Pinsevekkelsen opphøyelse, fornedrelse og snarlige dom!
1. Kor. 10. 11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
0
De første pinse forkynnerne som T. B. Barratt og Lewi Pethrus var i sannhet kjemper og høvdinger for Gud. Dagens pinseledere vet ikke forskjell på høyre og venstre i det åndelige terrenget, derfor blir resultatet deretter!
Om Jissakars barn står det i 1. Krønikebok 12. 32 at de "forsto seg på tidene, så de visste hva Israel burde gjøre". I neste vers står det om Sebulons stridsdyktige menn, at de var "en fylking fast bestemt på å hjelpe". Slik skal det være også med oss. Vi er avhengig av å forstå oss på hvilken tid vi lever i, og hvilken posisjon som vi selv står i. For å kunne være stridsdyktige og at Gud får ut av oss sitt potensiale og vi vil og skal være til velsignelse, ja stor velsignelse!
Vi skal bære frukt, frukt som består.
Joh 15:16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.
Pinsevekkelsen var forrige århundrets store vekkelse!
Ser vi forrige århundre under ett så var pinsevekkelsen – troen på at Gud hører, svarer og gjør under som på Apostelens dager, som pinsevekkelsen sto for. Dette århundrets mest markerte og største åndebårne vekkelse, og fremgang for evangeliet. Dette var det positive, men ut av dette så har også de mørketes, mest forføriske og på mange måter de mest kvalmende avskygninger kommet. Dette sa Jesus også ville skje med en slik herlig vekkelse.
31 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; 32 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. 33 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
Det er dette som skjer, vekkelsen starter som et Guds verk og sluttresultatet er at demoene som fuglene er et bilde på, får fotfeste og fritt spillerom til slutt. Var ikke vekkelsen av Gud? Jo, men kjødet vårt er svakt, infisert, korrupt og ondt. Det viser seg gang etter gang at menneske svikter og faller, uansett hvor gode og herlige forutsetningene er!
Her fra boka Bibelens store profetier av John Walvoord:
http://janchristensen.net/Bibelens_store_profetier_John_F_Walvoord.pdf
Lignelsen om sennepsfrøet
(Matteus 13,31-32; Markus 4,30-32)
Lignelsen om sennepsfrøet illustrerer at annet aspekt ved himlenes rike. Det vil få en rask og betydelig vekst. Den planten som beskrives her, har hundrevis av tynne frø, som hver for seg er i stand til å produsere en plante. Jesus sa i denne forbindelsen: «Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene» (Mat 13,31-32).
Menigheten hadde, lik sennepsfrøet, en beskjeden begynnelse. Jesus og hans disipler kunne ytre sett se ut til å være en liten og ubetydelig begynnelse for et stort foretagende. Men i århundrene som er gått, har den bekjennende kirke blitt en gigantisk institusjon med millioner av medlemmer. Noen har pekt på at sennepsfrøet ikke er det minste av alle frø. Man sier at for eksempel orkideen har enda mindre frø. Men Kristus bruker komparativform når han taler om det lille frøet. Han sier at det er «mindre» enn andre (gresk: mikroteron). Selv om det er mindre frø ellers i verden, er sennepsfrøet det minste av alle frø som ble plantet i Det hellige land. Argumentet om at Kristus var unøyaktig, er derfor uten grunn.
Det er betydningsfullt at i Markus 4,30-32 blir den samme lignelsen relatert til Guds rike. De fleste fortolkere betrakter himlenes rike som det samme som Guds rike og forklarer sammenhengen ut fra det faktum at Matteus, som mange andre jøder, ikke likte å bruke ordet Gud og brukte himlene i stedet. Men i virkeligheten henviser Matteus til Guds rike flere ganger. I Matteus' evangelium synes det å være en forskjell i bruken av «himlenes rike», at det refererer til et bekjennelsesområde, i motsetning til «Guds rike», som alltid refererer til dem som er frelst, eller i englenes tilfelle, hellige. Det som er sant om bekjennelsesområdet, er imidlertid også sant om dem som er frelst, ettersom både den bekjennende kirke og den sanne kirke har vokst kolossalt etter en liten begynnelse. Den samme lignelsen kan derfor brukes for å illustrere begge deler. Man bør videre merke seg at Jesus sa at «fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene» (Mat 13,32). Det indikerer at kirkens raske vekst skyldes slike som ikke engang er bekjennende troende. Som i tilfellet med lignelsen om såmannen og lignelsen om ugresset i åkeren, er ufullkommenhet et framtredende trekk i denne tidsalder, noe som står i motsetning til postmillianistenes oppfatning at disse lignelser tegner et bilde av kirkens voksende åndelige triumf. At kirken, både når det gjelder dens bekjennere og de sanne troende, har inntatt en stor del av verden, er sant, men at den har overvunnet de vantro og verden som et hele, er ikke sant.
Lignelsen om surdeigen
(Matteus 13,33; Lukas 13,20-21)
Kristus brukte også surdeigen som en illustrasjon da han talte om denne tidsalder i sine lignelser: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre skjepper mel, til alt var blitt gjennomsyret» (Matt 13,33). Det var alminnelig praksis i Midt-Østen at man tok en del av deigen som tidligere var gjæret og hadde i den nye deigen, for at gjæringen skulle bre seg. Her brukte Kristus dette som en illustrasjon på himlenes rikes karakter. De fleste fortolkere, influert av postmillianismen, et syn som dominerte så sterkt i den siste del av det nittende århundre og første del av det tjuende århundre, mener at surdeigen er evangeliet som spres i verden. Men den tanke at surdeigen er evangeliet, er en besnærende feiltolkning, ettersom Skriften alltid i forbindelse med surdeig ellers refererer til noe som står i motsetning til hellighet. Det representerer det onde.
I Det gamle testamente talte det usyrede brød om Guds hellighet, og man skulle vokte seg for å ha surdeig i det. Men når det gjelder den bekjennende kirke (Luk 13,21) blir surdeig blandet inn, ettersom den bekjennende kirke inneholder et islett av det som er ondt. Akkurat som surdeig får deigen til å ese og dermed gjør den større enn den i virkeligheten er, uten at det øker verdien, er det med falske lærer. Det gjaldt fariseernes innstilling, saddukeernes vantro og herodianernes verdslighet. Alt dette tjente til å blåse opp religionen, mens det i virkeligheten dreide seg om onde krefter (Mat 16,6-12; Mark 8,14-21). Også i brevene betegner surdeigen noe ondt (1 Kor 5,6-8; Gal 5,7-10). Det faktum at det er noe ondt både i den sanne kirke og i den bekjennende kirke, kommer tydelig til uttrykk i Skriften og gir grunnlag for mange formaninger og irettesettelser. Det er derfor langt bedre å tolke surdeigen som dette onde element i den bekjennende kirke. Det onde har gjennomsyret kirken. Det er ikke evangeliet som har gjennomsyret verden. En stor del av vår verden har ikke engang hørt evangeliet. På dette punkt i Jesu forkynnelse av lignelser, og før han forklarte hemmeligheten med lignelsen om ugresset (Mat 13,36-43) vendes oppmerksomheten igjen mot det faktum at han talte i lignelser: «Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt» (versene 34-35). Her siterer Matteus Salme 78,2. (sitat slutt).
Hva forteller og lærer dette oss?
Begynt er ikke fullført. Vi står alle i fare, uansett hvor herlig, stort og overmåte det vi har erfart er, å falle og feile! Det finnes ingen garantier før vi står hjemme, hold ut bare en liten tid, snart er vi hjemme, da er alle strider forbi!
Raskt mot målet det går, da er alle kamper forbi, det gjelder bare å holde ut nå en liten tid før vi forlater stridens land!
Hvorfor falt pinsebevegelsen? Eller pinsevekkelsen? Er det noe vi kan lære og ikke gjøre samme feilen? Kunne det vært unngått eller «måtte» det skje?
Jeg har mye mer å skrive om dette emne og kommer tilbake med mer. Har du spørsmål? Lurer på mer? Ros eller ris? Blogg i vei eller send inn spørsmål med påfølgende svar.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.htmlhttp://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-349-den-pinsekarismatiske-bevegelse.htmlhttp://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-336-hvorfor-sporer-sa-mange.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar