Nr. 273: For de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.

Nr. 273:

For de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.

Vi leser om at en hustru hadde vært utro mot sin ektemann og hadde reist hjem til sin Far og familie men ble hentet av en forsmådd ektemann. Vi leser i Dommerboken 19. 1 I de dager da det ikke fantes noen konge i Israel, var det en mann, en levitt, som bodde lengst inne på Efraimfjellene. Han tok seg en medhustru, en kvinne fra Betlehem i Juda. 2 Men medhustruen var utro mot ham og reiste fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder. 3 Da dro mannen hennes av gårde etter henne. Han ville snakke vennlig med henne og få henne til å komme tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til jenta fikk se ham, tok han imot ham med glede.

Denne utroskapen ser ut som hadde "påkalt" åndsmakter, for vi leser videre i slutten av kapitelet fra v. 16 Utpå kvelden kom en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efraimfjellene, men bodde i Gibea. Ellers var folket der på stedet benjaminitter. 17 Da den gamle mannen så opp, fikk han øye på vandringsmannen som satt der på torget i byen, og sa til ham: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?» 18 Han svarte: «Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt opp i Efraimfjellene, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen vil gi meg husrom, 19 enda vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin både til meg selv og til tjenestekvinnen din og til tjenestegutten som din tjener har med seg. Vi mangler ingen ting.» 20 Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.» 21 Så førte han mannen inn i huset sitt og ga eslene fôr. Da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
22 Mens de satt og hygget seg, kom noen av mennene i byen, gudløse folk, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ut mannen som har tatt inn hos deg, så vi kan få vår vilje med ham!» 23 Da gikk husherren ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre noe så skammelig. 24 Se, her er min egen datter, som er jomfru, og mannens medhustru. Dem kan jeg sende ut, så kan dere ta dem og gjøre med dem som dere finner for godt. Dere må ikke gjøre noe så skammelig mot denne mannen.» 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem utenfor. De lå med henne og forgrep seg på henne hele natten, helt til det ble morgen. De slapp henne ikke før det tok til å lysne.
26 Ved daggry kom kvinnen og sank ned foran døren til mannens hus, der hvor husbonden hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Om morgenen sto husbonden hennes opp og åpnet husdøren. Han gikk ut og ville dra sin vei. Og se, da lå medhustruen hans sammensunket foran inngangen til huset med hendene på dørstokken. 28 Han sa til henne: «Reis deg, så vi kan komme av gårde!» Men det var ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Så brøt han opp og dro til sitt eget hjemsted.
29 Da han kom hjem, fant han fram en kniv, grep medhustruen og skar kroppen hennes opp i tolv stykker. Dem sendte han ut i hele Israels landområde. 30 Alle som så det, sa: «Noe slikt har aldri hendt og ikke vært sett, helt fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt og til nå. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!»

Så skjedde det som var et vendepunkt i Israel

Dommerne 20. 1 Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa. 2 Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd. 3 Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning! 4 Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over. 5 Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde. 6 Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel. 7 Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her! 8 Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus. 9 Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! 10 Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.
11 Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann. 12 Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder? 13 Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord. 14 Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.

Synd avler synd, vold avler vold, utroskap avler verre synder som homoseksualitet, voldtekt m.m.

Dette skjer i dag her i Norge, selv i Guds menighet

Hva har gjort dette? Mange ting, men jeg vil påpeke en synd som er verre en alle andre synder og er en døråpner for alle andre synder. Det er skilsmisse og gjengifte. Jeg vet at mange rister på hode av meg, og mener jeg er både hard og dømmende. Men vi leser her i teksten at den ene kvinnen som hadde vært utro ble snere voldtakt og av sin forsmådde ekteman delt opp i 12 biter og sendt rundt i hele Israel. Benjamin stamme fikk sin straff, som fortjene. Men det hele begynte med et sidesparang og at hun forlot sin ektemann, som senere fikk slike katostrofale ringvirkninger der hus selv ble til skrekk og advarsel etter å ha blitt voldtatt, drept og lemlestet.

Vi undergraver "sannheten" ved å ha "litt sannhet"

Vi legger vekt på moralsk ting, som at ekteskapet er godt og annet. Men når en ikke i dag setter en stopper for gjengifte i Guds menighet i i særdelshet blant forkynnere og ledere er vi direkte med å åpner opp for Satan både i menigheten og i verden.

Guds standard må på å plass

Guds standard er at gjengifte er hor, det må advares imot og de som gifter seg på nytt som troende uten gyldig skilsmissegrunn som er hor. Ikke en gangs forsesle, men at den andre ikke vil omvende seg. Først da kan det være snakk om gjengifte. Blant forkynnere og ledere er gjengifte utelukket under alle forhold. Der er kun død som gis anledning til et nytt ektekskap!

Gjengifte er hor!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Det er tragisk å bli skilt, noe som vi alle forstår og skjønner. Men det er den påfølgende handling med å gifte seg på nytt igjen som er å drive hor eller å innlede et forhold med en fraskilt. Når dette skjer blant forkynnere og Hyrder i Guds menighet er synden og ringvirkningen langt større og alvorligere. Skriften er klar, hvis en blir skilt skal en enten leve alene eller forlike seg, alt annet er synd og drive hor. Og de som gifter seg på nytt som troende skal ikke arve Guds rike og skal ikke ønskes velkommen i menigheten, de påfører menigheten åndmakter fra den onde som igjen leder til åndelig død og fordervelse.

1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Gjengifte er prøvestein nr. 1 på om menigheten følger Gud eller Satan

Likesom verden vil bli prøvd og stilt til ansvar overfor hvordan en har behandlet Israel og jødene, vil menigheten bli stilt til ansvar overfor hvordan en har behandlet og godtatt gjengifte og andre etiske dilemmaer. Gjengifte er i dag den største og mest alvorlige synd i Guds menighet da en gjennom dette åpner opp for hor. Som igjen åpner opp for demonisk aktivitet og alt det som følger med.

Hva lærer bibelen om dette emne?

Israel skal være en løfte sten for alle hedninger, slik er også dette med gjengifte for Guds menighet. Da kan en ikke la fokuset være på homoseksualitet og at vi troende skal være litt bedre en verden, men hva sier skriften. Det er vår rettesnor, skriften alene.

Gifte seg med en fraskilt eller selv som fraskilt gifte seg er hor

At noen blir skilt er tragisk og vondt for alle impliserte og våre sympatier og følelser går til alle her. Men det er å gifte seg på nytt eller å gifte seg med en fraskilt som er synd og å drive hor. Ikke å bli skilt først og fremst, men å innlede et nytt forhold, det er synd og hor. De skal ikke arve Guds rike og med en slik handling opponerer en direkte mot Gud og hans ord og driver hor.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Synd til døden – hva er det?

1. Joh. b. 5. 16 Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede.

Hva er synd til døden? Det er å leve som f. eks Pastor Jan Hanvold som selv sier han er skyld i to ekteskapsbrudd og lever nå med sin “tredje” kone. Dette er synd til døden da skriften sier klart at han skulle da levd enten alene eller forlike seg med sin første kone. Å leve alene måtte være åpenbart best for ham da han sier åpent at sin første kone var han ikke glad i og han hadde dårlig sex med henne, men med sin siste som han er 20 år yngre en ham har han god sex. At mannen også er syk på sinnet burdet vært åpenbart for de aller fleste etter min mening.

Paulus underviste om at en tilsynsmann skulle være èn kvinnes mann

Vi leser at både i GT, NT og i det kommende 1000 års riket skal forkynnere og de med leder ansvar være rene og kun èn kvinnes mann. Dette går som en rød tråd gjennom hele bibelen selv om protestantiske kristne godtar dette over en lav sko i dag, selv i vårt kjære Norge.

Dette er en artikkel jeg hadde i avisen Dagen i 2007: Jakob sier i sitt brev kapitel 3.1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom.»

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig med menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er skriften at vi ikke skal tillatte at en gjengiftet forkynner skal forkynne for andre mennesker med egne møter.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus undervise om gang etter gang. (1. Tim. 3:2 og Titus 1:6).

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om Presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som Forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru.»

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene Herren for folket i Jerusalem i Israel der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest.»

Når skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann». Det er til og med en apestrof over èn slik at det ikke levnets noen tvil.

På samme måte at skriften sier det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1) er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillate at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever, det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!

Tror dette er det mest aktuelle budskapet til Guds menighet at standarden må høynes på lederskapet – ikke fårene og sauene – i Guds menighet!

Vi kommer ikke utenom at lederskapet og forkynnerne er med å prege de troende så pass mye ar bibelen sier at vi blir et vanærens kar ved dårlig forkynnelse. Og et ærens kar ved å lytte og ta imot bibelsk og riktig forkynnelse. En forkynner kan aldri føre menigheten lengre en han selv er kommet, og er han\hun villedet, så bli menigheten det også.

Lukas 6. 39. Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?

Som forkynnere og hva vi står for, vil også føre menigheten enten til “himmelen” eller til det motsatte.

2. Tim. 2. 20 I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til fint bruk og noen til simpelt. 21 Den som renser seg selv fra alt slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning.

Derfor vær veldig forsiktig hva du og hvem du låner ditt øre til. Og enda mer forsiktig; hva du åpner deg opp for og tar imot.

Skevas sønner

Ap.gj. 19. 13 Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» 14 Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. 15 Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» 16 Mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte.

De alller fleste troende er ukjente i den åndelige verden. Smith Wigglesworth sa at Satan sitter på de aller fleste kristne kirker sitt takk og spirer da han har ingenting å gjøre. Leve med Gud er å gå med ham i samsvar med Guds ord i alle deler. Ikke litt her og der, men å følge ham når det gjelder følgende 10 ting som jeg her setter opp til slutt:

1.) Frelse i Jesus navn alene.

2.) Dåp i Jesu navn med full neddykkelse etter en har kommet til tro.

3.) Dåp i ånd med tunger som tegn!

4.) Gjengifte er synd.

5.) Gjengifte blant forkynnere er ikke tillatt.

6.) Bibelundervisning er vesentlig og studie av skriften er nødvendigt.

7.) Alle troende skal stilles innforbi Kristi Domstol.

8.) Menigheten og Israel er to seperarte enheter som Gud bruker på hver sin måte.

9.) Evangelisering er menighetens oppgave og be for syke og andre mennesker med behov.

10.) Guds program er at Israel også skal bli frelst som en mann på en dag!

Relatert link: http://www.himmelen.info/index.php?eid=78&mid=123