Nr. 2589: Da vi har fått veiledning av PBE ved saksbehandler å bygge mur, blir det helt feil å rive den da den ikke er til hinder for noe eller noen!

Nr. 2589:

Da vi har fått veiledning av PBE ved saksbehandler å bygge mur, blir det helt feil å rive den da den ikke er til hinder for noe eller noen!

Bilder fra vår mur, som passer perfekt inn i terrenget, og som vi fikk veiledning å bygge ikke høyere enn 2 meter slik at den ikke ble høyere enn naboens og ikke ble lagt merke til mer i terrenget enn andres.

 

Jeg hadde en del kommunikasjon med Nils-Henrik Henningstad.

Jeg sa at i vårt tilfelle var samtlige i vårt tilfelle fått dispensasjon.

Samt at vi har fått veiledning av dem til å bygge.

Så slengte Nils-Henrik Henningstad til meg andre som han påsto var i samme situasjon som oss.

Dette var meget lett å tilbakevise da disse hadde bl.a. brannvesen på seg som påla rivning, stikk motsatt enn hos oss.

Hva skjedde da?

All kommunikasjon bryt, på det lave nivået er disse menneskene.

Dette skrev jeg i en mail til PBE, med null respons.

F.eks. så fikk jeg et svar av Nils-Henrik Henningstad at det var flere andre som måtte rive mur etc. Jeg gikk inn på de sakene som han kom med, og da var brann- og redningsetaten og andre etater inne for å pålegge rivning. Jeg påpekte dette og sa for oss var det også en fordel for brann- og ambulanse, samt andre etater slik vi har bygget. Fikk jeg da noe svar? Aldri, slik er PBE, bare full av fjusk og mangel på god folkeskikk å svare på ting.

John Richard Øen fra Eiker Husbygg kom her for en tid tilbake for å se på byggene våre.

Vi trengte en ansvarlig søker kanskje, da ringte vi han.

Vi gikk over det hele og han var mektig imponert hvor gått alt hang i sammen.

Da jeg sa at vi hadde fått muntlig veiledning. Så svarte han tilbake at det skjønte han, for dette kunne ikke komme til av seg selv.

Alt var det harmoni med og passet i terrenget og med både huset vårt og nabohusene. Dette var ikke noe problem for han å forstå.

Jeg spurte da om han eventuelt ville ha vitnet i en rett om dette? Ikke noe problem sa han, han stilte mer enn gjerne opp.

Hvorfor kommer ikke Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og domstolene til det samme? Det er kun av en grunn, disse beskytter og verner hverandre.

Vi har som sagt fått muntlig veiledning hvordan vi skulle bygge.

Samt at vi slapp å søke da vi bygget oppå gammel mur.

Vi har trukket muren lengre inn enn den var før. Vi har fått et grønnere og flatere terreng. Alt er blitt til det bedre.

Hvem er det som vil da vandalisere eiendommen vår? Det er ikke å lure på.

Skriften sier veldig klart hva lys og mørke vil, og hva de gode kreftene vil og de onde. Det ligger temmelig åpenbart i dagen.

Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Som sagt, John Richard Øen fra Eiker Husbygg.

Som er en erfaren byggmester som har drevet med dette hele livet, og som har et trent øye.

Han så det med en gang at vi hadde bygget under veiledning, og ikke hadde tatt oss selv til rette!

Dette skrev min Advokat Knut Howlid til Borgarting Lagmannsrett.

Støttemuren – forhånds veiledning

Christensen søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev muren, og at han

fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse.

I de to telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien 2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c.

Ved begge anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en eventuell misforståelse.

Det anføres å foreligge tjenestefeil mht veiledningen/rådgivningen. Om det hadde vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes veiledning/rådgivning var riktig. Således har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret byggesak.

Saksbehandler ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien 2 a b c og d.

Vedkommende var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene, idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst.

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.

Her er min fremstilling av saken. Tar det i fra det jeg skrev til Oslo Tingrett.

1.)  Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.

Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 

Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!

Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.

§ 171. Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

c.) «Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»

Dette blir også løgnaktig og feil å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret veiledning ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin tjenesteplikt atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser vi har vært i kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er dette lov, neste dag er det ulovlighet.

d.) «Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»

Dette hevder Oslo kommune, men det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov. Dette sier Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(sitat slutt).

2.)  Oslo kommunes vedtak, stadfestet av Fylkesmannen og ikke kritisert av Sivilombudsmannen at det er «ulovlig» bygget bod, trapp og mur.

a.)   Vi har bygget alt dette før, i forskjellige hus vi har bygget. Da vi bygget og hadde hus på Karmøy rundt 2002 så bygget vi en mur mot veien. Den var vel en 7 – 8 meter og på det høyeste 2.5 meter. Alt dette bygget vi uten noen søknad, kun en telefon til Karmøy kommune. Den står den dag i dag og er «godkjent». Det samme med et vedskjul.

b.)  Da vi hadde hus på Mortensrud her i Oslo bygget vi en bod på en rundt 10 kvm2 som ble satt opp uten noen form for søknad da den var på under 15 kvm2 som gjorde at den ikke var søknadspliktig. Dette var rundt 2008 den ble bygget.

c.)   Dette igjen viser at vi fikk ved flere anledninger bygget både bod og mur uten noen form for skriftlig søknad. Det forteller igjen at da vi fikk ved flere anledninger muntlig godkjennelse fra Kaja Lange Aubert, så var dette ikke noe vi reagerte negativt på. Men positivt da vi har fått tillatelse til å sette opp det samme før, uten skriftlig søknad og godkjennelse. Er dette da urimelig at vi har tatt Auberts veiledning seriøst og foretatt oppføring av mur.

3.)  Uthuling av regelverket.

PBE i Oslo gir tillatelse, og så trekker de den. Mener etterpå at vi skulle ha visst bedre, selv om ingen andre har søkt i vårt område før vi skulle ha søkt. Andre har bygget murer nærmest ute i veien, dobbel og tredobbel høyere enn oss. PBE viser en uforutsigbarhet og uberegnelighet, samt kaller det vi gjør for ulovligheter.

Vi prøvde å få en dialog, ikke minst i forhold til at vi har fått muntlig tillatelse, dette overser de totalt før inntil nå når de må forholde seg til dette da det er blitt en rettsak. Uthuling av det meste, det står ikke vi for, men PBE her i Oslo, dessverre støttet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. På mange måter misbruker PBE sin makt til at det blir en herskermakt, der en prøver å skjule egne feil med å presse oss til å gjøre noe som var lovlig og som plutselig ikke er lovlig. Alt er også pent, funksjonelt og hensiktsmessig bygget og plassert.

Sluttkommentar:

Det står i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Det må foreligge” klar overvekt av hensyn” (jf § 19-2) Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt og fordelene med å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 

•skal særlig vektlegges ved dispensasjon fra lov/forskrifter: konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet

•skal særlig vektlegges ved dispensasjon fra planer: statlige og regionale rammer og mål

•Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 (forbudssoner langs sjø og vassdrag) når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden (jf § 19-2 fjerde ledd)

Adgangen til å sette dispensasjonsvilkår

Dispensasjon kan gis på vilkår, jf plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd. Dispensasjonsvilkår må ha til formål å forebygge, reparere, dempe eller kompensere for negative følger av at regelverket eller planen fravikes.

(sitat slutt.)

I vårt tilfelle så er det faktisk meget spesielt. Det er kun positive ting med å gi oss dispensasjon.

Ingen har kommet med en eneste negativ ting ovenfor våre bygg som holder vann. Ingen etater, ingen offentlige etater eller noen andre. Hvorfor? Det finnes ikke. Ingen har nevnt en ting konkret, men vi kan nevne mange.

1.)  Muren vår ligger lengre inne enn vår før skrånede sørpete skråning.

2.)  Brann og sykebil kommer lettere til vår eiendom med vår mur og trapp.

3.)  Boden vår sees ikke nesten fra veien, den legges ikke merke til før en kommer opp på vår eiendom.

4.)  Muren vår skiller seg ikke ut negativt og er ikke høyere enn andres i vårt boområde.

5.)  Vi har fått et finere, flatere og større uteområde ved vår mur.

6.)  Ikke noe av hva vi har bygget skapere disharmoni eller legges merke til å være noe annerledes som bryter med annen bebyggelse.

7.)  Trappa som vi har bygget er tusen ganger tryggere og bedre å komme ned og opp i fra Stormyrveien i forhold som vi hadde det før da vi senket oss ned med tau og heiste oss opp med det samme.

8.)  At vi skal føre eiendommen tilbake til hvordan eiendommen var før og det ikke skal medføre noen negativ ulempe. Det er selvfølgelig ikke sant.

9.)  Det er slik vi har det nå, som er det aller beste. Det er rett og slett mer som det står at når dispensasjon skal innvilges og gis. Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal vektlegges, til vår fordel, ikke bakdel. Hvorfor? Det finnes ikke en eneste negativ ting med det vi har bygget, bare positivt.

10.)                     At vi ikke får dispensasjon, må være Norges historiens største og verste fortolkning av plan- og bygningsloven.

Det er ikke bare en overvekt, som loven krevet med fordelene med å gi dispensasjon. Som må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 

Hos oss er dette ikke bare oppfylt, men overoppfylt.       

Det er som en har bedt om å få 100.000, - kr for en bil og får 1 Million.

Dette gir dere, Sivilombudsmannen og PBE her i Oslo nei til dispensasjon og pålegg om rivning.

Ja, slik er det når de statlige institusjoner er full av pur ondskap og skjønner det ikke selv?!