Nr. 265: Gifte seg med en fraskilt er dødssynd!

Nr. 265:

Gifte seg med en fraskilt er dødssynd!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1. Joh. b. 5. 16 Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede.

Kristenlivet er umulig å leve i egen kraft.

Som en Ordets forkynner, så både tror og vet jeg både av egen erfaring og hva Guds ord lærer at det er på mange måter umulig å leve det kristne livet uten Guds hjelp, støtte og kraft!

Hvis du føler deg støtt av hva jeg holder frem, så har jeg stor forståelse for det, det hadde jeg også følt hvis det var slik at dette skulle du eller jeg leve etter i vår egen kraft. Men nå har Gud skjenket oss sin Ånd og gitt oss av seg selv i og med Åndens utgytelse som skjedde på pinsefestens dag da Ånden kom som et veldig fremfarende vær og siden da er Guds Ånd tilgjengelig for alle troende å “ta ut” det en trenger til i enhver situasjon i livet, alt etter som behovet er.

Fil. 4. 19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

Legg merke til ordlyden, etter sin rikdom, ikke av sin rikdom. Gud gir og gir til alle sine barn, bare vi ønsker å ta imot og ha av det han har å gi. Slik er det også når det kommer til moralske og etiske spørsmål. Vi kan få den hjelpen vi trenger og er i behov av å få, eller leve våre liv som troende og som mennesker etter vårt eget forgodtbefinnende eller mota Guds hjelp og veiledning.

Heleren er like god som stjeleren

Et gammelt ordtak sier at ”heleren er like god som stjeleren”. Det går an å ”stjele” deler av Guds Ord. – Det vil si, - fjerne ”upassende” skriftsteder fra samtaler og prekestol. Dette gjør alle dem som prøver å tilpasse Bibelen etter tidsånden og dermed forføre folk! Slik gjøres det når det ikke er tillitt til Bibelens ord! Jesus sier til sine disipler: ”Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra! Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små”. (Luk 17:1-2).

Den som gifter seg med en fraskilt er like skyldig som den fraskilte da en med sin handling direkte går god for skilsmisse og gjengifte.

Den som gifter seg med en fraskilt, gjør en synd til døden. Synd til døden, hva er det, jo, da mister en livsforbindelsen med Gud fordi en ikke lever i omvendelse og i livsforbindelse til Kristus. Og er like skyldig i å drive hor som den fraskilte er. Her blir ansvaret fordelt selv om det er den fraskilte som ikke har Guds tillatelse til å gifte seg på nytt, tenk på det!

En blind som leder en blind

Matt. 15. 14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

Det er så farlig og det vil føre enhver i fortapelse som følger en leder som er på vei dit selv. Når du velger å gifte deg med en fraskilt får du hans dom over deg og vil lide samme skjebne som ham. En blind som leder en annen, vil “påføre” han\henne sin blindhet. Dette er skremmende når vi tenker på den utgangen en vil få selv om en selv ikke nødvendigvis er så belastet som den en følger.

Hva sier Skriften så om skilsmisse og gjengifte?
Når man lytter til samtalen om dette rundt kaffebordene kan det virke som om Bibelen er uklar på dette emnet. Mange uttaler seg skråsikkert om at skilsmisse og gjengifte er uproblematisk. Jeg vil hevde at det er den gjennomgående forståelsen i dag. Men du skal ikke lese mye av det som Jesus og Paulus sier om dette før du innser at Gud har klare tanker om temaet og at Han fortsatt hater det.
Vi møter problemstillingen for første gang i Matteus 5,31 – 32 som sier: ”Videre er det sagt: "Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne et skilsmissebrev." Men Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.”
Dette utsagnet er så likt det Jesus sier i Matteus 19,8 – 9 så jeg vil ta det med i denne omgangen. Jesus sier: ”Han sa til dem: "På grunn av deres harde hjerte tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik. Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet."
I disse versene blir det ganske klart at Jesus ikke støtter den tillatelse som Moses ga. Han sier at denne ble gitt kun på grunn av menneskenes harde hjerter. Samtidig sier Han at det ikke var ment slik fra Guds side når Han skapte menneskene. Det Jesus gjør her er å legge død den skikken menneskene hadde skapt hvor skilsmisse var akseptert og innføre Guds skaperordning som sier at Gud hater skilsmisse og at det dermed ikke er en situasjon som kristne skal gå inn i.

