Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 5
Gjengifte er og forblir å åpne opp for mørke og demoniske åndskrefter i menigheten. Har samlet en avslutning artikkel fra debatten om dette på nette i Dagen\Magasinet og Verdidebatten. Mye visdom og Guds ord fra enkelte, les og studer. Bilde av Ludvik Karlsen som dessverre er en mann som har gjort utrolig mye skade her i kristen Norge med et forferdelig og totalt ubibelsk syn på skilsmisse og gjengifte der alt er tillatt bare det kan «hjelpe» enn til å leve som en kristen.
Øyvind Kleiveland: Når jeg leser innlegget til Sjefredaktør Simonnes, så gjør jeg meg noen tanker. Han nevner at kirken legger for sterke bånd på menneskers liv, noe jeg kan være enig i. I hvert fall i tidligere tider. Mine tanker omkring det er at i dag kan nok ikke dette sies å holde vann. Jeg tror antallet kirker og kirkesamfunn som snakker om det bibelen sier er tilfellet med to personer som gifter seg igjen, er nok ytterst få. Det er vel heller sånn at menigheter i Norge i dag ikke snakker om, ei heller har en mening om det som skjer i mellom to mennesker. Skal det være sånn? Bibelen snakker om kjødelige gjerninger og Åndens frukt i Galaterbrevets femte kapittel. De fire første gjerningene handlet om seksuelle drifter som ikke har Guds velsignelse. Og som den rake motsetning, lister Bibelen opp Åndens frukt, deriblant seksuell renhet, beskrevet som avholdenhet eller selvtukt. Det er også forklart i Bibelen at om en person gifter seg med en annen person mens den første er i live, skal vedkommende kalles en horkar/horkvinne. Dette er ikke et kirkesamfunn som har funnet opp, det er den Hellige Gud som har skrevet i sitt ord. Det blir for lett å gi skylden for moralske holdninger til "rettroende" menigheter, når Guds ord underbygger dette forbi en skygge av tvil, herr Simonnes. Bibelen snakker rett frem om dette temaet, og vi må ikke bruke andre ord en Guds ord gjør på saken. Gud kaller det lyst, ikke kjærlighet. Hollywood kaller det "sann" kjærlighet. Se og Hør kaller det å "finne kjærligheten" enten det er første eller n'te gang noen får seg ny dame eller mann. Likevel kaller bibelen det kjødelighet. Simonnes bruker uttalelsen "enkelte kristne miljøer er kritiske til gjengifte". Jeg lurer på hvilke miljøer det er. Tenker han da bare på Norge, som den lille føflekken vi er på jorden, eller tenker han globalt?
Arnhild Gjendem: "Denne skilsmissen har i alle år stått i veien for at Wenche og Odd kunne gifte seg – fordi enkelte kristne miljøer er kritiske til gjengifte." sitat Simones Enkelte kristne miljøer? Det er Jesus selv du må ta debatten med Helge Simones: Jesus: "Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hår. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hår. «Lukas 16,18.
Tenker: Vi burde klare å diskutere ut fra Bibelen uten å karakterisere hverandre(s fortolkning). Her (forrige innlegg) tok jeg ikke for meg bibelsitater, men: hva blir konsekvensen menneskelig sett om Bibelen hadde sagt at den uskyldige part kan gifte seg igjen, men ikke den andre. Hvilken synd har den andre i så fall gjort, som gjør at den ikke kan gifte seg igjen? Dersom en mener at skilsmisse og gjengifte ikke er synd, så kan en jo gifte seg veldig mange ganger. Men de fleste skjønner vel at når en har lovet å elske og ære livet ut ... . Dersom en mener at skilsmisse er synd, kan en jo si at Gud tilgir synd. Men når det står klart og tydelig at gjengifte ikke er tillatt, så kan en ikke synde på nåden. Det å gifte seg er jo å inngå en pakt og gi et løfte. Det kan jo ikke tilgis - det er SYND Gud tilgir. Skulle noen ikke skjønne forskjellen her, men mene at både skilsmisse og gjengifte er synd, mener de da at det er en synd som Gud tilgir 70 x 7 ganger?? Fariseerne gjorde Guds råd til intet for seg (Luk 7;30), de satte Guds bud til side for å holde sine egne forskrifter (Mark. 7:9). Det er det dessverre mange som gjør i dag også, ikke minst når det gjelder disse spørsmålene. Derfor er kjærlig veiledning ut fra Guds Ord viktig (livsviktig for det evige livet) og riktig, og må ikke forveksles med sur kritikk. Da Pilatus ville gjøre folket til lags, ga han Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke. Det virker som om mange ledere vil gjøre folket til lags i dag også, men de som ikke skammer seg over Jesus og det Han sa, de blir mer eller mindre "hudstrøket". Døperen Johannes ofret forresten livet sitt for å fortelle kongen at det ikke var tillatt for ham å ha den nye kona (sin brors hustru) som han hadde giftet seg med. Herren vil selv kraftig støtte den som er helt med Ham i sitt hjerte (2.Krøn. 16:9). De som vil leve alene etter en skilsmisse fordi de vil følge Herrens Ord, kan regne med den støtten! Ja, Gud vil vende alt det onde de har opplevd til det gode for dem! For en god Gud vi har!
