Sider

fredag 7. september 2012

Nr. 465: Jesus var ikke Gud - men menneske! Del 3

Nr. 465:

Jesus var ikke Gud - men menneske! Del 3

Jesus var et menneske som også, og han var 100 % avhengig av å be og søke den levende Gud for å seire i alle livets situasjoner, slik er det også for oss da vi er også mennesker slik som Jesus var. Jesus var i et og alt lik oss, dog uten synd. Jesus er mitt store forbilde, ingen andre!



Jesu tjeneste i dag er forbønn tjeneste for sin menighet

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 7. 24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Her må vi bare ta av oss hatten for Gud hvor overmåte godt og vidunderlig han har gjort det. Vi må bryte ut som Paulus i Rom. 11 når en ser Herrens vei og uransakelige visdom. Rom.11. 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? 35 Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? 36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie. Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Jesu tjeneste under 1000 års riket

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 16. 15 «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker, og som vokter sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.» – Nå tales Jesus inn at han kommer som en tyv. Han er ingen tyv men han kommer akkurat når Faderen sier han skal komme. 1. Tess. 5. 1. Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre. 2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv. 5 For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. 6 Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue. 7 De som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være våkne, ha tro og kjærlighet som brynje og håpet om frelse som hjelm. 9 For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. 10 Han døde for oss for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. 11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. 16 Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. Og så skal alt avgjøres her. Verdens videre skjebne og videre vei. Egentlig så kan en til en vis grad si at det Waterloo ble for Napoleon vil dette bli for Satan og Antikrist. Det vil stoppe dem for mer innflytelse og beseglet deres endelikt. Ennskjønt det ovennevnte sted er det eneste hvor navnet Harmageddon ordrett forekommer, så er Bibelen allikevel rik på kjensgjerninger som peker hen til dette sted. Harmageddon er sammensatt av Har = berg og Megiddo. Megiddo var en kananitisk stad, beliggende på en høide i Issakars land (Josv. 12: 21 ), men blev allikevel tildelt Manasse stamme (Josv. 17: 11). Den ligger i den dal som utbrer sig ved Karmels fot og som heter Jisreels slette. Denne slette ligger som en triangel mellem Gilboas berg, Karmel og bergene i nord. Såvel på grunn av sin betydelige utstrekning - omtrent fire mil fra øst til vest og to og en halv mil fra nord til syd - såvel som på grunn av sin beliggenhet, var den utmerket egnet til stridsfelt. Men så har også her de fleste nasjoner under solen kjempet om herredømmet i Vest-Asia og vannet Jisreels enger med sitt blod. To hærveier fra Damaskus til Egypten gjennemskar sletten. Den ene kom fra Tabor, gikk nedenfor sjøen Merom over Jordan og fortsatte over sletten til Megiddo. Da Megiddo ligger ved et tilløp til bekken Kison, så blev denne lille bekk kalt "Megiddos vann". Også hele sletten kaltes efter denne stad "Megiddos slette" (2. Krøn. 35: 22). Alt dette viser hvor betydningsfull staden var. "Har" betyr berg, høide, og Harmageddon altså Megiddos høide. Ordet "Megiddo"s rot betyr "nedhugge", "avskjære", "drepe". Sammensetningen med "Har" må følgelig lede oss til den formodning at ordet Harmageddon er noe mer enn et stedsnavn. Uten tvil er dette en betegning på det som har skjedd og fremdeles skal skje på dette sted, nemlig en nedhugning, avskjærelse og tilintetgjørelse fra høiden, fra himmelen, eller også kanskje: Det som er ophøiet skal bli nedstyrtet (smlg. Es. 2: 12 f.). Denne dobbelte betydning av navnet står også i samklang med beskaffenheten av de begivenheter som skal finne sted ved Harmageddon i forbindelse med folkeverdenens sluttkrise. For, ikke bare skal alt som er stolt og ophøiet her bli nedbøiet, men dette skal nettop skje gjennem et inngrep fra himmelen. Efter noens mening betyr Harmageddon "Slaktning". Den berømte kommentator Vitringa sier: Harmageddon betyr "Ødeleggelsens berg". Megiddos slette skal altså ennu en gang bli samlingsstedet for jordens hærskarer, og disse skal Herren tilintetgjøre "fra høiden". Derfor må Megiddo på hebraisk kalles Harmageddon, ikke Megiddos slette, men Megiddos høide. Sammensetningen med "Har" peker således både på den strategisk viktige høiden på Jisreels slette og på beskaffenheten av den endelige slaktning som skal finne sted der. Derfor blir Megiddo i ordets dobbelte betydning Harmageddon. Megiddo har vært skueplassen for mange sammenstøt. Dr. Clarke sier derom: "Denne slette har like fra Farao Nekos og Nebukadnesars tid og like ned til Napoleons felttog til Syria alltid blitt utsett til krigsleir og stridsfelt. Jøder, saracener, korsfarere, egypter, perser, druser, tyrker og mange andre folk har satt op sine krigstelt og latt sine faner fuktes av duggen fra Tabor og Lille Hermon". Dette er lett forståelig, for Megiddo er møtestedet for de store militærveier som forbinder Mesopotamien og Egypten med hverandre. Stedet er således det strategiske punkt som utgjorde nøkkelen til Palestina. Også i de egyptiske annaler beskrives Megiddo som en stad av stor strategisk betydning, og det sies der, at dens erobring var verd like meget som tusen andre steders. Derfor lot også Salomo Megiddo særskilt befestes (1. Kong. 9: 15). Megiddo er betydningsfull i strategisk henseende, men ennu mere betydningsfullt er stedet fra Bibelens synspunkt, som det sted hvor Gud skal dømme folkeverdenen. Her var det Gud på en underfull måte frelste sitt folk fra midjaniterne (Dom. 7), og her fant også det merkverdige møte mellem Sisera og Barak sted (Dom. 5). Det var ved bekken Kison som profeten Elias lot foreta den store slaktning av Ba'als prester (1. Kong. 18: 40). Her ved Megiddo falt også kong Josias for Farao Nekos hånd. Efter dette nederlag diktet profeten Jeremias en klagesang som skal tjene som et forbillede på den klage som en gang skal høres i Jerusalem (Sak. 12). "Og Han samlet dem på et sted som på hebraisk heter Harmageddon" (Åpb. 16: 16). Her skal altså den store dom over folkene finne sted. Men vi må ikke hovedsakelig feste vår oppmerksomhet ved stedets navn, men mere tenke på de begivenheter som skal utspilles her. Harmageddon blir uten tvil samlingsstedet for de skarer som skal opbydes til striden på den Allmektiges fryktelige domsdag, men ikke engang den vidstrakte Megiddos slette skal strekke til for millionhærene. På samme måte som Megiddo er utstrakt til å gjelde hele Jisreels slette, så skal også Harmageddon strekke sig like bort til Israels berg. Der skal Gogs hærskarer leire sig, og der skal de også falle (Esek 39: 2-4). Og nettop derved blir Megiddo til et Harmageddon. Den endelige og avgjørende strid skal utkjempes utenfor Jerusalems murer (Sak. 12: 9 og 14: 2) i Josafats dal (Joel 3: 12). Josafat betyr nemlig Herren dømmer, d. v. s. skaffer rett. I Joel 3: 14 kalles dalen også for Dommens dal. Den Hellige Skrift er meget nøie i bruken av navn. De sier ikke for meget, men heller ikke for lite, og de er av ualmindelig betydning ved utlegningen av Skriften, der hvor de forekommer. Ved en nærmere undersøkelse av Josafats kamp mot Moabs og Ammons barn (2. Krøn. 20) skal man finne, at denne strid på en vesentlig måte ligner striden ved Harmageddon. All krigskunst nyttet ingen ting i denne strid, den fientlige hær tilintetgjorde sig selv ved at den ene vendte sitt sverd mot den annen. "Og Ammons barn og Moab stod op mot folket på Seirs berg (edomiterne) for å utrydde dem og ødelegge dem, og da de hadde gjort ende på folket fra Seir, hjalp de, den ene mot den annen, til å ødelegge hverandre" (2. Krøn. 20: 23). Det var en gudsdom, en Herrens strid fra høiden. Vi må legge merke til denne sammenstilling når det i det følgende tales om slaget ved Harmageddon, og vi må ha det klart for øie at striden skal rase rundt Jerusalem, som i virkeligheten er folkets store stormcentrum. Forøvrig skal "striden fra høiden" komme til å rase på en sammenhengende strekning fra syd til nord, fra Bosra blandt Seirs berg i landet Edom til de berg i nord som bekranser Megiddo. Esaias peker på dette i kap. 63, når han sier: "Hvem er denne som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, denne der er så prektig i sitt kledebon, kneisende i sin krafts fylde? Mig er det, jeg som taler rettferdighet, som er mektig å frelse. - Hvorfor er ditt kledebon så rødt, og dine klær som dens der treder vinpersen? - Persekarret har jeg trådt alene, og av folkene var ingen med mig, så trådte jeg dem i min vrede og søndertrampet dem i min harme, da sprøitet deres saft (blod) på mine klær, og hele min kledning fikk jeg besudlet. For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet." Sammenligner man dette skriftsted med Es. 34: 1- 6 og Åpb. 14: 19 - 20 får også angivelsen av lengden - 1600 stadier, vel 25 mil - sin utpregede betydning. Måler vi op avstanden fra Bosra til Megiddo, skal vi finne at det nettop er 1600 stadier. Guds ord skal opfylles punktlig! Det er ikke umulig at vi i en meget nær fremtid vil komme til å få et særskilt lys over Harmageddons fortid. Prof. J. H. Breadsted og andre har nemlig allerede fra år 1925 vært sysselsatt med planer om utgravninger av dets ruiner. Disse utgravninger har nu pågått en lang stund, og man håper der å finne nye kilder for studiet av Israels historie. 17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: «Det er skjedd!» Himmelen har lengtet etter dette oppgjøret. Ja selve skapelsen lengter etter at Gud fullt ut og i alle deler skal være universets hersker og Herre. Men da må mørke, Antikrist og de ugudelige ryddes av veien. Rom. 8. 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. Denne hendelsen er Profetert i Sakarja om hvordan Jerusalem vil bli delt og bli en elveby 800 m. over havet. Det vil gå en elv i fra Middelhavet og opp til Jerusalem og ned i igjen til Jordan og der Dødehavet ligger ut i fra Esekiel 47 og 48. Også Esekiel profetere om det samme og flere andre av de GT profeter. Og gjenløsningen for Israel og deres antagelse av sin Messias er GT hovedmål i GT lære! Sakarja 14. Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg. 2 Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen. 3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. 4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør. 5 Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. 6 Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner. 7 Så skal det bli en eneste dag – Herren kjenner den – og ikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. 8 Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter. 9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste. 10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til det stedet der den gamle porten var, til Hjørneporten og Hananel-tårnet, helt til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Det skal ikke være noen bannlysing mer. Jerusalem skal ligge trygt. 12 Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler, og tungen råtne i munnen på dem. 13 Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Ja, Juda skal stride mot Jerusalem. Og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. 15 En slik plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr som er i leirene deres. 19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. I Sakarja står det om en todeling men her i Åpenbaringen om en tredeling. Med det menes enkelt at den ene delen som sprekken når vil ikke føre vann med seg. Topografien i Jerusalem vil bli helt annerledes og sikker også over store deler over Israel.

Jesus vil være Brudgommen som møter Bruden i skyen!

1. Tess. 4. 13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. 14 For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. 15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; 16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå; 17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. 18 Trøst da hverandre med disse ord!

Ved avsluttingen av menighetens tidshushosholdning – nådens tidshusholdning – inngangen til det Antikristelige riket – den store trengsel! Så vil Jesus møte sin menigheten – legemet – i lufthimmelen for å feire bryllup. Dette er vår store frelses dag! (Se mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring bl.a. kap 19).

Etter dommen foran den hvite trone vil Jesus overgi alt tilbake til Gud Fader – den eneste sanne Gud, dette slår fullstendig bena under troen på en treenig Gud

1. Kor. 15. 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Dette viser at Jesus er ikke den eneste sanne Gud, det er kun Faderen. Jesus skal overgi alt til èn som er større enn både ham og alle andre. Det er Gud Fader!

Hele skriften forteller alt Gud Fader er større enn Jesus og er den eneste sanne Gud, ingen andre.

Joh. e. 14. 28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Sluttkommentar: Når Jesus til disiplene sier: Jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg, er det en påstand som utfordrer den katolske treenighetslæren, som hevder at Gud Fader, Gud Jesus og Ånden som også er Gud, tilsammen er den ène og sanne Gud. I Joh. 10:29 gjør Jesus denne sannheten enda tydeligere, ved å si at Faderen er større enn alle og han avslutter verset med budskapet: Jeg og Faderen er ett. Han sier ikke at de er èn og samme, som de katolske kirkemøtene lærer, men ett, ved at de i alle ting er samstemte. Det er såvisst ingen uenighet mellom den ène og sanne Gud og hans enbårne Sønn. I Joh. 17:3, som vi alt har sitert, er det Faderen som er den eneste sanne Gud. Valget vi må ta, er på den ène siden læren lansert av den hedenske keiser Konstantin og alle prestene og kirkesamfunnene som likte hans forslag, og på den andre siden, påstanden til Guds enbårne Sønn. For noen få av oss framstår utfordringen relativt enkel.

PS! Jesus selv kalte seg selv aldri for Gud og det er kun enkelte skriftsteder som er feil oversatt som sier at Jesus er Gud, vil du fremdeles tro på løgnen og ikke sannheten, valget er og forblir ditt. Jeg og mitt hus har tatt et valg, gjør det du også og påse at du tar det riktige valget og forkaster treenighetslæren en gang for alltid! Den er og forblir ubibelsk og uten dekning i Guds ord.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-464-jesus-var-ikke-gud-men-menneske.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-463-jesus-var-ikke-gud-men-menneske.html

Ingen kommentarer: