Nr. 283: De «sanne» og den nominelle kristne, har alltid og vil alltid forfølge de som er Guds ektefødte barn. Forandringen for dette skjedde etter Apostlene døde!

Nr. 283:

De «sanne» og den nominelle kristne, har alltid og vil alltid forfølge de som er Guds ektefødte barn. Forandringen for dette skjedde etter Apostlene døde! Den katolske kirke og den Lutherske kirka har til sammen drept, forfulgt og stengt ute millioner av mennesker. Muslimene i dag blir som «smågutter» å regne hva de står for av ugjerninger!

Joh 16:2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Apgj 20:29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden.

Det er mange illusjoner og virkelighets oppfatninger som de såkalte kristne har. En er den at det er Islam eller de homoseksuelle troende som er våre «fiender». Men vår virkelige fiende er vår egen selvrettferdighet, selvforherligelse og et forvrengt virkelighetsbilde.

Apostelen Paulus sa at etter hans bortgang skulle de glupende ulver og falske kristne komme inn blant de troende. Dette skjedde også og kulminerte i den katolske kirka på 300-tallet da det var de falske og ikke de ekte som da var i «førersete».

Men det er også i dag i Norge slik, der en ser på seg selv med selvforherligelse blikk. Her er et utdrag fra en debatt i den såkalte kristne avisen Dagen hvordan en ser på seg selv og ser på andre:

Som kristen må man spørre seg selv ut fra Bibelen - hvilken vei leder til Himmelen. Svaret er: Bare gjennom Jesus som Evangeliet og Bibelen forklarer - alle andre veier fører til fortapelsen. Eller finnes der andre veier til Gud? Den store forskjeller med å gå i en kristen kirke og i en moske er enorme. Bærer man på en indre uro/ufred inn i en kirke - skal man kunne gå ut med en indre ro etter en Gudstjeneste der nestekjærlighet, toleranse og fred er Evangeliets budskap. Går man til fredagsbønnen i en moske kommer man ut som noen blodtørstige uhyrer etter at man er blitt oppfordret til hat og intoleranse. Der er en avgrunn i forskjell..... (sitat slutt).

Her ser vi at en «troende» hever seg over andre, men har han grunn til det?

Ser vi kristendommens historie er den grufull, ond og stygg! Men i dag er mange av de troende, spesielt Katolikere og Lutheranerne blitt veldig mye forandret fra drap, utplyndring og forfølgelse og boikott av andre. Men har de virkelig forandret seg? Og blitt lik Jesus og grepet av ham? Og hva er sann kristendom?

Sann kristendom er Kristus, ikke noe annet hallelujah!

Det er i den grad at Kristus vinner skikkelse i oss at vi er sanne troende, og det er det som er hovedbudskapet i Guds ord; Kristus!

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 4. 16 Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten? Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1. Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre? 17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere. Disse som ville forlede disse herlige frelse jødene var de jøder som var kommet til troen men som også holdt fast på Moselov. De var før, og de finner vi i dag også. Adventister, Messias troende jøder m.m er dessverre inne på denne vei som Paulus og Guds ord advarer oss imot. Ap.gj. 10-11 fikk Peter et herlig syn der Gud ikke lengre gjør forskjell på noen i Kristus. Men at mange jøder ikke enda trodde og levde som nye pakts kristne ser vi ved flere anledninger. Ap. Gj. 15. 1. Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.» 2 Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste. 3 Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene. 4 Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til. 5 Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven». 18 Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode. Selve iveren kjente Paulus selv til. Men ikke all iver er fra Gud. Dette er veldig vanskelig for det religiøse menneske å innrette sitt liv etter Guds ord når Herren vil fortelle en noe nytt. Jesus selv sa det ved flere anledninger at det ville bli og være en konflikt ved hans forkynnelse og “nye” lære. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! Om det er slik at vi ikke kan forandre vårt hjerte gjennom ytre gjerninger, hva skal isåfall forandre det? Og er det slik at det kun er Gud som forandrer våre hjerter og kun Gud som kan virke helliggjørelsen i oss så kan vel ikke det gjøre annet med oss enn sønderknuse våre hjerter over vår egen miserable tilstand og vår egen hjelpeløshet i å forandre det!? Det burde skape i oss et inderlig rop til Gud om å endre vårt hjerte! Et rop om å ransake oss og vise oss Kristus i våre liv slik at han kan vinne skikkelse i oss. Salme 139:23,24: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.” Så når Gud har hørt vår bønn, virket helliggjørelse i oss og Kristus igjen lyser i våre hjerter; Har vi da oppnådd å bli mer perfekt i oss selv og mer i henhold til Guds standard? NEI! Vi har derimot innsett at vi IKKE kan vinne hellighet gjennom våre ytre forandringer men kun gjennom at Kristus ved troen får vinne skikkelse i oss, noe som ØKER avhengigheten av Gud. Dvs. at vi sitter igjen med mindre av oss selv og mer av Kristus Jesus! Vi innser mer og mer at livets kilde er i ham. Vi sitter igjen som mye friere og gladere mennesker enn da vi forsøkte å rette på livet selv. Bonden vet at årsaken til at eplene mangler på epletreet er mangel på jordsmonn og næring. Slik er det med oss også; når vi lever et liv nært Gud i tro og omvendelse og skjønner vår avhengighet av ham – da bærer treet frukt av seg selv. Om vi ser all slags elendighet i oss selv og vår forventning er at Gud skal forandre dette i oss selv så blir vi skuffet. Gud forandrer ikke mennesket på den måten. Mennesket blir forandret når det ser at dets liv ER Kristus – fokusen på selvet og egoet forsvinner og Kristus vinner skikkelse. Helliggjørelse ender alltid opp med mer Kristus og ikke med mer av oss selv! Resultatet av Guds verk i oss er at vi graver oss mindre ned i vår egen elendighet og innser at vårt liv er i Kristus og at han er vår helliggjørelse! Gal 5:16 “: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.”. Så om konklusjonen er at det overhodet ikke går, så har man altså Bibelen i mot seg Evangeliet er genialt, det er håp for ALLE enten man er svak eller sterk som person får bare Gud tak i en så stiller man mer enn likt. 20 Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere. Paulus hadde sett den herlige utviklingen både med seg selv og sine brøder av kjødet jødene. Men nå ville mange av dem både holde Moseloven, omskjære andre men samtidig tror på Jesus. Når Paulus skriver Hebreerbrevet 7-8 år senere så ser vi noe av det samme, men da mye dypere. Da ville de forlate Jesus helt og gå tilbake også til ofringen og sermoniloven i GT. 21 Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven? Det var veldig klart at de falt igjennom. Ingen har noe mulighet å klare dette. Oppgaven blir for stor. Skal en holde loven, så må en holde alle buda til enhver tid og aldri feile, da blir en frelst og bevart ved loven. Jakob 2. 10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen. Paulus gjør Isak og Ismael, Abrahams to sønner til et bilde på den gamle og den nye pakt. Han viser at Hagars sønn, Ismael, symboliserer den gamle pakten, mens Saras sønn, Isak, er et bilde på den nye. “Nå er vi brødre, løftens barn slik Isak var. ..Altså, brødre, er ikke vi barn av trellkvinnen, men av den frie.” (Gal.28-31) Dette er interessant. På hvilken måte kan sønnene til de to kvinnene representere de to paktene? Faktisk er de en perfekt illustrasjon på alt vi har lært så langt. Gud hadde lovt at Abraham skulle få en sønn med sin kone Sara, men fordi hun var blitt nesten 90 år gammel, trodde ingen av de to at en slik ting kunne skje. Sara visste at hennes livmor var død og at hun for lengst hadde passert den alderen hvor man kunne få barn. Hun foreslo derfor at hennes mann kunne ta Hagar, tjenestekvinnen hennes, og få et barn med henne isteden. Det virket som den eneste måten å redde Gud fra et umulig løfte. Til slutt ga han etter og fikk et barn med Hagar. Dette er en typisk illustrasjon av den gamle pakts prinsipp - “vi vil gjøre...” Abraham forsøkte å få det til ved kjødet, etter menneskelige bestrebelser og planlegging. Arrangementet feilet i likhet med den gamle paktens løfter, ettersom det ikke var noe avhengighet av guddommelig kraft. Gud aksepterte aldri Ismael som det lovede avkom. Da Isak ble født, skjedde det ved et mirakel. Gud skapte et nytt liv i et biologisk dødt morsliv. De fysiske umulighetene underkastet seg den overnaturlige, skapende kraften fra Gud. Isak representerer prinsippene i den nye pakt på en perfekt måte; en degenerert kropp, en ny fødsel - erfaring som gjenskaper Guds Sønns liv i alle som tror. Den naturlige, fysiske livmoren til Sara var absolutt ikke i stand til å produsere frukt. På samme måte kan ikke den naturlige, kjødelige kroppen og sinnet til en synder frembringe lydighetens frukt. Da Gud brukte Sin kraft til å lage et nytt liv inne i Sara, skjedde det umulige, og hun fødte en sønn. Når Gud bruker Sin kraft til å skape et nytt liv i sjelen, skjer det umulige igjen - et menneske blir åndelig og lydig. Isak ble ikke født “etter kjødet”, men “etter Ånden.” (Gal.4,29) Ettersom mennesket er kjødelig og “svak i kjødet”, har det ikke makt til å oppnå lovens rettferdighet. Det må også bli født etter Ånden. Et hvert forsøk på å lyde pakten med menneskelige bestrebelser (som ved den gamle pakt) vil produsere barn i trelldom. (Fordi de ender opp med å bryte loven) Loven må bli skrevet inn i hjertene ved Den Hellige Ånd og bli oppfylt ved at man har “Kristus i Seg”. 23 Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte. Det er nesten sjokkerende hvordan Paulus sammenligner Jerusalem med Hagar og hennes slavebarn, og beskriver de hedenske galatiske kristne som og løftets barn. Denne angår visselig det moderne Jerusalem i dag like mye som på apostlenes tid. Det nåværende Jerusalem er i lovtrelldom med sine barn fanget i mange religiøse minoritetspartier. Vi kan ikke tro at de som i dag bor i Jerusalem uten tro på Jesus som Kristus er de utvalgte av Gud til frelse. Det kan ingen mene? Det kan hende at noen av dem som ikke tror, en dag vil komme til tro. Men vi kan ikke tro de er Guds utvalgte før de har bekjent sin tro på Jesus som Messias. Slaveriet vil fortsette inntil de vender om til tro på Jesus. Å tro noe annet vil være å fornekte Jesu forsoning og gi mennesker falske forhåpninger. Chris Wright oppsummerer diskusjonen om jødene bra. ”Hebreerbrevets bekreftelse av hva ”vi har” er overraskende omfattende. Vi har landet, som beskriver den hvilen vi har gått inn i ved Kristus, den hvile som ikke Josva en gang fikk innta (3.12 - 4. 11) Vi har en øversteprest (4,14 8,1 10,21) Vi har et alter (13.10) og vi har et håp som har sin realitet i og er virkeliggjørelsen av pakten med Abraham. (6,13-20). Vi går inn i det helligste. Det betyr at vi har templets og tabernaklets realiteter. Vi er kommet til Sions fjell. (12,22) og vi har et rike i samsvar med Haggai 2,6 ( Hebr. 12,28) Sannelig ifølge Hebreerbrevet (13,14) – det eneste vi ikke har er en jordisk, geografisk, by.. ”For her har vi ingen blivende by, men vi søker den kommende.” Hebr. 13,14 24 I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom. Det framstår dype åndelige sannheter av denne gamle historien, sier Paulus. Abraham hadde to sønner, Ismael og Isak. Disse er født av to mødre, Hagar og Sara. Disse to representerte to ulike pakter i hvert sitt Jerusalem. Trellkvinnen Hagar står for den gamle pakten, og hennes sønn symboliserer menigheten i det jordiske Jerusalem. Den frie kvinnen, Sara, står for den nye pakten, og hennes sønn representerer