Nr. 416: Jesus kalte seg selv aldri og konsekvent ikke for den eneste sanne Gud, men han bekjente, trodde og lærte alt i samsvar med vanlig jødisk tro, tenkning og forståelse at Faderen – ikke ham – var den eneste sanne Gud!

Nr. 416:

Jesus kalte seg selv aldri og konsekvent ikke for den eneste sanne Gud, men han bekjente, trodde og lærte alt i samsvar med vanlig jødisk tro, tenkning og forståelse at Faderen – ikke ham – var den eneste sanne Gud!

Jesus kalte seg selv aldri og konsekvent ikke for den eneste sanne Gud, men han bekjente, trodde og lærte alt i samsvar med vanlig jødisk tro, tenkning og forståelse at Faderen – ikke ham – var den eneste sanne Gud! Jesus ba og henvendte seg ei heller aldri til en 3. person gud. Ånden er ingen egen person, men Guds kraft og energi! Joh. e. 3. 8 Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.

Det er mye å si om dette emne. Men Jesus er ikke den eneste sanne Gud, men Guds sønn, Messias, frelser, Herre og forløser. Det er kun Faderen som kan påberope seg å være den usynlige, evige Gud, ikke Jesus. Jesus har en begynnelse, det har ikke Faderen. Dessverre så har også feilaktige og misvisende bibeloversettelser vært med å forvirre og ødelegge for mange slik at de tror og lærer feil om Gud eller Guddommen!

Joh 1:1 er også et bibelvers som ofte blir trukket fram og tatt til inntekt for at Jesus blir bekjent som Gud. Vi må derfor knytte noen få kommentarer også til dette verset. Innledningsvis kan det nevnes at flere dyktige fortolkere mener at det knytter seg stor usikkerhet til om logos virkelig beskriver en levende person i dette verset. De kan se for seg at verset heller er en beskrivelse av Guds tanke eller plan som først blir realisert i og med Jesus i vers 14. Dette skal jeg ikke gå noe videre inn på. I den videre drøftelsen vil jeg bare anta at ordet logos i Joh 1:1 virkelig er et navn på eller en slags beskrivelse av Jesus i hans preeksistens. Joh 1:1 begynner med å si at logos en gang var hos Gud. Deretter sies det i 1:1c: kai theos en ho logos (ordrett: og en gud var ordet). Betyr så disse ordene at Jesus (logos) er en sann Gud på lik linje med den Gud han en gang var hos? For det første virker en slik tanke forvirrende og svært vanskelig å forene med den klare monoteismen som ellers forkynnes i dette evangeliet (5:44, 17:3, 20:17). Dernest er det heller ikke så sikkert at det er riktig å oversette dette uttrykket med "og ordet var Gud" (Gud med stor bokstav)! Nedenfor skal jeg liste opp to tabeller med alternative måter å oversette på, og til hver tabell knytter jeg en del kommentarer. Jeg tror dette vil hjelpe leserne til å se at det ligger svært viktig informasjon i det faktum at ordet theos her i 1:1c forekommer uten den bestemte artikkelen (anarthrous). Først en del oversettelser som velger å gjengi theos med "en gud": Navn på oversettelse: Ordlyd: John Crellius, (latinsk form av tysk), 1631 the Word of Speech was a God Jeremias Felbinger, Das Neue Testament, 1660 und di Rede war ein Gott Reijnier Rooleeuw, 1694 and the Word was a god T. Kenrick, An Expositon of the Historical Writings of the New Testament, b.2, 1807 and the word was [a] God The New Testament in an Improved Version, Upon the Basis of Archbishop Newcome's New Translation: With a Corrected Text, London, 1808 and the word was a god Thomas Belsham, The New Testament in an Improved Version, 1808 the Word was a god Abner Kneeland, The New Testament - being the English only of the Greek and English New Testament, 1823 and the Word was a God John Samuel Thompson, The Monotessaron: Or the Gospel History, According to the Four Evangelists, Baltimore, 1828 and the Logos was a god Herman Heinfeter, A Literal Translation of the Gospel According to St. John on Definite Rules of Translation, 1854 for a God the Command was to Become The Emphatic Diaglott, interlinear reading, by Benjamin Wilson, 1864 and a god was the word Robert Young, Concise Commentary on the Holy Bible, s.54, 1865 and a God (i.e. a Divine Being) was the Word Leicester Ambrose Sawyer, The Final Theology, b.1, Introduction to the New Testament, Historic, Theologic and Critical, s. 353, 1879 and the Logos was a god Antonius Nicholas Jannaris Ph.D., (Classical Greek), Zietschrift fur die Neuterstamentliche Wissenchaft und die Kuknde Alteren Kirche Volz, s.13-25, 1901 and was a god George William Horner, The Coptic Version of the New Testament in the Southern Dialect, 1911 and (a) God was the word Oskar Holtzmann, Das Neue Testament, 1926 und ein Gott war der Gedanke Rittenlmeyer, 1938 selbst ein Gott war das Wort James L. Tomanek, The New Testament of our Lord and Savior Jesus Anointed, 1958 and the Word was a God Das Evangelium nach Johannes, by Siegfried Schulz, Göttingen, Tyskland, 1975 ein Gott (oder, Gott von Art) war das Wort Das Evangelium nach Johannes, Johannes Schneider, 1979 und ein Gott war das Wort Jurgen Becker, Das Evangelium nach Johannes,Wirzburg, Tyskland, 1979 und ein Gott war das Logos Greek Othodox/Arabic translation, 1983 and the word was a god The 21st Century Translation and the [Marshal] [Word] was a god Schulz, 1987 ein Gott (oder: Gott von Art) war das Wort

Det greske språk har ingen ubestemt artikkel. Ubestemtheten i et substantiv blir formidlet ved å skrive det uten den bestemte artikkelen. Ho logos betyr således "ordet", mens logos betyr "et ord". I Ap.gj. 28:6 blir Paulus sagt å være "en gud". På gresk står det her bare theon (en form av ordet for gud uten den bestemte artikkelen). I Joh 6:70 blir det sagt at "en av dere er en djevel". På gresk står det her "diabolos" (ordet for djevel uten den bestemte artikkelen). Man ser altså hvordan man ofte må føye til den ubestemte artikkelen på norsk for å gjengi meningen av et substantiv uten bestemt artikkel på gresk. Dette er den språklige bakgrunnen for at oversetterne i tabellen ovenfor finner det riktig å oversette "theos en ho logos" med "en gud var ordet" eller "ordet var en gud". Her er ellers noen interessante kommentarer til denne måten å oversette på: Følgelig kan theos en ho logos, ut fra en ren grammatikalsk betraktning, gjengis med "Ordet var en gud". (Murray J. Harris, Jesus As God, 1992, p.60)

Verbet som står foran et artikkelløst predikat, ville sannsynligvis bety at Logos var "en gud" eller et guddommelig vesen av en eller annen slag. Logos ville tilhøre den generelle kategorien "theos", men være et vesen atskilt fra "ho theos". (Dr. Phillip B. Harner, Heidelberg College) Som kommentatorer så ofte har påpekt formidler ikke det engelske ordet "Gud" den riktige betydningen av det greske ordet theos. Uten den bestemte artikkelen betyr theos "en gud", eller brukt som predikat kan det ganske enkelt bety "guddommelig", "mer enn menneskelig" (Jones 1913, Skemp 1973, Grube 1980: 150-1). (Norman Russell, The Doctrine of Deification in the Greek Patristic Tradition, Oxford Early Christian Studies, Oxford University Press, 2004/2005, p.35) Direkte ut fra gresken kunne man oversette med: Ordet var en Gud. ("William Barclay-Ever Yours," edited by C.L.Rawlings, Dunbar,1985, p.205) Dersom oversettelse dreide seg om å oversette ord for ord, ville en mulig oversettelse av theos en ho logos være: "Ordet var en Gud". Som en ord for ord oversettelse er det her intet å sette fingeren på. (C.H. Dodd, Technical Papers for The Bible Translator, Vol..28, nr.1, 1977) Tolkningen av Joh 1:1 vil avhenge av om man anser forfatteren for å tro på bare én Gud eller på mer enn én Gud. Vi tror at Johannes har kunnet si at Ordet var en "gud", for i GT blir til og med englene kalt dette. Ja, som jøde ville Johannes ha trodd på "mer enn én Gud". Han ville ha trodd på overmenneskelige vesener, englene som omgir Gud i det himmelske hoff (se Salme 8:5, 82:1, 138:1). Men han ville bare ha tilbedt den ene sanne Gud. Ordet var ikke denne ene sanne Gud (ho theos), men Ordet var, som Johannes opplyser oss om, "hos" denne Gud. Gjengivelsen "en gud" er både grammatikalsk riktig og i overensstemmelse med en fordomsfri lesning av konteksten der Ordet blir framstilt som atskilt fra Gud (ho theos). (Rev. J. W. Wenham, The Elements of New Testament Greek, footnote 2, page 35, Cambridge University Press, 1987 reprint) Så langt om å oversette theos uten artikkel med "en gud". Som vi skjønner er dette en helt legitim og grammatikalsk riktig måte å oversette på. Som Wenham påpeker, kan en slik oversettelse også ha gitt god mening for en monoteistisk jøde på Jesu tid. I den gamle israelittiske kulturen var det nemlig fullt mulig å kalle både mennesker og engler for guder i en relativ og underordnet betydning, slik som vi har sett ovenfor. En slik oversettelse og en slik forståelse av ordet "gud", formidler altså en forståelse av logos som et mektig eller guddommelig vesen av en eller annen slag, men ikke som et vesen på lik linje med den Allmektige Gud! Andre oversettere velger å gjengi det ubestemte "theos" med en predikativ eller adjektivisk beskrivelse som f.eks. "guddommelig, av guddomsart, av samme natur som Gud" eller andre beslektede uttrykk. Slike uttrykk har forøvrig en betydning som ligger nær opp til "en gud". Om vi f.eks. beskriver en person som "en djevel" eller "djevelsk", så sier disse to uttrykkene nesten det samme. Her er noen eksempler på Bibler og oversettere som har valgt denne gjengivelsesmåten: Navn på oversettelse: Ordlyd: Harwood, 1768 and was himself a divine person The New Testament, by Curt Stage, 1907. Das Wort war selbst gottlichen Wesens The New Testament, by Rudolf Boehmer, 1910. ja selbst goettlichen Wesens Das Neue Testament, Ludwig Thimme, 1919 Gott von Art war das Wort Baumgarten et al., 1920 Gott (von Art) war der Logos La Bible du Centenaire, Maurice Goguel, 1928 and the Word was a divine being Robert Harvey, (D. D.), 1931 and the Logos was divine (a divine being) Ernest Findlay Scott, 1932 and the Word was of divine nature William Temple, erkebiskop i York, 1933 and the Word was divine Smith and Goodspeed, 1935 and the Word was divine The Moffatt translation of the Bible, 1935 the Logos was Divine Goodspeed, 1939 the Word was divine Ervin Edward Stringfellow, 1943 and the Word was divine (NT), Lyder Brun, 1945 Ordet var av guddomsart Das Neue Testament, Ludwig Thimme, 1946 and of a divine kind was the Word The New Testament, Friedrich Pfaefflin, 1949 Und war von goettlicher Wucht Albrecht, 1957 gottlichen Wesen hatte das Wort Hugh J. Schonfield, 1958 the Word was divine Smit, 1960 verdensordet var et guddommelig vesen John L. McKenzie, 1965 the word was a divine being William Barclay, New Testament, 1969 the nature of the Word was the same as the nature of God Moffatt, 1972 the Logos was divine Translator's New Testament, 1973 the Word was with God and shared his nature Philip B. Harner, 1973 the Word had the same nature as God MaximillianZervich /Mary Grosvenor, 1974 The Word was divine Barclay, 1976 the nature of the Word was the same as the nature of God Fritz Rienecker, 1976 the word had the same nature as God Johannes Schneider, Berlin, 1978 and godlike sort was the Logos Haenchen, 1980 Gott (von Art) war der Logos Schonfield, 1985 the Word was divine Scholar’s Version, 1993 The Divine word and wisdom was there with God, and it was what God was Madsen, 1994 the Word was a divine being International English Bible, 2001, fotnotene Ftn.: eller guddom eller guddommelig, som er en bedre oversettelse siden den greske bestemte artikkelen ikke er til stede foran ordet The Complete Bible – An American Translation The Word was divine Her er noen interessante kommentarer til denne måten å oversette på: Til slutt sier Johannes at ”Ordet var Gud”. Det er ingen tvil om at dette er et vanskelig uttrykk for oss å forstå. Det er vanskelig fordi det greske språket, som Johannes brukte når han skrev, hadde en annen måte å si ting på enn det som er vanlig på engelsk (eller norsk - min kom.). Når det greske språket bruker et substantiv, har det nesten alltid den bestemte artikkelen foran substantivet. Det greske ordet for Gud er ”theos”, og den bestemte artikkelen er ”ho”. Når man derfor snakker om Gud, sier man ikke bare Gud, men ”ho theos”. Når gresken ikke har den bestemte artikkelen foran et substantiv, får substantivet mer karakter av et adjektiv: Det beskriver karakteren, kvaliteten til personen. Johannes sa ikke at Ordet var ”ho theos”, det ville ha vært det samme som å si at Ordet var identisk med Gud. Han sier at Ordet var ”theos” – uten den bestemte artikkelen – og det betyr at Ordet var, som vi kan uttrykke det, av samme karakter, kvalitet, vesen og væren som Gud. Når Johannes sa at ”Ordet var Gud”, sa han ikke at Jesus var identisk med Gud. Han sa at Jesus er så fullkomment lik Gud i sinn, hjerte og væren at i Ham ser vi på en fullkommen måte hvordan Gud er. (W. Barclay, The Icily Study Bible, The Gospel of John, b.1) Det er ikke slik at han (Johannes) identifiserer ham (Jesus) med Guddommen (ho theos). Tvert imot skiller han klart mellom Sønnen og Faderen og lar ham fremstå som underordnet i verdighet (Faderen er større enn meg). Når han sier at Sønnen er ”Gud” (theos), så mener han av guddommelig slag eller natur. (Philip Schaff, History of the Christian Church, 1910 ed., Vol.1, p.690) ("Gud" i Joh 1:1c) står nødvendigvis uten den bestemte artikkelen (bare theos, ikke ho theos) fordi det beskriver naturen til Ordet, det identifiserer ikke hans person. Det ville være ren sabellianisme om man sa at "Ordet var ho theos". (Trinitarian Bishop Westcott, cited by C.F.D Moule in: An Idiom Book of New Testament Greek (Cambridge University Press, 1953), p.116) Joh 1:1 beskriver ikke identiteten til, men karakteren til Logos. (D.A. Fennema, John 1:18: ‘God the Only Son,’ New Testament Studies 31 (1985), p.130) Når alt kommer til alt, er altså gjengivelsen "Ordet var en Gud" nøyaktig hva den greske teksten sier. "Ordet var guddommelig" er en mulig meningsgjengivelse av dette greske uttrykket. "Ordet var Gud" er nesten helt sikkert utelukket ved den måten Johannes uttrykker seg på. En slik oversettelse svarer ikke til "Ordet var guddommelig", for det innsnevrer uten grunn betydningen i det opprinnelig greske uttrykket fra en kvalitet eller en kategori (gud / guddommelig) til et individ (Gud). (Jason BeDuhn, Associate Professor of Religious Studies, and Chair Department of Humanities, Arts, and Religion, Northern Arizona University, 10/2/2001) Som Carl har sagt så har vi diskutert dette skriftavsnittet før, og min egen foretrukne oversettelse er verken "Ordet var guddommelig" eller "ordet var en gud" eller "Ordet var Gud". Jeg vil foreslå "ordet var lik Gud" fordi jeg tror utsagnet har til hensikt å beskrive naturen til det personifiserte Logos som lik naturen til Gud, Faderen. Du tror kanskje noe annet, men vi er sannsynligvis enige i at utsagnet ikke identifiserer ho logos som ho pater, ho theos - slik oversettelsen "Ordet var Gud" kan lede oss til å tro. Slik jeg ser det, er "Ordet var Gud" verken språklig eller teologisk riktig. (Iver Larsen, dansk språkekspert og bibeloversetter, B-greek 4. juli 2006) Med tanke på Johannes' bakgrunn i det kristne fellesskap og dette fellesskaps røtter i jødedommen, er det utenkelig at han mener å si at det finnes mer enn én Gud. ... En mer naturlig forståelse av denne teksten vil være at vi har to vesener her: Gud, og en annen som er theos. Men denne andre står i en slik relasjon til Gud at Gud fremstår som den absolutte som den andre blir definert opp mot og i forhold til. De fremstilles ikke som to likeverdige guder. (William Loader, The Christology of the Fourth Gospel - Structures and Issues, Peter Lang Publishing, p.155, under the heading: "The Word was a God") I gresken er det et skille her mellom ”hos Gud” og ”Gud”. I det første tilfellet blir den bestemte artikkelen brukt, og da har ordet en spesiell referent. I det andre tilfellet finnes det ingen bestemt artikkel, og det er vanskelig å tro at denne utelatelsen ikke er av betydning. En slik konstruksjon gir en adjektivisk kvalitet til den andre forekomsten av ”Theos” (Gud) slik at uttrykket får betydningen ”Ordet var guddommelig”. (Translator’s NT, 1973, fotnote) Det ville være umulig å snakke om Jesus uten å gå inn på ordene i Johannes evangelium: "Ordet var Gud". Gresken som ligger under dette uttrykket, er: theos en ho logos. Dette betyr ikke: Ordet var Gud. På gresk er ”ho” den bestemte artikkelen. Dersom to ting utgjør en og samme ting, vil man på gresk bruke den bestemte artikkelen foran begge. Dersom meningen med dette uttrykket hadde vært at Ordet var Gud, da ville det ha sett slik ut: ho theos en ho logos. Det er intet merkverdig forbundet med dette. Vi gjør det samme på engelsk. Når et substantiv ikke har den bestemte artikkelen, fungerer det som et adjektiv - både på gresk og på engelsk! Dersom jeg sier: John er det mennesket (the man) da identifiserer jeg John med et spesielt eksemplar av den menneskelige rasen. Men dersom jeg utelater den bestemte artikkelen, og bare sier: John er menneske (man), da identifiserer jeg ham ikke, jeg klassifiserer ham. Jeg sier: John er menneskelig, han tilhører menneskenes kategori. Så det gresken egentlig betyr her, er ikke at ”Ordet var Gud”, men ”Ordet tilhører samme kategori som Gud, det tilhører samme slags livsform og er ett med Gud. (William Barclay, Who is Jesus, Tidings, Nashville, Tennessee, USA, 1975, s.35-36)

Joh 1:1 skulle strengt tatt oversettes med "Ordet var hos Guden (= Faderen), og Ordet var et guddommelig vesen". (John L. McKenzie, S.J., Dictionary of the Bible, p.317) Det finnes bare én sann Gud, men de som ved språklig misbruk kalles guder, er mange. På grunn av dette indikerer i dette tilfellet skriften at det er den sanne Gud som menes ved å bruke artikkelen (ho theos), og når ordet brukes i uriktig mening, står det uten artikkel. (Den kjente jødiske filosofen Filon fra Alexandria, som levde samtidig med Jesus og apostlene, On Dreams, 1,39) Filon viser at den differensierte bruken av ho theos og theos i Joh 1:1 må ha vært en bevisst bruk fra forfatterens side og vært av stor betydning for den greskspråklige leser. Ja, ikke bare det, Filon viser at Johannes frimodig kan ha kalt Logos for "Gud/gud" uten at dette har berørt hans monoteistiske tro. (James Dunn, Christology in the Making, 2.ed., SCM Press Ltd., 1996, p.241) Filon bruker ofte betegnelsen ho theos om Bibelens personlige Gud, men theos er hos ham - som hos greske forfattere generelt - et predikat med et vidt anvendelses-område, ikke et ord som kun er begrenset til å betegne den Høyeste Gud alene. (Norman Russell, The Doctrine of Deification in the Greek Patristic Tradition, Oxford Early Christian Studies, Oxford Univ. Press, 2006, p.59) Videre legger vi merke til Johannes' bruk av den bestemte artikkelen i disse setningene. Hans bruk av artikkelen er ikke uforsiktig eller tilfeldig, han er ikke ukjent med de finere detaljer i det greske språk. Noen ganger bruker han artikkelen, andre ganger utelater han den. Han har alltid artikkelen foran logos, men bare av og til foran theos. Han bruker artikkelen når theos henspeiler på ham som er den uskapte Årsaken til alle ting, men utelater den når logos blir kalt theos. .... Mange av dem som tar sin religion alvorlig undrer seg storlig over dette. I sin frykt for å proklamere to guder, blir de drevet inn falske og onde lærdommer. ..... Til slike personer må vi si at Gud på den ene siden er autotheos (Gud i seg selv), som Frelseren selv sier i sin bønn til Faderen: "At de må kjenne deg, den ene sanne Gud"; mens alle andre utenfor denne autotheos har blitt gjort til theos ved en delaktighet i hans guddom, og derfor ikke skal kalles ho theos, men theos. Således fikk skapningens førstefødte, han som var den første til å stå frem ved Guds side, del i guddommelighet. Han var et vesen av høyere rang enn de andre gudene ved siden av seg, de som alle har ho theos som sin Gud, som det står skrevet: "Gudenes gud, Herren, har talt og kalt på jorden." Det var gjennom tjenesten til den førstefødte at de ble guder, for han formidlet fra Gud i rikt mål slik at de kunne bli theos, han formidlet det til dem ut fra sin egen overflod. Den sanne Gud er altså ho theos, og de som er dannet senere er guder, en slags avbilder av denne prototypen. Avbildet fremfor alle avbilder er Guds Logos, han som var i begynnelsen og som var hos Gud. Han vil for alltid være theos. Dette er imidlertid ikke noe han har fra seg selv, men noe som springer ut av dette at han er hos Faderen. Og han vil kun fortsette med å være theos, dersom dette var noe vi skulle tenke på, gjennom en uavbrutt kontemplasjon av dybdene i Faderen. (Origenes, Commentary on the Gospel of John, Book II, 2.) Man gjør vel i å merke seg at allerede Origenes brukte fraværet av artikkelen i Joh 1:1 som bevisgrunnlag for Kristi underordning under Gud. (Bart D. Ehrman, The Orthodox Corruption of Scripture, New York: Oxford University Press, 1993, p. 179) Vi ser altså at det finnes sterke føringer i retning av å oversette Joh1:1c enten med "Ordet var en gud" eller "Ordet var guddommelig" (eller noe beslektet med dette). Dyktige teologer og språkeksperter sier faktisk at det er direkte galt å oversette med "Ordet var Gud" (Gud med stor bokstav). Ordet var nemlig ikke den Gud han var hos! I begge tilfeller innebærer de beskrevne oversettelsesmåtene at Ordet har visse likhetstrekk med Gud, kanskje samme åndelige natur som Gud, men ikke at Ordet er identisk med ho theos eller er lik Gud i makt og velde. Jeg tror at både Filon og Origenes beskrev betydningen av theos uten artikkel på en god og riktig måte. Om vi forstår Joh 1:1 slik som disse to - og flere moderne teologer sammen med dem - representerer ikke Joh 1:1 noen utfordring eller vanskelighet i forhold til det å tro at Faderen, og bare han, er den ene sanne Gud.

Jesus har en begynnelse, det har ikke Faderen. Salme 90. Salme 90. 2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud. Ords 8 er biledelig tale om Jesus akkurat som Jesaja 14 og Esekiel 28 er det på Satan. Alfa og Omega er de første og siste bokstavene i det greske alfabetet. Jesus var den første Faderen skapte og som den siste skal han overgi riket til Faderen. Åpenb. 1. 7 Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen! 8 Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. Dette er Jesus. Han er den allmektige og den suverene på Faderens vegne. Når han har regjert i 1000 år i sammen med alle de hellige, så overgir han Kongemakten til Faderen igjen. Jesus har gradvis blitt fylt ut som Faderen om han aldri har hatt en negativ tanke, syndig handling eller noe som har vært i oppesesjon og til ergrelse for Faderen. Faderen ser feil hos sine hellige engler men aldri hos Sønnen. Derfor er han annerledes og fullkommen som kun Faderen er. Han er Gud men allikevel ikke som Faderen. Dette med treenighetslæren var totalt ukjent for de første kristne, de hadde en monoteistisk forståelse av Gud akkurat som jødene. Denne vranglæren med treenighet kom etter hvert som frafallet kom inn og embets kirken utviklet seg. Da måtte en ha læreenhet, ikke Åndens enhet som skriften taler om. Efes. 4. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen. 1. Joh. b. 1. Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og vi skriver dette for at vår glede skal være fullkommen. Det er så uanstrengt over Apostelens undervisning i motsetning til treenighetslæren som en ikke kan forstå. Men en må tro i blind lydighet for ikke å bli stemplet. Hvordan kan en rent matematisk få til at tre Guder en en Gud? Derfor bruker en ordet guddom som er et ord som en bruker for alt det er verd, ordet Gud er for vanskelig.

Hva sier Apostelen egentlig? At Jesus var hos Faderen og ble åpenbart som livet, lyset og som Sønn. La deg i dåre lengre, det er kun en Gud, Faderen. Og Sønnen er gått ut i fra ham. Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. I Johannes 1: 1 står det ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Senere i det samme kapitlet viser apostelen Johannes tydelig at «Ordet» er Jesus. (Johannes 1: 14) Men siden Ordet blir omtalt som Gud, er det noen som trekker den konklusjon at Sønnen og Faderen må være en del av den samme Gud. Vi må være klar over at denne delen av Bibelen opprinnelig ble skrevet på gresk. Senere ble den greske teksten oversatt til andre språk. Men en rekke bibeloversettere har ikke oversatt de siste ordene i Johannes 1: 1 med «Ordet var Gud». Hvorfor ikke? Ut fra sin kjennskap til bibelgresk har de kommet til at disse ordene skal oversettes på en annen måte. Hvordan har de så valgt å oversette dem? Her er noen eksempler: «Ordet var av guddomsart.» (Det nye testamente i ny oversettelse av Lyder Brun, Oslo) «Ordet var en gud.» (The New Testament in an Improved Version, London) «Ordet var et guddommelig vesen.» (La Bible du Centenaire, Paris) Ifølge disse oversettelsene er ikke Ordet Gud selv.1 I stedet blir Ordet omtalt som «en gud», på grunn av sin høye stilling blant Herrens Gud skapninger. Ordet «gud» betyr her «en som er mektig». Og det taler fremfor alt om kvalitet ordet Gud her. Jesus er den eneste som har samme liv, lys og egenskaper fullt ut som Faderen. Jeg har prøvd å i møte gått alle vanskelige skriftsteder og summen av Guds ord er sannhet. Hva er summen av Guds ord? Det er 1000 skriftsteder som taler om èn Gud og 3-4 skriftsteder som taler for treenigheten. Valget er ditt hva og hvem du vil følge! Tenk på dette eksemplet: En skolelærer forklarer et emne for elevene sine. Etterpå er elevene uenige om hvordan de skal forstå forklaringen. Hvordan kan de finne ut av saken? De kan spørre læreren om å få flere opplysninger. Når de får flere fakta, blir det sikkert lettere for dem å forstå emnet. På lignende måte kan du forstå hva det som står i Johannes 1: 1, betyr, ved å gå til Johannes’ evangelium for å få flere opplysninger om Jesu stilling. Det at du får flere fakta, vil gjøre det lettere for deg å trekke riktig konklusjon. Tenk for eksempel på det Johannes skriver videre i kapittel 1, i vers 18: «Ingen har noen gang sett [den allmektige] Gud.» Men mennesker har jo sett Jesus, Sønnen. Johannes sier: «Ordet [Jesus] ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.» (Johannes 1: 14, NO) Hvordan kunne da Sønnen være en del av Den Allmektige Gud? Johannes sier også at Ordet var «hos Gud». Men hvordan kan en person være hos noen og samtidig være den personen? Og i Johannes 17: 3 skiller Jesus klart mellom seg selv og sin himmelske Far. Han omtaler sin Far som «den eneste sanne Gud». I slutten av sitt evangelium sammenfatter Johannes dessuten sin beretning om de tegnene Jesus gjorde, ved å si: «Disse er blitt nedskrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn.» (Johannes 20: 31) Legg merke til at Jesus blir omtalt som Guds Sønn, ikke som Gud. Disse tilleggsopplysningene som Johannes’ evangelium kommer med, viser hvordan Johannes 1: 1 skal forstås. Jesus, Ordet, er «en gud» i den forstand at han har en høy stilling, men han er ikke den samme som Den Allmektige Gud. Tenk igjen på eksemplet med læreren og elevene. Tenk deg at noen fortsatt er usikre etter at de har hørt på den tilleggsforklaringen læreren har kommet med. Hva kan de gjøre da? De kan vende seg til en annen lærer for å få flere opplysninger om det samme emnet. Hvis den andre læreren utdyper og bekrefter den forklaringen den første har kommet med, er nok de fleste elevene ikke lenger i villrede. Hvis du ikke er sikker på hva bibelskribenten Johannes egentlig sa om forholdet mellom Jesus og Den Allmektige Gud, kan du gjøre noe lignende. Du kan vende deg til en annen bibelskribent for å få flere opplysninger. Tenk for eksempel på det som Matteus skrev. Han siterte Jesus, som sa i forbindelse med slutten på den nåværende verdensordning: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» (Matteus 24: 36) Hvordan bekrefter disse ordene at Jesus ikke er Den Allmektige Gud? Jesus sa at Faderen vet mer enn Sønnen. Men hvis Jesus var en del av Den Allmektige Gud, ville han ha visst akkurat det samme som sin Far. Sønnen og Faderen kan altså ikke være likestilt. Men noen sier kanskje: «Jesus hadde to naturer. Her snakker han i egenskap av menneske.» Men hvis det var tilfellet, hva da med den hellige ånd? Hvis den er en del av den samme Gud som Faderen, hvorfor sa ikke da Jesus at den vet det som Faderen vet? Når en går inn i dette emne og sammenligner alle skriftsteder opp imot hverandre så får treenighets tilhengerne store problemer.

Det er egentlig kun et skriftsted som taler direkte om treenigheten og det er ikke med i den opprinnelige grunnteksten, det er et senere tillegg. Nå må den falske, ubibelske og demoniske treenighetslæren stå for fall eller er den som katten som har ni liv? Selvfølgelig ikke, Guds ord og sannheten setter fri sier Jesus. Joh. e. 8. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Her kommer det ene skriftstedet som taler om treenighet i klartekst: Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen ,sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8 Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT. Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen,. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag. Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser. Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år.

Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske? La nå dette være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet. Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus!

Gud er èn og han har èn Sønn og det er èn Ånd som utgår i fra dem begge! Og den Hellige Ånd er ikke en person men Guds og Kristi Ånd.

1. Kor.8. 4 Hvad nu det vedkommer å ete av avgudsofferne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kristi-Guddommelighet http://janchristensen.net/Binder1-og-hanen-galte-andre-gang.pdf http://focusonthekingdom.org/Norwegian.pdf http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-nikenske-trosbekjennelse http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenigheten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-gud-en http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand