Du er langt mer betydningsfull en du aner – spesielt hvis du vil legge dit liv i Herrens hender 100 %!
Min erfaring er at Gud vil og kan bruke hvem han vil, og når han vil. Her et illustrasjonsbilde fra ei dame som ber til Gud, i enerom og alene.
Gud ser etter de som vil gå med ham 100 % spesielt, men hans kjærlighet er like stor mot alle!
2 Krøn. 16. 9a For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.
1 Sam. 16. 1. Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge. 2 Men Samuel sa: Hvorledes kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han mig ihjel. Da sa Herren: Ta med dig en kalv av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren. 3 Og innbyd Isai til ofringen, så vil jeg la dig få vite hvad du skal gjøre, og du skal salve for mig den jeg sier dig. 4 Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred? 5 Han svarte: Ja, jeg kommer med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren; hellige eder og kom med mig til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige sig og innbød dem til ofringen. 6 Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Visselig står her for Herren hans salvede. 7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet. 8 Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå frem for Samuel; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. 9 Så lot Isai Samma gå frem; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. 10 Således lot Isai syv sønner gå frem for Samuel; men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt nogen av disse. 11 Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. 12 Så sendte han bud efter ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øine og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det. 13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel op og gikk til Rama. 14 Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. 15 Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig. 16 Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig. 17 Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig! 18 En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham. 19 Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet! 20 Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. 21 Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn. 22 Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine. 23 Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.
Utvelgelse – kallelse – tjeneste, baseres på Guds utvelgelse og vår overgivelse!
Hvem velger Gud ut? Og hvem er skikket til tjeneste for ham? Skriften sier at Gud ser til hjerte, da må det også være en del av «utvelgelsen» den responsen som vi gir i våres hjerte overfor ham. Her var det «familie-selskap», men ingen i selskapet ble utvalgt selv om hele familien var samlet. Profeten hadde fått beskjed om at det var en i familien der som Gud hadde utvalgt til å bli den neste Kongen etter den fra falne og ulydige Kong Saul. Men når profeten kom der, så var det ingen av dem som hadde Guds sanksjon overfor hos profeten Samuel. Men det var en som de hadde utelatt og glemt som var den utkårende. Vi leser når David ble hentet fra beitemarken inn i «familie-selskapet»: «Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles».
Utvelgelsen var 100 % hos Herren, men det var også den responsen og det rene hjerte og liv som var hos David som gjorde at Gud valgte ham ut fremfor sine brødre. Slik er det i dag også. Gud ser til hjerte, men han selv er den som velger ut!
Davids viktigste tid er fra en blir utvalgt til tjeneste og en står frem i tjenesten, da som et Guds redskap, her sviktet han ved å være utro. Hvorfor? Noe av svaret er at forberedelse tiden brukte han ikke godt nok og ble klar over sin egen svakhet og mangle på dugelighet.
Satan kjører heis med oss, det må vi aldri la han tillatte å gjøre det!
Med det mener jeg at enten blir vi overmodige, eller motløse. Begge deler er like farlig på hver sin måte.
Kong David sviktet, men ikke Paulus. Hvorfor? Vi leser om Kong David at han tjente Gud ved å komme til Saus hoff og synge for ham. Det er vel og bra, men det er et sted som er mye bedre for en troende. De er å gå avsides med Herren. Vi leser om Apostelen Paulus at han dro ut i Ørkenen, for et salig sted for en som ønsker å tjene Herren og forberede seg til tjeneste. Det er den absolutt aller beste plassen. Vi leser om Moses også tilbrakte 40 år i ørkenen, en bedre plass for å forberede seg til tjeneste finnes ikke.
Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 15 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville Forutbestemmelse for sitt kall og tjeneste er det også andre menn og kvinner i bibelen som har erfart, f.eks. Jeremia. Det tror jeg også finnes i dag. Men de aller fleste får veien lagt foran seg og de blir tilt på valg, vil du gå eller la hver? Valget er da den enkeltes!
16 åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Det er valg som kreves å tas i enerom alene med Gud. Det er tross alt den enkelte som skal bære kallet, budskapet og være redskapet. Menneskers annerkjennelse og hjelp kommer og skal alltid komme som nr. 2 og som en eventuell stadfestelse. Gud er vår beste samarbeidspartner og rådgiver!
17 Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus. Alt dette forkynte Paulus som følge av en åpenbaring i fra himmelen. Antakelig mottok han denne åpenbaring i løpet av de tre år i Arabia etter hans omvendelse. Dette kan du lese om i Gal. 1,17. I følge 2. Kor. 12 ble Paulus rykket inn i Paradis og mottok åpenbaringer fra Gud. Det var sannheter som ikke tidligere var åpenbaret, kanskje foruten i forbilder og skygger i GT. Det var en hemmelighet som ble Paulus åpenbaret. Om dette kan du lese om i Kol. 1,25-27. Der står det at Paulus er tjener etter den Guds husholdning som er han gitt, det vil si å fullføre Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters opphav, men nå er blitt åpenbaret for hans hellige, for hvem Gud ville kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblant hedningene, det er Kristus iblant dere, håpet om herlighet. I Ef. 3,3 ff kan du lese om det samme. Der kan vi lese at Jesus ved åpenbaring har kunngjort Paulus hemmeligheten - Kristi hemmelighet. Og hva er det? Jo, det er menigheten. I vers 6 leser vi derfor at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. Dette var noe helt nytt. Frem til nå hadde Guds budskap vært for en nasjon, nemlig Israel. Den eneste måte som en hedning kunne bli frelst på var ved å la seg omskjære. Og nå kommer Paulus med sitt budskap om at hedningene kan bli frelst av nåde, uten omskjærelse, uten å bli jøder.
18 Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. På grunn av det enkle faktum at Paulus forteller når han dro til Jerusalem kan vi plassere denne hendelsen til omkring 36-38 e.Kr. Disse møtene mellom brødrene hadde selvfølgelig stor betydning, det å snakke ansikt til ansikt med noen er uvurderlig og kan ikke erstattes av noe. 2 uker var nok i sammen. Videre så må vi ta med det avgjørende menighetsmøte i Jerusalem ca. år 49: Ap. Gj. 15. 1-35. Dette møtet er svært avgjørende for den evangeliske frihet. Skal man ha med litt av Moses og litt av Jesus som grunnlag for frelsen? Paulus lovfrie læresyn seiret og får fullt gjennomslag. Takk, lov og pris for det!
19 Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. Jakob, Jesu “kjødelige” bror besøkte han også. Historiske kilder beskriver ham som en meget aktet og anerkjent leder for menigheten i Jerusalem, og legger til at han var sett opp til av både jødene og av dem (både jøder og andre) som etter hvert ble Jesus-troende.
20 Gud vet at det jeg her skriver, ikke er løgn! For Paulus var dette selverfart og selvopplevd. Gjennom det vi går personlig igjennom blir vi formet og dannet, og derfor lar Gud oss få personlige erfaringer, ikke bare boklig lærdom.
21 Deretter drog jeg til Syria og Kilikia. Vi finner dette referert til Ap.gj. 15. 36 Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går dem.» 37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus. 38 Men Paulus mente at han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der, ikke skulle være med nå. 39 Det ble så skarp strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas. Så drog han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. 41 Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.
22 Kristi menigheter i Judea kjente meg ikke personlig. Dette er det sørlige Israel der alt foregikk. Som selve sentrum og ut i fra det område før Jerusalem ble beleiret og falt, så hadde det område utrolig mye å si. De menneskene der kjente Paulus, men de kjente ikke ham som en kristen broder og forkynner.
23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde. Apg. 9, 26: ”Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham, for de trodde ikke at han var en disippel.” Men etterhånden så forandret menigheten seg til å akseptere Paulus. 3 år tok det! Vi må ikke se på stengte dører og stengte mennesker som en vanskelighet, men vår og Guds mulighet! Når de første kristne som levde så helhjertet med Gud kunne ta feil, hvor mye mer i dag med den åndelige tilstanden vi har? Og hadde det ikke vært for Barnabas, så hadde de ikke akseptert Paulus. Hvor viktig er det ikke med slike Barnabaser, som åpner opp for andre. Men så har en den andre grøften igjen, der så mange i dag åpner opp tom for forkynnere som lever i synd og driver med vranglære. Ap.gj. 9. 26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27 Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Og han fortalte dem hvorledes Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus fritt og åpent hadde forkynt i Jesu navn. 28 Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte frimodig i Herrens navn. 29 Han talte og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept. 30 Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus. 31 Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.
24 Og de priste Gud på grunn av meg. Da priste de Gud for meg. Ser vi ikke det samme med Josef og andre? Det at vi møter motstand, selv av våre egne har med vår lutrings, renselse og dannelse prosess for den tjeneste, gjerning og oppgave Herren har for oss. 1 Mosebok 50. 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham. 18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem. (sitat slutt).
Sluttkommentar:
Hva kan vi lære av dette? Mye! Men det er vårt hjerteforhold til Gud som legger grunnlaget for vår utvelgelse, hvordan Gud kan og vil bruke oss. Uten den totale overgivelse til Herren vil vi aldri bli brukbare for Gud. Og dagens Norske og vestlige kristendom er livsfarlig for ditt og mitt åndsliv hvis vi legger det til grunn. En kan både tilhøre og tjene Satan blant de Norsk kristne, bare en vet når en skal tie og når en skal tale. Alt går på ord, ikke kjennskap til moral og Ånd. Skriften sier vi skal kjenne hverandre etter Ånden, ikke etter kjødet.
Det hjelper ingen ting om en er TV grunder, Pastor, Profet eller Evangelist, hvis en lever i synd og imot Guds ord. La alltid Guds ord være rettesnor for liv og lære. Alt det vi gjør, fra morgenen og til kveld, hele livet igjennom. Kong David bekjente sin synd og fikk full gjenopprettelse hos Gud. Men sårene og arrene etter dette ville ikke gro, derfor vendte alle barna hans seg imot ham bortsett fra Salamo og jentene. La oss ikke gjøre det vanskeligere å tjene Gud enn nødvendig. Men leve i en daglig omvendelse og fornyelse, da vil vi få erfare å bli stående etter å ha overvunnet alt!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-galaterne http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kristne-i-norge-sover http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=formes-ved-bonn. http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-223-bnnesvar-kan-ogsa-vre.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-245-ditt-ord-er-en-lykte-for-min-fot.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-419-anbefaling-som-evangelist-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar