Nr. 400: Bønnens mangfold og muligheter!

Nr. 400:

Bønnens mangfold og muligheter!

Historien forteller at de første kristne kom i sammen her ved Jesus grav i Jerusalem hver søndags morgen for å be og lovprise helt til Jerusalem ble ødelagt i år. 70. e. kr. Bønnen er den kristnes fremste våpen, mulighet og største tilgang for å oppnå kontakt med den levende Gud såfremt vi ber til Gud vår Far i Jesu navn. Den eneste bønnen som vi garantert kan forvente og tro for bønnesvar er når vi ber til Abba Far i himmelen i den Herre Jesus Kristi navn! Bønn er det første en troende bør og skal gjøre i alle livets situasjoner og under alle valg. Og har en prøvd alle andre muligheter og veier, så vil bønn alltid føre frem! Dette har artikkelforfatteren erfart i sitt eget liv, så dette er ikke bare teori men for meg en levende virkelighet! Bønn er like mye et hjertesukk som store ord, bare det kommer fra et oppriktig hjerte som har et behov og vil tro Gud! Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 11. 6 Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Vi må tro Gud og det i samsvar med skriften. Det går an å tro men er det i samsvar med skriften er det avgjørende om det er Guds tro eller ikke. Gud sanksjonerer kun en ting; Kristus og Guds ord!

Fra mine bibelkommentarer Markus evangeliet 11. 20 Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av. Når Jesus utalte forbannelsen over fikentreet så skjedde det med en gang at det døde. Men først dagen etterpå var det synlig, da var bladene visnet. 21 Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.» Peter og disiplene var forundret. Ikke minst da de først nå fikk se at fikentreet var dødt og var i ferd med å visne. Vi leser mange plasser i Guds ord at det indre livet dør gjerne før bekjennelsen dør. F. eks i åpenb 2 om menigheten i Efesus. 2. Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestaker av gull: 2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. 5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om. 6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. 7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis. 22 Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! Jesus svarte dem når de fikk se underet; ha tro til Gud. I grunnteksten står det; ha Guds tro. Det er Gud som har tro, vi må bare få hans tro. 23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. Å forklare troen fullt ut er en umulighet. Paulus sier i 2. Kor. 4. 13 Det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og vi taler, fordi vi har den samme troens Ånd. Dette må være noe av den beste forklaringen. 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. Tror vi så skjer det. Tror vi ikke og er fullt av tvil og det ikke er Guds vilje skjer det ikke. Men gjennom å tro som Gud vil alt være mulig. Disiplene opplevde denne dimensjonen til fyle etter pinsefestens dag etter de var blitt døpt i Jesu navn med fyll neddykkelse og i fyll neddykkelse i Ånden! (sitat slutt). Og det er ingen som har så mye å lære av som Jesus angående bønn. Hvorfor han ba, at han ikke klarte seg uten bønn og hans bønnhørelse og «manglende» bønnhørelse i Getsemane hagen. Her igjen for mine bibelkommentarer Markus 14. 32 De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» Jesus hadde vært i Getsemane hagen og bedt mange ganger før. Men da først og fremst for andre, nå gjaldt det i første hånd ham selv. 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, Nå tom han med sine nærmeste og mest betrodde venner og disipler. At han ble grepet av angst og uro var helt sikker noe Apostelen Peter hadde lagt merke til å brakt det videre til Markus. 34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Vi må forstå at Jesus var klar over at han skulle dø. Men ikke bare dø, selve syndebyrden skulle bli lagt på ham og Faderen skulle vende sitt åsyn bort i fra ham. 35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Fra tidens morgen hadde Faderen bestemte at Jesus skulle og måtte dø for en hel menneskeslekt som alle var falt i synd. Det var ikke noe de hadde blitt enig om i en dialog, men Faderen bestemte dette! 36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Abba Fader som er arameisk vitner om Jesu nære forbindelse til sin far. Dette ordet er det mest intime kallelse formen mellom Far og Sønn. 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time? En time i bønn er utrolig lenge når Satans hærer angriper enn og en er ikke fylt med Ånden. Uten Ånden å komme inn i slike åndskamper som her er en umulighet! 38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» Jesus viste at kampen var meget hard. Selv om han ikke fikk hjelp i bønnen så var disiplenes nærvær som balsam for ham. Det er ganger selv svake kristne kan være en til hjelp. Svake troende er bedre enn ingen troende. Salme 84. 11 Ja, én dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse. 39 Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord. Igjen ba Jesus og med de samme ordene. Han ville så gjerne slippe men da hadde ikke Faderen blitt tilfredsstilt og vi hadde alle vært fortapte. 40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Åndskampen ble ikke mindre men heftigere. Søvnen kom over dem pga demonisk påvirkning som virket lammende. Satan vil lamme oss og sette oss ut på sidelinjen. 41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Nå hadde Jesus allerede i sitt hjerte og sinn tatt en avgjørelse om at han ville gjøre som det var pålagt ham. Det er avgjørelser som blir tatt under bønn som er de mest betydningsfulle. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» Enda igjen fikk og hadde Jesus overnaturlig kunnskap om begivenhetens gang. At Judas Jesu egen disippel kunne bli en forræder viser bare at vi alle må ta oss i vare og se til at vi ikke blir overlistet av noe. 1. Joh. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke (1930 overs.). (sitat slutt).

Jeg har erfart tusenvis med bønnesvar men å leve rett og i samfunn med Gud er mer betydningsfullt! La deg ikke imponere alltid over alt det alle sier og mener, jeg vet at veldig ofte så stemmer det ikke med den hele og fulle sannheten. Og ikke heller fall i den andre grøften der enn ikke tror at Gud hører og svarer på bønn, det gjør han. Men bønnen er et veldig stort og viktig område, men samtidig så er alt nåde i kristenlivet. Og skulle du få bønnesvar, så er det nåde. Og skulle du ikke få bønnesvar, så er det sikker fordi Gud har noe bedre og større på programmet! Be, men vær også bevist på at du skal gjøre din del! Jeg tror på å be. Men jeg tror på at vi lever som Nehemja som ba og arbeidet samtidig.

Nehemja – det fullkomne menneske!

Studerer vi Nehemja, så er han slik jeg ser det det fullkomne menneske. Han arbeidet og tjente Gud 100 %, samtidig levde han et intimt og overgitt liv i bønn. Og Gud hørte og svarte ham. Personlig er jeg blitt mektig imponert, lærte mye og oppmuntret av Nehemja som var utrolig arbeidsom. I alle forhold han var satt i livet om det var for å tjene Kongen, eller tjene Herren var han like tjenestevillig. Men samtidig ba han under alle forhold og bønn var selv inspirasjonskilden hans og ved bønnen åpnet det alle dører for ham i liv og tjeneste. Det var bønn og arbeid som gikk hånd i hånd. Det ene utelukket ikke det andre, men det hørte i sammen. Derfor også de store og positive resultatene i hans liv og tjeneste for Gud og mennesker! Bønn gjør alle ting mulig Det er en stor, stor hemmelighet i livet med den levende Gud, som alt for få troende lever i og praktiserer. Det er at vi som mennesker gjør vår «del», mens Gud gjør sin «del». Det er et samspillet mellom oss og Gud som Nehemja forsto, levde etter og høstet velsignelsene av! Med Gud er alt mulig sier mange, det er sant! Men det er allikevel når vi lever overgitt Guds vilje i våre liv at dette slår ut i full blomst, late kristne velsigner ikke Gud slik han kan og vil. Arbeidsomme troende elsker Gud og de velsigner også han i fullt mål. Nehemja var en slik troende. Og det er om å gjøre at vi også er en slik troende, da kan vi også forvente og tro at vi blir velsignet og er til velsignelse i et stort mål. Bønnen gir oss muligheter langt ut over det vi evner og forstår! Bønn i egentlig mening forutsetter troen på en personlig Gud, som meddeler seg til menneskene. I en slik sammenheng blir bønn det mest sentrale uttrykk for samfunn mellom Gud og mennesket. Bønnen gjør dette samfunn bevisst, og gir det innhold. I bønnen formes behov og holdning, og vi utøser vårt hjerte for Herren. Bønnen kan være en henvendelse til Gud i vanskelige situasjoner, og da at Han må gripe inn på en eller annen måte. Forbønn er også en viktig side ved vårt bønneliv. Da gjelder det ikke lenger ens egne behov, men andres. Dette er en viktig tjeneste for våre medmennesker (Jer. 4:1, 7:16-20, 9:10 + 19, Rom 9:1-3, 2. Kor 11:29 og Gal 4:19). Takksigelsen er innholdsmessig preget av takknemlighet for hva vi har fått og for hva vi har. Den er menneskets takk til Gud for bønnesvar, for Hans hjelp og for Hans gaver, Ef 5:2 Det høyeste uttrykk for bønn er lovprisningen og tilbedelsen. Det er ikke en takk for noe du har fått. Det er heller ikke en bønn om å få noe eller å oppnå noe. Det er en hyllest til Gud for hva Han er i seg selv, for Hans herlighet, Hans makt, visdom og kjærlighet slik som naturen, historien og egne erfaringer gjenspeiler den, Ef 1:3, 2. Kor 1:3, 1. Pet 1:3, Jak 3:9. Bønnen er rik på nyanser. Bønnens menn og kvinner Når vi leser vår Bibel ser vi at de som har betydd mest for andre og for Guds sak, har vært bønnens menn og kvinner. Abraham, stamfaren til det folk som skulle bli bærere av frelseshistorien, var en bønnens mann. Det stod alltid et alter etter han på hans vandringer. Han gikk i forbønn for Lot og Sodoma, og det står at Gud kom Abraham i hu og utfridde Lot. Vi leser om at Isak hadde en stille stund ute på marken, 1. Mos 24:63. Jakob som kjempet med Gud ved Jabbok, 1. Mos 32:24. Moses, som vendte seg til Gud i alle situasjoner. Når han møtte motstand falt han på kne i bønn til Gud. Samuel var en bønnens mann som sa: "Hvordan kan jeg synde mot Gud ved å unnlate å be for dette folk". Om Davids bønneliv kan vi lese i Salmenes bok. Her er det både nødrop, takk, lovprisning og tilbedelse. Vi leser om Elia på Karmel. Hanna i templet. Salomo med utrakte hender mot Gud. Jeremia i fangehullet. Nehemja som sukker til Gud ved kongens side. Jonas i fiskens buk. Daniel hadde sine faste bønnestunder da han var i Babylon. Han var i faste, bønn og lovprisning. Dette til tross for at dette var forbundet med dødsstraff. Daniel var i inderlig bønn for sitt folk og han fikk store åpenbaringer. Bønnen var en viktig del av de helliges liv og virke. De betød noe i Guds frelsesplan fordi de levde i bønnens ånd og atmosfære. De hadde tro til Gud som en allmektig bønnhørende Gud. De fikk ikke bare løfter, men de fikk løfter oppfylt. Jesus Kristus Alt i Guds frelsesplan dreier seg om Jesus Kristus. Profetiene hadde sitt mål i Han, og Israels viktigste oppgave var å gi oss en frelser. Frelsen kommer fra jødene. Om Jesus står det: Mens det ennå var mørkt, tidlig om morgenen, gikk han til et øde sted og bad. Bønn hørte med til dagsrytmen. "Mens de andre gikk hver til sitt, gikk Jesus til Oljeberget." Før Han valgte ut sine disipler hadde Han også en bønnenatt. Før Han fullbyrder frelsesverket på Golgata, kjempet Han i bønn i Getsemane. Seieren på korset ble vunnet i Getsemane. "Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer Ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt" Hebr 5:7. Disiplene ble så grepet av Jesu bønneliv at de sa: Herre lær oss å be. Det var nok mye de trengte å lære, men de innså at dette var det viktigste.

