Sider

fredag 11. mai 2012

Nr. 419: Anbefaling som Evangelist og forkynner!

Nr. 419:

Anbefaling som Evangelist og forkynner!

Jeg fikk for ca. 25 år siden anbefaling som forkynner i Filadelfia Oslo, for meg opplevde jeg ikke det som det store! Det var de anbefalingen jeg har fått før det som kom til meg å sa at de merket, kjente eller opplevde at jeg hadde et kall til å forkynne som det som har hatt betydning for meg i ettertid! Illustrasjonsfoto Filadelfia menigheten her i Oslo.



Det er de som tar kontakt med meg og spør om jeg er blitt innsatt, bedt for og har hatt anbefaling som forkynner. Greit nok sikker det, og dette er det meget å si og å skrive om.

Da jeg fikk min anbefaling som forkynner i Filadelfia Oslo på slutten på 80-tallet. Da var det vel og bra, men det var mer for at det skulle være lettere for meg å få inngang som forkynner rundt omkring! Jeg har preket i ca. 100 forskjellige menigheter rundt omkring her i Norge. Og litt i USA har jeg vitnet. Faktisk i USA fikk jeg meget god inngang med en gang da jeg var der borte i 1993.

Det som har hatt mest betydning for meg var da Bjarne Stålstrøm som virket i de frie venner kom bort etter et møte jeg hadde vitnet i 1982 og sa at jeg hadde et kall og utrustning som forkynner. Det traff meg i hjerte og da han forklarte ting rundt dette. Blant annet måten jeg ordla meg på, selv om jeg da var nyfrelst og kom fra en verdslig bakgrunn. Så sa han at Gud hadde gitt meg lys og innsikt i Guds ord som talte for seg selv om hva han hadde lagt ned i mitt hjerte og hva han hadde kalt meg til. Dette stemte også med hva jeg selv hadde erfart, men det var veldig godt og fint å få en bekreftelse slik som dette.

Da jeg fikk anbefaling som forkynner i Filadelfia Oslo ble jeg bedt for av mange prominente pinseforkynnere. Som Hans Svartdahl, David Østby, Emanuel Minos og jeg tror også Morgan Kornmo. Etter jeg hadde blitt bedt for på mandagen på menighetsmøte og da hadde blitt anbefalt og innsatt som forkynner og Evangelist. Så på den påfølgende søndagen kom Dr. og Evangelist Emanuel Minos bort til meg og sa følgende: «Du skal ikke bli hovmodig når det går deg godt, og du skal ikke gi opp når det byter imot». Dette har jeg fulgt siden da, og det akter jeg også å følge om Emanuel Minos i dag er helt ute på styr!

Anbefaling av mennesker har betydning hvis de gjenkjenner det som Gud har lagt ned i enn liv og hjerte for Gud.

Jeg mener at bare hva jeg har produsert her på bloggen og på hjemmesiden vår taler for seg selv at Gud har både kalt meg og gitt meg en utrustning som forkynner og lærer i Guds ord. Så får en tro og jeg vet, resten ligger i den allmektige Guds hender. Alt, både familien, livet og tjenesten for Gud!

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 10 Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. Hvis et annet evangelium lærer oss, men et annet evangelium kan ikke gi oss evig liv, "et annet evangelium vil forvrenge Kristi evangelium." Bibelen fremhever tydelig at det er ikke gis tillatelse til et annet evangelium enn Jesu Kristi evangelium, som er fra Gud. Selv engleåpenbarelser kan ikke rokke ved dette. 11 Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Dette ga ham myndighet på lik linje med de tolv. Han sto ikke tilbake for de som enkelte så på som “over apostler”, 2. Kor. 11, 5: ” … jeg står ikke på noen måte tilbake for disse ” skriver han. Dette syn på seg selv og sitt kall var avgjørende for apostelen. 12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg. Jeg takker Gud for bibellærere. De åpner opp skriftene for oss og åpenbarer mange under og mysterier i troen. Men faktum er at åpenbaringen av Jesus Kristus ikke kan læres. Den må gies ved den Hellige Ånd. Og den kommer til dem som, lik Paulus, stenger seg inne i sitt eget Arabia, besluttet på å kjenne Kristus. Denne kvaliteten skiller de to grunnleggende typer kristne. Det ene slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus" - men det er også alt de kan hevde om sin tro. De fryder seg over at de er på vei til himmelen og ikke til fortapelsen. Men de går ikke lenger i sin vandring med Kristus. Det andre slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus - men jeg vil ikke være tilfreds før jeg kjenner hans hjerte." Denne tjeneren vil ikke hvile før han bærer Kristi byrde, vandrer slik Kristus vandret, behager Gud slik Kristus behaget Gud. Slik besluttsomhet kan ganske enkelt ikke læres bort. Men vær allikevel advart - dersom du i sannhet ønsker Jesus å gi deg sitt hjerte, så må du være forberedt på å gjennomgå lidelser. Sannelig, den åpenbaringen av Kristus du vil motta vil være ledsaget av lidelser og prøvelser slik du aldri har erfart det tidligere. Paulus sier at han mottok åpenbaringer fra Gud som hadde vært skjult for menneskers øyne i århundrer. "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden." (Ef. 3:5). Når Paulus taler om å motta åpenbaringer (se 2.Kor. 12:7), så bruker han et ord som betyr "ta bort dekket fra, åpne opp skjulte ting." Gud tok bort lokket fra store troens mysterier - og han viste Paulus miraklene i sitt frelsesverk. Tilslutt henviser Paulus til en ytterst viktig visjon han mottok rundt fjorten år tidligere, like etter at han var blitt frelst. Han beskriver å ha blitt "rykket like inn i den tredje himmel ... og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale." (2.Kor. 12:2-4). Kort sagt så ble Paulus gitt en usigelig åpenbaring fra himmelen. Hvilken utrolig overflod av åpenbaringer som Paulus ble gitt! Han erfarte en utrolig vandring gjennom himmelen og så og hørte ting som aldri hadde blitt sett i denne verden. 13 Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jesus sier selv i Mat 5,11: ”Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld”. Jesus ble spottet og forfulgt, derfor må også hans troende regne med å bli det, men nettopp da er de salige. Det fortelles om Peter og Johannes at de ble hudstrøket, og det ble befalt dem at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så sier Guds ord: ”De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld” Apg 5,41. Apostlene så det som en nåde fra Gud at de fikk lide for Kristus. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt”. Med andre ord den som elsker Jesus Kristus og vil leve i samfunnet med ham i samsvar med Guds bud og formaninger, han eller hun kommer til å bli forfulgt. I Norge har vi vel ikke noen direkte fysisk forfølging, men vi har verbal forfølgelse som opptrer på forskjellige måter. Den som vil holde fast ved Guds ord og bud og leve etter dem, blir mange ganger diskriminert, latterliggjort og hånet. Men apostelen Jakob skriver at vi skal bare akte for glede når vi kommer i mange prøvelser (Jak 1,2). Apostelen Peter sier i 1 Pet 1,6: ”Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser”. Guds ord oppfordrer oss følgelig til å juble og være glade selv om vi har prøvelser og må lide. Hvordan gikk det så med Herrens apostler? De fleste led martyrdøden. Apostelen Johannes som ble forvist til øya Patmos ”for Guds ord og Jesu vitnesbyrds skyld” (Åp 1,9) og senere døde i Efesos. 14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. Paulus var det vi vil kalle for ekstrem og helhjertet. Han var den mest helhjertet og den som gikk lengst i å forfølge de kristne. Han ikke bare forfulgte dem i sitt eget hjemland, men også utenfor Israels grenser. 15 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville Forutbestemmelse for sitt kall og tjeneste er det også andre menn og kvinner i bibelen som har erfart, f.eks. Jeremia. Det tror jeg også finnes i dag. Men de aller fleste får veien lagt foran seg og de blir tilt på valg, vil du gå eller la hver? Valget er da den enkeltes! 16 åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Det er valg som kreves å tas i enerom alene med Gud. Det er tross alt den enkelte som skal bære kallet, budskapet og være redskapet. Menneskers annerkjennelse og hjelp kommer og skal alltid komme som nr. 2 og som en eventuell stadfestelse. Gud er vår beste samarbeidspartner og rådgiver!

Relaterte linker: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten-jordens-stoorste-under http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-132-hvordan-lede-et-trossamfunn.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-163-hvem-har-betydd-mest-for-din.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-414-et-lite-innblikk-i-hvilket.html

Ingen kommentarer: