Nr. 3538:
Det er mannen som har ansvaret for valgene som en familie og ektefellen tar ut i fra Guds ord?!
Det er jeg som mann som skal være leder og ansvarlig i en kristen familie der Guds ord som er avgjørende.
Bilde av meg og min nå avdøde kone Berit.
Herren gir forskrifter om løfter og bestemmer når løfter som er gjort av en ugift datter eller av en hustru, skal stå ved makt, og når ikke, 2-17.
4 Mosebok 30. 1 Og Moses sa dette til Israels barn, i ett og alt som Herren hadde befalt ham.
2 Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt:
3 Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter seg til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hvad han har sagt, skal han gjøre. 5 Mos 23,21 Fork 5,3-4
4 Og når en ung kvinne som ennu er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller forplikter seg til avhold i nogen ting,
5 og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelse til avhold som hun har pålagt seg, og tier til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt.
6 Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal intet av hennes løfter eller de forpliktelser til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt, og Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det.
7 Blir hun en manns hustru, og det hviler noget løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes leber, som hun har bundet seg med,
8 og hennes mann får høre om det, men tier til det den dag han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelser til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt.
9 Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på seg, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes leber, og som hun har bundet seg med, og Herren skal tilgi henne.
10 En enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet seg til.
11 Men dersom hun i sin manns hus har lovt noget eller med ed har forpliktet seg til avhold i en eller annen ting,
12 og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt.
13 Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
14 Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt seg, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
15 Tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det.
16 Men gjør han dem først ugyldige en tid efterat han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning.
17 Dette er de forskrifter som Herren gav Moses om den rett en mann har over sin hustru, og en far over sin datter så lenge hun er ung og ennu er hjemme hos sin far.
Det å være mann – ikke minst i en familie og ekteskap gjør deg til «hode» og leder!
1 Kor. 11. 3 Jeg vil at dere skal vite at alle menns overhode er Kristus og at kvinnens overhode er mannen. Og Kristi overhode er Gud.
Her i fra 4 Mosebok er det fra Moseloven det taler om, som viser oss hva Gud tenker om det ansvaret som en har som mann i forhold til kvinnen.
Ikke minst innen familie, der bla.
En kvinne kan si noe, men når en mann eller Far får høre om dette.
Så kan han hvis han gjør det samme dag, omgjøre det som hun – kvinnen – har lovet.
Vi leser:
«Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt seg, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.»
Dette viser igjen at mannen står over kvinnen i det å ta avgjørelser og beslutninger.
Om en i Kristus er like, så er det allikevel en forskjell på mann og kvinnen.
Mannen har det største ansvaret og beste forutsetningen for å kunne stå opp for sannheten.
Fra naturen sin side slik Gud har formet og dannet oss, er ikke mann og kvinnene like.
Der vi skal utfylle hverandre, og mannen har et lederansvar som på mange måter er forbeholdt mannen.
Ikke dermed sagt at kvinnen også kan og skal ta del i avgjørelsene.
Men mannen har både lov og skal ha det siste og avgjørende ord og avgjørelsene.
Det er dette underordnings prinsippet, der en på mange måter må si at Guds ord både i GT og NT er en form for partikkels styresett.
Det høres selvfølgelig ikke bra ut for slik vi lever våre liv i dag, selv som troende.
Men Guds ord gir klare instrukser og veileder oss.
Gud som har skapt oss, han vet også hva som er det beste for oss vel?
Vi leser bl.a. her i Guds ord.
1 Tim. 2. 8 Jeg skulle ønske at mennene ville be, til alle tider og på alle steder, med oppløftede og ydmyke hender uten vrede og trette.
9 Slik skal også kvinnene utsmykke seg i beskjedne klesdrakter, i anstendighet og måtehold uten fletter eller gull eller perler eller kostbare klær.
10 For slik det passer seg for en kvinne som bekjenner sin gudsfrykt, skal hun smykke seg i gode gjerninger.
11 En kvinne skal lære i stillhet og i full underdanighet.
12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise, og heller ikke å ha autoritet over en mann. Hun skal være stille.
13 For Adam var den første. Deretter formet han Eva.
14 Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført. Det var hun som forbrøt seg.
15 Men hun blir reddet gjennom barnefødselen hvis hun holder ut i tro, i kjærlighet og i renhet, og viser nøkternhet.
Det er ikke slik at i et ekteskap og generelt i menigheten at det er ansvaret er likt fordelt.
Det er mannen som har hovedansvaret, og bibelen følger en partikkels modell både i det gamle og det nye testamente.
Samfunnet og dessverre også innforbi menighetene og kirken så har nok det som Guds ord taler om. Ikke blitt hverken praktisert eller fremelsket.
Når det tas avgjørelser og valg, så er det til syvende og sist mannen som har det siste ord som skulle bli sagt. Og de handlingene som blir gjort.
Gjør han ikke det, og lar barna og kvinnen ta avgjørelser og lar de få viljen.
Så er det fra Guds side mannens «feil» at han ikke er med på å ta avgjørelsene.
Det hviler på han, og Guds ord sier dette klart.
Både i GT og NT.
Jeg har erfaring etter 38 års ekteskap med Berit, som dessverre døde i fjor.
Der avgjørelser ble tatt, og flere ganger var jeg ikke var nok for hva som ble tatt av avgjørelser.
Da var det slik jeg ser det ut ifra Guds ord, ikke barna eller Berits «feil».
Men min, som sviktet mitt Gudgitte kall og lederrolle.
Og tok vi gode avgjørelser, så er det vel lov å gi seg selv en klapp på skulderen.
Da slik jeg ser det ut fra Guds ord, at mannen har lov å overprøve.
Vi leser i 4 Mosebok 30. 13 Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
Selv om dette står i GT, så vil jeg si at det som også skal råde grunnen for oss som lever i dag og i den nye pakt.
Gud har gitt oss sitt ord, som leveregler.
Eller skal vi si, kjøre regler for livet!