Øyvind Kleiveland: Helt enig, Tenker! En tanke til: OM bibelen hadde åpnet for gjengifte, hvor mange hadde da vært "for mange"? 5? 15? Når jeg spør folk som er gift igjen, mener det alltid at det er "for mange" ekteskap om noen er gift FLERE ganger enn dem selv. Er ikke det typisk? Guds nivå er EN, menneskets nivå er alltid EN FLERE ENN MEG....
wasco55: Hele denne problematikken har oppstått fordi vår norske bibel er oversatt for å stemme med det som har vært kirkens "lære" de siste par hundre årene. Jesus snakket aldri om skilsmisse, men om "å sende bort" Det greske ordet som er brukt hver gang Jesus snakker om skilsmisse er apoluo. Det greske ordet for skilsmisse er apostasion. Apoluo er brukt mange ganger i NT, og er da overrsatt med, å sende bort. Men det merkelige er at hver gang Jesus snakker om ekteskap, blir det samme ordet oversatt med skilsmisse i den norske bibelen. Det Jesus tok tak i, var det faktum at jødene på Jesu tid hadde tatt etter de skikkene som var vanlig i andre, hedenske kulturer. Der var det vanlig at en mann kunne sende bort sin hustru, uten å ta ansvar for hennes fremtid. Gud hadde gitt sine forordninger om hvordan en skilsmisse skulle gjennomføres. Den mannen som ville skille seg, skulle gi sin hustru et skilsmissebrev. Dette innebar også at han skulle betale tilbake det medgiftet hustruen hadde hatt med seg inn i ekteskapet, og i noen tilfelle også deler av felles ervervet eiendom eller andre verdier. Med et skilsmissebrev, kunne også hustruen gifte seg igjen. Men det var jo fristende for manne å bare sende fra seg sin kone, uten alle disse formalitetene. Da sparte han seg selv både for penger og bekymringer. Men kvinnen sto da igjen uten økonomiske ressurser, og hun kunne heller ikke gifte seg igjen. Denne skikken gav fariseerne sitt stilltiende samtykke til, og det var dette Jesus reagerte på. Skilsmisse og gjengifte var ikke noe problem på Jesus tid. Det ble først et problem etter at den katolske Kirke gjorde ekteskapet til et sakrament. Men dette skjedde ikke før på 12 hundre tallet. Kirkens ortodokse syn på dette emnet er en arv fra den Katolske Kirke, og har ingen forankring i skriften.
norskiUtlandet: Hei, Wasco! Interessent innlegg, og du har sikkert rett i ordlyden i oversettelsen. Men en oversettelse skal ikke bare gjengi ord for ord, men tekstens mening. Hvis du leser dette i sammenhengen så vil du se at Jesus ville bort fra praksisen med skilsmisse og skilsmissebrev. Han ville ikke at det skulle skje i det hele tatt! Selv om du nok har et poeng, så er ikke spørsmålet så enkelt. Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?» 4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne 5 og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ 6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» 7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?» 8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» Matt. 19,3-9. Den videre teksten antyder det radikale i det Jesus sier ved disiplenes reaksjon. Det er tydelig at de synes dette var strengt.
