Nr. 238: Abraham hadde alltid et alter og ble kalt Guds venn!

Nr. 238:

Abraham hadde alltid et alter og ble kalt Guds venn!

1. Mos. 12, 6b-9. "Da de kom til Kanaan, drog Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde den gang i landet. Da viste Herren seg for Abram og sa: "Din ætt vil jeg gi dette landet." Og der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellet øst for Betel og slo opp sitt telt mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Siden dro Abram videre, fra sted til sted, til Negev."

T: Mathias Orheim 1908
M: Norsk folketone

Ved Jesu føter ei stille stund,
Når orda kjem frå hans eigen munn,
Når eg og Jesus åleine er,
Då er det hugnad å leva her.

Kvar finst ein fagrare stad på jord?
Kvar høyrest visare sanningsord?
Når eg og Jesus åleine er,
Då ynskjer eg ikkje meire her.

Her må det tunge og vonde fly,
Her vert eg alltid i striden ny.
For eg og Jesus åleine er,
Den største løyndom får løysing her.

Så lat då koma kva koma vil,
Eg veit den stad eg skal springa til,
Der eg og Jesus åleine er,
Kven kan då standa imot oss her.

Og snart så kjem ho, den stunda kjær,
Då eg skal sjå honom slik han er.
Då eg med Jesus i himlen er,
Og talar med han som aldri her.

Abraham – Guds venn

Det står om Abraham tre (3) plasser i Guds ord at han var Guds venn, det er viktigere enn alt annet å være Guds venn. Abraham liv og den livsfrukten han fikk og egentlig fremdeles får er bare vidunderlig. Det er ikke en mann i historien bortsett fra Jesus som har betyd så mye for så mange da han blir sett på å være grunnlegger og opphavsmann til de tre største verdensreligionene; Jødedommen, kristendommen og Muhammedanerne. Og det var i Kristus som senere gikk ut fra Abraham og hans etterkommere som hele verden skulle bli velsignet og frelst gjennom og ved. Men hvor startet det? Det startet med en mann som gjennom hele livet bygget et alter som den nomaden han var og bodde i telt. Og han ble kalt Guds venn.

Jes 41:8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!

Jak 2:23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.
2. Krøn. 20. 7. Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider?

Jesus sa selv at det er venner han ville ham ikke de som følger ham bare i blind lydighet eller av andre grunner.

Joh. e. 15. 13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn.

Jeg skal ikke bli så altfor lang i denne artikkelen. Men det fortrolige og personlige forholdet med Herren gjennom en åpen bibel i bibel lesning og bønn er det aller viktigste og verdifulle i vårt kristenliv. Gjennom den fortrolige omgangen med Herren vil alt bli oss åpenbart. Selv har jeg erfart gjennom en stille morgenstund eller ellers på dagen med en kopp kafe eller te og to brødskiver med hvitost eller brunost med syltetøy på, at Gud har kommet meg nær og himmelen har vært på jord og i mitt liv.

Salme 25. 12 Hver den som frykter Herren,
lærer av ham den vei han skal velge.
13 Han skal alltid ha det godt,
og hans ætt skal arve landet.
14 Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.

Vil du være Guds venn eller bare en som følger plikter og regler?

Gud vil bruke oss i sin tjeneste, til stor velsignelse! Men det er noe som er viktigere og større en hva vi skal gjøre, det er hva vi er og at vi er Guds venner. En trell gjør fordi en må og det er straff som følger med hvis han ikke gjør det. En venn gjør det av glede og for å behage den andre, som en setter pris på.

Daglig bibellesning og omgang med Herren, uerstattelig!

Jeg møter utrolig mye motstand med det jeg gjør for Herren, men hva fremtiden vil bringe vet kun og alene Herren. Det kan godt være at jeg blir kjempe populær og vel ansett? Eller mislikt og sett på å være et uromoment og en som ikke ønsker å tilpasse seg? Men det er noe som holder meg oppe, hver dag i tjenesten og livet for og med Herren, det er ingen hemmelighet hva det er. Det er daglig omgang med Herren i bønn, bibellesning og å være i stillhet.

