Nr. 714: Både protestantene og katolikkene fører og farer vill angående læren at Gud skal holde de ikke troende i live for å pine og straffe dem i all evighet!

Nr. 714:

Både protestantene og katolikkene fører og farer vill angående læren at Gud skal holde de ikke troende i live for å pine og straffe dem i all evighet!

Bilde av Jan Hanvold som sitter i TV ruta si på Visjon Norge og dømmer andre til helvete, uten å ta med at han er første mann på vei ditt! Han lever i synd, noe som andre dessverre gjør som følger hans eksempel. Det hjelper ikke da å bekjenne Jesu navn. Omvendelse og tro på evangeliet kan vi ikke skille fra hverandre. Å tro har ingen betydning uten sann omvendelse og anger over synden i sitt liv. Hanvold skryter endog over sin synd og alt annet av kjødets gjerninger. Det viser bare hvor langt på natt vi er kommet når Hanvold står frem og sier så mye som egentlig er uanstendig å gjengi.

Jes 3:9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

Hei Jan!

Hva mener du om den helvets-læren som både katolikkene og protestantene er enige om i det store og det hele?

Johannes

Den stemmer ikke med Guds ord, da Guds ord lærer at det er to utganger på livet. Enten å leve med Gud Fader og hans elskede sønn Jesus Kristus og alle de hellige i all evighet. Eller fortapelse som i ytterste konsekvens er å bli tilintetgjort.

Dette kan den troende forvente seg: Joh. e. 11. 25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, 26 og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø.

Vi leser om Antikrist at han skal bli tilliten gjort i ildsjøen: Daniel 7. 11 Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes.

Vi leser om den samme beretningen i Johannes Åpenbaring 20. 10 Og djevelen, som hadde forført dem, blev kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.

Hvorfor taler Guds ord her imot hverandre? Fordi det er feil og misvisende oversatt, derfor blir også læren om et evig helvete feil og misvisende. Det ene skriftstedet kan ikke tale imot hverandre.

Vi leser videre i Johannes Åpenbaring: 20. 14 Og døden og dødsriket blev kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.

Alt gikk «opp» i ildsjøen og ble tilintetgjort, vi ser at selv om skriften er feil oversatt så «henter» den seg inn igjen ved at den er rett oversatt andre steder. Alt vil med andre ord bli brent opp og tilintetgjort i ildsjøen – som er den annen død!

Tar med noen artikler jeg har skrevet om dette emne i de siste årene:

Ildsjøen – den annen og evige død!

Syndens lønn er døden, ikke evig pine. Det står i Bibelen, Romerne 6,23. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” De onde skal dø, ikke pines i all evighet. Det står i Bibelen, Salmene 37,20. Men de gudløse går til grunne. Som blomsterprakten på marken forsvinner Herrens fiender, de blitt borte som røk.”

Ved tidens ende skal de onde brennes bort, og ingenting vil være igjen. Det står i Bibelen, Malaki 4,1. ”Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen.” Da Kristus snakket om evig straffedom var det snakk om straff med evige følger, altså evig død. Det står i Bibelen, Matteus 25,46. ”Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.” Sodoma og Gomorra ble utsatt for ”evig ild” men de brenner ikke i dag. Det står i Bibelen, Judas 7. ”Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.” Straffens ild er uslokkelig, men når det ikke er mer å brenne opp, vil ilden slokne eller rettere sagt, ikke kunne brenne mer. Da ilden er noe som går ut i fra Gud Fader selv da han er også fullkommen rettferdig. Gud ser det som rettferdig, sant og det mest tjenlige. Når det ikke finnes noen mulighet for omvendelse, så er tilintetgjørelse det mest rettferdige og det mest tjenlige i hans øyne! Når de Det står i Bibelen, Matteus 3,12. ”Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner. Hele verden vil bli renset i ild. Det står i Bibelen, 2. Peter 3,10. ”Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.” Hvem blir tilintetgjort i ildsjøen? Det står i Bibelen, Åpenbaringen 20,15. ”Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.” Dette er den annen død og den er ugjenkallelig!

To utganger på livet

Hveten skulle han samle i låven, men agnene skulle han brenne opp med ild som aldri slokner. Alle troende skal bli høstet inn og gå inn til den evige hvilen. Mens alle ikke troende skal være som agnene som en brente opp og de ble tilintetgjort. Dette er bibelens klare lære men den Katolske middel alder læren sitter slik i ryggmargen hos så mange, spesielt de troende at det er forstummende og vondt å høre på dem når de deler sin tros oppfatning. Skriften er også klar i sin lære, de skal aldri bli vekket til live igjen, men være borte for alltid. Tragisk, derfor må vi gjøre alt det vi kan for at ingen skal gå fortapt men bli frelst og ta imot vår Herre Jesu Kristus som sin personlige frelser og Herre. Jesaja 66. 24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød. Videre så lærer Guds ord både i GT og NT at det er to utganger på livet ved flere forskjellige anledninger. Daniel 12. 2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky. 3 Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. De frelste er i Paradiset og skal oppleve å få det enda herligere. De ikke troende er i dødsriket og vansmektes, før de skal stå opp foran den hvite trone. Deretter hvis de ikke har sine navn skrevet i Livets bok, så vil Gud Fader ikke la dem ta del i den kommende verden og de vil opphøre å eksistere. Som om de aldri hadde vært til, vil være de ufrelstes endelikt! Jesus selv siterte det ordet i Matteus 25. Vi må forstå det slik at mennesket blir satt i “varetekt” i påvente på dom. Hvis en ikke har navnet skrevet i Livets bok, vil dommen bli fullbyrdet som er å ikke få delta og være med i den kommende verden!

Tar mede til slutt hva Malakias sier og som døperen Johannes refererer til. Og Kong David og alle bibelens menn og kvinner har det samme synet. Alle ugudelige skal bli brent opp og tilintetgjøres, det er skriftens klare og entydelige lære! Salme 21. 10 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal oppsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem. Ilden skal fortære dem. Akkurat som vi møter bl.a. med Sodoma og Gomorra. Guds ild fortærer, men dette er en evig ild da den er evig og fullkommen som Gud. Da vil det være umulig å vende tilbake, da er man utettet en gang for alltid!

Tar med til slutt hva døperen Johannes forkynte

Matteus 3. 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Agnene blir de ikke troende og ugudelige nevnt som, og de skulle brennes opp. Her er noen skriftsteder som sier det samme: Salmenes 1:4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden. -------------------------------------------------------------------------------- Esaias 1:31 Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker. -------------------------------------------------------------------------------- Esaias 27:4 Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot mig i krig, da vilde jeg gå løs på dem og brenne dem op alle sammen, -------------------------------------------------------------------------------- Esaias 30:24 Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl. -------------------------------------------------------------------------------- Esaias 41:16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige. -------------------------------------------------------------------------------- Esaias 66:24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød. -------------------------------------------------------------------------------- Jeremias 7:20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette sted, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slukkes. -------------------------------------------------------------------------------- Jeremias 15:7 Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier. -------------------------------------------------------------------------------- Jeremias 51:2 Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag. -------------------------------------------------------------------------------- Matteus 13:30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! -------------------------------------------------------------------------------- Matteus 13:41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, -------------------------------------------------------------------------------- Matteus 13:42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. -------------------------------------------------------------------------------- Markus 9:43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, -------------------------------------------------------------------------------- Markus 9:48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. -------------------------------------------------------------------------------- Lukas 3:16 da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; -------------------------------------------------------------------------------- Lukas 3:17 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Det som er ubrukelig og nytteløst, det vil og skal bli brent opp. Da vil kun det brukbare og det som har verdi, stå igjen. Slik er det også med vårt endelikt som mennesker og t.o.m. det som gjelder våre liv. Det er kun det som Kristus har virket frem i vårt liv som vil evig bestå! Hva er en agn eller agnene? Det er selve skallet eller hylsteret som kornet sitter i. Det hadde verdi for å forme kornet, men etterpå. Så har det ingen verdi da det er uspiselig og smakløst. Det er verden, mørke og mostanden som påvirker Kristus i oss. Ser du ikke parallellen? Mørke har verdi for å vise oss og Gud hva som er av lyset, for å frembringe det. Og som da frembringer det som er “matnyttig” og som “smaker” Kristus i vårt liv.

Himmel eller helvete?

Slik jeg ser det og som jeg mener Guds ord lærer. Så har livet to utganger, men dessverre så sitter den katolske middelalder læren så spikret fast i de aller fleste og samtidig er Guds ord mangelfullt oversatt på vesentlige punkter, som gjør at den vranglæren og feilaktige oppfatningen at mennesket skal pines i all evighet. Den er som et brohode inn i hele kristenheten både den katolske og protestantiske del av kristenheten, selv om det er 100 % ukorrekt og ikke i samsvar med hva skriften lære om disse ting. Ordet Jesus brukte som er oversatt til halvete, er «Gehenna», hvilket var et område utenfor Jerusalems bymur hvor de brant søppel. Noen ganger brant ilden i flere dager, helt til det ikke var mer igjen å brenne. Ordbruken misforstås ofte i dag. En ild som ikke kan slukkes før alt er brent opp, blir tolket som en ild som aldri vil slutte å brenne. For å kunne brenne mennesker i en hel evighet, må Gud gjenskape mennesket som brenner om og om igjen, eller gjøre det ubrennbart. Dette er ikke i tråd med Guds ord. Ordet evig blir riktignok brukt i Bibelen, men det hebraiske uttrykket det er oversatt fra betyr ikke nødvendigvis en ubegrenset tid. Det kan også bety en begrenset periode. Alt etter som hvilken sammenheng det er brukt i. I historien om profeten Jona som ble spist av en hval, står det at han var i hvalen en evighet. Men han var der bare tre dager og tre netter. Dette siste argumentet som blir brukt for å opprettholde den hedenske helvetes-teorien i den kristne tro er at apostlene har brukt det greske ordet ‘hades’ ved et par anledninger. Hades var det greske ordet for dødsriket hvor det var ild og elendighet. Etter at et gammelt Matteus evangelium nylig ble funnet er det vært spekulert på om ikke evangeliene og de nye testamentlige skrifter egentlig ble skrevet på hebraisk til å begynne med. Det viktige er ikke hvilket ord som er brukt i gresk, men hva Jesus og disiplene trodde. Og de var jøder ikke grekere. De hadde en jødisk forståelse av døden, ikke en gresk. Det gamle testamentet er klar på at fortapelsen er endelig, avgjørelsen er evig, og at de døde vil bli brent opp. Teorien om helvete slik vi kjenner den blant kristne i dag er som sagt en myte fra Babylon. En myte som grekerne og romerne adopterte på sine måter senere. Selv om myter ofte endret seg eller utviklet seg, trodde babylonerne på en «underverden» som var bebodd av demoner. (Gods, Demons and Symbols of ancient Mesopotamia, An illustrated dictionary by Jeremy Black and anthony Green, The British Museum Press p.63) Demoner, trodde de, var ansatt av guddommen for å straffe de som syndet. Bibelen derimot, hevder Satan er i opprør med Gud, ikke en som jobber for Han. Om den babylonske lære er det skrevet: ”Underverden blir alltid beskrevet som komplett mørke, støvete og ubehagelig. Alle de døde, uten unntak, vandrer der, tørstende etter vann og med kun støv å ete… I tillegg til disse sjelene til de døde (gidim), er underverden også hjemmet til døde guder, til noen demoner (som blir beskrevet som ”aralis avkom” og som strømmer ut fra underverden for å bringe trengsel til menneskeheten…)» (Ibid p.108) Det summeriske diktet ”Gilgames, Enkidu og underverdenen”, som en del av også er innlemmet i det babylonske ”Epic of Gilgames”, beskriver en samtale ”mellom Gilgames og sjelen til hans døde tjener Enkidu, som gjør det klart at selv om livet i underverden er svært uattraktivt, kan det bli noe mer tålelig hvis levende slektninger regelmessig ofrer mat og drikke til de døde, så det er fristende å etterlate så mange etterkommere som mulig. De som ikke har barn har virkelig en hard tid etter døden, men de som ikke en gang har fått en anstendig begravelse har det verst: en person som dør i brann eller som har kropper som ligger igjen i ørkenen har ikke en gang en `gidim` i underverdenen. (Ibid p.181) Denne babylonske myten må ha skapt mye sorg hos de familier som var fattige, eller de dødende som ikke hadde familie.