Takker for dette. Bibelen sier klart og tydelig, både her og flere andre steder at skilsmisse (bortsending av ektefeller) ikke er etter Guds vilje, og at en som er skilt, ikke kan gifte seg på nytt så lenge første ektefellen lever. Men det er også en "feil" til i den norske oversettelsen. Både gresk og hebraisk har to forskjellige ord for "hor". Jesus sier her i Matt.19: "Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor (porneia, utukt), og gifter seg med en annen, han driver hor (moikjatai, driver ekteskapsbrudd). Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor (moikjatai). Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" Bibelens grunntekst bruker to forskjellige ord som i dette verset begge er oversatt med det samme norske ordet hor. Det greske ordet “porne”, skjøge, kommer av et annet gresk ord, pernemi, som betyr å selge. Det ble brukt om skjøger som drev utukt mot betaling og på den måten solgte kroppen til dem som hadde lyst. “Porneia” var det vanlige ordet for utukt og samsvarer med det hebraiske “tsenut”. Flere ordlister oversetter dette ordet med prostitusjon. Det andre greske ordet er “moicheia”, som tilsvarer det hebraiske “na´af”, og utrykker handling i relasjon til ekteskapet og oversettes vanligvis med ekteskapsbrudd. Det er altså bare “porneia” som gir grunnlag for skilsmisse ifølge Jesus. Ordet burde oversettes med utukt her slik som andre steder, slik noen oversettelser også gjør. Hva er så skilsmisse på grunn av “porneia”? Når Jesus kommer med denne uttalelsen er han i diskusjon med fariseerne som diskuterte temaet ut fra Moseloven. Skilsmisse på grunn av “porneia” står omtalt i 5.Mos 22,13-21. Her er det det hebraiske “tsenut” som er brukt, men dette samsvarer helt med det greske “porneia”. Vi ser her at skilsmisse på grunn av “tsenut” (utukt) blir aktuelt når en kvinne har gitt seg ut for å være jomfru, men så viser det seg at hun ikke var det likevel, men hadde drevet “tsenut” i sin fars hus. “Tsenut/porneia” står altså for utukt begått før ekteskapet. Da var ekteskapskontrakten bygget på et bedrag fra kvinnens side og var derfor ikke rettskraftig og kunne annulleres. Dersom mannen ville kreve skilsmisse på grunnlag av “tsenut” så måtte han legge fram bevis for de eldste som så skulle avgjøre saken. Vant mannen ikke frem med sin påstand måtte han ta henne til ekte og ikke skille seg fra henne så lenge han levde (vers 19). Derfor ble vielsene i Israel vanligvis holdt dagen før de eldste hadde sitt ukentlige rådsmøte slik at eventuelle saker kunne behandles omgående. I dette lys er det derfor vanskelig å tolke Jesu uttalelse slik at når et ekteskap går i oppløsning på grunn av at den ene part er utro så gir det grunnlag for skilsmisse og gjengifte. Hadde Jesus ment det ville han brukt ordet for ekteskapsbrudd (“moicheia”). Alternativt kunne han jo brukt både “porneia” og “moicheia” slik han gjør det i Matt.15,19. Men når han nå ikke gjør det, må vi være forsiktige med å legge noe til det Jesus sa. Den siste setningen er da også vanskelig å misforstå. Her sier Jesus rett ut: ”Den som gifter seg med en fraskilt kvinne driver ekteskapsbrudd." En slik forståelse av det Jesus sa kan for oss virke veldig streng, og vi har vanskelig for å få det til å passe med Jesu store kjærlighet. Men vi må ikke forandre på bibelens ord for å få det til å passe i våre omgivelser, selv om det kunne være fristende. Blant fariseerne hadde et parti et veldig liberalt syn på skilsmisse/gjengifte, mens det andre partiet mente at bare hor/utroskap var god nok grunn. Når så Jesus tok en holdning som var strengere enn de strengeste blant fariseerne ble også Jesu disipler forundret. Vi har også lov å undre oss over det, men vi gjør klokt i å ta Jesu ord på alvor og ikke prøve å bortforklare det.
Øyvind Kleiveland: Bra poeng, Spikeren. Om kristne hadde levd ut det Bibelen snakker om, så hadde antallet skilsmisse gått kraftig ned. Om man vet at Bibelen sier at man er bundet til sin første ektefelle så lenge begge to er i live, så hadde man tenkt seg om flere ganger før man bare "gikk". Om valget er å leve resten av livet på "ett rom og kjøkken" eller å holde ut videre, tror jeg mange hadde valgt noe annet.
Sluttkommentar: Til eldre jeg blir så ser jeg det som en umulighet at en troende kan gifte seg på nytt hvis begge to var troende da de inngikk ekteskapet, hvem skal kunne bedømme om hvem som eventuelt er den skyldige og uskyldige part som det heter? Nei! Gjengifte er hor hvis det ikke foreligger en fysisk død. Og skulle en gifte seg på nytt, så er enn en horkarl eller horkvinne!
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-505-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-503-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-504-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar