”et leirkar med levende vann”. Den levende fuglen og de ytterlige gjenstandene ble dyppet i blodet, som så ble stenket på mannen sju ganger. Så ble fuglen sluppet løs i det fri. Dette var første del av ritualet.
For å fullføre renselsen skulle han bære fram et skyldoffer. Presten skulle stryke blodet fra offerdyret ”på den høyre øreflippen”, ”på den høyre tommelfingeren” og ”på den høyre storetåen”. Deretter skulle presten smøre olje på de samme kroppsdelene.

Og hva er så vakkert med det?, spør du kanskje. La oss knekke symbolikkens koder.

De to fuglene fremstiller vakkert hva Jesus gikk igjennom for vår skyld: Død og liv er uløselig knyttet sammen. Vi ser foreningen gjennom Jesu blod som bringer tilgivelse, og Hans oppstandelse og liv som vår Frelser og Forløser.

”Men Han er såret for våre overtredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.” Jesaia 53:5

”Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Hebreerbrevet 7: 25

Død og liv – så uløselig knyttet sammen. Uten Jesu død var det intet håp om evig liv og herlighet. Selv om det innebar smerte, ble glede og uforgjengelighet født ut av denne smerten:

”Men Jesus svarte dem med å si: ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt... Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle tim Meg.” Johannes’ evangelium 12:23, 24, 32

Idet Jesus hang døende mellom himmel og jord, så hans misjon ut til å dø ut med Ham – fra et menneskelig synspunkt. Men fra et himmelsk perspektiv, var spiren i ferd å skyte fram – spiren fra det døde kornet som ville gi en rik høst av menneskesjeler.

Fuglen ble slaktet over et leirkar med levende vann. I Bibelen er vi mennesker framstilt som leirkar i Mesterens hånd:

”Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd”, sier Jesus (Jeremia 18: 6).

Hvem er så det levende vannet som skal renne i leirkarene?

”Herre, Du Israels håp… kilden med levende vann.” Jeremia 17:3

”Jesus svarte... ”Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet som Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” Johannes’ evangelium 4:14

Jesus ønsker å være en levende realitet i våre liv – det levende vannet som fyller de tomme leirkarene. De som er villige til å bli tømt for selvet, og la Jesu skatt stråle fram fra deres liv, drar nytte av Jesu soningsblod som fløt for dem på Golgata. Hans død og liv blir en del av deres erfaring:

”Men vi har denne skatten (Jesu herlighet) i leirkar, for at den veldige kraften skal være av Gud og ikke av oss… Og alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i legemet, for at Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For vi som lever blir alltid overlatt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.” 2. Korinterbrevet 4:7-11

Sedertre, skarlagenfarget garn og isop var også elementer i renselsen.

Etter sitt grove overtramp, så David seg som uren – like uhelbredelig syk som en spedalsk – og han lengtet etter Jesu rensende berøring. Legg merke til at han henter symbolikk fra renselses-seremonien i sin kjente bønn i Salme 51:

”Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø.” Salme 51: 9

Gjennom profeten Jesaia kommer Jesus med et kall til Sitt folk om en lignende renselse:

”Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode!... Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull.” Jesaia 1:16-18

Jesus maler et vakkert bilde av de som er villige til å ta imot denne renselsen:

”Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei, eller sitter på spotteres sete, men heller har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes.” Salme 1:1-3

Den første sekvensen av renselses-seremonien ble avsluttet med at fuglen som ble dyppet i blod, ble sluppet fri. Jesu sonings-blod er det eneste som kan sette oss fri fra syndens fengsel:

”Hvis dere blir i Mitt ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri… Den som gjør synd er syndens trell… hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.” Johannes 8: 31-36

Den andre delen av renselses-ritualet utdyper den renselsen Jesus ønsker å utføre i våre liv – det er en fullstendig og fullkommen renselse. Fuglens blod ble stenket sju ganger på den rensede spedalske. Sju er fullkommenhetens tall – det er ingen delvis renselse. Skyldofferet som følger bekrefter dette: Blodet blir stenket fra topp til tå.

”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd… Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1:7, 9

Men det ender ikke her – når vi er renset og frigjort fra synden, fyller Jesus oss med en kraft som har makt til å bevare oss rene. Oljen er et bilde på den Hellige Ånd (Sak. 4:1-6). På lik linje med blodet, ble også oljen smurt fra topp til tå. Jesus ønsker å fylle oss fullstendig med Sin Ånd. Nåden har ikke bare makt til å rense, men også til å bevare oss rene:

”For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp…” Titus 2: 11-13

”Så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, til fornyelse i deres sinn ved Ånden, og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet… gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forløsningens dag.” Efeserbrevet 4: 22-30 (Se også Gal. 5:22-25, Rom. 8:1-4)

Jesus er villig til å røre ved oss som Han rørte ved den spedalske mannen. Han lengter etter å kunne gi oss den fulle renselsen som er beskrevet gjennom renselses-ritualet. Vakre, skjulte skatter – dype lærdommer – ligger gjemt i disse forbilledlige seremoniene, ritualene og ofrene. La oss se forbi den blodige overflaten, og tilegne oss de lærdommene – den fullkomne renselsen Jesus tilbyr. La oss ikke bare ta imot renselsen, men la oss leve i den. La oss ta imot Den hellige ånds kraft til et liv i seier! Hvis en menneske omvender seg, så er det tilgivelse å få, men ikke før. Skriften lærer klart at den som er gjengiftet lever i hor og må enten leve enslig eller forlike seg med sin første kone. At en forkynner ikke bryr seg om dette og andre går god for slike forkynnere vitner om at frafallet er så utbredt i menigheten at vi har Laodikea menigheten!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Litt synd ødelegger hele Kristis legeme

At entertaineren Emanuel Minos ikke ser faren her med å åpne opp for litt synd så gjorde Apostelen Paulus det.

Her fra mine bibelkommentarer fra Galaterbrevet 5. 9 Litt surdeig syrer hele deigen!
Det er når det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng, at det skjer som Paulus her beskriver.
Det er av og til at et befengt lem må skjæres av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o. Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Og så skriver apostelen her om dette som var kommet inn i Galatermenigheten:
«Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere har lært Guds frelse å kjenne!
Jeg har lært en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål:
«Har du bedt i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig!
Ble Han deg til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine medvandrere.
Nei, Han ble deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg, og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet.
Sannheten er jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av stand til å frelse deg.
10 Men Herren gir meg den tillit til dere at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem han så er.
At de hadde også fått og hatt påvirkning av andre leser vi bl.a. om i kapitel to at det kom “sterke” brødre opp som også fikk forledet Apostelen Peter og formaningens sønn Barnabas. Når selv så fine brødre kunne bli villedet, så kan også vi. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller. (sitat slutt)

Surdeigen som er et bilde på synd som også spedalskhet er, ødelegger, gjennomsyrer og bringer død på sin vei, dette er vi med på å åpne opp for ved å tillatte synd i menigheten. Israels barn prøvde det flere ganger, vi leser om Akan som brakte nederlag til menigheten. Alle gjengiftede predikanter og alle andre som lever i synd som en troende er som Akan for Guds menighet, derfor er det også okkult og demonisk å tillate synd i menigheten.

Lignelsen om surdeigen fra bibelens store profetier av John F. Walvoord
(Matteus 13,33; Lukas 13,20-21)
Kristus brukte også surdeigen som en illustrasjon da han talte om denne tidsalder i sine lignelser: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre skjepper mel, til alt var blitt gjennomsyret» (Mat 13,33). Det var alminnelig praksis i Midt-Østen at man tok en del av deigen som tidligere var gjæret og hadde i den nye deigen, for at gjæringen skulle bre seg. Her brukte Kristus dette som en illustrasjon på himlenes rikes karakter. De fleste fortolkere, influert av postmillianismen, et syn som dominerte så sterkt i den siste del av det nittende århundre og første del av det tjuende århundre, mener at surdeigen er evangeliet som spres i verden. Men den tanke at surdeigen er evangeliet, er en besnærende feil tolkning, ettersom Skriften alltid i forbindelse med surdeig ellers refererer til noe som står i motsetning til hellighet. Det representerer det onde. I Det gamle testamente talte det usyrede brød om Guds hellighet, og man skulle vokte seg for å ha surdeig i det. Men når det gjelder den bekjennende kirke (Luk 13,21) blir surdeig blandet inn, ettersom den bekjennende kirke inneholder et islett av det som er ondt. Akkurat som surdeig får deigen til å ese og dermed gjør den større enn den i virkeligheten er, uten at det øker verdien, er det med falske lærer. Det gjaldt fariseernes innstilling, saddukeernes vantro og herodianernes verdslighet. Alt dette tjente til å blåse opp religionen, mens det i virkeligheten dreide seg om onde krefter (Mat 16,6-12; Mark 8,14-21). Også i brevene betegner surdeigen noe ondt (1 Kor 5,6-8; Gal 5,7-10). Det faktum at det er noe ondt både i den sanne kirke og i den bekjennende kirke, kommer tydelig til uttrykk i Skriften og gir grunnlag for mange formaninger og irettesettelser. Det er derfor langt bedre å tolke surdeigen som dette onde element i den bekjennende kirke. Det onde har gjennomsyret menigheten. Det er ikke evangeliet som har gjennomsyret verden. En stor del av vår verden har ikke engang hørt evangeliet. På dette punkt i Jesu forkynnelse av lignelser, og før han forklarte hemmeligheten med lignelsen om ugresset (Mat 13,36-43) vendes oppmerksomheten igjen mot det faktum at han talte i lignelser: «Alt dettetalte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt» (versene 34-35). Her siterer Matteus Salme 78,2. (sitat slutt).

At Jan Åge Torp ikke mister nattesøvnen så kan Gud «fikse» det, bare vent å se. Det har jeg sett gjennom et langt liv at det å leve i synd er en kortvarig glede og nytelse, før eller senere så vil smerten og det å gi Satan spillerom i sitt liv innhente en, dette vitner om hovmodighet. Men så vet vi at det er det som kjennetegner de som er som «spedalske». Hanvold selv har ved flere anledninger skreket ut her på radioen her i Oslo: «Til HELVETE med ALLE SOM IKKE GODTAR AT JEG ER GJENGIFT». Det høres ufyselig i mine ører, og det tror jeg det også gjør i Guds ører. Gi Satan lillefingeren så tar han hele hånden, det er slik han operer og dette advarer jeg imot og viser vei ut av uføre!
Men det er underlig med enkelte som selv lever i synd, som nevnte forkynnere. De MÅ alltid angripe noen andre om det er homoseksuelle, slik som meg som avslører deres synd. Hvorfor ikke få bjelken ut av sitt eget øye, slik at en kan bli åndelig og sjelelig normal og lik Jesus?!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-346-fakta-om-gjenopprettelse-av.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-340-forskjell-pa-peke-pa-feil-og.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-256-den-som-er-fdt-av-gud-tar-seg-i.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html