Jesaja 30. 15a Så sa Herren Gud,
Israels Hellige:
«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
da skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Abraham levde som han prekte

1. Mosebok 18. 1. Siden viste Herren seg for Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. 2 Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden 3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!

Her kom Jesus i sin preeksistens i sammen med to engler som sikker hadde vært med ham før både under skapelsen og nå skulle de utforske Sodoma og Gomorra om det fantes noen rettferdige der. De kom først til Abraham for å meddele ham dette. Fordi han var først og fremst en Guds venn, dernest en Guds tjener og profet.

Amos 3. 7 For Herren Gud gjør ikke noe
uten at han har åpenbart sitt råd
for sine tjenere profetene.

Abraham førslet seg ikke ei heller overanstrengte seg, men fikk herlige åpenbaringer og ble overmåte velsignet både materielt og åndelig. Dette etter at han også hadde overanstrengt seg i kjødet og ikke alltid hadde levd slik, så la det være sagt. Men det er noe med det at eget strev legger ikke noe til, men det er Herrens velsignelse som gjør rik, ja virkelig rik.
Se her: http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-224-det-er-herrens-velsignelse-som.html

Min oppfordring

Det er at du og jeg og vi alle har faste tider og regelmessige andaktsstunder gjennom hverdagen der en ber til Herren og søker ham i stillhet og tilbringer tid innforbi Guds trone. Det er viktigere og mer nødvendig en selv det å bli brukt av Gud og gjøre noe for ham, selv hvor dyrebart og stort det er. De første kristen og vi leser det samme også gjennom hele GT og her med Abraham, mitt på det heteste oppe i eikelunden i Mamre som jeg har vært og som ligger på en fjelltopp ikke langt i fra Nablus i dag men under bibelens tid heter Sikem.

Abraham fikk store løfter og åpenbaringer, men det å bli kalt Guds venn er større. Her er i kortform de åpenbaringene Abraham fikk:
1. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.

2. Jeg vil velsigne deg.

3. og gjøre ditt navn stort.

4. og du skal bli en velsignelse.

5. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg.

6. og den som forbanner deg, vil jeg forbanne.

7. og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

På mange måter. 4000 år etterpå er det høyaktuelt for hele jodens befolkning. Men det var i det nære og fortrolige samfunnet mellom Jesus og Abraham alt dette sprang frem. Slik er det også i dag. Gud har ikke forandret seg og vi mennesker har ikke forandret oss.

Venner er mennesker som liker å tilbringe tid sammen og som er glad i hverandre. Et vennskap kjennetegnes av gjensidighet, at man passer på hverandre, at man gir og tar fra hverandre og at man har fordeler av hverandre i forskjellige sosiale sammenhenger.
Alt dette kan vi ha med Jesus, bare vi setter han først og tilbringer tid i sammen med ham. Fra morgen til kveld hele uke og livet igjennom.

Ved dagens gry
Tekst og melodi av Aage Samuelsen. Sangen skrev han i 1957 i Trondheim.

Ved dagens gry Maria Magdalena sorgfull gikk
til graven for å se sin Frelser kjær.
Men der, i morgensolens stråler hun oppleve fikk,
at han oppstandelsen og livet er.

Kor:
Å si meg hvorfor gråter du, når Jesus seier vant?
For deg og meg han full forløsning fant.
Så gå min kjære venn til ham som alltid deg forstår
Han lever, han som alle ting formår.

Selv Peter som fornektet ham, fikk hilsen til seg sendt,
fra ham som seiret over død og grav.
I håpløshet og mørke ble en håpets stjerne tent,
og han fikk se Guds store nådehav.

Johannes gråt i ensomhet, forvist til Patmos ø.
Å åpne boken ingen kan formå.
Da så han offerlammet som for verden måtte dø.
Men levende han Judaløven så.

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-198-be-regelmessig-og-strukturert.html