Nr. 464: Jesus var ikke Gud - men menneske! Del 2

Nr. 464:

Jesus var ikke Gud - men menneske! Del 2

Jesus var 100 % menneske og 100 % avhengig av Den hellige ånd slik alle troende er, derfor ble han døpt i Jordan av Døperen Johannes med full neddykkelse for at all rettferdighet skulle bli oppfylt, da kom Ånden over ham i en form av en dues skikkelse. Det gjør Ånden også over de av Guds barn som er lydig mot Guds ord og Gud Faders vilje, ikke først og fremst synlig, men allikevel påtagelig. Dette erfarer jeg stadig vekk, og det er for alle troende som er lydig som Jesu var til det fulle. Dåp i den Herre Jesu Kristi navn med full neddykkelse slik døpte de første kristne og slik skal vi døpe i dag og da vil Satan fly i fra oss, Amen!

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 5. 7 Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. I Getsemane hage ser vi hvor undergivende Jesus var Faderens vilje. Faderen hadde selv bestemt at Jesus hans egen Sønn skulle dø for hele menneskeslektens synd! Men for Jesus – som menneske – var det en kamp å gjennomføre det.

8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Jesus var den første Faderen skapte og som den enste er ham selv lik. Men allikevel måtte og han stilte seg villig. Først for å behage Faderen, dernest for å lide og dø for oss.

9 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham; Men kampen, forsmedelsen og alt som var kampfullt tok slutt på korset. Etter korset fulgte opphøyelsen som gikk i to avdelinger. Oppstandelsen og himmelfarten. Gjennom alt dette har han tilveiebrakt en fullkommen frelse for alle.

Det som skjedde 22\7-2011 i Norge var iscenesatt av en galning, slik er også frelsesverket iscenesatt av kun èn; Gud Fader

Dette som skjedde her i Norge ved Regjeringsbygget her i Oslo og på Utøya i Buskerud fylke var iscenesatt av kun èn mann så langt vi vet; Anders Behring Breivik. Dette hadde han plantlag, forberedt og gjennomførte det helt på egen hånd så langt vi vet. Han «fant» opp dette, planla og gjennomførte alt selv. Det var mange nyttige «idioter» for ham. Ham brukte penger som gras gjennom kredittkort han hadde i fleng, lånte bil, hus og alt annet som han gjennomførte uten tanken at dette skulle han gjøre opp for en dag. Slik er også frelses verket som Jesus Kristus gjennomførte iscenesatt, regissert og «utarbeidet» av kun èn; Gud Fader. Da Anders Behring Breivik var den «ultimale» ondskap. Er frelses-verket den «ultimale» godhet, kjærligheten og barmhjertigheten sett fra Guds side. Og alt dette som skjedde her, var ikke slik Sønnen ønsket da han ba om å få slippe. Jesus ble «beordret» ned, akkurat som Isak var Abraham lydig som vi leser om i 1. Mosebok 22. Jeus ønsket ikke å dø på korset, derfor ba han om å få slippe. Selv om Faderen så at Sønnen led utrolig, svetten falt som blod dråper, tror ikke det var noe samarbeid heller da Jesu ropte ut på korset: Min Gud, Min Gud hvorfor har du forlatt meg. Jeg ser på frelsen som en nødvendighet, og frelses verket som en nødvendighet. Hvorfor? 1.) At Gud skulle bli forsonet. 2.) At vi mennesker skulle gjennom Jesu kunne bli frelst! Dette med samarbeid og ha det hyggelig, det er noe som hører oppstandelsen til, ikke livet før korset for Jesus. Begynn med en 40 dagers faste som Jesus gjorde og du vil kjenne at det er ikke bare lett å være menneske. Han kunne vært i himmelen sammen med alle englene, men da hadde det ikke blitt noe frelse heller. Løft øynene og se at dette som Jesus gikk igjennom var isene satt av Faderen fra begynnelsen til slutt lenge før selv Jesus ble skapt\født selv i den himmelske verden.

1 Joh. b. 4. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Rom. 5. 7 For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 1. 4 I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. 1 Mosebok 24.1. Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter. 2 Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din i fanget mitt, 3 så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke tar en kone til min sønn blant døtrene til kanaaneerne som jeg bor iblant. 4 Men til mitt eget land og folk skal du dra og hente en kone til Isak, sønnen min.» 5 Trellen sa til ham: «Men om nå piken ikke er villig til å følge meg hit til landet, skal jeg da ta sønnen din med tilbake til det landet du er kommet fra?» 6 Abraham svarte: «Vokt deg vel for å føre sønnen min dit igjen! 7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og mitt fedreland, han som talte til meg og med ed lovte meg at han ville gi min ætt dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du finner en kone til sønnen min der. 8 Men vil ikke piken følge deg, skal du være løst fra eden. Dra bare ikke dit igjen med min sønn!» 9 Da la trellen hånden i fanget til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. 10 Så tok han ti av sin herres kameler og drog av sted, og alle slags kostbare saker hadde han med fra sin herre. Han gav seg på vei og kom til Mesopotamia, til byen der Nakor bodde. Vi møter i kap. 22 Abraham som ofrer sin eneste Sønn med Sara og den som han fikk pga Guds løfte, Isak. Dette er et forbilde på Gud Fader som ofrer og gir sin eneste Sønn – den enbårne – på Golgata! I Kap 23 dør Sara som er et bilde på at Evangeliet går delvis over fra jødene til hedningene. Jøder kan bli frelst, men majoriteten forherder sitt hjerte overfor Kristus. Sara er et bilde på Israel. I kap 24 møter vi Rebekka som betyr: hun som binder, eller er bundet, som holder sine løfter. Hun er et bilde på menigheten. Efes. 2. 11 Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. 12 Husk da at dere en gang var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet. 15 Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape ett nytt menneske av de to. 16 I ett legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fiendskapet. 17 Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som var langt borte, og for dem som var nær. I Kap 25 gifter Abraham seg på nytt med Ketura som betyr røkelse. Røkelse i bibelsk betydning betyr bønn. Salme 141. 2 La min bønn få gjelde som røkelse for deg, mine løftede hender som offer om kvelden. Ketura er et bilde på Israel som igjen mottar Guds Sønn Jesus Kristus er først å ha forkastet ham for 2000 år siden. Vi leser om denne antagelsen av Kristus igjen flere plasser, bl.a. i Romerbrevet 9-11. Etter Saras død måtte slekten gå videre gjennom Isak og han måtte få en hustru og det skulle være av hans egen slekt slik at Abrahams tjener Elesier skulle dra tilbake til det landet han kom i fra. Elesier er nevnt som Abrahams mest betrodde tjener (1. Mosebok 15. 2) og er også her et bilde på Guds Ånd som er den som drar alle mennesker til Kristus. Joh. e. 6. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Elieser betyr Gud er hjelp og det er akkurat det Guds Ånd er, en hjelp eller hjelper for oss å finne frem og få del i Guds velsignelse og mening for oss. Elieser kom frem og der traff han Rebekka som fikk mange gaver i fra ham. 1 Mosebok 24. 47 «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka.» Da satte jeg ringen i hennes nese og gullbåndene på hennes armer. Disse gavene kan stå for flere ting og aspekter med menigheten. Det kan stå for nådegaver. Herren vil at alle de 9 åndelige nådegavene som er omtalt i 1. Kor. 12 skal finnes i menigheten. Det kan også stå for våre gjerninger. Troen skal bære frukt, frukt som varer. Der våre gjerninger teller inn. Ikke til frelse, men fordi vi er frelst og er Jesu brud. Åpenb. 19. 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. – Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Isak fikk sin Rebekka og likesom et forbilde hva som skal skje når menigheten – Jesu brud – toger inn i himmelen. Der skal vi bli smidd i hymnes lenker med Jesus som sin brud og han er vår brudgom skjønn, hvis vakker og ren. Det står om Rebekka i 1 Mosebok 24. 16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg opp igjen. 17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han Vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. Menigheten skal være som Rebekka, en jomfru som er ikke besudlet og inntatt av verden og kjødet. Og alltid villig til å ofre alt for sin Herre og mester. Den som vil være stor i menigheten skal være alles tjener, trofast i tjenesten og mot Ordet. 2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. Dette er vår mange ganger subjektive erfaring at menigheten svikter. Men gjennom Jesu blod og Jesu verk er vi som Rebekka. En “jomfru” ren og fullkommen. Det er en herlig tanke at en dag skal våre subjektive og objektive erfaringer være 100 % ens. Det vil de bli når vi blir et med Jesus. Efes. 5. 27 Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være. Guds tanke er og forblir menigheten. Hva er menigheten? Ekklesia (ἐκκλησία) (latinisert som Ecclesia, "forsamlingen"). Det betyr de utkalte. Det er det vi er, utkalt fra denne verden. Det ble lagt hindringer for Rebekka. 1. Mosebok 24. 55 Men Rebekkas bror og hennes mor sa: «La piken bli hos oss en tid, ti dager eller så! Siden kan hun fare.» Det vil alltid bli lagt hindringer og farer i veien for oss, men la aldri noe få komme i veien mellom oss og Kristus. Hemmeligheten er å få oppleve mest mulig med Herren her og nå, ved å lyde og tro. Rebekka drog og fikk se Isak og ble hans hustru. Slik skal også vi som menigheten en dag få feire Lammets bryllup som vi leste fra Åpenb. 19 der vi blir Jesu brud og han er vår brudgom. Dette vil være for evig og alltid, herlig! Nå er vi i en trolovelses tid og vår kjærlighet og troskap blir satt på prøve. 1 Mosebok 24. 62 Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro’i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev. 63 Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom. 64 Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen 65 og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet. 66 Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet. 67 Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor. Dette ble til trøst for Isak. Av alt det Jesus gikk igjennom så var målet menigheten og det var derfor han også holdt ut å dø korsets død. Hebr. 12. 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. Jesus holdt ut og ble ikke motløs. Ikke bli motløs og nedfor du heller som en Jesu Kristi brud. Snart er vi hjemme, hold bare ut en liten tid, og seierskransen er for alle, du også inkludert. Og Jesus blir og er vår “eiendom” og brugdom for alltid akkurat som et ektepar er det og har gitt seg hen til hverandre i en intim hengivenhet og troskap for alltid. Snart inntar vi vårt rette hjem, det Nye Jerusalem. Der skal vi for alltid bo og nære felleskap med vår brudgom og aller beste venn; Jesus vår Herre og frelsermann. Jeg ser frem til den dagen og gleder meg, gjør du? Hvis ikke så omvend deg og be Gud rense ditt hjerte og fylle deg med sin Ånd! Åpenb. 7. 14b. «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». 22. 14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.

JERUSALEM, MITT HJEM

Når mulm og mørke over jorden faller Og alle folkeslag skal engste seg. Den dag er nær da Jesus bruden kaller. Hva enn som skjer, jeg vet han vokter meg.

KOR: Jerusalem, snart får jeg se din herlighet. For evig mettes av Guds kjærlighet. Der ingen sorg og sykdom mer skal være. Jeg lengter hjem til mitt Jerusalem.

Der er en bønn, et rop ifra mitt hjerte. Tilgi meg Gud og rens meg hvit som sne. Og la din balsam lindre sjelens smerte. Tørr tårer av, la meg ditt åsyn se.

Hva har jeg her som ikke jeg kan miste. Alt her på jord forgår og smuldrer hen. Og alle falske håp om fred skal briste. Kun det består som er i himmelen. (Aage Samuelsen)

Vi leser om et synonym vers til dette verset i 1. Pet. 1. 20 Han var bestemt til dette før verden ble skapt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. Studerer vi Jesus i sin preeksistens så er det mange ting og sider ved ham som dykker opp. Her er noen av mine tanker som jeg flyktig kan nevne som jeg ønsker å ta opp både i videre bibelkommentarer, på bloggen og artikler. Faderen bestemte og forutså alt dette, derfor måtte han ha en som var istand til å påta seg fallets konsekvenser og deretter gjenopprettelse. Her ble Jesus valgt ut av Faderen før alt, før verdens grunnvoll ble lagt. Dette er meget dype og vanskelige tanker og aspekter å sette seg inn i og en kan fort gå feil på veien. Vi finner flere plasser i skriften både i GT og NT at Jesus har en begynnelse i motsetning til Faderen som ikke har en begynnelse. Mika 5. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Jesus har sitt opphav fra Aion som betyr evighet eller en veldig lang tid, men Faderen er fra Aion x for å prøve å forklare det med ord oversatt fra hebraisk til Norsk. Faderen er fra evighet evighet, Sønnen fra evighet eller eldgamle dager +da han har en begynnelse i motsetning til Faderen som er uten begynnelse. Men det er også Englene fra eldgamle dager og de blir i skriften nevnt som Guder ved flere anledninger. Men her kommer vi mange ganger feil ut av flere grunner. Las meg kort nevne noen:

1.) Vi har en feilaktig treenighetslære som sitter i bakhode hos oss alle.

2.) Guds ord i originalversjon er ikke skrevet med store bokstaver kun små.

3.) Oversettelsene er ikke 100 % pålitelige derfor MÅ ethvert vers sjekkes ut mot alle synonym vers for å få en mest mulig riktig helhet.

4.) Detaljene i Guds ord er ofte blitt oversett for å få frem hoved sannhetene. Det igjen gjør at hoved sannhetene ikke står seg. Det er når detaljene er riktig som gjør at hoved sannhetene står seg.

5.) Vi legger trykk på enkelte ord og vendinger som skulle heller blitt lagt vekt og trykk på i enkelte andre deler av verset og avsnitte. Jesus påpekte dette med at en tøddel av loven ikke skulle forgå. Da må vi forstå det dit hen at vi overser ting, mange ganger ubevist og i god tro.

Men hvorfor ble Jesus utvalgt? Når jeg skriver dette så vet jeg ikke det 100 %. Men vi kan nevne noen ting. Vil bare ta med at Englene blir også i skriften nevnt som Guder. Salme 97. 7 Til skamme blir alle som dyrker bilder, som roser seg av gagnløse guder. Alle guder må bøye seg for ham. Ble han født for å være Kristus? Dette høres mest logisk, men vi vet ikke 100 %. Dette er ikke for meg en vesentlig lære men det er sider her som jeg mener at bl.a. den feilaktige treenighetslæren har ødelagt og gjort at en misforstår veldig mye. Jesus var forut kjent og vi var utvalgt i ham før verdens grunnvoll ble lagt. Gud Fader hadde en løsning på våre problemer lenge før de oppstå. Slik en stor, herlig og mektig Gud har vi, Hallelujah!

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 1. 10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord. "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!"(2 Kor. 5:19, 20) "I deg skal ALLE folkeslag velsignes." (Gal 3:8) Alt skal forenes i Kristus, fordi han er Guds standard. En m den som er virkelig 1 m, den blir oppbevart i Paris. Den første meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 ble en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium. Alle 1 m må justeres og kontrolleres ut i fra den hvis de kan sies å være 1 m. Slik er det også for oss. Kristus er vår og Guds 1 m for oss alle og ut i fra ham blir vi målt! Dette gjelder troende, ikke troende blir målt opp imot Guds ti bud og sin samvittighet (Rom. 2.etc.).

11 I ham har vi også fått del i arven, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje. Se her hvordan apostelen taler om Guds evige nådevalg i Kristus: «I ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt....etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet....I hahar vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd». I den siste setningen ovenfor skal vi merke oss nøye forskjellen på det som «forut var bestemt», og hans «viljes råd». Etter det han forut har bestemt, er hele menneskeheten utvalgt i Kristus til frelse. Men etter hans viljes råd er en viss vei til denne frelsen staket ut for menneskene. Han «setter alt i verk etter sin viljes råd». Her ser du Guds evige nådevalg! Gud er den eneste vise, rettferdige og barmhjertige, Skaperen og Faderen over alt i himmel og på jord. Gud skapte mennesket i sitt bilde, som det ved sin egen lydighet og rettferdighet kunne beholde og leve i. Men i sin allvitenhet forutså Gud hvordan menneskene, hans rene og frie skapning, skulle falle ut av Guds bilde og sin uskyld. Han så hvordan de kom til å styrte seg selv, og med dem hele menneskeheten, ut i evig død og fordømmelse, fylt av den gamle slangens gift og solgt under synden. Derfor besluttet Gud, før han slapp menneskeslekten ut av sin skaperhånd, at han ville selv sørge for deres frelse. Han «utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt». Ikke en bokstav eller tøddel kunne endres eller ettergis i den guddommelige rettferdighetens lov. Men like umulig var det for den falne menneskehet å oppfylle loven. Den kunne ikke gi noe den ikke lenger hadde; sann rettferdighet og hellighet. Nå måtte enten hele Guds plan med å skape menneskene bli tilintetgjort, og hans livs sønn, hans avbilde og barn, gå fortapt. Eller Gud måtte selv tenke ut et råd til menneskenes frelse. Frelsen og kriteriene for dette og hvem som skulle bli sendt, det bestemte alene Faderen. Da forbarmet han seg over oss i sin egen frie kjærlighet «etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet», og bestemte at hans egen elskede Sønn, Ordet - det evige (det evige i bibelsk sammenheng taler om kvalitet) og selvstendige -, skulle bli vår frelse. I samme barmhjertige kjærlighet påtok Sønnen seg villig å bli menneskenes bror og frelses-høvding. Ved selv å bli men-neske, ved å oppfylle loven og lide døden for oss, gjenvinne det som var tapt, og på ny opprette Guds bilde i oss ved seg selv. «Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne». Han ble en «menneskesønn» for å frelse det som var fortapt. «Liksom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For liksom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Og liksom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske», Rom 5, 1Kor 15. Dette var Guds eget frie nådevalg etter «hans frie viljes råd». Den fortapte tilstand fallet førte oss ut i, brukte Gud til å bevise sin inderlige barmhjertighet mot sin falne menneskehet. Men dette var ingen «forpliktende» tilstand som «tvang» Gud til det. For de englene som syndet, falt i en like fortapt tilstand, men det er «ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av», Heb 2:16. Det var et nådevalg. Heller ikke var Gud forpliktet til å frelse oss fordi vi var bedratt av Satan, som vi av og til hører påstått. For Adam og Eva hadde tilstrekkelig av både lys og kraft til å gjøre motstand mot fristeren. De kjente Herrens dom: «Den dag du eter av det (kunnskapens tre), skal du visselig dø». Og det hadde vært like lett for dem å adlyde, som de i stedet overtrådte sin Fars og Guds bud. Nei, her var ingen annen grunn til vårt nådevalg, enn Guds egen frie, uavhengige kjærlighet. Som Guds ord sier: «Så har Gud elsket verden». Slik skildrer også Gud seg selv i 2Mos 33:19: «Jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over». Det samme sier altså apostelen her: «Han har utvalgt oss i Kristus etter sin frie viljes råd». Ingen bad ham, ingen fortjente det. Det var hans egen viljes råd.

12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus. Guds plan er altså å vinne seg et folk som skal være til pris for hans herlighet. Gud vil vinne seg et folk som vitner om at Guds herlighet er uendelig mye verd og som smaker og ser at Gud er god og som priser ham gjennom alle evigheter. Men det betyr også at hans plan er å skape seg et folk som er lik hans egen Sønn. Jesus levde jo til ære for sin Far og viste oss hva det vil si å leve til pris for Faderens herlighet. Dette ser vi også i Rom 8:29-30 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. Det kan være verdt å se nærmere på hva apostelen ikke sier: Han sier ikke: Og noen av dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og noen av dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og noen av dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. Det er snakk om den samme gruppen hele tiden. Det er ingen som faller fra. Dette er sterke ord og jeg vet at mange av dere har vanskelig for å godta dette. Det er ikke vanskelig å finne innvendinger. Gir ikke dette falsk sikkerhet osv. osv.? Hva med frafallets mulighet? Det er umulig å gå nærmere inn på dette nå. Men jeg vil minne om to bibelvers som viser at Gud vil bevare dem som han har kalt. Det første er Jud 1:1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus. Det står at de er bevart for Jesus Kristus. Vi kan ikke bevare oss selv. Et annet ord som sier det samme er 1 Tess 5:23-24: Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. Årsaken til at jeg kommer til tro på Jesus er hos Gud. Og årsaken til at jeg blir bevart hos Jesus, er hos Gud. Det er han som bevarer meg. Det er han som holder meg oppe. Dette er klippen som løftet i Rom 8,28 er tuftet på. Grunnen er ikke bare din og min kjærlighet til Gud. Men det er Guds forsett. Han råd. Hans evige plan. Hans kall. Hans rettferdiggjørelse. Og den kommende herliggjørelsen. Men dette er også grunne til at alle ting vil samvirke til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans råd eller forsett. Gud vil sørge for at hans råd blir gjennomført. Intet kan hindre ham i det. Heller ikke de lidelser og prøvelser vi møter. Alt er underlagt hans allmakt, og han bruker alle ting slik som han finner det nyttig og godt.

Sluttkommentar: Vi fortsett med å se på hvem Jesus var mer sett fra et åndelig perspektiv i neste artikkel og hvordan Jesu tjeneste skal være i nåtiden og fremtiden. Dette blir den siste og 3 artikkel.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-463-jesus-var-ikke-gud-men-menneske.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-465-jesus-var-ikke-gud-men-menneske.html