det nye Jerusalem. Menigheten i den himmelske byen. Selv om disse to overflatisk sett er like, ettersom begge var Abrahams sønner, var de to guttene fundamentalt forskjellige. På samme måten, sier Paulus, er det ikke nok å si at Abraham er min far. Det store spørsmålet er hvem som er din mor! Hvis det er Hagar, er vi som Ismael, men hvis det er Sara, er vi som Isak. 25 Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. Andre steder advarer Paulus hedningekristne mot å skryte eller være stolt over å ha blitt podet inn på Hans kropp. De skal aldri nedvurdere Guds arbeid blant jødene. På den andre siden er det også ubetinget blasfemi å gjenoppbygge murer som Korset har revet ned. Jesus rev ned enhver mur mellom alle mennesker: "Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." (Galaterne 3:28-29) Ingen er av Abrahams ætt bare fordi han er født jøde. Nei - vi er arvinger til løftet på grunn av vår tro på Jesus. Alle nasjonaliteter er gjort ett i Ham. Vi er virkelig det nye Jerusalem fra der oppe. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Åp 21:10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. Den nye pakts natur er helt annerledes en den gamle pakt. Den gamle pakt krevde og ikke gav. Den nye pakt gir og gir. Da er det også mulig å tjene Gud da vi får all den hjelp vi trenger for å gjøre det. 27 Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann. Loven vil alltid føde mennesker til åndelig død. Israel lovet å tjene Gud gang på gang men de sviktet. Loven kunne ikke hjelpe dem. Menigheten kan klare og evne å tjene Gud da selv “himmelen” bor ved troen i våre hjerter. Joh. e. 14. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. 22 Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? 23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 28 Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak. Det var mange løfter gitt i GT om en kommende frelser og frelse. Det første kom allerede ved syndefallet at kvinnen skulle knuse slangens hode, som er Satan. 29 Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag. Vi leser flere plasser i Guds ord, både i GT og NT at Guds menn og kvinner ble forfulgt. Hvem var forfølgelsene sterkest i fra veldig ofte? De som “trodde” på Gud men ikke kjente ham. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. Etter at Gud utvalgte oss i Kristus og gav oss sin Sønn som led og døde for oss, for å sone for våre synder og gi oss tilbake evig liv, så gjelder ingen ting for Gud, verken i himmel eller på jord, uten hans enbårne Sønns blod og lydighet. Slik brenner hans nidkjærhet for Sønnens ære som en ild som fyller hele verden, som fortærer alt som reiser seg mot den, om det så var menneskers største hellighet. Kom aldri fram for Gud, hvis du ikke kommer i hans elskede Sønns kledning! For ellers møter han deg som en fortærende ild. Kom aldri fram for Gud i ditt eget navn! Forsøk aldri å oppnå hans nåde på noen annen måte enn i «den elskede»! Du lever kanskje til og med et alvorlig gudfryktig liv. Du ber flittig og brennende. Du angrer bittert dine synder. Du våker og kjemper imot dem. Du gjør mange gode gjerninger. Alt dette er godt og rett. Men bare fortsett du og gjør ennå mer godt, og du blir likevel fordømt - det hjelper ikke! Så lenge ikke alt sammen bare er blitt som «søppel» for deg. Og Kristus, Kristus alene er blitt hele din rettferdighet og trøst. Slik er det med utvelgelsen. Å, hør nå alle sammen: Det fins ingen nåde ved Sinai, Bare hos Lammet, Guds Frelser Der er forlatelsen. Dette er da det viktigste å vite om utvelgelsen, og dette er hovedbudskapet i Rom 9. Som vi nå har sett, tales det ganske riktig om hvordan Israel ble utvalgt til Guds eiendomsfolk (v.6-13), og om hvordan hedningene er tatt inn i Guds nådepakt (v.24-33). Men som vi har sett av apostelens egen forklaring, var det med det ikke hans egentlige hensikt å tale om hvordan spesielle folk og personer ble utvalgt. Han har bare brukt det som bilde på Guds frie utvelgelse. Hovedsaken Paulus vil forkynne, er at Gud har utvalgt troens vei, og ikke gjerningenes, Kristus og ikke oss, Kristi fortjeneste og ikke vår. Her er ikke greker eller jøde, omskjærelse eller forhud, men bare Kristus alt og i alle. I Ham alene er vi benådet, fordi Gud har utvalgt oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen. Her kommer Paulus med en allegori til Sara og Hagar. Hagars barn er født til trelldom og svarer til det nåværende Jerusalem og jødene. Saras barn er født til frihet og dette er de rette kristne. Friheten er å være i Kristus og han i oss!

Løsningen er og forblir Kristus, ikke noe annet!

Kristendommen og Islam vi forenes i en super-kirke!

Vi vet ut i fra Guds ord, spesielt Johannes Åpenbaring at alle falske religioner, også den «kristne» vil bli forenet i en super Kirke (les mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring 17-18). Eneste vei ut av dette er Kristus, han er Guds løsning!

Kristus er Guds et og alt! Det er Kristus Jesus som frelser oss, men det er i den grad han vinner skikkelse i oss at vi blir helliggjort. Helliggjørelse er at Kristus Jesus vinner skikkelse i oss.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2. 18 Hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter. Her setter Paulus en stopper for loven at den skal dras inn i det nye livet. Lovens funksjon er å vise oss at vi er syndere. Da finnes det en løsning for oss, både til frelse og helliggjørelse. Det er Jesus Kristus, ikke noen andre. 1. Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 19 Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; Folks første reaksjon på budskapet om at vi er løst fra loven, er ofte: "Kan dere bare lyve og stjele og hore da?" Det røper en grunnleggende mangel på undervisning og forståelse for saken. Et liv i frihet fra loven er ikke et liv etter kjødet. Rom.6.15: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!" Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. v.13: Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet v.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. v.16: Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. v.18: Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden! Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! Veien for å komme inn i dette livet er ikke å bli formanet av bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten! Den første jeg har hørt om som gikk ut med dette budskapet, er Watchman Nee i boka "Det normale kristenliv" som ble skrevet ca i 1970. Der skriver han i et avsnitt med kommentarer til Rom.7 (s.124) "Problemet er altså at vi ikke har noen forståelse av å ha blitt utfridd fra loven" (s.128) "Loven avgår ikke ved døden. Det er jeg som dør, og ved døden blir jeg fri fra loven." Les boka selv og se hvordan han utdyper denne læren allerede i 1970, og han siterer at han lærte dette allerede i 1923! Romerne 7 beskriver ikke et "normalt" kristenliv, sier han - det beskriver en jøde som strever med å holde loven. Selv om vi kjenner oss igjen, er løsningen å finne i kap.8, ikke i loven! (s.132): "Den dagen jeg ble frigjort fra loven, opplevde jeg nesten himmelen på jorden." Så dette er ikke noe nytt, eller noe jeg har funnet på - dette er en lære veldig mange står for, og som har vært kjent lenge. Denne artikkelen er alt for kort til å utdype emnet helt. Skaff deg disse bøkene og les dem! Vedtaket på apostelmøtet i Jerusalem Spørsmålet om hvorvidt hedningene (dvs. ikke-jøder) skulle holde loven var tidlig debattert, vi leser: Ap.gj.15.5: Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: "De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven." Paulus og Barnabas reiste da til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste. De ble enige om å sende ut et skriv med følgende beslutning: Ap.gj.15.28-29: "Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendigste ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!" Nå vet vi at vedtaket om blod var relatert til avgudsdyrkelse, og har ingen relevans i dag. I 1. Kor.8 ser vi at Paulus for sin del ikke er redd for å spise kjøtt fra dyr som kan ha vært ofret til avgudene, men at han gjerne avstår fra det av hensyn til andre. Den gamle pakt bygget på lover og bud som begrenset menneskenes gjerninger for å unngå synd og fordervelse. Gal.3.23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart Den nye pakt derimot bygger på kjærlighet og et hjerte som vil tjene Gud. Selv om det betyr frihet fra lovens bokstav, holdes det hele sammen av et ønske om å være nær Jesus, kjærlighetens kilde. Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. Lovens hensikt. Men loven har fortsatt en hensikt på to måter: Den skal vise oss (og de ufrelste) at vi bare kan glemme å prøve å leve opp til den. At ingen er "bra nok" for Gud i seg selv. Den viser oss at uten Jesus er vi syndere. Watchman Nee sammenligner det med å legge fram en sekk med salt som veier 250 kilo, og forlange at noen skal bære den (s.132) Rom.5.20: Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Rom.10.3: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Gal.2.19a: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Den andre hensikten er at den inneholder mange gode råd og retningslinjer for et godt liv. 1. Tim. 1.8-9a: Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere 2. Tim. 3:16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Det er vel ingen som trekker i tvil at de 10 bud er verd å ta på alvor. Men den som elsker sin neste vil vel ikke gjøre mot de ti bud? Rom.13.8: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Når Ånden taler til oss med irettesettelse og formaning, bruker han ofte skriftsteder, også fra GT. Men da er det direkte tiltale i hjertet, og ikke et ytre bud med krav og fordømmelse. Tilbake til Abrahams kår: Vi kan si at overgangen fra den Gamle til den Nye Pakt var dette: I den Gamle Pakt var det ytre lover som motiverte med straff eller belønning. I den Nye Pakt har vi et nytt hjerte som er en indre motivasjon, drevet av kjærlighet og takknemlighet! Vi kan også si det slik, at den gamle pakt handler om hva jeg må gjøre for Gud. Mens den nye pakt handler om hva Gud har gjort for meg! Før syndefallet hadde menneskene bare to bud: Forvalte jorden, og leve i ektepar. Etter syndefallet, fram til Moses, var det ingen flere lover, men mye vondskap og synd likevel. De trengte ingen lover for å forstå at disse handlingene var vonde og syndige. I denne tiden var det Abraham levde, og Bibelen kaller Abraham de troendes far. Rom 4, 16 Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, Allerede her ser vi at vi ikke regnes blant "dem som har loven", fordi vi har samme tro som Abraham. Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud, ikke fordi han holdt noen lov. Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. Da Jesus kom, ville han føre menneskene tilbake til Abrahams kår, der tro er grunnlaget for frelse, og kjærlighet og nåde skulle være våre retningslinjer for livet. Han tok straffen for vår synd, ved at vi tar imot Ham i tro. En indre trang til å leve i kjærlighet til Gud og medmennesker skulle igjen være vår drivkraft - ikke frykt for straff eller ønske om belønning. Motivasjon ved straff og belønning kalles "lovens ånd". Og selv om noen henter sine "lover" fra det Nye Testamente: "Du skal - du skal ikke", så er det fortsatt lovens ånd, og like langt fra Guds vilje som er et liv i Ånden motivert av kjærlighet i hjertet. Kol 2, 16: Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. Likevel finnes det trossamfunn som har gjort sabbat til en stor sak i sin tro! Gal 2, 21: Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. Gal.4.24-26: Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinaifjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. Paulus kjempet en desperat kamp for å forklare Kolossenserne og Galaterne at de ikke skulle leve etter bud og regler. Han snakker om at de var forhekset! Slik forhekses eksisterer fortsatt i folk som hevder at vi fortsatt er underlagt loven eller lovens måte å tenke på. Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Hva vil det si at vi skal jage ut slavekvinnen og hennes sønn? Les sammenhengen selv, og se at det betyr at loven og lovens ånd må jages ut av forkynnelsen! En pakt, et testamente, avsluttes ved at den det gjelder dør. Jesu død oppfylte den gamle pakten, og førte til at den ble erstattet med en ny. Heb.9.16-17: Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever. Ikke bare frelsen: De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav for våre liv, som middel til helliggjørelse. Dermed avfeier de hele debatten med at alle skriftsteder som taler om frihet fra loven kun gjelder frelsen, men at livet som kristen fortsatt må styres av loven. Les følgende bibelvers: Rom 7, 6: Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven. Her er det ikke bare snakk om frelsen, men om å tjene Gud i det nye livet, livet i Ånden. 2 Kor 3, 6-8: han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste. Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det, enda den tok slutt. Hvor mye større herlighet har da ikke Åndens tjeneste? Gal 2, 19: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; Det er ikke loven som er død, men vi er døde for loven. Det er snakk om livet med Gud, ikke bare frelsen. Gal 3, 23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Gal.3.25: Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren Ef.2.15a: har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Hvis loven med sine bud og forskrifter er opphevet - hvordan kan noen da hevde at de fortsatt gjelder? At vi fortsatt er "under vokteren" - når Paulus så klart sier at vi ikke lenger er under vokteren? Kaos om definisjon Et spørsmål jeg aldri har fått noe godt svar på, er: "Hvis ikke alle bud og forskrifter i loven gjelder fortsatt - hva er det da som gjelder? Hvem er det som setter kriteriene for hvilke bud og forskrifter vi skal holde oss til, hva som er loven for oss, og hva som ikke gjelder oss?" Så i stedet for å prøve å definere "loven" som et utdrag av loven etter mitt eget hode og forgodtbefinnende, velger jeg heller å si at vi er løst fra loven, men at Ånden bruker Skriften til formaning og rettledning. Kanskje er det dette mange andre mener også, uten å ha tenkt over det? Til Kristus kom Noen hevder at man skal forkynne loven for å drive folk til Kristus, og så siterer de Gal.3.24 (1930): Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulle bli rettferdiggjort av tro; (NT2005): Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro (B.GO*): Slik er da loven blitt en vokter til (inntil) Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. For de hevder at loven skal "tukte" folk til Kristus! For det første var en "tuktemester" det vi i dag vil kalle "barnepasser" eller "dagmamma". Oversettelsen fra 2005 sier "vokter". En som skulle passe barnet til det ble stort nok til å ta vare på seg selv. Så det har ikke noe med å "tukte" eller "skape skyldfølelse" å gjøre. For det andre står det i kapittelet etter at: Gal.4.4-7 (NT05) Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. 4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. NT05 er klar: "til Kristus kom". Så overgangen fra trellekår til barnekår skjedde for 2000 år siden! Tanken om å forkynne loven for å drive folk til Kristus er derfor en misforstått teologi som har gjort at folk skyr kirker og bedehus, og den fordømmelsen det har spredt sitter dypt i folkesjela og hindrer vekkelse! De som kjenner litt til psykologi vet at en maktpsykopat benytter skyldfølelse for å styre mennesker. Tanken om å forkynne loven slik at skyldfølelsen driver folk til Kristus, er bare maktpsykopatiske virkemidler! Det er den Hellige Ånd som skal overbevise mennesker om synd (Joh.16.8). Noen mener at loven gjelder fortsatt fordi Jesus sier i: Matt. 5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Men da Jesus ropte: "Det er fullbragt" (Joh.19.30) ropte han: "Alt er skjedd" - han oppfylte loven, oppfylde Guds krav. Da "forgikk" loven med sine bud og forskrifter. Ordet Jesus sa på korset var "teleo", som betyr å betale ut en gjeld, avslutte en sak, å utføre den siste handling som avslutter saken. Ef.2.14-16: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Her står det helt klart at Jesus oppfylte loven med dens bud og forskrifter da han døde på korset. Klarere kan det vel ikke sies? Når lovens krav ble oppfylt i Kristus, er den ikke lenger et krav til oss. Dermed er det fred mellom oss og Gud, anklagen er borte, fiendskapet er borte. Åndelig hor! Paulus forklarer i Rom. 7.2-4: "En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som har stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. "Slik er det også med dere". Den som fortsatt bruker loven, etter å ha tatt imot Jesus, driver åndelig hor! Vi er fri fra loven, døde fra loven, og vi lever for Jesus! Å benytte bud og regler er derfor utroskap, ekteskapsbrudd, åndelig hor. Tomt snakk I brevene til Timoteus sier Paulus at loven er nyttig hvis den brukes rett eller "lovlig", men vi leser også: 1. Tim.1.6-9a: Noen har forvillet seg bort fra dette og har havnet i tomt snakk. De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier, eller det de uttaler seg så selvsikkert om. Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige Og i Titus gjentar han det på en litt annen måte: Tit.3.9-10: Men tåpelige stridsspørsmål, ættetavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du vende deg bort fra, for slikt er unyttig og hensiktsløs. En vranglærer skal du tale til rette én gang og to ganger og så vise ham fra deg. (Se også 2.Tim.2.23) Så kanskje burde jeg slettet hele artikkelen? For jeg har opplevd at folk skriver så provoserende og useriøst at jeg har måttet avvise videre diskusjon. Men jeg lar artikkelen ligge for dere som trenger den til undervisning. En ny tid Paulus forteller oss at det finnes en måte å tjene Gud på som er mye bedre enn å leve etter loven. Det er det nye livet i Ånden. Det har en indre drivkraft av kjærlighet som gir - uten tanker om belønning, og som avstår fra det onde for vår egen samvittighets skyld - ikke på grunn av frykten for at Gud blir sint eller skuffet - men fordi vi har et ønske om gjøre Guds vilje! Hebr 8, 10: Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels ætt i de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Joh 13, 34: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Det er denne måten å tenke på som er sakens kjerne. Drives vi av ytre bud, eller av en indre drivkraft? Hvis den indre drivkraften ikke er på plass - hva gjør vi da? Erstatter vi den med ytre bud? (Prøver å løse det på det kjødelige plan) Eller satser vi på å styrke den indre drivkraften? (Satser på at Ånden kan hjelpe oss) Noen vil si som Ole Brum: "Ja takk, begge deler!" Og kanskje er det slik at så lenge den indre drivkraften ikke er på plass, så lenge de lever etter kjødet, så trengs det noen ytre retningslinjer. Men det må ikke bli den permanente løsningen! Det må kun bli en midlertidig løsning, og så må hovedoppgaven være å få på plass den indre drivkraften, slik at de ytre budene blir overflødige! Fokus må ikke være å forkynne hva som er synd og hva Gud krever av oss. Fokus må være på at Gud elsker oss, og at vi skal leve ut denne kjærligheten i våre liv. Hør hva Moses selv sier om loven: 5 Mos 30, 11+14: Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. Til og med Moses visste at lovens sanne hensikt var at menneskenes gjerninger skulle motiveres av en indre drivkraft. Til og med Moses visste at Guds vilje var at menneskene skulle leve etter hjertet! Paulus siterer dette i Rom. 10.6-. Lovens vei tenker slik: Vi må fokusere på våre synder og ta oss sammen så vi ikke gjør feil! Et liv i Ånden tenker slik: Jeg er rettferdig og feilfri i Kristus, og vil leve i henhold til det! Loven duger ikke! Rom.8.3-4: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. Hebr 7, 19: Loven førte jo ikke noe til fullendelse. Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. Loven klarte ikke å forandre menneskenes hjerter. Loven duger ikke! Dens krav fungerer ikke til å forandre hjertenes holdning! Den fokuserer bare på symptomene - ikke på årsaken! Den bare begrenset skadevirkningene. Derfor er den avløst av noe bedre - et liv i Ånden! Et liv i Ånden tar utgangspunkt i at vår ånd er født på ny og er en kilde i oss som ikke kan synde: 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud. Det er klart at vårt kjød kan synde (1.Joh.1.10), men det nye liver Gud har lagt ned i oss ved at vi ble født på ny, DET kan ikke synde! Derfor er det at vi skal søke helliggjørelse ved å leve et liv i Ånden! For det loven ikke makter ved å peke på våre feil, det kan Ånden makte ved å peke på at vi er hellige og feilfrie i Kristus! Helliggjørelse er ikke å fokusere på våre feil. Det er å fokusere på Jesus! Ef.1.4: I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. Vår hellighet baserer seg ikke på våre egne gjerninger, men på det Jesus har gjort! Og så vil dette prege oss til å bli lik ham! DET er helliggjørelse! Min erfaring er at debatter om dette tema starter med frykten for anarki eller misbruk av friheten hvis vi ikke forkynner loven. Men det ender ofte med at man ser hvor uegnet loven er til å forandre hjertene - selve kilden til syndens opphav. Loven er for svak! Den peker på problemet men har ingen løsning å tilby! Den er som en brannvarsler - den hyler og forteller at det brenner, men kan ikke slukke! Og løsningen er ikke å sette opp flere brannvarslere, men å hindre at det blir brann! Jesu advarsler Matt 9, 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold." Den nye vinen er det nye livet i Ånden. De gamle skinnsekkene var loven som var så stram og lite fleksibel, at det nye livet ville sprenge dem, og føre til død - det nye livet ville renne ut. Loviskhet ødelegger Åndens gjerning! De nye skinnsekkene derimot, er kjærlighetens ånd, den nye drivkraft - den er fleksibel og føyelig, slik at det nye livet kan være dynamisk. Men det "holder vann"! Jesu uttalelse om surdeigen (Mark.8.15) er en ekstra advarsel om at bare litt loviskhet vil ødelegge hele livet, for begynner man først å ty til lover og bud, så vil det bare "balle på seg". (Gal.5.9) Læren om tienden er etter min mening en slik surdeig. I Matt.9.16 snakker Jesus om å sette ei ny bot på et gammelt klesplagg. Det går ikke an å tro at nåden bare kan "bøte på" det som var galt med lovens vei. Hele det "gamle klesplagget" må byttes ut med et nytt! Og det nye klesplagget er ikke bud og regler - det er kjærlighet og nåde, et liv i Ånden! Jesus oppfylte loven! Og husk! Da fariseerne kom til Jesus med kvinnen i Joh.8 1- sa han at den som var uten synd kunne kaste den første sten - Moseloven befalte at denne kvinnen skulle steines! Da gikk de alle - de eldste først. Den eneste som var uten synd og kunne ha kastet stein - var Jesus!Men Jesus oppfylte ikke Moseloven ved å steine kvinnen! Han opphevet Moseloven ved å dø i hennes sted! Joh.8.11b: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Jesus opphevet loven ved å oppfylle den for oss (Ef.2.14-16). 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Loven viser bare Guds standard og vår hjelpeløshet og tilkortkommenhet. Hva er løsningen? Som alltid Jesus Kristus. Han flytter inn ved troen og han, den nye skapningen, hverken kan eller vil synde. Når han får være Herre, så lever vi som Kristus i denne verden. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. Selvlivet, Gamle Adam skal dø, og det skjer ved loven. Da innser vi at vi selv ikke strekker til. Så kommer Ånden og det nye livet som gjør at løsningen er på plass! Samtidig fødes vi på nytt ved evangeliet, Guds kraft til frelse. Loven er ikke ugyldig og den krever sitt hele tiden. Følg den og du skal leve, følger du den ikke så skal du dø. Da velger jeg det siste, å dø. Så står vi opp igjen, i Kristus, Da hverken kan loven kreve, får lov å krev eller kan kreve noe av oss. Vi er døde, men Jesus ved sin Ånd bor ved troen i våre hjerter og han lever sitt liv også gjennom oss, herlig! Det er et skifte som loven er med å “hjelper” til ved å vise oss vår tilkortkommenhet og utilstrekkelighet. Men løsningen er Jesus, evangeliet, det nye livet og Åndens virke i og gjennom den troende! Det er når lov og evangeliet holdes adskilt, at vi kan bruke og gjøre oss bruk av loven. Det er kun evangeliet som frelser og setter fri.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 10. 1. Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Loven var god, men midlertidig. Vi må aldri se ned på loven for den uttrykker Guds vilje. Men den krever lydighet og forteller kun sannheten, som vi mennesker ikke i oss selv er i stand til å gjøre. Rom. 7. 12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt. Fordi at Gud Fader aldri var 100 % fornøyd krevdes det ustanselig med offer da loven sier at den som synder skal dø. 2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men det var ikke bare Gud Fader som ikke var tilfredsstilt, men de som levde under loven likeså. Selv Ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang om året kunne ikke være 100 % sikker om han kom ut igjen levende, derfor bandt man en snor rundt foten for å kunne trekke han ut, i tilfelle han døde under Guds dom. 3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd. Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning. 4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel. 5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss. Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg. Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham. Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. 8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom. 9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen. 10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Dette skriftstedet her er veldig kraftfullt. Loven står ved lag for den selvrettferdige og det ugudelige menneske. Men vi dør bort fra alt og Jesus både frelser og helliger oss helt igjennom. Da erfarer vi hva Paulus skriver i Gal. 2. 20 Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.

Sluttkommentar: Dette kan bli mye, men det hjelper ingenting å gå i en menighet eller kirke uten at Kristus flytter inn i hjerte ved troen. Og at han viner mer og mer skikkelse i våre liv med en daglig vandring der vi fornekter våre kjødelige lyster og behov. For at Kristus skal få mer og mer innpass. Vi som troende er ikke bedre enn andre mennesker, helst verre. Men slipper vi Jesus til, så er vi «bedre» enn andre for han er fullkommen og god!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete-%20i-Efesus http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=barnedop http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-den-katolske-kirka-den-store http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-386-kirkefedrene-har-ikke-lsningen.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-336-hvorfor-sporer-sa-mange.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-482-leder-for-evangelisenteret-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-291-pa-tide-med-et-andelig-oppgjr.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view