Apostlene var bønnens menn

Over alt i brevene finner vi glimt av apostlenes bønneliv. De bad selv, og de lærte andre denne viktigste av alle tjenester. Det fortelles om forstander Jakob i Jerusalem at han hadde hud på knærne som en kamel, da han brukte det meste av sin tid på kne i bønn. Når Jesus bad dem vente på kraften fra det høye, var de hele 10 dager i bønn og forventning - og de ble ikke skuffet. Løftet gikk i oppfyllelse, Ap.gj. 2. Når hedningene skulle få del i det samme løftet, åpenbarer Gud seg for en bedende Peter, Ap.gj. 10:9. I samme sak åpenbarer en Herrens engel seg for en offiser i Cæsarea, Ap.gj. 10:3. Det var et meget viktig skritt som ble tatt for at evangeliet skulle nå ut til hedningene. Gud måtte sette i gang et helt åpenbaringsapparat, både ved syner og engler, for å få Peter med. Det kulminerte i et vekkelsesmøte hos Kornelius, hvor frelse, åndsdåp og dåp ble resultatet. Siden måtte Peter gjøre rede for dette "nye", og da slo han det fast med Herrens ord. Dermed var saken klar. Kornelius ble frelst og mange med ham. Bønnens mann, Peter, var på plass når Gud skulle gjøre noe så viktig som det vi leser om i Ap.gj. 10. Paulus sier selv at han har en stor sorg, noe som alltid piner han, Rom 9:2. Det var nøden for sitt eget folk, som synes å forherde seg. "Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg, og ber til Gud, at de må bli frelst." Rom 10:1. I Ap.gj. 3 leser vi om Peter og Johannes som sammen gikk opp i templet ved bønnens time, som var den niende. De hadde i tillegg til all annen bønn også faste bønnetimer. Ved denne bønnetimen skjedde det store helbredelsesunder med en lam mann. I Ap.gj. 4:23 leser vi om et apostolisk bønnemøte. "De løftet samdrektig sin røst til Gud". I vers 29 står det: "Og nå Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn." og Herren ordnet opp. De ble fylt av Den Hellige Ånd og fikk stor frimodighet i forkynnelsen, og tegn og under fulgte deres forkynnelse. Dette er fortsatt en bønn etter Guds vilje, og Han ønsker å manifestere seg iblant oss også i dag. Når apostlene ble frigjort fra praktiske oppgaver og fikk mulighet til mere bønn, så står det at "Guds ord hadde fremgang", Ap.gj. 6. De hadde også en sterk nød for at nyfrelste skulle føres inn i et dypere liv. Peter og Johannes ble sendt til Samaria for å hjelpe Filip med bønn og håndspåleggelse for de som var blitt døpt. De bad for dem for at de skulle få Den Hellige Ånd, Ap.gj. 18:15-17. Bønn og lovprisning var en del av livsstilen hos de kristne på aposteltiden. Da Paulus og Silas ble kastet i fengsel ble det ikke sukk og klage, men bønn og lovsanger - som resulterte i frelse, Ap.gj. 16:25. Da menigheten skulle ta avskjed med Paulus, brast de i sterk gråt etter at Paulus hadde bedt sammen med dem, Ap.gj. 20:36. Ja de falt på kne på stranden og ba sammen (21:5). Vi har mange formaninger i Bibelen når det gjelder bønn. Paulus skrev til Timoteus at framfor alle ting skulle det bæres fram bønner for alle mennesker, for konger og alle som hadde høye stillinger, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser. Han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, 1. Tim 2:1-4. "Våk og hold ut i bønn for alle de hellige", Ef. 6:18.

Bønn i kirkehistorien

Gjennom kirkehistorien har det vært en skare av bønnemennesker. Jo mere Luther hadde å gjøre, jo mer bad han. Solen gikk aldri opp over Kina innland uten at Hudson var på kne i bønn. Spurgeon ledet hver mandag et bønnemøte hvor 1.200 mennesker var samlet. Da Stanley fant Livingston fant han ham død på kne. Hammarskjöld ble en gang spurt hvorfor han hadde bare troende hushjelper: "Jeg trenger noen i mitt hjem som ber til Gud". Selv var han ofte i bønn i kapellet i FN- bygningen i New York. Isak Newton skal ha sagt: "Hadde jeg vært klar over bønnens kraft ville jeg heller viet mitt liv til bønn framfor vitenskapen.

Hvorfor bønn?

Bønnen er veien som Gud har ordnet for oss mennesker for å kunne ha samfunn med ham, og få del i hans frelsesgoder. Gud er stor og fin, og vil ha et frivillig forhold fra vår side. Vi må ville bli frelst. Han bryter seg ikke inn i våre liv, men står ved døren og banker, Åp. 3:20. Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, Rom 10:13. Jesus lot som han ville gå forbi den kananeiske kvinne, men hun ropte enda mere, Matt 15:21. Han ville prøve henne om hun mente alvor. Vi skal be fordi vi har en stor og rik far som har favnen full av gode gaver. Han vil gjerne gi oss det vi trenger av velsignelser og gaver. Men da må vi ikke stå med ryggen til Gud. Den som ber han får, Matt 7:7. Vi skal også be fordi vi har en motstander. Han arbeider alltid for å bringe oss til fall, og han motarbeider Guds verk. Blir vi sløve i vårt bønneliv, vil vi komme ut av Guds plan. Daniel fikk oppleve at det var onde makter som ville hindre bønnesvaret, Daniel 10. I Efeserbrevet 6 leser vi om rustningen som vi skal ta på oss. Det skulle vi gjøre i bønn, står det i vers 18. Satan ler av vårt strev, håner vår visdom, men skjelver når vi ber. Han får endog innbilt oss at vi ikke har tid til å be. Tid til å lese aviser, se på TV i flere timer, tid til alt annet - men ikke til bønn. Bønnen er ikke et tidsproblem, men et hjerteproblem. Vi må gjøre som Maria som valgte den gode del. At det er åndsmakter som står oss imot og hindrer kan det ikke være tvil om. Åndsmaktene må beseires ved åndsmakt. Gjennom bønn, tro og innvielse skjer det. Les 2. Mos 17:9.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=be-og-lovsyng-som-paulus http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Abraham-begynte-og-fullforte-kallet-og-tjenesten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=formes-ved-bonn. http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view