På samme måte ble også denne babylonske arv videreført og tilpasset kristendommen av Den katolske kirke. Læren om skjærsilden har skapt problemer for mange fattige og familie-løse under den mørke middelalderen. Hvem skulle kunne ved sine gode gjerninger og almisser til kirken kunne gjøre deres tid i Skjærsilden mindre, om de ikke hadde troende familiemedlemmer? ”Romersk Katolske teologer har ikke oppnådd enighet om naturen til de lidende i skjærsilden. noen lærer at pinen i skjærsilden hovedsakelig er en følelse av tap etter å ha blitt atskilt fra Gud. Andre følger Thomas Aquinas å lærer at sjelene i skjærsilden lider en intens og ulidelig fysisk smerte fra ilden.” (The Gospel According to Rome, James G. McCarthy, Harvest House Publishers, Eugene, Oregon, 1995)

”En annen måte de levende kan hjelpe de døde med er gjennom å erverve spesiell kreditt, kalt avlat, som sletter midlertidig straff. Romersk Katolisisme lærer at kirken har makt til å dele ut avlat fra et enormt forråd av fortjeneste kalt kirkens skattkammer.” (Ibid p.94) Det var riktignok krise for de som ikke fikk nok oppmerksomhet etter sin død eller for de som ikke fikk skikkelig grav hos babylonerne og den katolske kirke. Jesus visste om denne hedenske læren som florerte også på den tid han var her på jorden. Hans holdning var av en helt annen, nettopp fordi de ting som ble hevdet hos hedningene ikke var sanne. Det var ingen grunn til å bekymre seg for de døde. «la de døde begrave de døde...» sa Han. Gud skjulte gravstedet til Moses for Israels barn i en tid de nettopp hadde gjordt seg skyldige ved å tilbe Ba’al ved Peor. (De tilba de døde.. ) Derfor ble Moses grav skjult for dem for at de ikke skulle tro (til tross av at Moses hadde vært en stor og gudfryktig mann) at de kunne be til han eller gjøre hans gravsted til et tilbedelsessted. I Babylon fantes en konkurrerende lære som hadde gitt sin innflytelse på alle andre en den jødiske lære. Deres helvete besto av guder eller demoner som hersket i en underverden. De døde for enten dit eller til himmelen. Det er denne læren Den katolske kirke har adoptert og viderefører. ”Forestillingen om en underverden befolket av skremmende demoniske vesener, som bebudet det middelalderske helvete, ser ut til å være en teologisk oppfinnelse fra det første millennium før Kristus.” (Gods, Demons and Symbols of ancient Mesopotamia, An illustrated dictionary by Jeremy Black and anthony Green, The British Museum Press, p.28).

Opprinnelsen

Vi finner fort ut av at denne læren I sin opprinnelige form ikke er jødisk\kristen. Men den er hedensk og en forestilling om underverden. Men dødsriket vil være et pinens sted, og der er mennesket i dag uten Jesus. Der venter de på dom, før Gud frir dem i fra det med å tilintetgjøre dem. Selv der vil Gud komme som en befrier. Men det som er å foretrekke, er Jesus. Da er en sikret for tid og evighet, og ikke nok med det, vi som troende vil få nåde lønn, vi vil bli belønnet også etter vår troskap som kristne. Dette er nåde og nåde for alle troende.

Nådelønn

For det andre skal vi fram foran Kristi domstol i himmelen, for at vårt arbeid på jorden skal vurderes. Den som har vært lat og passiv, skal få mindre nådelønn, men den som har gjort et -fint arbeide for Guds sak i sitt jordeliv, skal bli belønnet for det, i og med at han får stor nådelønn. Felles for begge disse kategoriene av mennesker, er at de blir frelst, men nådelønnen vil variere fra person til person. "For vi skal alle åpenbares for KRISTI DOMSTOL (som er i himmelen), FORAT ENHVER KAN FÅ IGJEN DET SOM ER SKJEDD VED LEGEMET, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt". (2. Kor. 5, 10) "Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles fram for GUDS DOMSTOL". (Rom. 14, 10) "Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (1. Kor. 4, 5) "For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart, for dagen skal vise det, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden (Guds vurdering) prøve. Om det verk som en har bygget står seg, da skal han få lønn, om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild". (1. Kor. 3, 11-15) "Men den som planter og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. ." (1. Kor. 3, 8)Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn" (Hebr. 10, 35) "Ta dere i vare, at Dere ikke mister det som Dere har vunnet ved deres arbeid, MEN AT DERE KAN FÅ FULL LØNN! Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære (f.eks. liberal og ateistisk teologi), han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen". (2. Joh. 8-9) - og den Hellige And. Halvar Kolsrud sier følgende om denne dommen i sin bok, Jesus kommer, s. 57: "Resultatene innenfor Kristi domstol vil bli høyst forskjellige. Det er i og for seg ikke så underlig fordi det jo er en stor forskjell på Guds folk her i dette liv. Ikke alle innvier seg helt og fullt til Kristus. Ikke alle søker å gjøre hans vilje i alle ting. Ikke alle er like trofaste. Ikke alle ivrer like mye for sjelers frelse. Dette er realiteter som vi ikke kan overse. For Kristi domstol vil noen komme til å se sitt livsverk brenne opp, mens andre ser sitt livsverk bestå prøven. Se 1. Kor. 3, 10-15. Også ovenfor sine egne vil Kristus være den rettferdige bedømmer som vil "gi enhver igjen etter som hans gjerning er". "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er". (Ap. 22, 12) For Kristi domstol vil enhver få sin lønn for sitt arbeide. '74en den som planter, og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeide". 1. Kor. 3, 8. Hvilken dag når alle ting, selv det aller minste, vil komme frem for lyset og få sin rettferdige bedømmelse. Om lønnen står det skrevet: Salige er Dere når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! FOR EDERS LØNN ER STOR I HIMMELEN, for således forfulgte de profetene før eder". Matt. 5, 11-12. "Den som tar imot en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir en av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er en disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn". Matt. 10, 41-42. La oss til slutt i denne forbindelse ta med oss disse ordene av Jesus: "Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler, MEN SAMLE EDER SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor ikke tyver bryter inn og stjeler. Matt. 6, 19-20." Jeg vil også få lov til å sitere fra Ludv. Johnsens bok, Jesu nær forestående komme, s. 153 og 155 hva han sier om dommen for Jesu domstol i himmelen. ."Kristi menighets samling for å motta "Seiersprisen" og den store kommende "Parade-dag" av den levende "Guds hær" da lønnen og kronene vil bli utdelt til de tro husholdere og stridsmenn, som har vært tro til betroelsen av de talenter de hadde fått, under deres jordiske vandring. Dette "seierstog" vil bli her på jorden under Kristi tusenårs-regjering renset som jorden da vil være fra nærværelsen og besmittelsen av synd og Satan, og DEN GODE OG TRO TJENER VIL STYRE OVER BYER OG PROVINSER OG SKINNE SOM STJERNENE EVINDELIG OG ALLTID. Skal. du, skal jeg bli en av dem? Og det ville ikke bli noen overraskelse om disse også skal ha lignende tillitsverv også på den nye jord, ved tidenes ende. Den store dag, da vi alle Guds barn, uten unntagelse skal avlegge regnskap for ham, for de betrodde talenter. Ennskjønt vår frelse er sikret, formidlet av korset, er vi allikevel som tjenere, bygningsmenn, stridsmenn og grener på vintreet, ansvarlig for hvorledes vi har benyttet vår tid, penger, talenter og anledninger til å vitne, be, tjene, ofre eller bli ofret i vår Herres tjeneste. Hvorledes vi oppfører oss her' vil bli klart fremstillet i evighetens lys. Vi kan ikke leve her, for å behage oss selv, og så tenke at vi skal nyte den høyst mulige velsignelse og lykke hinsides. Der er forskjellige stillinger, gleder og herligheter i himmelen. Guds ord viser oss dette på mange steder. La oss derfor se nøye etter, mens vi har tid, at vi samler oss skatter i himmelen, som ikke rust kan fortære."

Foran denne domstronen i himmelen blir det blant annet delt ut 4 kranser og en krone. Disse kransene symboliserer forskjellige sider ved kristenlivet, og den som får utdelt en eller flere av disse kransene har fått full lønn i de disiplinene som disse kransene representerer. Etter min vurdering er det fullt forsvarlig at noen skal få større nådelønn enn andre. Den som har vært en lat og passiv kristen, kan ikke regne med å få like stor nådelønn som den som har gjort en fin og aktiv innsats i Guds rike under sitt jordeliv. Vi skal se litt på de 4 kransene og kronen, som blir utdelt, slik at vi også skal vite hvor vi kan sette kreftene inn, for å vinne kransene.

1) RETTFERDIGHETENS KRANS vinnes av dem som har stridt den gode strid og fullendt løpet i tro. "Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse (som er Jesus)". (2. Tim. 4, 7-8) Denne kransen vil bli alle troende til del, for det som er felles for alle troende, er at de har elsket Jesus.

2) ÆRENS UVISNELIGE KRANS vil bli utdelt til menighetens hyrder og de eldste, som med trofasthet har voktet og vernet om den kristne menighet. "De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at Dere blir mønster for hjorden, og når overhyrden (Jesus) åpenbares, skal Dere få ærens uvisnelige krans". (1. Pet. 5, 1-4)

3) GLEDES- ELLER HEDERSKRANSEN vil bli utdelt til dem som har vunnet andre mennesker for Jesus. Her er det ikke snakk om hvor mange sjeler man har vunnet, men at en har deltatt i dette arbeidet ut ifra sine forutsetninger og anledninger. "Derfor mine brødre som jeg elsker og lenges etter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede". (Fil. 4, 1) "For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også Dere det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme". (1. Tess. 2, 19) Hva som gjelder denne kransen, så må vi legge merke til at det er de mennesker som vi har vunnet for Jesus som utgjør selve kransen. Jo, flere vi har vunnet jo større og finere blir denne kransen. Det er derfor ikke rart at det står følgende i Dan. 12, 3: "Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, OG DE SOM HAR FØRT DE MANGE TIL RETTFERDIGHET, SKAL SKINNE SOM STJERNENE, EVINDELIG OG ALLTID".

4) DEN UFORGJENGELIGE KRANS vinnes av alle som har fullendt løpet og bevart troen. "Vet Dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således at Dere kan vinne den. Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig". (1. Kor. 9, 24-25)

5) LIVETS KRONE vil bli utdelt til de som har motstått fristelser og har vært trofaste helt inntil døden. Dette gjelder da særlig slike som har lidt martyriet for Jesu navns skyld. "Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovet dem som elsker ham". (Jak. 1, 12) "Frykt ikke for det du skal lide. Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, forat Dere skal prøves, og Dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone". (Joh. Ap. 2, 10) Hva som gjelder kransene, så vil de være forskjellige, men hva som gjelder livets krone, så vil alle troende få den. Det kan ikke være noe galt i, allerede her og nå, å tenke over hvilke kranser en har mulighet til å få del i. I utgangspunktet må det være riktig at en kristen strekker seg etter alle kransene og forsøker å få fatt i dem. Jeg vil i den anledning få sitere to utsagn av Erich Sauer, hvor han uttaler seg om den lønnen som blir utdelt foran Jesu domstol. "Likesom bortrykkelsen er vederkvegelse for hjertet, så er Kristi domstol ansporende for samvittigheten . . . Frelsen henger sammen med troen, lønnen med troskapen. SOM BARN MOTTAR VI HANS LIV, SOM TJENERE HANS LØNN". Når det står i Bibelen at en skal samle seg skatter i himmelen, og ikke på jorda, så er det nådelønnen, kransene og kronen det er snakk om. "Samle dere ikke skatter på jorda, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler, MEN SAMLE DERE SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være". (Matt. 6, 19-21) Nå består ikke nådelønnen utelukkende av det som en opparbeider seg ved gode gjerninger, som viser seg å holde mål foran Jesu domstrone, men den består i alle åndelige rikdommer som en blir gjort delaktig i, når en kommer til himmelen. Alt dette er av nåde, og det er fellesskapet med Jesus som gir oss dette. I den f forbindelse vil jeg sitere det som Illustrert norsk Bibel-leksikon sier om lønnen, bind 2, s. 2749: "Hva blir lønnen: Være med Kristus, Joh. 12, 26, 14, 3, Fil. 1, 23, 1. Tess. 4, 17. Skue Guds åsyn, Salme 17, 15, Matt. 5, 8, Ap. 22, 4. Se Kristi herlighet, Joh. 17, 24. Bli herliggjort med Kristus, Rom. 8, 17-18, Kol. 3, 4, Fil. 3, 21. Sitte til doms med Kristus, Luk. 22, 30, sml. 1. Kor. 6, 2. Regjere med Kristus, 2. Tim. 2, 12, Ap. 5, 10, 20, 4,22, 5. Få rettferdighetens krans, 2. Tim. 4, 8, ærens uvisnelige krans, 1. Pet. 5, 4, en uforgjengelig krans, 1. Kor. 9, 25, livsens krone, Ap. 2, 10, evig liv, Luk. 18, 30, seiersprisen, Fil. 3, 14, arv med Kristus, Rom. 8, 17, arv av alle ting, Ap. 21, 7, arv med alle de hellige, Ap.gj. 20, 32, 26, 18, Kol. 1, 12, en evig arv, Hebr. 9, 15, en uforgjengelig, usmittet og uvisnelig arv, 1. Pet. 1, 4, Guds rike, Matt. 25, 34, Luk. 22, 29, et urokkelig rike, Hebr. 12, 28, en stad med faste grunnvoller, Hebr. 11, 10, en blivende eiendom, Hebr. 10, 34, et hus evig i himlene, 2. Kor. 5, 1, en skatt i himmelen, Matt. 19, 21, Luk. 12, 33, Herrens glede, Matt. 25, 21, jfr. Hebr. 12, 2, gledens fylde, Salme 16, 11, en sabbatshelg, Hebr. 4, 9, Ap. 14, 13, evig lys, Esaias 60, 19, en glans som stjernene, Dan. 12, 3, en fylde av evig herlighet, 2. Kor. 4, 17." Den som tror på Jesus har derfor den mest strålende framtid foran seg. Ja, vi kan bare ane og skimte den herligheten som Herren har ordnet i stand for de som tror. "For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss". (Rom. 8, 18) men som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham". (1. Kor. 2, 9) Hva er så hensikten med at noen skal få større nådelønn enn andre? For det første synes jeg at dette er et riktig prinsipp at den som har arbeid mye i Guds rike og gjort en fin innsats på dette område, skal bli belønnet for det. For det andre vil dette anspore de troende i arbeidet med å utbre Guds-rikets sak, slik at de ikke bare er fornøyd med den frelse som Jesus tilveiebrakte på Golgata, men også ønsker å få tak i en så stor nådelønn som mulig. I et vanlig arbeid er god lønn ansporende for den innsatsen som blir gjort. I arbeidet med å utbre Guds rike på jord er tanken om at en skal få nådelønn for arbeidet enda mer ansporende ikke bare for lønnens egen skyld, men på grunn av at vi elsker Jesus, som har gitt oss alt. For det tredje vil det komme til å vise seg at mange av de som har innehatt høye embeter og ansvarsfulle stillinger i Guds rikes arbeid på jord, og ble ansett til å bety noe og utføre en god og verdifull gjerning, skal miste sine posisjoner. . Vi vet at i det framtidige Guds-riket skal i mange tilfeller rollene skiftes helt om, slik at mange av de som ikke ble påaktet for sitt arbeid og sin innsats, skal få en framtredende plass i det, for Jesus skal i sin bedømmelse av de troende før inn momenter som vi ikke har greie på. "Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (Rom. 4, 5) "Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, UTEN AT HAN SKAL FÅ DET HUNDREFOLD IGJEN, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer under forfølgelse, og i den kommende verden evig liv. MEN MANGE SOM ER DE FØRSTE, SKAL BLI DE SISTE, OG DE SISTE DE FØRSTE. (Mark. 10, 29-31) "Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd og de skal sitte til bords i Guds rike (1000-års-riket). Og se, der er de som er mellom de siste og skal bli de første, og der er de som er mellom de første og skal bli de siste". (Luk. 13, 29-30)

Alle troende kan godta nådelønnens prinsipper, men mange er engstelige for at den større og mindre nådelønn skal føre til at man i himmelen bygger opp et nytt hierarki (kirkevelde) med de som har størst nådelønn på toppen av rangstigen, og de som har fått mindre skal være underordnet de førstnevnte. Mange kristne er redde for at vi i himmelen skal få en over- og underordning med hensyn til gjøremål og embeter, slik som vi har det i mange kirkesamfunn i dag med pave og biskop på toppen av rangpyramiden, med prost og "prest" litt lenger nede og med den vanlige troende helt på bunnen. Jeg tror ikke at noen behøver å være redd for dette. Den store eller mindre nådelønn kommer ikke til å virke slik. I himmelen skal vi ære hverandre og søke hverandres beste. Når vi er kommet til himmelen, vil slike tanker falle bort, for vi er kommet inn i en ny dimensjon - i Gudsrikets dimensjon, der alt er blitt nytt. Livet har to utganger, men forståelsen av dette er veldig forstyrret og til dels ødelagt av feil og ubibelsk lære som den Katolske kirke har ført inn. Det er meningsløst og uten noen som helst god tanke og mening at Gud skal pine, plage og ønske noen vondt og vil holde noen i livet for kun en hensikt. At de skal pines og plages. Selve tanken er så absurd at bare det burde og skulle få mange til å våkne opp for hva Guds ord lærer og sier her! Forestillingen om et evig brennende helvete der fortapte menneskesjeler vrir seg i smerte og tortur gjennom all evighet har skapt både kvaler og problemer for mange kristne. Det skal ikke legges skjul på at enkelte skriftsteder — eller rettere sagt oversettelser — tilsynelatende støtter dette synet. Det er likevel vanskelig å forene en slik tolkning med Bibelens framstilling av en rettferdig og barmhjertig Gud som dømmer menneskene etter deres gjerninger. La oss se nærmere på de problematiske bibelversene. «Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. . . . Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv» (Matt. 25,41.46). Den greske grunntekst (Textus Receptus) sier: «Tote erei kai tois eks eyonymon poryesthe ap emu hoi kateramenoi eis to pyr to aionion to hetoimasmenon to diabolo kai tois angelos. . . .Kai apeleysontai hutoi eis kolasin aionion hoi de dikaioi eis dsoen aionion» («Da vil han si også til dem på venstre: Gå fra meg, de forbannete, til ilden den evige, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og de skal gå bort disse til straff evig, men de rettferdige til liv evig»). «Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åp. 14,11). Gresk: «kai ho kapnos tu basanismu avton anabainei eis aionas aionon kai uk ekjsusin anapavsin hemeras kai nyktos ho proskynuntes to therion kai ten eikona avtu» («Og røken fra deres pine stiger opp til evigheter evigheters, og de har ingen hvile dag eller natt som tilber dyret og dets bilde»). «Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet» (2 Tess 1,7–9). Gresk: «kai hymin tois thlibomenois anesin meth hemon, en te apokalypsei tu kyriu Iesu ap uranu met angelon dynameos avtu, en pyri flogos didontos ekdikesin tois me eidosin theon, kai tois me hypakuusin to evangelio tu kyriu hemon Iesu Kristu. oitenes diken tisusin olethron aionion apo prosopu tu kyriu kai apo tes dokses tes iskjyos avtu» («Og til dere som blivende betrengt, hvil med oss ved åpenbaringen av Herren Jesus fra himmelen med englene av hans makt, i flammes ild, givende straff til dem som ikke kjennende Gud, og til dem som ikke adlydende evangeliet Herrens vår Jesus Kristus, de som straff skal lide, en ødeleggelse (undergang) evig, bort fra ansikt Herrens, og fra herligheten av kraften hans»). La oss gå disse versene etter i sømmene.

«Evig»

Det første vi skal merke oss, er at både Matt 25, Åp. 14 og 2 Tess 1 bruker det greske ordet «aion» (i forskjellige grammatiske bøyninger) om «evig». Dette betyr «langvarig», «evig», «noe som aldri tar slutt», men også «tidsspenn», «levetid», «generasjon». Uttrykket «aion» brukes derfor både for et begrenset tidsrom og for et ubegrenset tidsrom, «evighet». Ordet brukes med andre ord ikke ubetinget om «evig» i betydningen noe som aldri tar slutt. I Åp. 14,11 brukes uttrykket aionas aionon (evigheter evigheters), og i Åp. 20,10 brukes aionas ton aionon (evighetene evighetenes) for riktig å understreke at straffen er evig. Den kan ikke omgjøres i evighetenes evigheter.

«Pine»

Det er egentlig ikke ordet «evig» som skaper problemer. Det er ordet «pine» som volder kvaler. La oss se nærmere på dette uttrykket. Matt. 25, 41.46 — «Evige ild. . .evig pine». I den greske grunntekst står det slik: «ilden den evige» (v. 41) og «de skal gå bort disse til straff evig» (v. 46). I den norske bibel står det «evig pine» i v. 46, men i den greske grunntekst står det «kolasis», som betyr «straff», «tortur». Ordet kan altså bety «tortur», men kan også bety «straff». Hvilket valg samsvarer best med bildet av en rettferdig og barmhjertig Gud? Torturerer Gud mennesker? Åp. 14,11: «Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Gresk: «røken fra pinen deres». Her brukes det greske ordet «basanismu» for «pine». Det betyr «tortur», «pine», «plage», og i henhold til greske ordbøker står det i Åp. 14,11 i betydningen «evig fortapelse». 2 Tess. 1,7–9: «evig fortapelse». Gresk: «De som straff skal lide, en undergang evig». Ordet «straff» er «diken», som betyr «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning». Ordet «undergang» er «olethron», som betyr «ødeleggelse», «tilintetgjørelse», «undergang». 2 Tess. 1,7–9 er nøkkelen til disse problematiske versene i Bibelen: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse.» Paulus sier her at de ugudelige skal lide en evig undergang, ødeleggelse, tilintetgjørelse — at straffen de lider er en evig fortapelse, evig død og ødeleggelse, og ikke evig tortur. Det høres rimelig ut, og øver ikke vold på Guds karakter. Det er i lys av dette vi må forstå de andre versene. Det er det enkle som skal tolke det vanskelige. I Matt 25,46, står det «evig pine», som også betyr «evig straff». Denne betydningen er også i samsvar med Paulus. I Åp. 14,11 står det. «Røken av deres pine». Her brukes ordet i betydningen «evig fortapelse», som også er i samsvar med Paulus.

«Fortære»

La oss se på Åpenbaringen 20,9 om de ugudelige: «Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Ordet «fortærte» er på gresk «katephagen», som betyr «sluke», «fortære». De ugudelige blir rett og slett fortært, tilintetgjort i en ild som ødelegger både sjel og legeme, som Jesus sier. Og Åpenbaringen 20,10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.» Gresk: «kai ho diabolos ho planon avtus eblethe eis ten limnen tu puros kai theiu hopu to therion kai ho psevdoprofetes kai basanisthesontai hemeras kai nykotos eis tus aionas ton aionon» («Og djevelen den forførende dem ble kastet i sjøen ildens og svovel hvor også dyret og løgnprofeten. Og de skal pines dag og natt i evighetene evighetenes»). Her står det at djevelen skal pines dag og natt i all evighet. La oss også se på Esekiel 28,14.18.19 om djevelen/Satan/Lucifer, og hvordan det går med ham til slutt: «Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. . . .Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. . . Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte — for evig tid.» Her sier jo Esekiel rett ut at Satan skal fortæres og bli til aske. Han blir tilintetgjort og forsvinner, «blir borte» for evig tid. Det hebraiske ord som brukes her for «fortære», er «akal», som betyr «brenne opp», «fortære». Som vi så i Matt 25,41, skal de fortapte mennesker gå bort til «. . .den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» Siden djevelen blir fortært og gjort til aske, er det rimelig at de fortapte som går til den samme ild, lider samme skjebne. De blir også fortært og blir til aske. Det er en total ødeleggelse, og som vi skal se, blir også sjelen ødelagt i denne ilden. Det blir verken rot eller gren tilbake, sier profeten Malakias: «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. . . . Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud» (Mal 4,1.3). De ugudelige skal brenne opp, sier Malakias, og det blir ikke rot eller gren tilbake, dvs. ingen ting. De blir til aske, sier han. De blir tilintetgjort. «Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. . . .Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn, og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i» (1 Mos 19,24.25,27–29). «. . .likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 7). Gresk: «. . .prokeintai deigma, pyros aioniu diken hypekjusai» («. . .er satt fram som eksempel, ilds evig straff lidende»). Også her brukes ordet «diken» for «straff», og betyr som før nevnt: «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning.» Oldtidsbyene Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt av ild, en «evig ild», sier Judas. Igjen blir det greske ord «aionu» (av rotordet «aion») benyttet. Hva mener så apostelen med dette uttrykket? Sodomas flammer er forlengst sloknet, og områdene der disse byene lå, ligger nå ved bredden av Dødehavet, eller under vann. Det kan derfor ikke dreie seg om «evig ild» i den forstand at den brenner i all evighet. Men som vi har sett, kan også ordet «aion» bety et «begrenset tidsrom». Fordi flammene forlengst er sloknet, er det vel logisk nok å tolke ordet i denne betydningen? Den «evige ild» brenner så lenge det er noe å brenne. Når alt er blitt til aske, slokker ilden.

Sjelen

Jesus om «den annen død»: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» (Matt 10,28). Her sier Jesus at både sjel og legeme blir ødelagt i helvete. Jesus sier ikke at de skal lide i all evighet, men skal ødelegges. Hvor mye er det tilbake av et menneske når både sjel og legeme er ødelagt? Det greske ordet for «ødelegge» er her «apolesai», som betyr «ødelegge» «tilintetgjøre», «gå til grunne.» Sjelen er altså ikke udødelig, men kan gå til grunne og ødelegges.

Er Gud en mega-torturist?

Ingen av oss ønsker vel å tjene en Gud som lar fortapte mennesker pines i smerte i all evighet for de synder de har begått i et kort liv her på jorden. Et menneske som har levd i 70 år her på jorden skal med andre ord pines i vånde og smerte i milliarder på milliarder og atter milliarder av år— i all evighet i et evig brennende helvete? Hvor har Guds nåde, barmhjertighet, medynk, rettferdighet og kjærlighet tatt veien? Er dette til noen glede for de pårørende som er blitt frelst? Vil de som tror på evig pine svare på hva slags Gud vi har å gjøre med? Tenk om du var på den nye jord, mens ditt elskede barn, eller venner, familie etc. var gått fortapt. Ville det være noen glede for deg å vite at Gud pinte, plaget og torturerte dine kjære i et helvete i all evighet? Selvsagt ikke! Kanskje du etter å ha hørt på de fortvilte skrikene deres noen tusen år, bønnfalt Gud om å la dem få slippe. Og skulle Gud da svare at han selvsagt ikke ville la dem slippe, men at de skulle ligge der i smerte gjennom all evighet? Hva slags bilde er dette av Bibelens Gud som elsket verden så høyt at han lot sin egen Sønn nagle til et kors som en forbryter for at du og jeg skulle bli frelst? Det er mange mennesker som har tatt avstand fra Gud og ikke ville ha noe med ham å gjøre på grunn av denne skrekkelige vranglæren. Deres logikk og sunne fornuft fortalte dem at det bildet av Gud de populære evig pine-forkynnere serverte, ikke passet riktig inn, så de tok farvel med en slik Gud. Men vår Gud er ikke slik. Han er ikke en mega-torturist som plager og piner folk gjennom evighetenes evigheter. Synes du dette høres rimelig ut? Heldigvis er ikke dette den Gud som Bibelen framstiller. Han er full av medynk for sine skapninger. Hvordan kunne han gi sin Enbårne Sønn for å frelse mennesker fra synden og fortapelsen, men plage og torturere fortapte mennesker gjennom all evighet? Gud er rettferdig. Det står da uttrykkelig i Bibelen at alle skal bli dømt og straffet etter sine gjerninger. Er det en rettferdig Gud som plager og piner mennesker i all evighet for det de har gjort i en kort levetid? Synes du dette er et riktig bilde av den medfølende Jesus som ga sitt liv for deg og meg? Selvfølgelig ikke.

Guds kjærlighet

Er Guds kjærlighet større enn menneskets kjærlighet? Eller er menneskets kjærlighet større enn Guds kjærlighet? Svaret er vel enkelt nok: Guds kjærlighet er størst av alt, den overgår enhver forstand og enhver beskrivelse. Les bare Johannes 3,16. La meg nå stille et spørsmål. Hvis et menneske hadde et barn som døde uten å ha tatt imot Jesus, ville foreldrene ha plaget og pint dette kjære barnet i all evighet? De fortvilede skrikene, smerten, lidelsen gjennom all evighet, uten opphold —ville du gitt ditt barn en slik skjebne? Og her vil du svare Å nei, nei, hvordan kan du tro noe slikt? Men da er jo foreldrenes kjærlighet til sitt barn større enn Guds kjærlighet til menneskene! Foreldrene ville ikke gjøre slikt mot sine kjære, men Gud, hvis kjærlighet til sine skapninger overgår all forstand, ville altså gjøre det? Er det ikke noe som skurrer her? Bibelen skildrer ikke vår himmelske Far som en supertorturist, men derimot som en barmhjertig og rettferdig Gud, full av nåde og medynk for sine skapninger. Vil en rettferdig dommer dømme et barn som har stjålet 50 øre til døden eller til livsvarig fengsel? En annen ting: Hvis de ugudelige ligger i helvetes ild og pines i all evighet, så har de jo en bevisst tilværelse! De føler smerte og fortvilelse. Da har de jo evig liv! Et miserabelt liv er det nok, men likevel evig! Er dette hva Bibelen lærer?

Syndens lønn

Den forferdelige læren om evig pine kan tilbakevises med et eneste bibelvers: «Men syndens lønn er døden" (Rom 6,23). «ta gar opsonia tes hamartias thanatos» («For lønnen syndens (er) død»).Kan du se hva syndens lønn er for de ugudelige? Døden — evig død, og ikke evig «pine» og «evig liv» i fortvilelse. Men så vil noen innvende: Det er riktig at syndens lønn er døden, men det er jo en oppstandelse fra de døde på dommens dag, og da skal alle få sin lønn — enten evig liv eller evig pine. Men dette er blitt besvart i ovenstående analyse, som gjør det klart at den ugudeliges lønn er evig ødeleggelse av både legeme og sjel, dvs. evig død. Dette er syndens ytterste konsekvens.

Oppsummering

La meg oppsummere det slik:

1. Det står noen få steder i Bibelen at de ugudelige skal «pines» i all evighet. 2. Men Paulus i 2 Tess. 1,7–9 gir det riktige bilde de andre versene skal tolkes i henhold til. De ugudelige lider en evig fortapelse, sier han. Ordet «pine» kan også bety «straff» iflg gresk grunntekst. Straffen er evig fortapelse, sier han. Dette er meget viktig å forstå.

3. Straffen er evig, sier Paulus. Men både legeme og sjel blir tilintetgjort, ødelagt, går til grunne, sier Jesus. Åp. 20 sier at Satan blir kastet i ildsjøen og skal «pines dag og natt i all evighet». Men Esekiel sier at Satan skal bli tilintetgjort og bli til aske.

4. Dermed ser det jo ut til at det er motsetninger i Bibelen. men det er det ikke. Vi skal derimot tolke de vanskelige skriftstedene ut fra de enkle, og Paulus gjør det hele klart. Det er straffen, dvs. fortapelsen som er evig, ikke den legemlige lidelse. Fortapelsen er evig i den forstand at både legeme og sjel til den ugudelige som går fortapt, er tilintetgjort, og det er ikke mer i all evighet. Læren om evig pine er helt ute av harmoni med det bilde Bibelen gir av Gud, og er da heller ikke hva Skriften sier, når man går versene etter i sømmene, og det må man gjøre i slike vanskelige ting. Det er merkelig at deler av kristenheten holder på en slik skrekkelig vranglære og misrepresenterer Gud på denne måten! 5. Syndens lønn for de ugudelige er døden og ikke evig liv i pine og smerte i helvetes ild. «For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig» (Jak 5,11). «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet» (Sal 103,8). «For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32.) Den kristnes Gud er ikke en evig torturist, men en rettferdig og barmhjertig Gud.

Gud er kjærlighet, og den kjærligheten vil være alt i alle til slutt! Skriften lærer at Gud skal være alt i alle og hver en tåre skal han tørke bort. Da vil alt negativt, mørke og alt som står han imot på alle måter være fjernet og brent opp og bort! 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongemakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

I denne eskatologiske perikopen som kombinerer en tolkning av Salme 110,1 og Salme 8,6, ser vi at klimakset i Sønnens herredømme er at han overgir sin kongemakt til Gud og selv underordner seg Gud. Et aspekt NT05 oversettelsen ikke fanger opp, er at Sønnen faktisk må underordne seg Gud for at Gud skal være alt i alle, slik den greske teksten viser oss: hina ē ho theos ta panta en pasin. At Sønnen underlegger seg Faderen er en forutsetning for at "Gud skal være alt i alle".

Bibelselskapets NT05-og 78/85-oversettelse mister dette poenget når de unnlater å oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen hina). 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med "forat". Dermed ser vi at "slutten" består ikke her i Jesu andre komme, ei heller i et felles herredømme mellom Faderen og Sønnen som i Åp 22, nei, slutten består alene av Faderens herredømme. Gud skal være alt i alle. Da vil det ikke være plass, rom og mulighet for noe negativt og som står hans vilje imot. Å gjøre ondt, bli pint eller å tilhøre Satan er ondt i Guds øyne, men å tjene ham, elske ham og hverandre og gjøre godt, det er godt i Guds øyne. Hele universet vil til slutt være fylt av hans godhet og ham selv. Det er Guds endelige plan, vilje og hensikt! "Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem." Åp. 21, 3. Hva vil da skje med Satan, Antikrist, den Falske Profet, de Falne Englene, demonene, alle ugudelige og vantro? De vil bli tilintetgjort og utslettet. Utslette: verb trans. utslette ['ʉːtʃletə] ødelegge, fjerne helt. (artikkel slutt).

Et evig helvete?

Jesus er ikke redd for ordet belønning. Gang på gang lar han mennesket få ”belønning” for å gjøre det gode. Han taler til og med om daglønn i lignelsen om arbeiderne i vingården i Matteus 20.1–16. Men hva han mener med dette ordet viser nettopp denne lignelsen ganske klart. Lønn – her i dette livet – er den styrke og vekst som følger med det å gjøre det gode. Denne styrke og vekst kommer helt og fullt uavhengig av om en begynner arbeidet tidlig eller sent. For lønnen ligger i selve arbeidet. Når en lever etter Guds Lov, kjenner en at en lever etter sin egen sanne Lov. Da først føler en at en lever og at lønnen for å gjøre Guds Vilje nettopp er selve ”livet”.

Utsagnet om at Gud belønner hver etter hans gjerning inneholder først og fremst dette at lønn på samme måte som straff ligger i selve handlingen, i den stimulans, eller i den nedbryting av livet som gjerningen måtte medføre. I lignelsen om såmannen består lønnen av avling. Jorden kan bære mer eller mindre, men den trives og lever ved å bære avling. En kjenner seg salig når en gjør det som godt er. Men den jord som ikke bærer avling blir oppbrent av solen, eller kvalt av klunger. Den vantrives og legges øde. Når Menneskesønnen i dommen i Matteus 25.40 sier: ”Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.” Da mener han: Det gjorde dere mot det sant menneskelige i dere selv. For Menneskesønnen lever i oss alle, og han er etlet til å vinne i hver eneste våknende menneskesjel, vinne mer og mer over dyresinnet og villmannen i oss – vinne over ”Djevelen”[33].

Belønning og følelse av vekst og framgang følger med alt godt en kan få gjort enten det er lite eller stort. Den som bare gir en av de minste så mye som en slurk vann med godt hjertelag – en vannslurk var ikke alltid så lite i det tørre Palestina – han skal ikke savne sin lønn. Enhver god idé som en får følge opp har i seg selv sin belønning. Enhver seier og ethvert skritt på den gode veien fører med seg glede. Slik er det også ”lønn” for den som ber på rett måte, eller faster riktig: Han føler at han vokser og at det gode i ham gjør framskritt. Om belønning er den gode konsekvensen av rett framferd, så er straff den negative følge av ugjerning. I følge historien om såmannen visner de nytteløse som såkorn på stengrunn eller kommer bort på annen måte. Hele deres tilværelse blir forgjeves. Men følgene av våre handlinger rekker ut over dette livet. Her som ellers fulgte Jesus skriftene i sin tid. Fra begynnelsen hadde Israel ikke visst om annet enn døden og et dødsrike (Scheol). Dette var på samme måte som hos andre folkesalg i tidlig tid, en skyggedal uten liv. Det blir ofte kalt dødsriket ("Nåheimen" i følge Garborg – overs. anm.) (1. Mos.37.35; 44.29, 31; 4.Mos. 16.30). Scheol er i Det gamle testamentet tenkt som en mørkeheim, et skyggeland (Job. 10.21). Det blir kalt ”stillheten” i Salm. 115.17, ”avgrunnen”, ”mørket”, ”glemselens land” i Salm. 88.12–13. Det finnes ”verken handling, kunnskap eller visdom i Nåheimen”, (Pred. 9.10) Både gode og onde kommer dit når de dør, i følge Job 30.23. Og i døden finnes det ikke noe minne om Gud. ”Hvem vil prise deg i dødsriket?” spør Salm. 6.6[34]). Men allerede tidlig hadde Israels tenkere lurt på hvorfor det ikke alltid gikk den gode godt og den dårlige dårlig (se særlig Jakobs bok). Flere forklaringer er blitt lansert, for eksempel den vi finner spor av i Johannes 9. 2–3: De som lider her må ha syndet før de ble født, eller at de lider for synder som foreldrene har gjort. Men tanken om en utjevning etter døden fikk tak. Allerede hos Job våkner håpet om en rett for de gode hinsides, og i Visdomsboken 3.1–10, har denne tanken slått rot. Det er nå blitt liv i dødsriket, med glede for de gode og bedrøvelse for de onde. På Jesu tid hadde Scheol – eller Hades som det heter på gresk i Det nye testamentet – delt seg i to. På den ene siden var det Helheimen med ”pine” for de urettferdige, de som ble holdt i varetekt under refsing fram til dommedag. På den annen side havnet de rettferdige i Paradis, eller ”Abrahams fang” i følge Lukas 16.22–23 og 2. Peter 2.9[35]. Disse to stedene var sterkt atskilt, men de gode og de onde kunne likevel snakke med hverandre (Luk.16.23–26). Den ild som nevnes i historien om den rike og Lasarus er vel i senere tid blitt innlånt fra Gehenna[36]. Av og til nevner Jesus et fengsel som synderen ikke skal komme ut av før han har betalt den siste skjerv (Mat. 5.26; 18.34; Luk. 12.59). Dette må være straffestedet i Helheimen. Fra Gehenna kom ingen ut. Dette var den andre, den fullkomne og endelige død (Åpb. 20.14). Straff blir tilmålt etter synd: Jo større synd, desto hardere refs. Og frivillig synd ble strengere dømt enn ufrivillig synd. En tjener som ikke gjør hva herren hans vil blir refset med slag. Mange slag om han visste hva Herren ville, færre slag om han ikke visste det. I det hele tatt blir det avkrevd enhver i følge det som er ham gitt (Luk. 12. 47–48. Det første spørsmålet er: Har du elsket din neste? Den som bare er vred på sin bror blir skyldig til straff, likedan som en drapsmann blir skyldig til straff etter Moseloven, om han da ikke har hatt grunn til vrede (Mat. 5.21–22 m. hnv.). Også for våre ord må vi stå til regnskap, for gjennom disse avslører vi vår dypeste sannhet, helst når vi minst tenker på det. Derfor: ”I følge dine ord skal du kjennes som rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes” (Mat. 12.37[37]).

Når Messiasriket kommer, skal de rettferdige stå opp (Luk.14.14; 20.35–36; 1. Kor. 15.22–28; Åpb. 20.4–5). Hos Lukas 20.35 er bare en oppstandelse nevnt. Så kommer den første dommen (Mat.24.30–31; Åpb. 20.4). De oppståtte rettferdige går da inn i Messiasriket sammen med de utvalgte som da er i live (Mat. 24.31, 37–43; 1. Tes. 4.15). Menneskenes verden blir i denne tidsalderen fullstendig underlagt Gud i følge Tusenårsriket i Åpenbaringen 20.2–3 (sml. Åpb. 21.1–4). Så kommer den siste dommen (Mat. 25.31–46,; Åpb. 20.12), og når dommen er holdt og alt ondt er renset bort fra jorden, slik at alt er blitt fornyet (Åpb. 21. 4–5), da har de rettferdige oppnådd fullstendig salighet. Gudsriket og Himmelriket er da fullkomment. Det er først ved denne siste dommen at det er tale om Gehenna, den store renseselsilden – se Matteus 25.41 og Åpenbaringen 19.20 og 20.10, 14 og 15. Gehenna-tanken er ukjent i Det gamle testamentet og kom ikke opp før etter Babylon-tiden. Ordet Ge(h)enna er jordisk nok og kommer fra hebraisk Gehinnom, Hinnomsdalen. Dette var navnet på en dal utenfor Jerusalem hvor Juda i gamle dager blotet til Molok (Jer. 7.31; 2. Kong. 23.10). Dette var et uhyggelig sted med vulkansk terreng med en eim av svovel i luften over dalen. Troen var den at Gehinnom en gang skulle forvandles til en ildsjø som skulle brenne opp de verste av Israels fiender (Es. 66.16–17, 24; Dan. 7.10–27). I de senere tidene ble avfall og bråte fra byen kastet her sammen med kropper av døde dyr og iblant lik av forbrytere. Dette ble oppbrent i Hinnomsdalen. Denne søppelilden brant både dag og natt da det alltid var avfall nok fra en så stor by som Jerusalem. Og ilden brant med svovel fordi den måtte være så sterk at den skulle fortære alt dette avfallet fort nok. Med all denne uhygge og med ild og drømmer om ild fra gammel tid, både over og under jorden, ble Gehenna eller Hinnomsdalen det rette arbeidsmaterialet for å forme et "Helvete". Og dette ble bildet på den siste straff over Guds og Israels fiender. Ilden er bildet på utdøding eller fullstendig utslettelse. Slik ilden i Hinnomsdalen gjorde ende på avfallet fra Jerusalem, slik skulle den åndelige Gehennailden gjøre slutt på jordens avfall, dette avfall som med alle Guds hjelperåder og all hans tålmodighet gjennom tidene ikke hadde latt seg frelse. Ilden holder seg så lenge den får næring. Gehennailden blir av og til kalt ”uslukkelig” likedan som ilden i Hinnomsdalen[38]. Men det som blir kastet på ilden, brenner opp (Mat. 3.12; 13.30, 40; Luk. 3.17). Og Israels Gud er rettferdig til det siste. En lempeligere Gehenna-straff kom opp samtidig med ildstraffen. Ikke alt som ble kastet i Hinnomsgapet kom på ilden. Noe falt i steinurer utenfor og ble liggende der. Slik skulle bare Guds og Israels store fiender bli brent i det åndelige Gehenna. Andre syndere som hadde forherdet seg slik at de ikke kunne komme med i Gudsriket, skulle på annen måte bli ”ødelagt” (Mat. 10.28), ”kastet utenfor” eller i ”mørket utenfor” (Mat. 8.12; 24.51; Luk. 13.28). Ellers var det gråt og tenners gnissel også der (Mat. 22.13 m. hnv.). Metaforen Gehenna er utnyttet helt og fullt i Det nye testamentet. I Åpenbaringen hvor ellers ”mørket utenfor” er falt bort, blir først de tre store vondemaktene: Dyret, Den falske profeten og Djevelen kastet i ildsjøen (19.20; 20.10, 14). Alle som ikke er oppskrevet i Livets Bok ”får den samme skjebne”. De som følger dyret og profeten blir drept ”med hans sverd som satt på hesten” (19.21). Og de som er sammen med Djevelen i den siste strid mot de hellige blir oppbrent med ”ild fra Himmelen” 20.9. Men døden og dødsriket blir ”kastet i ildsjøen” (20.14), og ”dette er den andre døden”[39].

Men på et par steder holder noe nytt på å arbeide seg fram: Drømmen om en ild som ikke er for renselse, men ”til pine”. De som brenner der skal ikke ”brenne opp”, men for evig tid leve midt i ilden. Det er vel forfølgelsene som har gitt denne syke drømmen liv: Når Gud lot forfølgerne utøve slike grusomheter mot hans barn, så måtte han ha tenkt ut en forferdelig straff i gjengjeld for dem. Denne drømmen stammer fra en diktstrofe fra de første tidene (sml. Åpb. 19.3 der røken fra det ødelagte Roma stiger opp ”i all evighet”). Men i dampen av blod og i røyken av bål har denne tanken vokst og etter hvert fått livskraft. Ord som ”æonisk ild” er kommet inn allerede i Det nye testamentet, og etter Åpb. 14.11 og 20.10 skal Djevelen og hans tjenere rett og slett bli pint ”i alle evigheter”. Diktstrofen fra grunnteksten lyder: eis aionas aionon, og lar seg vel best oversette til norsk med "i evigheters evighet" (Garborgs oversettelse = Ævords Ævur. - overs. anm.) Det greske aion (gammelt aivon = lat. ævum) er vår ”evighet” – (Garborgs Æve - overs. anm.) – og betyr levetid, alder og også evighet eller lang tid[40]. I Det nye testamentet er ordet ofte brukt om tidsalder. Av aion er laget aionios: evig, som varer en evighet. Ordet blir brukt om lang tid uten faste grenser. ”Fra æoniske tider” i Romerbrevet 16.25 og flere steder betyr det: fra de første tidene, fra opphavet, eller fra da verden ble til[41]. ”I alle evigheter” skulle altså bety: I alle tider, gjennom alle tidsaldre. Men slik vi har sett, kommer ikke Gehenna-straffen før tidsaldrene er til ende, eller som det heter i Åpenbaringen 10.6: Når det ikke lenger skal være noen tid. Så må da de lærde ut med sine ordleker om endeløs tidløshet, eller det ”endeløse øyeblikk” osv., som selvsagt ingen forstår, ei heller de selv. Hva som er sikkert er at Jesus selv aldri taler om endeløs straff. Til og med den største synder skal komme ut fra straffestedet når han har ”betalt den siste skjerv”. Den æoniske ild i Matteus 25.41 må være Gehennailden. Men ”evig pine” kjenner Jesus ikke til. Ordet kolasis som han bruker i samme kapittel v. 46, og som kirkebibelen oversetter med ”pine”, betyr i følge ordbøkene "kvisting", (å kviste hagetrær) og senere refs, tukt eller age. Men også ”evig tukt” blir meningsløst når det ”ikke finnes tid lenger” og den jordiske tilværelsen altså har nådd sitt sluttmål. Det kan da ikke være disippelen Matteus som har lagt dette ordet i Jesu munn. Det er den våknende Kirken som så smått har begynt leke med ”den evige ilden”[42].

Hos Jesus som hos de skriftlærde er Gehenna den store opprensing etter tiden og tilværelsen i den. Det er den store rengjøring foran Gudsriket, til den store Sabbaten. Læren om endeløs helvetestraff er like ukristelig som meningsløs. Det onde, som i sin grunn er en selvmotsigelse, det at mennesket gjør opprør mot sin egen innerste lov, det kan ikke være uforgjengelig. Det må bøye seg eller gå under. Og setter vi opp et helvete hvor Guds skapninger blir pint dag og natt uten ende og uten utvikling eller håp, så synder vi verre enn vi vet. Det vil bare forsterke et alltid mer djevelsk hat til Gud og alt som er godt, og denne meningsløse pine sitter Gud og ser på i sin salighet. Da har vi gjort Gud, Faderen selv, til over djevel. (artikkel slutt).

Er Helvete og den evig brennende ild en realitet?

Er hælvetes læren som vi er blitt opplært til å tro inn forbi de aller fleste menighet og kirker riktig? La oss ta noen skrift avsnitt med grunnteksten for å belyse dette. Mat 25:46 "TheseG3778 will goG565 awayG565 into R1eternalG166 punishmentG2851, but the righteousG1342 into R2eternalG166 lifeG2222." De lærde har ikke forstått at “Punishment” først og fremst betyr “å straffe”. For at de skal få det til å passe med sin helveteslære, derfor har de oversatt med “ evig pine”. Åpenb 20:10 And the devil who deceived them was thrown into the lake of fire and brimstone, where the east and the false prophet are also; and they will be tormented day and night forever and ever.

Når vi dør så går kroppen i forråtnelse. Ettersom Gud skal Døde kroppen i Gehenna, så regner jeg med at det ikke blir noe igjen av den. Om vi bruker “ å døde kroppen”, “å omkomme”, “å gå til grunne”, eller “å bli ruinert”, så har ikke det så stor betydning. Hvis naboen stjeler alt du har i huset, så vil jeg si at du er fullstendig ruinert. Og hvis noen lurer på hvor mye det er igjen, så er det ikke så vanskelig å finne ut av. Gud skal ikke bare ødelegge det som er i huset, sjelen; men også hele huset, kroppen. Hvis vi legger sammen Mat 25:46 og Mat 10:28, så vil alle forstå at det er feil å oversette med “evig pine” i Mat 25:46. Det ordet som er brukt her på gresk er aionios. Studiebibelen sier om dette ordet helt riktig: betegner det som strekker seg ut over tidens grenser. Ser vi dette ordet i sammen med alle andre ord om evig så kunne det vært oversatt slik. Disse skal gå bort til smerte for å bli utslettet, de rettferdige skal gå bort til glede for å ha mottatt det evig liv. Vårt norske språk og vår bibelforståelse gjør at mange ting blir feil. Jeg ser det meget klart både ut i fra min studie av grunnteksten, med å snakket med jøder om hva ordet egentlig mener. Ved å sammenligne alle andre skrift steder at bibelen er krystall klar. Alle ikke troende vil opphøre å eksistere, men kun de som har tan sin tilflukt til Guds Lam, både i GT og NT har mottatt det evige liv og vil leve for evig i sammen med Gud Fader og vår frelser Jesus Kristus.

Videre leser vi i Åpenbarings boka:

Hva så med evig pine i Åpenbaringen 20.10 som må være det siste ordet som eventuelt de som tror på at Gud skal pine og ikke utslette menneskene og alle demoner og Satan til slutt? Det finnes ikke noe ord på hebraisk eller gresk som betyr "evig" (noe som aldri opphører). Etter jødisk tankegang, hvorav skriftene har sitt opphav, blir alt sett i tidsaldere/n/ne/adj; tidsalderlig. ...- Ef. 2; 7: Slik vill Han (YHWH) i de kommende tidsaldrene (gr: en tois aiosin) vise Sin overveldende Nådes Rikdom på Godhet mot oss i Yeshua HaMashiavch.. / 2. Tess. 1, 9: ..deres straff (de ugjenfødte) blir en tidsalderlig (aionion) undergang bort fra Adonay`s Ansikt og fra Hans Herlighet og Makt. Det hebraiske; olam, og det greske, aion (eon), betegner noe som "svinner i horisonten. Noe for mennesket "uoverskuelig". Det er kun YHWH&Yeshua som vet tidsspennet`s lengde, for hver tidsalder - og tidslengden på flere tidsaldre etter hverandre: samt de Han åpenbarer det for ved Sin Ånd, når det er gagnlig. Når det gjelder tidsalderlig pine for djevel ånder og ugjenfødte/ulydige) - i den tidsalderlige (eoniske) ild, så betegner dette en smertefull utslettelsesprosess (ved ild ), som resulterer i fullstendig utslettelse/tilintetgjørelse. Det er kun YHWH som vet varigheten (tidslengden) på denne straffen/utslettelsesprosessen.

Denne oversettelsesfadesen henger til dels igjen etter kirkens behov for å ("forsterke frykten" - skremme befolkningen til å betale avlat og støtte (underordne seg) kirken og kirkens lære. - Samt er et produkt av gresk-hedensk-filosofisk tenkning. I vår tid er faktisk de kirkelige bibeloversetterne fremdeles for feige til å oversette Olam/Aion, korrekt; tidsalder/eon/tids-spenn/ adjektiv; tidsalderlig/eonisk/vedvarende/(lang)varig. Det er jo kirkene og menigheten som betaler lønnen deres, og kirkene er avhengige av å opprettholde "tradisjonene" for å eksistere, også de u-bibelske og feilaktige - mot bedre vitende!

Jeg har i hvert fall kommet fram til at ordene aion og olam begge taler om en uendelig lang tidsepoke, som også oversettes med evig, slik vi legger i ordet. Når det gjelder ordet aionos, så ser dette ut til å anvendes i betydningen uendelig uten slutt. Men dette er som sagt vanskelig. Jeg ser at mange (flertallet) av bibellærere og skriftgranskere har landet på at aionos betyr evig og uendelig. Så har vi da uttrykket "aionas ton aionon" som betyr "i all evighet" eller "i evigheters evigheter". Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne. Det er derfor ikke forunderlig at det kan være vanskelig å tolke dette med ”helvetes ild”. Det var et sted utenfor Jerusalem, en avfallsplass som het ”Helvete”(Gehenna). På denne avfallsplassen brant det kontinuerlig en ild, for å brenne opp avfallet. Her ble det også brent lik av kriminelle. Dette stedet blir i Det Nye Testamentet og oppover i historien, brukt som et bilde på straffen som skulle komme over mennesker som gjør onde gjerninger. Det var mye ondt i livet, og håpet hos mange var at Gud ville holde en rettferdig dom. I et samfunn preget av vold og urettferdighet, som f. eks. antikkens Israel, syns jeg ikke det er så merkelig at mennesker utbroderer dette med helvetets ild og straff til å virke så forferdelig grusomt som det er overhodet mulig å forestille seg. Straff skal også virke avskrekkende, og har til hensikt å få mennesker med en ”ond agenda” til å avstå fra sine handlinger. For meg vil ikke en forestilling om en god Gud kunne forenes med at han skulle la mennesker bli torturert kontinuerlig i all evighet, selv om disse menneskene har vært skyldig i onde handlinger. – Men så har vi dette med rettferdighet. Det at Gud skal holde en rettferdig dom? Hvordan skal dette tolkes? Jeg tror dette med dommen at den er ”endelig”, at den er en avslutning, ikke ”evigvarende”.

Konklusjon:

Evig er en lang til og evig 2x korrekt oversatt fra hebraisk\gresk blir en tidsalder av tid. Eller en tid som kun Gud Fader vet. Som Jesus sier om sin gjenkomst at dette vet kun min Fader når han kommer igjen. Jesus kommer tilbake når denne tidsalder er slutt. Slik er det også med Faderens endelige utslettelse og tilintelsesgjørelse av alle onde og Satan med sine demoner. Det vil ta en tidsalder\epoke\(gr: en tois aiosin) å utføre denne gjerning. Vi leser i skriften at natten skal opphøre som står for det onde, være biledelig tale på at en dag er alt spor etter den onde og de ondes gjerninger og dem selv være borte. Åpenb. 22. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Gud Fader selv vet tid og på hvilken måte dette skal skje, men bibelens lære er ikke evig pine for alltid. Men en bokstavelig utslettelse som det skjedde med Sodoma og Gomarra sier Judas i sitt brev. Judas 7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. Hva skjedde med Sodoma og Gomarra? De fikk en dødelig straff som utslettet dem pga demmes levesett. 1.Mos.b.19. 24 Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 25 Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken. 27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 28 Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn. Her ble Sodoma og Gomara utslettet med en evig ild. Etter hva Guds ord lærer oss om den evige ild! De fleste kristne tror idag desverre på løgnen ifra Satan, dere skal slettes ikke dø. Den største og første løgnen. Innen kristenfolket tror de fleste at vi lever evig uansett, dette har også presset frem en ny løgn, evig helvete med evig tortur, og Gud fremstilles som en grusom hevngjerrig galning, verre enn Hitler. Sannheten er at vi slettes ikke er udødelige, bibelen etterlater ingen tvil om dette:

1 Tim 6:16 "Den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og ingen kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen".

Det er en løgn, som åpner for spiritisme, og andre farlige ting. Men hva sier bibelen virkelig om dette, og om helvete. Starter med Sodoma og Gomorra, som bibelen selv sier er et eksempel på det som kommer. Men først noen vers fra Adam og Eva's historie: 22 Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» 23 Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Sodoma og Gomorra:

Abraham visste at hans nevø gjorde en stor feil da Lot valgte å flytte sin familie til Sodoma. Byene i nedre Jordan dalen var vakre og frodige, men de var også veldig korrupte. Genesis 13:13 "Menneskene i Sodoma var onde og syndet imot Herren”. Til slutt besluttet Gud å ødelegge og utslette disse syndige byene og menneskene for deres avskyelige handlinger, men først sendte Han to engler til Sodoma for å redde Lot og hans familie. Før de gikk inn i Sodoma, tok disse englene på seg utseendet som to veifarende menn. Lot så de to kjekke fremmede når de først kom inn i portene, og vel vitende om at gatene i den onde byen var langt fra trygt om natta, oppfordret han dem til å søke tilflukt i hans hjem. Men onde mennesker var å se overalt, og den kvelden samlet de seg utenfor Lots dør og insisterte på at han tar frem sine gjester slik at de kan misbruke dem seksuelt. Lot prøvde forgjeves å snakke fornuft med den perverse mobben som var samlet ved døren hans. Deres demoniske besettelse bare økte, og snart begynte folkemengden å true Lot også! På dette punktet kunne ikke englene lenger skjule sin sanne identitet. trakk Lot inn i huset til sikkerhet og slo mobben i døren med blindhet. Tidlig neste morgen, fortalte englene til Lot og hans familie, Genesis 19:17. ”Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: fly for livet. Se dere ikke tilbake og stans ikke noe sted på sletten, ellers blir dere revet bort. Genesis 19:24 "Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, ned fra Herren fra himmelen”. Bare Lot og hans to ugifte døtre ble spart, for kona hans var ulydig og så seg tilbake til Sodoma med lengsel og ble til en saltstøtte. Guds Ord forteller oss at i de siste dager, vil verden være som Sodoma og Gomorra, men også den endelige straffen. Judas 1:7 ”På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i de unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er et advarende eksempel”. Bibelen bruker her (også i grunntekstene) samme ordene som når den snakker om helvete, Evig ild. Brenner Sodoma og Gomorra og de andre byene i dag? NEI. Hvilke to byer er gitt som et eksempel for ødeleggelsen av det onde? 2. Peter 2:06 ”Byene Sodoma og Gomorra la han i aske og dømte dem til ødeleggelse, han gjorde dem til et avskrekkende eksempel til dem som senere vil leve et ugudelig liv”. MERK: Gud ødela de to byene med ”evig ild” sier bibelen, bibelen sier også at dette er et eksempel på ugudelige straff i fremtiden. Når vil de ugudelige bli ødelagt? John 12:48 ”Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dagen”. 2. Peter 2:09 ”Herren vet altså å utfri de gudsfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag”. Matteus 13:40-42 ”Og som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alt som gjør urett. Så skal de kastes i ildovnen der de gråter og skjærer tenner”. MERK: I de ovennevnte tekster, sier Bibelen klart at den ugudelige skal bli kastet i ilden på dommens dag, på slutten av verden - ikke når de dør. Dette betyr selvsagt at ingen er i helvete nå. Det er bare rettferdig at ingen blir straffet før saken er avgjort i dommen når Jesus kommer tilbake. Skal mennesker liksom hentes tilbake fra straffen de er begynt på da, for og få dommen? Jesus og bibelen er krystallklar på at straffen og lønnen, kommer på siste dagen, ikke slik mange forkynner nå, at de døde er reist til himmelen, eller til helvete. Åp. 22:12 ”Se jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerninger”. Hvis de ugudelige som har dødd ikke er i helvete ennå, hvor er de? John 05:28-29 ”Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal da komme frem, og de som har gjort det gode skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Job 21:32-33 ”De fører ham til graven, og ved gravhaugen holder de vakt. Han hviler i fred under torven i dalen. Alle mennesker følger etter, og en talløs mengde har gått foran”.

MERK: Bibelen forsikrer oss her og mange andre plasser om at de ugudelige som har dødd er reservert i graven før oppstandelsen på slutten av verden. De vil høre Jesu røst kaller på dem, og de vil komme frem fra graven, ikke fra et helvete under full tortur, eller himmelen, likevel sier mange kristne at der er mennesker til straff i helvete i dag. Hva er belønningen (straffen) for synd, sier bibelen? Romerne 06:23 ”syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre”. MERK: Straffen for synd er ikke evig liv i tortur, men det stikk motsatte – nemlig døden. Vi dør alle den første død. Hebreerne 9:27 ”Slik alle mennesker må dø en gang, og siden komme for dommen”. Men Bibelen sier at døden den ugudelige skal dø i helvete er den annen død. Åp. 21:08 ”Men de feige, de vantro, og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel, dette er den andre død”. Etter den første død, er en i varetekt i graven og sover (Jesus sa f. eks at Lasarus sov) til Jesus roper alle opp til dom, da er det kun to muligheter, evig død, eller evig liv i nådegave ifra Jesus Kristus. Jesus tok vår straff, HAN DØDE, Han ble ikke torturert i helvetes flammer i all evighet, gjorde han? Hva er de to eneste valg for alle mennesker? Johannes 3:16 ”At hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”. MERK: Begrepene rundt skjærsilden finnes ikke i bibelen. Bibelen lærer oss bare to valg - evig liv eller evig død, altså fortapelse. Hva vil skje med de ugudelige i Helvete? Salmene 37:20 ”Men de gudløse går til grunne. Som blomsterprakten på marken, forsvinner Herrens fiender, de blir borte som røyk”. Malaki 04:01-3 Se, den dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen. Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger. Dere skal gå ut og springe som kalver når de slippes ut av fjøset. Da skal dere tråkke de ugudelige ned, de skal være som støv under sålene deres den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud”. Hvor vil helvete være? Åpenbaringen 20:9 ”De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem”. Her forteller bibelen om det endelige oppgjøret, mellom godt og vondt. 2. Peter 3:10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme frem i lyset. MERK: Helvete vil være her på jorden, jorden i brann med ildregn som i Sodoma, den endelige utslettelsen av all synd, alle syndere og de falne engler og Satan. De frelste vil være trygt inne i nye Jerusalem nå.

Vil Satan være ansvarlig i helvete?

Nei. Djevelen blir kastet i ilden. Bibelen sier han skal lide mest av alle, før han utslettes. Se hva mer bibelen sier om Satan. Esekiel 28:18” Alle blant folkene som kjente deg, grøsset ved synet av deg. Du er blitt til skrekk og gru, og borte er du Satan, utslettet for alltid”. Bibelen er klar her, og andre plasser. Hvordan kan Satan straffes mer enn alle, om han utslettes, om menneskene skal være i et evigvarende helvete og brenne for alltid slik vranglæren påstår? Vil ilden i helvete (ildregnet på jorden fra himmelen) noen gang slutte, det står jo evig? Jesaja 47:14 ”Det skal ikke være glør til å varme seg på, ikke et bål til og sitte ved”. Her snakker bibelen om etter ildregnet har gjort det som det skal, utslette alt ondt en gang for alle. MERK: Etter at synd, syndere, og alt på ondt på jorden er ødelagt, vil brannen slukne. Det vil ikke brenne gjennom alle tider og i all evighet. Et evig helvete av pine ville gjøre det umulig og noen gang bli kvitt synd. Guds plan er å isolere synd og ødelegge den, ikke bevare det. Åpenbaringen 21:05 sier: "Se, jeg gjør alle ting nye”.

Blir både sjel og kropp ødelagt i helvete?

Matteus 10:28 ”Frykt ikke for dem som dreper legemet , men ikke kan drepe sjelen ; men frykt heller for ham som kan ødelegge både legeme og sjel i helvete”. MERK : Mange tror dessverre at sjelen aldri dør , men to ganger sier Gud: " Den sjel som synder , den skal dø ." 18:04 Esekiel, 20 . Så i henhold til bibelen , vil den ugudelige bli ødelagt i helvetesild - både sjel og legeme . For hvem vil helvetes ildregn bli tent? Matthew 25:41 Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, forberedt for satan og hans engler. MERK: Formålet med ilden er å ødelegge Satan , hans onde engler , og synd. Hvis jeg nekter å snu meg bort ifra synd, vil jeg bli nødt til å bli ødelagt, fordi hvis synden ikke er ødelagt og utslettet, vil det igjen forurense universet. Bibelen er klar på at all synd og ondt skal utslettes. Har ikke Bibelen frasen " uslokkelig ild " tyder ikke det på at brannen aldri går ut? Matteus 03:12 ”Han vil grundig rense sitt gulv, og samle sine hvete i garner , men han vil brenne opp agner med uslokkelig ild”. Dette er alt skjedd, og brenner det i dag? NEI. MERK: Nei! Uslokkelig brann kan ikke slukkes, ikke før alt er brent bort. Men når alt er brent opp, slukner det. Hvor ofte ser du f. eks i avisen at et hus var uslokkelig? Det har jeg sett mange ganger, men de husene brenner ikke i dag, de slukna når alt brant opp, men ingen klarte slukne de, de var uslokkelige. For eksempel, advarer Jeremia 17:27 at hvis Guds folk ikke var trofaste, ville han tenne ild i Jerusalem med " uslokkelig ild. ”Og Skriften erklærer at denne profetien har allerede blitt oppfylt. Det brenner ikke der i dag, bibelen er full av disse eksemplene. Betyr ikke " evig ild " uendelig? Judas 01:07 ”På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i deres unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel”. MERK: Vi må la Bibelen forklare seg selv. Vi kan se klart i dette verset at Sodoma og Gomorra ble ødelagt med evig ild som et eksempel på helvete, bibelen sier det selv, men disse byene brenner ikke fremdeles. De ble forvandlet til aske. Men konsekvensene av ilden er evig. Når Åpenbaringen 20:10 sier at den ugudelige skal pines " for evig og alltid, " indikerer ikke det endeløs tid? Jonas 02:06 ”Til fjellenes grunn for jeg ned. Jordens bommer lukket seg etter meg for alltid”. MERK: Nei Jonas var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter ( Jonas 1:17) , men han sa "for alltid. ”Jeg er sikker på at det føltes som en evighet! Det greske ordet oversatt " for alltid " i Åpenbaringen 20:10 er ”Aion”. Det representerer ofte en uspesifisert tidsperiode, begrenset eller ubegrenset. Ordene "for alltid "er brukt 56 ganger i Bibelen og referer til noe som allerede er avsluttet. I ett tilfelle, "for ever " beskriver livet til en trofast slave (Andre Mosebok 21:6), og på et annet sted " til evig tid "betyr 10 generasjoner (Mosebok 23:03). Med mennesker, " til evig tid " betyr oftest " så lenge han lever " (1 Samuel 01:22 , 28). Etter synd og syndere er ødelagt , hva vil Jesus gjøre for sitt folk ? 2. Peter 3:13” Men etter Hans løfte venter vi på en ny himmel og ny jord, hvor rettferdighet bor.” Åpenbaringen 21:04 Og Gud skal tørke bort alle tårer fra øynene deres, og det skal ikke være mer død, heller ikke sorg eller gråt, skal heller ikke det være noe mer smerte: for de første ting er borte. MERK: På asken av denne rensete verden, vil Gud skape en ny himmel og en ny jord. Han lover glede, fred, og ubeskrivelig glede for alle levende vesener i hele evigheten.

Vil synd problemet noensinne stige igjen?

Nahum 1:09 ”Hva pønsker dere på mot Herren, han som kan ødelegge dere helt? Nøden kommer ikke en gang til”. MERK : Nei ! Løftet er spesifikt. Synd vil aldri eksistere igjen, i Guds univers. Jesaja 65:17 ”For se, jeg lager jeg en ny himmel og en ny jord, og den tidligere skal ikke bli husket, ingen skal tenke på det”. Uttrykket Gehenna brukes også av Jesus. Han sier i matteus 18:8,9: - Hvis din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg, det er bedre for deg å gå lemlestet eller ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg; det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i det brennende Gehenna. Jesus mener ikke at man bokstavelig skal lemleste og blinde seg selv, men at det kan kreve drastiske tiltak å motstå fristelser - som om man kuttet av et lem eller rev ut et øye. Å bli kastet i det brennende Gehenna = å bli fjernet for bestandig, den annen død. Denne er det ingen oppstandelse fra, i motsetning til den adamittiske død, hvor man kan ha håp om å få liv igjen av Gud. Bibelen står det at de døde vet slett ingen ting - minnet om dem er glemt. Dette står i Forkynneren 9:5,6. De døde er altså uten bevissthet, og kan da heller ikke pines. Altså er ikke ildsjøen et brennende helvete hvor djevelen piner de dødes sjeler. (Mennesket har ikke en sjel, det er en sjel, ifølge Bibelen.) Hva er da ildsjøen? Som det sies nedenfor her, er den et bilde. Det sies jo at også døden og dødsriket skal kastes i ildsjøen. Når noe blir brent opp, blir det borte. Ildsjøen er da et bilde på at noe blir borte for bestandig, blant annet døden og dødsriket. Døden skal ikke være mer, står det i Åpenbaringen 21:3,4. I vers 1 står det om en ny jord. Apostelen Peter taler om nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Det vil ikke si at den fysiske jorden og atmosfæren skal bli skiftet ut, men at det blir en ny verdensordning under Guds styre ved Jesus Kristus. På jesu tid brente man både avfall, dyreskrotter og likene av henrettede forbrytere i Hinnoms dal utenfor Jerusalems bymur, derav navnet Gehenna - Hinnoms dal, som et symbol på evig tilintetgjørelse - ikke evig pine. Dette uttrykket finnes kun i Åpenbaringsboken, og det er tydelig at det dreier seg om et bilde. Bibelen definerer selv hva ildsjøen er et symbol på, når den sier: «Dette betyr den annen død, ildsjøen.» – Åp 20: 14; 21: 8. Riktignok står det at ildsjøen ER den annen død i den tradisjonelle Norske bibeloversettelsen, men iom at «villdyret og den falske profet» og «døden og Hades» skal havne i det som her kalles «ildsjøen» forstår du sikkert at denne døden er et bilde, og det 'betyr' at disse som nevnt kastes i denne sjøen. Og når vi vet at dyret, den falske profet, døden og Hades ikke er bokstavelige personer som er ved bevissthet; vet vi også at de ikke kan føle fysisk smerte. Som G. B. Caird skriver i A Commentary on the Revelation of St. John the Divine, er det i stedet slik at «ildsjøen» betyr «utslettelse og total glemsel». Det er også slik at mennesker kan havne i ildsjøen. Jesus sa bl.a. til de religiøse lederne på den tiden: "Hvordan kan dere unngå Gehennas LES: Ildsjøens dom?" I Johannes Åpenbaring kap 19 og 20 er hvem som skal kastes i ildsjøen nevn, og her er det helt klart at det døden, den samme som Jesus overvant, det er djevelen og det er falske profeter blant noen. Ingen av disse skal levnes en mulighet til å leve videre, de skal bekjempes og utryddes. Gjennom hele det Nye testamente så er det skrevet og sakt mye om at på dommens dag vil de gode kreftene være så sterke og sammensveiset at de onde kreftene vil bli beseiret. Det onde har en kraft i seg selv som gjør at de ikke kan samles for det strider imot det ondes natur! Hus skal falle på hus. Denne ildsjøen er altså det stedet som alle onde krefter og fristere skal få sitt endelikt. Tar med til slutt hva Gud sa til Adam som viser at menneske skal dø, bli adskilt og slutte å opphøre og eksistere hvis de unnlater å ta imot Guds frelses tilbud i Jesus Kristus. 1. Mosebok 3. 22 Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» 23 Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre. Mennesket fikk ikke spise av Livets tre. Da ville de leve evig. Mennesket etter syndefallet er skapt for å dø. 1. Mosebok 2. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» Mennesket vil dø. Men det er en vei ut av dette. Det er å akseptere Jesus som din personlige frelser og Herre, da vil du få spise av Livets tre og leve evig. For han er det evige liv og livets tre. 1. Joh. b 5. 9 Vi godtar jo vitnesbyrd fra mennesker, men Guds vitnesbyrd er sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. Fra janchristensen.net bibelkommentarene Johannes Åpenbaring 22. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. I eden hage var livets tre og kunnskapens tre. Her er kun livets tre for muligheten til fall, synd, ulydighet og dom er over. Nå er det bare en evig vår og sommer som står igjen, noe som ingen mennesker kan fatte fylt ut. Kun tro det og la det dvele i tanke og hjerte! At bladene er til legedom taler om at sykdom der finnes men det tror ikke jeg. Det taler om en fullkommenhet som er vedvarende. Den legedommen er for alle i byen. Ese 28:18 Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdtige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra dig, og den skal fortære dig; jeg gjør dig til aske på jorden for alle deres øine som ser dig. Ese 28:19 Alle som kjente dig blandt folkene, er forferdet over dig; en redsel er du blitt, og du er blitt borte -- for evig tid.

Satan, Antikrist, den Falske Profet, demoner og alle mennesker som ikke tar imot Kristus skal utslettes! (artikkel slutt).

Tanker om helveteslæren!

Her om dagen snakket jeg med noen venner angående den tradisjonelle læren om Helvetet. Her følger 5 av mine argument.

1. Som dere sikkert vet, står ikke ordet "HELVETET" i grunnteksten. I grunnteksten står det "Gehenna" som altså var en søppelplass utenfor Jerusalem. Her brant man søppel og kroppene til dyr samt døde kriminelle som ikke var verdig noen begravelse. Når Jesus snakket om at man skulle "brenne i Gehenna" forsto jødene at han mente at liksom søplet og de døde kroppene brennes opp og tilintetgjøres, slik skal Gud brenne opp og tilintetgjøre de menneskene som nekter å omvende seg til Gud. Ingen jøder så for seg pine når de tenkte på Gehenna. Hverken søplet eller de døde kroppene "skrek om nåde" eller ble pint.

2. Når vi nå vet hva Gehenna er, nemlig en søppelplass hvor man brenner opp søppel og døde kropper, blir det lettere å forstå sannheten om Helvetet. For hva skjer i Helvetet? Jo, Mattt. 10.28 sier: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke dreper sjelen. Frykt heller for Ham (Gud) som kan ødelegge både sjel og legeme i Helvetet". Her ser vi altså at i Helvetet blir kropp og sjel ødelagt eller gjort til intet. Slik som en maur blir pulverisert dersom du legger den mellom håndflatene dine og gnikker. Den blir borte. Eller for å bruke Jesu eksempel: dersom noe kastes i Gehenna brennes det simpelt henn opp.

3. Den tradisjonelle Helveteslæren går ut på at Gud skal kaste mennesker i Helvetet (Ildsjøen). Det er riktig at han skal gjøre dette iflg Bibelen, men det den tradisjonelle læren sier er at Gud skal da pine disse menneskene i all evighet. Det som ikke stemmer her er at dette krasjer med Guds moral og syn på rettferdighet. La meg forklare: I bibelen sier Gud at han ønsker "Øye for øye. Tann for tann! Dette var en lov som var rettferdig. Dersom du tok en ku av meg måtte du gi en ku tilbake dersom du ble tatt for ugjerningen. Dersom jeg skadet ditt øye, ja da kunne du skade mitt osv. Dette var altså en lov bygd på rettferdighet. Så må man da spørre seg: Er det rettferdig at en kjærlig og rettferdig Gud straffer en 3 års gammel Afgansk baby med tortur en hel evighet? Er det rett at en 20 år gammel bush-mann skal bli pint av Gud år ut og år inn i all uendelighet fordi han ikke visste noe om Jesus? Er det rett å gi en evig tortur som dom når overtredelsen var å gå i mot Guds vilje? Nei. Dom og straffeutmåling må stå i proposjon til hverandre. Dessuten kan en kjærlig Gud være delaktig i et "Evig Auschwitz"? Sunnt fornuft sier at vi skal sperre inne torturister!!! Gud er ikke slik. Det Guds Ord sier er at "Syndens lønn er: Døden" (Rom.6:23). Dersom noen dør i sine synder skal han altså ikke bli torturert, men han skal dø (Jemfør Gehenna og bli ødelagt for alltid - Matt.10:28). For hvordan kan en kjærlig Gud som ber oss ELSKE våre fiender samtidig PINE sine fiender i all evighet????????

4. Når det står Evig pine i våre bibler, kunne det like gjerne stått Evig straff. Det som er viktig å forstå med dette ordet er at det kan bety både pine og straff (pluss noen betydninger til). Det er ikke torturen som er Evig, det er straffen. La oss se på mauren igjen. Den blir ikke torturert for evig, men straffen er evig da den aldri mer kommer tilbake som maur. Den er borte. Den er tilintetgjort. Se for eksempel Judas brev kap 1 vers 7. Der står det at "Sodoma og Gomorra ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen for en evig ild". Men er ilden der nå? Nei. Skulle det være en evig ild? Ja. Hva stemmer? Jo: Straffen Sodoma og Gomorra fikk var en "evig ilds straff" - noe som betyr at disse byene ble brent opp, men når de var brent opp, sluttet selvfølgelig ilden å brenne (vi ser jo ikke noe ild eller røyk der Sodoma og Gomorra ligger i dag - ikke sant, dessuten er det ingen som roper å trygler om Nåde i disse byene i dag - de er borte - alle mann...).

5. Et siste kjapt argument: Dersom Ildsjøen/Helvetet var en plass man ble pint av Gud, hvorfor sier Johannes Åpenbaring at "Døden og Dødsriket" blir kastet ned der? Man kan jo ikke PINE Døden eller PINE dødsriket!!!! Nei, dette skriftstedet forteller oss isteden at "Døden og Dødsriket" skal bli tilintetgjort - utslettes. Det skal altså ikke finnes død eller dødsrike i Paradiset! Jemfør Åp.21.

Resultatet av en slik lære renvasker Jehova Gud fra anklagen om at Han skulle være ond, urettferdig og ufølsom. Den viser hvor kjærlig, rettferdig og barmhjertig Han er. Dessuten vil denne lære føre til at de ufrelste ikke får anstøt av Gud, men kanskje heller lettere ser Hans rettferdighetssans. DET gjør de definitivt ikke med den tradisjonelle Helveteslæren...

Vel, her var noen av mine argument. Det er verdt å merke seg at det var Katolikkene som oppfant denne læren og at de frafalne kristne kirkesamfunnene har preket disse med brask og med bram. Mulig at det burde ringe noen bjeller hos oss. (artikkel slutt).

En dag skal Gud fader utrydde og utslette alle onde.

Åpenb. 20. 11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. Judas 14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.» 16 De er opprørere som klager over sin skjebne, men lever etter sine lyster. De skryter og bruker store ord og smigrer andre når de har fordel av det. 2. Pet. 3. 8 Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. 9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 10 Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Vi har begitt oss ut på et meget stort emne men i denne artikkelen skal hoved fokuset være på hva skjer med alle ugudelige og ikke troende etter døden? Og da spesielt helt til slutt. Nå når menneskene dør så kommer de enten til Paradiset eller dødsriket og venter på enten frelse eller dom. De troende til Paradis og ikke troende til dødsriket.

Men helt til slutt, hva da?

Jeg er blitt lært opp til å tro (jeg har min bakgrunn i fra frie venner\pinsebevegelsen) at menneskene skal pines i all evighet. Og lærer og tror en ikke det er en blitt vranglærer. Men hva lærer Guds ord? Jesus sier det selv. Matt. 10. 28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. Her står det rett ut at Faderen kan ødelegge, utslette og tilintetgjøre menneskene i ildsjøen eller helvete. Vi leser fra grunnteksten at det står slik at menneske kan drepe og slå i hjel legemet. Men kun Gud kan døde\drepe\tilintetgjøre\utslette dem begge; sjel og legeme! Vi ser også Paulus sier noenlunde det samme. Rom. 6. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. Når syndens lønn er døden som betyr atskillelse så må det menes en evig atskillelse fra Gud. Og når vi begynner å sammenligne andre skriftsteder kommer vi frem til at det ikke er snakk om evig bokstavelig pine som en evig avstraffelse. Men en utslettelse av alle som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet, også Satan og alle onde ånder inkludert. Hva så med evig pine i Åpenbaringen 20.10 som må være det siste ordet som eventuelt de som tror på at Gud skal pine og ikke utslette menneskene og alle demoner og Satan til slutt?

Det finnes ikke noe ord på hebraisk eller gresk som betyr "evig" (noe som aldri opphører). Etter jødisk tankegang, hvorav skriftene har sitt opphav, blir alt sett i tidsaldere/n/ne/adj; tidsalderlig. ...- Ef. 2; 7: Slik vill Han (YHWH) i de kommende tidsaldrene (gr: en tois aiosin) vise Sin overveldende Nådes Rikdom på Godhet mot oss i Yeshua HaMashiavch.. / 2. Tess. 1, 9:..deres straff (de ugjenfødte) blir en tidsalderlig (aionion) undergang bort fra Adonay`s Ansikt og fra Hans Herlighet og Makt. Det hebraiske; olam, og det greske, aion (eon), betegner noe som "svinner i horisonten. Noe for mennesket "uoverskuelig". Det er kun YHWH&Yeshua som vet tidsspennet`s lengde, for hver tidsalder - og tidslengden på flere tidsaldre etter hverandre: samt de Han åpenbarer det for ved Sin Ånd, når det er gagnlig. Når det gjelder tidsalderlig pine for djevel ånder og ugjenfødte/ulydige) - i den tidsalderlige (eoniske) ild, så betegner dette en smertefull utslettelsesprosess (ved ild ), som resulterer i fullstendig utslettelse/tilintetgjørelse. Det er kun YHWH som vet varigheten (tidslengden) på denne straffen/utslettelsesprosessen.

Denne oversettelsesfadesen henger til dels igjen etter kirkens behov for å ("forsterke frykten" - skremme befolkningen til å betale avlat og støtte (underordne seg) kirken og kirkens lære. - Samt er et produkt av gresk-hedensk-filosofisk tenkning. I vår tid er faktisk de kirkelige bibeloversetterne fremdeles for feige til å oversette Olam/Aion, korrekt; tidsalder/eon/tids-spenn/ adjektiv; tidsalderlig/eonisk/vedvarende/(lang)varig. Det er jo kirkene og menigheten som betaler lønnen deres, og kirkene er avhengige av å opprettholde "tradisjonene" for å eksistere, også de u-bibelske og feilaktige - mot bedre vitende! Jeg har i hvert fall kommet fram til at ordene aion og olam begge taler om en uendelig lang tidsepoke, som også oversettes med evig, slik vi legger i ordet. Når det gjelder ordet aionos, så ser dette ut til å anvendes i betydningen uendelig uten slutt. Men dette er som sagt vanskelig. Jeg ser at mange (flertallet) av bibellærere og skriftgranskere har landet på at aionos betyr evig og uendelig. Så har vi da uttrykket "aionas ton aionon" som betyr "i all evighet" eller "i evigheters evigheter". Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne. Det er derfor ikke forunderlig at det kan være vanskelig å tolke dette med ”helvetes ild”. Det var et sted utenfor Jerusalem, en avfallsplass som het ”Helvete”(Gehenna). På denne avfallsplassen brant det kontinuerlig en ild, for å brenne opp avfallet. Her ble det også brent lik av kriminelle. Dette stedet blir i Det Nye Testamentet og oppover i historien, brukt som et bilde på straffen som skulle komme over mennesker som gjør onde gjerninger. - Det var mye ondt i livet, og håpet hos mange var at Gud ville holde en rettferdig dom. I et samfunn preget av vold og urettferdighet, som f. eks. antikkens Israel, syns jeg ikke det er så merkelig at mennesker utbroderer dette med helvetets ild og straff til å virke så forferdelig grusomt som det er overhodet mulig å forestille seg. Straff skal også virke avskrekkende, og har til hensikt å få mennesker med en ”ond agenda” til å avstå fra sine handlinger.

For meg vil ikke en forestilling om en god Gud kunne forenes med at han skulle la mennesker bli torturert kontinuerlig i all evighet, selv om disse menneskene har vært skyldig i onde handlinger. – Men så har vi dette med rettferdighet. Det at Gud skal holde en rettferdig dom? Hvordan skal dette tolkes? Jeg tror dette med dommen at den er ”endelig”, at den er en avslutning, ikke ”evigvarende”.

Konklusjon:

Evig er en lang til og evig 2x korrekt oversatt fra hebraisk\grsk blir en tidsalder av tid. Eller en tid som kun Gud Fader vet. Som Jesus sier om sin gjenkomst at dette vet kun min Fader når han kommer igjen. Jesus kommer tilbake når denne tidsalder er slutt. Slik er det også med Faderens endelige utslettelse og tilintelsesgjørelse av alle onde og Satan med sine demoner. Det vil ta en tidsalder\epoke\(gr: en tois aiosin) å utføre denne gjerning. Vi leser i skriften at natten skal opphøre som står for det onde, være biledelig tale på at en dag er alt spor etter den onde og de ondes gjerninger og dem selv være borte. Åpenb. 22. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet. Gud Fader selv vet tid og på hvilken måte dette skal skje, men bibelens lære er ikke evig pine for alltid. Men en bokstavelig utslettelse som det skjedde med Sodoma og Gomarra sier Judas i sitt brev.

Judas 7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. Hva skjedde med Sodoma og Gomarra? De fikk en dødelig straff som utslettet dem pga demmes levesett. 1.Mos.b.19. 24 Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 25 Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken. 27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 28 Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn. Her ble Sodoma og Gomarra utslettet med en evig ild. Etter hva Guds ord lærer oss om den evige ild! Det har alle mennesker i vente som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet. En evig utslettelse som de fikk. Det var som en smelteovn.

Slik vil det skje med alle ugudelige på dommens dag innfor den hvite trone som ikke har sitt navn skrevet i Livets bok. Alt som kom oppi der smeltet og ble ”et” med badet. Slik vil det skje med de ugudelige på dommens dag. Matt.3. 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

ild

Når det gjelder troende, så skal vi ikke innfor dom. Men våre liv skal bedømmes og vi kan tape lønn eller få full lønn! Dette er bibelens lære om den evige ild. Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne. Og det vil smerte Guds Faders hjerte noe veldig som har tilveiebrakt en løsning for alle mennesker. Og Jesus vil også lide da hans offer var for alle. For oss mennesker må den desidert største lidelse og kvalene være med dette hvis vi ikke får vår kjødelige familie med på himmelveien og alle andre mennesker som vi bryr oss om og er glad i!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-514-endelig-i-nytt-hus-pa-hellerud.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-676-du-er-langt-mer-betydningsfull.html http://blog.janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index.php http://www.youtube.com/user/smyrnaoslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=guds-raad-til-frelse