Nr. 256: Den som er født av Gud tar seg i vare!

Nr. 256:

Den som er født av Gud tar seg i vare!

1. Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Vi som troende trives ikke i synd og ulydighet imot Herren og Guds ord. Hvorfor? Vi har fått en ny og Guddommelig natur ved den nye fødsel. Vi er blitt nye skapninger.

2. Kor. 5. 17 Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt.

Vår stilling i Kristus er alltid fullkommen, derfor skal også vår vandring og erfaring bli mer og mer fullkommen. Dette er en livslang prosess, for enkelte tar det lang tid, for andre kortere tid.

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. Rom. 8, 1. Kristus tok all dom på seg, dermed er dommen opphevet for dem som er i Ham. Utvalgt i Ham før verdens grunnvoll ble lagt. Ef. 1, 4. Her er utvelgelsesproblemet løst, kun å flytte inn i Kristus. I Ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse fått til innsegl den Helligånd som var oss lovet. Et menneske i Kristus har altså åndsbeseglingen. Bli i meg så blir jeg i eder, likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I, uten at I blir i meg. Jeg er vintreet og I er grenene: Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer megen frukt. Johs. 15, 4-5. Her er den eneste hemmelighet til å bære frukt. Og når vi leser vers 7 så ser vi også en av bønnhørelsens hemmeligheter, hvilket nettopp er å bli i Kristus. Vi vil også oppdage en hemmelighet til her i dette avsnitt, nemlig at den eneste måte å slippe å bli utstøtt av menigheten på, det er å bli i Kristus. Men om noen ikke blir der, da kastes han ut av Gud selv. Det hender stundom, at der er noen som blir støtt ut av den såkalte synlige menighet her på jorden, fordi de ikke er enig i et lærespørsmål, mens andre som muligens er enige i lærespørsmålet ofte er falt ut av troesstillingen og blir stående i den synlige menighet. Fremdeles står der i 1. Johs.brev 3, 6: Den som blir i Ham synder ikke. Her møter vi en mulighet å bli bevart fra synd, la oss benytte den.
I Ham har vi fått arvelodd. Ef. 1, 11. I Ham har Gud velsignet oss med åndelig velsignelse. Ef. 1, 3.

I Ham er vi som var langt borte kommet nær til. Ef. 2, 13. I Ham, skal Gud framstille oss fullkommen. Kol. 1, 28.
I Ham er vi fylte. Kol. 2, 10. Den som blir i Ham, blir 28. Så sier vi: Les som det står, tro som det står, og da får du det som det står.
Forstår du forskjellen mellom tilstand og stilling, har du alle tiders mulighet til å alltid være en seirende og lykkelig kristen er min påstand. I Kristus er vi alltid fullkomne, uansett! Men i vår vandring, så er den omskiftende. Men vi er alltid like godt frelst da frelsen er betinget av hva han gjorde, ikke av hva vi gjør eller ikke gjør. Men som troende forventer og ønsker Gud en vekst, som skal være slik at vi alle blir mer og mer lik Jesus i alle deler hver dag.

Efes. 2. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst - 6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

Det står at vi er levende med Kristus og sitter i himmelen med ham, hørte jeg et stort og rungende Hallelujah? Kan det bli bedre? Nei, derfor fryd og gled deg du troende sjel. Vi leser i Høysangen at turtelduene har begynt å kurre fordi de er så fornøyde. Når stilling og erfaring blir mer og mer lik, da er virkelig sangens tid inne for menigheten. Ingenting på denne jord er herligere enn det, når troende begynner og er som Jesus var på denne jord.

1. Joh. b. 2. 6 Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.

Jesus er så lidenskapelig opptatt av at vi skal leve i Ham, at Han angriper med en voldsom tyngde alt som prøver å skille oss fra Ham, og slagmarken er noe så tilsynelatende hverdagslig som våre hjerter. Men det er en ting Han ikke kan og vil angripe – det er oss, og vår vilje hvis vi velger å trekke oss unna og si stopp.

Når jeg mister meg selv, finner jeg meg selv. “Dette er skummelt”, sier du kanskje. Ja, på en måte så er det det. Den store feilen vi derimot gjør er at vi ikke tør å gi Jesus hele oss fordi vi er redde for å miste oss selv. Dette er kanskje en av de største løgnene som holder oss vekke fra Ham som skapte oss. Jesus sier riktignok at vi skal “fornekte oss selv” og “glemme oss selv” (Matt 16, 24) – men det store paradokset er at det er nettopp her, og bare her, at vi finner oss selv. Se på neste vers. “Den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, og for evangeliets skyld, skal finne det”(Matt 16, 25). Helt klart handler dette om fysisk å gi sitt liv for Jesus, men jeg er overbevist om at det også handler om vandringen med Jesus. Sannheten er at når vi mister oss selv i Jesus, lever i Han, blir vi oss selv. Fordi hvem vi egentlig er ligger skjult i Ham. Alt liv flyter fra Ham, uten Ham “kan vi ikke noen ting gjøre” (Joh 15,5) – men når vi lever i Ham lever vi der vi var skapt for å leve. Når vi prøver “å være oss selv” utenfor relasjonen til Jesus bedrar vi oss selv, og sannheten er at vi blir offer for våre egne lyster og syndige natur. Kan en hanske være “helt seg selv” og oppfylle sin hensikt uten at det er en hånd inni?

Den eneste måten å leve kristenlivet på er denne måten. Å bli levende ved å dø – gjennom en mer og mer total overgivelse av seg selv til Jesus. Bibelen gir oss ingen andre måter. I begynnelsen greier vi bare å leve det “nye” livet, leve overgitt, i noe korte perioder i løpet av dagen, men ettersom vi vokser og vokser blir disse periodene lengre og dypere. Etter hvert blir vi som små “Kristuser.” At “Kristus skal få skikkelse i oss” (Gal 4, 19) er målet, og det å “dø fra seg selv” bare middelet. Gud gjør ikke dette fordi han ønsker å ta fra deg livet. Tvert imot gjør Han det fordi Han ønsker å gi deg livet. De som “mister seg selv” i Jesus vil finne sitte sanne jeg, og det vil være de mest glade, fredfulle, kjærlige, trygge, tålmodige, faste, sannhetselskende, hellige og Jesuslike mennesker du noen gang vil møte. De er ikke lenger bare Guds skapninger, de er Guds sønner og døtre fulle av Hans herlighet.

Jeg er jo ved loven død for loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Gal 2, 19-20

Dette er hemmeligheten i kristenlivet, at han bærer meg og evangeliet bærer meg, og ikke jeg bærer og holder det oppe i min egen kraft og med mine egne anstrengelser!

Uttrykket «del i den Hellige Ånd» finner vi i Hebr. 6, 4. Mennesketanken kan vanskelig fatte hvor stort og nådefullt det er å ha del i den Hellige Ånd. I Gal. 3, 13 -14 stilles vi ansikt til ansikt med det som gjør dette mulig. «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbandelse, idet han ble en forbandelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - forat Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var oss lovet.» Kristi fullbrakte verk gjør det mulig for oss å motta Ånden. Ordet sier oss også meget tydelig på hvilken måte Ånden meddeles et menneske, nemlig ved troen.
Kap. 3 i galaterbrevet taler om en bestemt tro. Det heter: «da troen kom». Vi finner videre et ganske grundig vitnesbyrd om den nye pakts tid. Her gjelder det at alle som tror på Kristus fødes påny, (v.26). V. 16 sier oss at den ætt som løftet gjaldt var Kristus. V. 26 forteller at alle som tror - uten forskjell - forenes i Kristus, og får således med ham del i løftet. «For I er alle ett i Kristus». Og derfor har Gud og sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, ved hvilken vi roper «Abba Fader».

Til Åndens område:
Her åpner det seg nye og vidunderlige muligheter for oss. Vi føres inn på et helt nytt område. I Rom. 8 tales det så herlig om å «vandre i Ånden». Har vi mottatt Ånden vil det merkes at «den attrår det som hører Ånden til», (v. 5) og Åndens attrå er liv og fred. En mann i kjødet er fiende av Gud, (v. 8) «Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.» Det fullbrakte verk løser oss fra alt forut og binder oss til Kristus og all hans fortjeneste. Bare på dette område kan Ånden virke og oppvekke, (v. 11).

Et frigjørende område:
«For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn», (v. 14). Dette forhold blir ikke et trældomsforhold. V. 15 sier: «I fikk jo ikke trældommens Ånd, så I atter skulle frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken I roper Abba, Fader.» Det er forskjell på det å være træl og å være barn. - For å bevare oss i dette herlige liv står mektige krefter til vår rådighet. Vi er satt inn på et område hvor en frigjørende kraft gjør seg gjeldende. La oss i denne forbindelse lese Rom. 8, 11-13. «Men dersom hans Ånd som oppvakte Kristus fra de døde, bor i eder, da skal han som oppvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.» Hvor dette på en herlig måte forteller om Guds verk i skrøpelige mennesker. På grunn av Kristi død frigjøres vi fra syndens og kjødets makt; forat vi ved Åndens kraft kan få leve Kristuslivet. Den eneste betingelse her var: «dersom hans Ånd bor i eder». Uten tvil tar frelsesverket sikte på å føre menneskene ut fra syndens og kjødets liv. « - dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, - men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» (v. 13).

Guds tempel:
Til sist vil jeg nevne at den som har fått del i den Hellige Ånd er Guds tempel. Den troende sjel er et sted hvor Gud vil bo og åpenbare seg. (Joh. 14, 21-23.) Således vil Guds mangfoldige visdom bli kunngjort ved menigheten. Ef. 3, 10. Det blir dyp og inderlig enhet vi opplever. Vi er hans tempel, - fylt av ham som fyller alt i alle.

Rom. 8. 13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.

Det er ved å la Gud og hans ånd få fylle og ta kontroll, at vi er og forblir seirende som troende! Har vi lite av ånden, har vi lite av Jesus, har vi mye av ånden, har vi mye av Jesus. Jesus er ånden sier skriften (2. Kor. 3.17).

Relatert link: http://www.brunstad.org/getmedia/cb9120b0-dcaf-4cb5-b93d-0ce214718748/Jeg-er-korsfestet-med-Kristus_sikret.pdf