Nr. 272: Tilgivelsens hemmelighet, nødvendighet og storhet!

Nr. 272:

Tilgivelsens hemmelighet, nødvendighet og storhet!

Matt. 6. 12. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

2 Mosebok 34:7 han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

Salme 32:1 Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult.

Salme 130:4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Matteus 9:2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

Matteus 18:33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

26:28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

Lukas 13:4 Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

Efeserne 1:7 i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom,

1 Johannes 1:7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Tilgivelse og omvendelse essensen i kristenlivet

Lukas 24. 47. og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

I Jesu navn skal både omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes, ikke i noe annet navn, men i det navnet kjære venn skal jeg og du få motta tilgivelse fra våre synder og omvende oss i fra dem og de syndene vi bekjenner.

Hva er det å være tilgitt?

Vi kan ikke bekjenne våre synder uten også å omvende oss i fra dem. Pastor Hanvold selv sier at han er skyld i sine mange ektesakpsbrudd, da lærer skriften at han enten skal forlike seg med sin første kone eller leve enslig. Innleder han et nytt forhold som han har gjort driver han hor lærer skriften, ferdig arbeid.

Dette var et eksempel på når omvendelse ikke er blitt etterfulgt av bekjennelse, det har null verdi hos Gud og på det åndelige område.


Tilgivelse er viktig på alle områder i livet

I vårt ekteskap er tilgivelse en nøkkelfaktor til at vi snart feirer sølvbryllup! Men det er "regler" i hjemmet vårt, slike som at vi aldri tar viktige avgjørelser før vi har spurt hverandre om det. Bryter en de "interne" regler, da skal en også be om tilgivelse for å gjenopprette tillitsforholdet mellom hverandre!

Tilgivelse skal en også gi til andre

Det er viktig å kunne selv be om tilgivelse. Jesus sa vi skulle tilgi som vi selv er blitt tilgitt. Jeg har erfart det flere ganger at brødre og søstre har gjort meg urett, så har det gått en tid. Faktisk enkelte ganger opptil flere år, så har vedkommende bedt om tilgivelse og jeg har skjenket vedkommende syndenes forlatelse. Det er herlig og viktig.

Joh. 20. 23. Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.

La meg nevne to eksempler på mennesker jeg har skjenket syndenes forlatelse og ikke fasholdt dem for.

1.) Første gang jeg flyttet her til Oslo i 1987 så flyttet jeg inn hos noen jeg kjente fra før, bl. a. gjennom bibelskolen på Smyrna ved Våle/Tønsberg. Jeg hadde da fått meg sjåfør jobb i Filadelfiaforlaget og var avhengig av bosted. Men da de mente at menigheten skulle gjennom den store trengsel og jeg sa jeg ikke delte det synet ble jeg kastet ut på timen uten noe sted å bo selv om vi hadde avtale om at jeg skulle bo der til jeg fant mitt eget sted. Dette var for meg kun et spørsmål om bibelforståelse men for dem dødsens alvorlig. Det gikk nesten 15 år før vedkommende ba om tilgivelse, og jeg tilgav ham, selvfølgelig.

2.) Da jeg var ny på veien etter jeg kom hjem til Kamøy etter bibelskolen hadde jeg gjennom ca. 4 år med 2 brødre å gjøre som hadde blitt frelst samtidig med meg. Plutselig kunne de ikke ha med meg å gjøre da jeg ikke var enig med dem i at en person som gav seg selv ut for å være bibellærer men som ikke mente jeg hadde rent mel i posen at han kunne vi stole på. De brøt all kontakt med meg omtrent på dagen og jeg fikk brev om både det ene og det andre. Jeg kunne ikke gjøre noe med dette, måtte bare legge ballen død. Omtrent 15 år etterpå ba den ene broderen om tilgivelse og selv om vi ikke har hatt så mye med hverandre å gjøre, så skjenket jeg ham syndenes forlatelse.

Psykopater og andre vil misbruke dette

Det er selvfølgelig misbruk av dette der en tror at en kan bekjenne seg ut av alt etc. som allerde nevnt med Jan Hanvold. Men i et normalt og godt familie, menighetsliv og m.m. Der trenger en og skal en be hverandre om tilgivelse.

Vi skal ikke la tilgivelsen være en "sovepute"

Joh. e. 8. 1 Men Jesus gikk til Oljeberget. 2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham 4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. 5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? 6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. 7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! 8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. 9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. 10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? 11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

Legg merke til essensen i hva Jesus sa og underviste etter hun hadde blitt tilgitt: "Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!".

Gå bort å synd ikke mer. For en psykopat og andre trenger en faktisk å få behandling for sin sinnslidelse, men for de aller fleste andre trenger en å bli klar over alvoret i å gjøre synd, omvende seg og bestrebe seg etter ikke å gjøre det samme igjen.

Misbruk av tilgivelse må vi regne med

Det er alltid de som vil misbruke det som er hellig og dyrebart. F. eks med å si at du ikke er en kristen når du ikke gjør slik eller slik etc. Dette har jeg erfart mange ganger. Men allikevel er dette er must og særdeles viktig i kristenlivet at vi både selv får tilgivelse når vi trenger det og selv skjenker andre tilgivelse når de trenger det og ber om forlatelse og tilgi meg!

Maktmennesker har vanskelig for å be om tilgivelse

Maktmennekser og andre med et skadet sjelsliv har vanskelig for å be om tilgivelse. Det er synd på dem og faktisk veldig mange troende byrde fått hjelp her. Men for de aller fleste som ikke har et skadet sjelsliv og som fungerer "normalt". Så må en lære seg å be både andre og selv motta tilgivelse, dette er sunnt og riktig. Samtidig å være takknemlig, hensynsfull og fylt av godhet, da har vi Jesu sinnelag og er hans tjenere og tjenerinnere gjennom alt!

Syke mennesker vil gi skyld på andre

Jeg har erfart flere ganger at syke mennesker gir andre skyld for egne feilgrep. Her kunne jeg gitt mange eksempler. Tar med dette eksmplet til slutt for å vise at dette med tilgivelse også kan bli misbrukt.

1.) Det var to åndelige søsken som reiste på et stevne i sammen der de kom bort i fra hverandre med at den ene da kom i kontakt med noen som lurte han for 40-50.000 og hva gjorde da vedkommende? Han gav den andre skylden for dette og anklaget den andre for egne feilgrep, dette er misbruk når han fikk vedkommende til å be om tilgivelse. Da trenger den ene hjelp med sin sinnslidelse, ikke å anklage andre!

Skal vi tilgi mennesker som tar seg tilrette?

Ja, men vi skal også kunne si i fra. Men når vi sier i fra skal vi gjøre det på en varsom måte. Gal. 6. 1 Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

Vi trenger også å tilgi for vår egen skyld!

Tilgivelse er også en faktor for vår egen skyld. Jeg prøver å trekke meg unna vanskelige personer, som det finnes plenty av i Guds menighet. Men jeg vil og ønsker alltid å tilgi dem og om mulig at de skulle finne omvendelse. Da vil og må jeg tilgi dem, de vet mange ganger ikke hva de selv gjør og på den måten får ingen ting fra fienden finne og få innpass i mitt liv som troende. Hebr. 12. 15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den.