Hva er det så Jesus sier ved disse to anledningene?

Den avsluttende setningen er lik ved begge anledninger: ” Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.” Jesus sier altså at det å gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin første mann fører til at hun bryter ekteskapet og det samme er tilfelle med den som gifter seg med henne. Og hvordan Gud ser på ekteskapsbrytere kan vi se i 1 Kor 6, 9 - 10 som sier: ”Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.”
Og videre i Hebr 13, 4: ”Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.” Det å være en ekteskapsbryter er altså ikke noe som lar seg forene med det å leve rent for Gud.
Noen hevder at den første delen av disse versene er en tillatelse fra Jesus til skilsmisse ved en spesiell anledning – nemlig hor. La oss se litt på dette.
For det første så ser vi at Jesus her legger inn to begrensninger som må oppfylles for at man kan skille seg. I det greske ligger det her en forståelse av at man separerer seg og jeg vil bruke det ordet da det ligger nærmere opp til innholdet i det Jesus sier og det stemmer også bedre med det budskapet Paulus kommer med som vi skal se på senere.

Jesus sier her at den eneste grunnen for separasjon er ”porneia” eller hor på norsk og at det kun er mannen som har denne muligheten. Det kan nok ved første øyekast virke ikke så lite diskriminerende for kvinnen!

Guds ord gir ikke forskjellige lover for mann og kvinne når det kommer til hvem som har lov til å drive hor – det er utelukket. Derfor blir det viktig å se hva Jesus snakker om her og ikke bare ta setningen ut av sin helhet. Vi kan heller ikke bare sette inn at det nok også gjelder mannen for det står som det står og vi må heller se om vi kan finne en forklaring på den ordlyden Herren har gitt i sitt Ord.

Forklaringen finner du ved å gå til Matteus 19 og begynne fra første vers. Vi ser her at det er fariseerne som forsøker å fange Jesus i en fristelse ved at de legger frem følgende spørsmål:
”Fariseerne kom også til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: "Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn?"
De ville at Jesus skulle blande seg inn i en pågående debatt blant de skriftlærde og fariseerne som gikk på en tekst fra 5 Mos 24, 1 som sier: ”Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.”
Debatten gikk på hva som ligger i dette uttrykket ”en usømmelig ting”. Kan det bety enhver ting han ikke liker – holder det at hun svir maten eller har en kvise på nesa? Eller må det være seksuell umoral som ligger bak? Det var to hovedfløyer i denne debatten.

Jesus sier altså at den eneste grunnen for separasjon er hor og det blir viktig å se hva som ligger i det greske ordet ”porneia” som i norsk er oversatt med hor. Porneia er et ord som beskriver seksuell umoral og da spesielt med tyngden på at umoralen er skjedd mellom to mennesker som begge er utenfor ekteskapet. Vi har ikke et slikt ord på norsk men ved å lese King James på engelsk ser du at oversetteren har brukt to forskjellige ord i dette verset. Det står at grunnen for separasjonen er ”fornication” og at den som gifter seg med en kvinne som ikke ble skilt som en følge av dette begår ”adultery”.

Dermed kommer helheten lettere frem. Det Jesus sier er at Gud - i 5. Mos 24,1 - snakker om en situasjon hvor mannen har blitt lovt en jomfru – noe som ikke var uvanlig i Israel – men at han på bryllupsnatten finner at hun ikke var det. Han kunne dermed anta at hun hadde hatt seksuell omgang med en annen ”fornication” før ekteskapsinngåelsen og han kunne da heve ekteskapet. Dermed ble ekteskapet regnet som annullert og man trengte ikke å skille seg.

Dermed ser du at Jesus ikke er diskriminerende ovenfor kvinner og at han ikke åpner for skilsmisse. Jesus sier klart i fra om at det ikke finnes grunnlag for skilsmisse etter at ekteskapet først er inngått og at ethvert ”nytt” ekteskap fører alle parter inn i en syndig tilstand.

Det var forståelsen av dette som fikk disiplene til å utbryte i Matteus 19,10: ”Disiplene Hans sa til Ham: "Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg."

For å forklare dette enda nærmere ser du at Jesus tar disiplene til side og understreker alvoret i de neste versene. Matteus 19, 11 – 12 sier: ”Men Han sa til dem: "Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt: For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det."

I Markus 10 har vi også et utsagn fra Jesus som går på dette. Utgangspunktet er at Han blir fristet av de skriftlærde og fariseerne og han svarer på en litt annen måte. I vers 9 konkluderer Han med at: ”Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke noe menneske atskille." Og senere utdyper Han dette ovenfor disiplene i versne 11 – 12 hvor Han sier: ”Så sa Han til dem: "Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet."

Her ser vi at Jesus ikke tar med klausulen med at ”hor” kan være en grunn for at ekteskapet kan oppløses. Det samme ser vi i Lukas 16, 18 som sier: ”Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.”

Hadde vi altså kun hatt disse to henvisningene ville saken vært klar og vi hadde ikke hatt noen debatt om skilsmisse og gjengifte. Hva kan grunnen være for at det ikke snakkes om dette unntaket her i denne teksten?

En av mest utbredte forståelsene er at Matteus henvender seg til et jødiskkristent publikum og dermed blir det naturlig å ta med dette om hor fordi man blant jøder hadde denne skikken. Mens Lukas og Markus skrev inn i en hedningekristen sammenheng som ikke hadde de samme skilsmisselovene. I den greske verden kunne kvinnen skille seg fra sin mann på samme måte som mannen. Dermed ser vi at Markus tar med et utsagn fra Jesus hvor Han henvender seg også til kvinnen. Vi ser at konklusjonen er den samme men at Jesus formulerer seg forskjellige.

Kenneth Hagin har skrevet en bok som heter ”Ekteskap, skilsmisse og gjengifte” hvor han sier at det er fritt frem for alle å skille seg og gifte seg på nytt. Mange bruker denne boken som en godkjennelse for sitt standpunkt for gjengifte. Når man ser på den argumentasjon Hagin bruker kan man ikke annet enn å forkaste hele boken. Han erkjenner at Jesus setter sterke begrensninger på skilsmisse og gjengifte men han løser det ved å si at Jesus henvender seg til jøder og at det dermed ikke gjelder for oss! Det er det samme som Åge Åleskjær sier angående den nye reformasjonen.
Se mer her: http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-15.html
Skulle vi følge denne måten å lese Bibelen på ville vi kunne ta bort alt det som Jesus sier og en del av det brevene også snakker om da de er skrevet til et jødiskkristent publikum. Alle tenkende troende vil måtte innse at vi ikke kan behandle Guds Ord på den måten.

Vi har nå sett på det som Jesus sier om denne saken. La oss avslutte med å se på hva Paulus sier når han tar dette opp i 1. Kor. 7, 10 – 11 som sier: ”De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru.”
Som vi kan se er Paulus like krystallklar som Jesus og han fastholder at dette er like bindende for mannen som for kvinnen. Det er også interessant å se at han understreker alvoret i saken ved å gjøre det ettertrykkelig klart at det er Gud som sier dette.

Her ser vi også hvorfor det er viktig å snakke om en separasjon og ikke om en skilsmisse. Når vi bruker ordet ”skilsmisse” i Norge vil de aller fleste forstå det slik at de kan gifte seg igjen. Ved å bruke ordet ”separasjon” forstår de fleste at det er snakk om at man har flyttet fra hverandre men at det kan komme til et forlik på et senere tidspunkt. Dette blir da i samsvar med det Paulus snakker om når han sier at de som går fra hverandre må leve alene eller forlike seg med hverandre. Dagens praksis med at man gifter seg igjen fører jo til at et forlik med påfølgende tilbakegang til et samliv blir enda vanskeligere å gjennomføre selv om man innser at det var galt å skille seg i første omgang.

Mange henger seg opp i det som Paulus sier i de neste versene i 1. Kor. 7, 12 – 15 hvor han sier: ”Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke er en troende og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og en kvinne som har en ektemann som ikke er en troende, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved hustruen, og den ikke-troende hustruen er helliget ved ektemannen, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.”

Hva er det Paulus sier her?

I vårt samfunn kan enhver som vil skille seg gjøre dette med loven i hånd uten tanke på hva den andre part ønsker og slik var det også i de samfunn Paulus virket i. Det Paulus her sier er at dersom den ene part vil skilles så skal den troende ikke lage bråk rundt det men akseptere tilstanden og la det være fred. Legg merke til tre ting:
1. Paulus underviste her til Korintierne som var hedningekristne og ukjente med Guds ord og vilje i motsetning til jødene som visste hva Guds ord sa om dette at Gud hater skilsmisse osv. Da måtte Paulus undervise om dette ang. ekteskap der den ene var frelst og den andre ikke ville ta imot til omvendelse til Jesus, og som utgangspunkt var begge to hedninger da de inngikk ekteskap.
2. Paulus gjør det også klart at det ikke er den troende som skal sette i gang prosessen.
3. Paulus åpner i disse versene for at den troende part kan gifte seg igjen, men ikke inneha noe embete i menigheten hvis han\hun gifter seg ved eksemplets makt og den som skal inneha et tilsynsembete skal være èn kvinnes mann eller èn manns kvinne. Dersom han hadde gjort det ville det vært i full motsetning til det som Gud sier i versene før og da ville jo Paulus ha motsagt Gud og hvem skal vi tillegge størst vekt i en debatt. Det Gud sier – eller det Paulus sier? Paulus var hedningens Apostel og underviste enkelte ting som Jesus ikke underviste da Jesus talte kun til jøder men Paulus talte til både jøder og hedninger.

Konklusjonen må bli at Paulus sier det samme som Jesus og det er at skilsmisse ikke er en farbar vei for den troende og dersom man har valgt separasjon pga en vanskelig samlivssituasjon må man også akseptere at man ikke kan gå inn i et nytt forhold med noen andre.

“For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse, for det dekker klærne med vold, sier hærskarenes Herre.” (Malaki 2,16)

På tross av at Bibelen er så klar på det at Gud hater skilsmisse ser vi at flere og flere kristne velger denne utveien når ekteskapet møter motstand. Det er i dag ingen forskjell på prosenten av skilsmisse i de kristne kretser og i samfunnet ellers, og det er en skam for våre forkynnere at de ikke underviser klart om dette emne og synden er stor når tom forkynnere viser vei ved selv å skille seg og drive med gjengifte og godta den slags umoral.

Det er ikke bare enkeltpersoner som lider under en skilsmisse. Hele familier blir knust og det fører med seg at menigheter blir lammet. Praksisen med skilsmisse og gjengifte er i ferd med å knekke menighetene da det er et angrep på Guds forordninger og der hvor Guds Ord brytes vil Gud ikke lenger kunne velsigne.

Gjengifte er det som er synd, ikke å bli skilt.

1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Det er når en gifter seg på nytt eller en person som ikke har vært gift før, gifter seg med en fraskilt at en gjør synd til døden og driver hor. Det har ingen betydning å bekjenne dette, det er først når en gjør opp sin synd, omvender seg og forlater og går ut av dette ugyldige ekteskapet at tilgivelsen “gjelder”.
Før dette så lever en i en dødssynd og i horeri!

Dødssynd

Fra store Norske leksikon; dødssynd, kristent teologisk begrep; ifølge Det nye testamente en synd som medfører tapet av Guds nåde (sitat slutt).

Den som gifter seg med en fraskilt og den som er fraskilt som gifter seg på nytt, de begge gjør en dødssynd og taper Guds nåde og skal ikke tilhøre den lokale menighet og langt mindre inneha et tilsynsembete.

For protestantene er dette blitt så ille det en holder på med at en må si at de følger Satan mer en de følger Kristus på dette punktet! I motsetning til katolikkene som tross alt holder her mer igjen.

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html