Nr. 713: Hva er riktig angående Guddommen?

Nr. 713:

Hva er riktig angående Guddommen?

Det er egentlig Keiser Konstantin «fortjeneste» at kristenheten forkastet den bibelske tro og lære angående Gud. På et kirkemøte som ble avholdt i Nikea år 325, tvang keiser Konstantin igjennom at delegatene skulle godta treenighetslæren, som da bestod av fader, mor og sønn. Den Hellige Ånd ble først gjort til en person og innlemmet i treenighetslæren på et kirkemøte i Konstantinopel år 381. Maria ligger begravet i Tyrkia i Efesus antagelsesvis

Jeg opplever at du til stadighet kommer tilbake til begrepet «triade-gud», og hevder at det er det den store delen av kristenheten tror på. Her mener jeg du gjør en feil. Jeg er sikker på at Jesus ikke trodde på en triade-gud, der han var nr 2 i rekken. Det gjør heller ikke jeg. Men jeg tror på en treenig Gud, og det er noe helt annet. Dersom man tror på en triade-gud, tror man på tre guder, dersom man tror på en treenig Gud tror man på én Gud i tre personer. Det er tre personer, Fader, Sønn og Hellige Ånd. De har samme vesen, og er derfor én Gud. Klassisk kristendom er tro på den treenige Gud, og ikke på en triade-gud, slik du hevder.

Jørn

For det første Jørn, treenighetslæren som du beskriver finner jeg ikke dekning for i Guds ord. Bare det i seg selv skulle vært nok til å forkaste det du hevder at det er tre likeverdige personer eller Gud i en felles Guddom. Slik jeg ser det ut i fra Guds ord. Så er det kun èn som kan titulere seg som den eneste sanne Gud, det er Gud Fader. Og han har en sønn – den enbårne eller utkårede om du vil – det er Kristus Jesus. De har en felles Ånd som ikke er en person med egen navn, da ut i fra skriften og for å bruke ord som gjør dette forståelig.

La oss først stoppe med Den hellige ånd. For meg, så er Den hellige ånd en DEL AV GUD, MEN IKKE EN EGEN-PERSON! Vi finner i skriften at Gud har Ånd. Menneske har Ånd, og Satan og Antikrist har en felles Ånd likesom Gud Fader og Jesus Kristus har det. Legg merke til at når det nevnes Ånd, så er det aldri, aldri med eget navn, kun med egenskaper.

Du skriver: «jeg tror på en treenig Gud». Det gjør ikke jeg, men for å gi deg litt rett, så tror jeg på at vi skal møte to personer når vi kommer til det nye Jerusalem eller hjem til himlene. Eller for å beskrive dette nærmere, Guds tronesal. Her fra hva profeten Daniel fikk se.

Daniel 7. 9 Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild. 10 En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet. 11 Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. 12 De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund. 13 Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham. 14 Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.

Før jeg skriver her om treenigheten, så leg merke til at fortapelsen var For Antikrist følgende i vers 11: «dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes». Fortapelsen er å bli kastet i ilden, brennes og deretter bli tilintetgjort.

Jeg har skrevet mange artikler om dette emne, tar med to her, de er skrevet for noen år siden:

Den Hellige Ånd er ingen egen person!

Salme 139. 1. Til korlederen. En Davids-salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 2 Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. 6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. 7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. 9 Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, 10 så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. 11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», 12 så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. 13 For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. 14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. 16 Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. 17 Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! 18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg. Her møter vi Guds Ånd, og han er tilstede over alt, bortsett fra i et ugudelig og syndefullt hjerte. Det er den eneste plassen den Hellige Ånd ikke er tilstede, men ellers over alt i hele universet. Da å gjøre Guds Ånd til en ekstra Gud er å fable og ikke holde seg til bibelens sanne og virkelige sannhet. Når kommer Guds Ånd til i hjerte? Når vi omvender oss. Rom. 2. 28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker. Da er Guds Ånd også tilstede der, når vi aksepterer Jesus som vår personlige frelser og stedfortreder! Slik jeg ser det, og som bibelen lærer det, så er Guds Ånd tilstede over alt. Vi ser Gud selv i naturen og i sitt skaperverk. Vi så og ser hans fortrinn overalt og hvordan han er, det er han som er opphavet til alle også det skapte. Selve solen klarer ikke å varme opp hele jorden, den trenger kun ned ca. 1 km. Men det er en et vulkanfjell som går igjennom hele jorden som varmer opp resten slik at det er fisk og andre planter på dypere vann en 1 km ned, er ikke Gud stor? Hvordan kan vi da si at den Hellige Ånd er en egen person? Men når det gjelder Antikristens Ånd som også virker? Da forstår vi at det ikke er en egen person vi har å gjøre med, men en Ånd og et tankevirksomhet som får menneskene til å tenke og handle i en retning som er i samsvar med den Ondes vilje! Men vi tror på den Hellige Ånd, men da som Guds virksomme kraft. At den Katolske Kirka begynte å tilegne den Hellige Ånd noe som vi ikke finnes bibelsk dekning for, det burde få oss til å innse at dette med treenighetslæren er en villfarelse. Men så la oss allikevel ikke gå glipp av den velsignelse det er å erfare Guds kraft og Guds sannhet i sitt liv. Ønsker bare å ta med noen tanker her om forholdene ved treenighetslæren: Gud er Jesu far. Lukas forteller om engelen Gabriels budskap til jomfru Maria: "Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone." (Luk.1;31-32).

Og videre leser vi: "Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn." (v.34-35). Ifølge treenighetslæren er Den Hellige Ånd 3dje person i denne lære. Men hvis denne Ånd er en person, må jo den være Jesu far. Men engelen gir en tydelig orientering om hva Den Hellige Ånd er: "Den Høyestes kraft". Det var Gud som ved sin kraft utvirket at Jesus ble født som Guds Sønn. Martin Luther og flere andre reformatorer reformerte ikke grundig nok, men var fortsatt under innflytelse av noen falske læresetninger i romerkirken. Men bibellesere etter reformasjonen påstod at treenighetslæren både strider mot Skriften og mot fornuften.

Treenighetslærens opprinnelse

På et kirkemøte som ble avholdt i Nikea år 325, tvang keiser Konstantin igjennom at delegatene skulle godta treenighetslæren, som da bestod av fader, mor og sønn. Den Hellige Ånd ble først gjort til en person og innlemmet i treenighetslæren på et kirkemøte i Konstantinopel år 381. Maria ble samtidig tatt ut av treenigheten og utropt til å være "himmelens dronning". Dette forklarer den katolske kirkes dyrking av Maria som "Guds mor".

I 1950-51 proklamerte den samme kirke Marias himmelfart, en urimelig og usann påstand som en verdsligjort verden ikke reagerte på så vidt vi fra vårt ståsted i Norge kjenner til. Kirkehistorien forteller oss at den kristne verden på Konstantins tid var sterkt påvirket av gresk filosofi på flere områder, samtidig som den var villig til å imøtekomme hedenske oppfatninger for å gjøre den kristne tro mere tiltalende for de store masser.

Den katolske påstand

En stor del av den kristne verden tror på den katolske påstand at tro på treenighetslæren er en forutsetning for å bli frelst. La oss derfor se på hva denne læren går ut på: "Gud er èn og dog tre, tre og dog èn, tre personer i en substans. Alle er like evige, like mektige og like allvitende. Jesus er sann Gud fra evighet til evighet." Denne formulering mangler både fornuft og logikk. En sønn kan av meget naturlige grunner ikke være like gammel som sin far, og derfor heller ikke like evig. Salme 2 er en profeti om Jesus: "Du er min sønn, jeg har født [hebraisk: avlet, frembrakt] deg idag" (v.7).

I 5. Mos.18;18 lar Gud Moses forutsi: "En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg [Moses]." Da denne profeti var oppfylt, kunne Peter i sin tale i Jerusalem peke på dette løfte (Ap.gj.3;22).

Faderen og Sønnen er to personer, forteller Jesus: "Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg." (Joh.8;17.18). Første påstand i treenighetslæren: "alle er like evige", kan derfor ikke være riktig.

Den andre påstand i treenighetslæren: "alle er like mektige", kan heller ikke være riktig, for Jesus sier "Faderen er større enn jeg" (Joh.14;28), "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv" (Joh.5;19 og 30).

Den tredje påstand: "alle er like allvitende", strider mot Jesu ord i forbindelse med hans orientering om endetiden: "Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen." (Mark 13;32).

Faderen og Jesus er to personer. Den Hellige Ånd er ingen person, men Faderens utøvende kraft. Ingen kan se Faderen: "Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se." (1. Tim.6;16). For å formidle kontakten med menneskene, åpenbarte Gud seg i Skriftene gjennom englene, som handlet og talte på Guds vegne, og omtales ofte som "herre". De tre menn som kom til Abraham i 1. Mos.kap.18 for å fortelle ham om Sodoma og Gomorra forestående ødeleggelse, var ikke "en treenig gud", men tre engler.

Jesus er Guds største åpenbaring: "Gud åpenbart i kjød" (1. Tim.3;16). Derfor kunne Jesus si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh.14;9). Og Jesus åpenbarte Gud ved å vise Guds egenskaper i ord og handling: "Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre." (Joh.17;4). "Han fornedret seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn." (Fil.2,8-9). Han hadde fullført den oppgave Faderen hadde gitt ham, og ble oppreist fra døden. Derfor ble han gitt all makt i himmel og på jord, og kunne gi denne misjons og dåpsbefaling: "... Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere..." (Matt.28;18-20).

Jesus hadde forkynt og virket i sin Fars navn. Nå befaler Jesus at disiplene skulle forkynne i hans navn og med hans myndighet. Jesu etterfølgere skulle gjøre Jesu gjerninger, som også var Faderens. For å få kraft og visdom til dette, fikk de Den Hellige Ånd. Disiplenes gjerninger forutsetter både Faderens og Åndens medvirkning. Jesu misjons- og dåpsbefaling er derfor ikke en oppfordring til dåp i en treenig guds navn. Det er Jesu navn vi skal døpes til, det er kun Jesu frelsesverk som gjorde dette mulig. Og Jesus er med dem som blir døpt, etter sitt løfte! Men vi ønsker også å holde frem Åndens egenskaper. De er viktige men vi må allikevel la ordet – Guds ord – være det avgjørende. Her noen sider ved Guds Ånd: Den Hellige ånd driver oss til Kristus, Rom.8,14. Den er en gave som vi har fått ved troen på ham. Den Hellige Ånd lar seg ikke tegne med papir og blyant eller i kraft av menneskets intellekt. Derfor kan vi aldeles ikke «tenke oss» den Hellige Ånd. Han er ikke en tankekonstruksjon som kan fattes med vår tanke. Det er kun gjennom de bilder Skriften tegner av Ham og gjennom det verk Ånden utfører at vi lærer Ånden å kjenne.

Når «de gamle» talte om Ånden, hentet de gjerne fram tre sider ved Ånden som tydeliggjøres i Skriften:

Uttrykket «talsmann» korresponderer med en advokats funksjoner, i første rekke som forsvarer, men også som trøster og hjelper. Denne side ved Den Hellige Ånd er dessverre ikke alltid blitt like sterkt fremholdt i forkynnelsen, verken i luthersk eller frikirkelig sammenheng. Eller vi kan også si at han kompletterer oss som det står om den Hellige Ånd i Rom. 8. 26.

Dernest taler Skriften om Den Hellige Ånd som den eneste ånd som virker samfunn med Faderen og Sønnen. Sterkest kommer dette til uttrykk i den apostoliske velsignelse: «Vår Herre Jesu Krist Nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds Samfunn være med dere alle». Og endelig taler Skriften om Den Hellige Ånd som «kraft» fra det høye, Luk.24,49, og denne kraft ikles den kristne til tjeneste. For å ha et helhetlig bilde av Den Hellige Ånd er det viktig at disse tre sider ut fra Skriften blir lagt vekt på i forkynnelsen.

Hvorfor gav Gud oss Den Hellige Ånds gave?

Fordi den skulle vitne med vår ånd at vi er Guds barn, hjelpe oss med tros- og frelsesvisshet, Rom.8,16.

Fordi Den Hellige Ånd skulle bo i oss, 1. Kor.3,16.

Hva er Den Hellige Ånds gjerninger? Svar: De er mange og betydningsfulle. Den Hellige Ånd vekker til anger, bot og syndsbekjennelse, Luk.15,17-19. Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd, rettferdighet og dom, om hva som er grunnsynden i livet vårt (vantroen) og om Jesu rettferdige gjerning til vår frelse, Joh.16,8-13. Den Hellige Ånd rettleder oss og veileder oss til hele sannheten, Johs. 16,20. Den Hellige Ånd vitner om Jesus, minner oss om det han har sagt og forklarer det til oss, Joh.15,26 – Joh.14,26. Den Hellige Ånd herliggjør Jesus for oss og lar oss få se Hans storhet, Johs. 16,14. Den Hellige Ånd fører oss inn i troens kamp og prøver å rense vår tro som gullet prøves i ild, Matt.4,1 – 1. Pet.1,7. Den Hellige Ånd lærer oss å be (jrf. Bønnens Ånd), Gal.4,6 – Rom.8,26-27. Den Hellige Ånd skaper tro, Gal.4,6 – Rom.10,17. Den Hellige Ånd vitner for oss om vårt barnekår hos Gud, Rom.8,15. Den Hellige Ånd skaper kjærlighet, Rom. 8,1-27. Den Hellige Ånd levendegjør oss med Kristus, Joh.6,63. Den Hellige Ånd utruster de troende til en gjerning som de ikke kan utføre med egen kraft, 1. Kor.2,4. Den Hellige Ånd er den egentlige leder av Guds menighet i kirke og bedehus, Joh.14,16-18. Den Hellige Ånd skal engang forvandle vårt fornedrelseslegeme så det blir likt med Jesu herlighetslegeme, 1. Kor.15,43 og Rom.8,10. Konklusjon: Uten Den Hellige Ånd – ingen tro, ingen kontakt med Gud, intet kristenliv.

Hvordan får vi så Den Hellige Ånd?

Guds Ånd virker med Ordet som medium. Det er Guds Ånd som skaper troen ved forkynnelse og lesing av Guds Ord. Se Rom. 10,17 og Gal.3,2. Vi får Den Hellige Ånd ved å be om den, Luk.11,13. Vi får Den Hellige Ånd ved å høre og å tro, Ap.G.8,14-17 og Gal.3,2 Vi får Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse, Ap.G.8,14-17. Er det så nødvendig for oss å være fylt av Ånden? Vår styrke som kristne står i forhold til Åndens herredømme over oss. Guds rikes fremgang står i forhold til hvordan vi lar Den Hellige Ånd få virke mellom oss. Vi kan ikke be om seier i liv og tjeneste uten å ha Bønnens Ånd. Ordets sverd vil ikke gjennombore uten Åndens kraft. Vi maker intet i Guds rike uten Den Hellige Ånd. Vi blir født av Ånden Joh. e. 4. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Denne kilden er frelsen. Vi blir døpt i Ånden Joh. e. 7. 37 På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» 39 Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. Denne strøm med levende vann er åndsdåpen. Har prøvd kort å forklare viktigheten med den Hellige Ånd – Guds virksomme kraft – og ikke allikevel gjøre den Hellige Ånd til en ekstra Gud, men den Ånd som går ut i fra Faderen og Sønnen! Den Hellige Ånd har ingen egenvilje for å si det slik. Vi skal ei heller be eller tilbe den Hellige Ånd da det er ingen egenperson som både treenighetelærerne og Jesus alene hevder på hver sin måte. Åndens oppgave er å formidle alt fra Faderen og Sønnen, da fortrinnsvis til oss. Joh. e. 16. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. At vi kan gjøre den Hellige Ånd sorg og vekke glede hos ham, det gjør vi også med vår egen ånd. Ord stikker som en syl og de virker glede, hvor da? Selvfølgelig i vår ånd og indre menneske. Vi må ikke fable og tro på den katolske løgnen at den Hellige Ånd er en egenperson. Men det er Gud Fader og Gud Sønnens felles Ånd utsendt fra dem for å gi oss hva himmelen bringer og gir! (sitat slutt).

Gud er “to enig”!

Ap.gj.17. 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.

Dette skriftstedet er så langt jeg vet det eneste som nevner guddommen i bibelen (ved siden av: Kol 2:9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig). Hvem er så det? Og hvilket vitnesbyrd gir Gud selv om seg selv? Etter å ha vært personlig kristen i 30 år så forstår jeg at veldig mye med det vi bedriver med er kirkepolitikk og mye annet som ikke har med å bringe oss fremover på det åndelige område. Men slik er også mye annet i livet. Husker når jeg var liten gutt og sparket fotball med kamerater time etter time var mange ganger den fineste tiden som fotball sparker. Etter hvert når en skulle drive det organisert så ble alt så strømlinjeformet og kontrollert.

Men slik er utviklingen og det må en bare akseptere.

Slik er det også med utviklingen av “læren” om guddommen der treenighetslæren står sterkest, men Jesus alene læren tror også mange på. Når vi prøver å få et innblikk på dette også rent historisk så forstår en at dette “dogme” er kommet til over tid, vi finner ikke ordet treenighet i bibelen en eneste gang. For mange er dette er sjokk å høre, men det er fakta. Mye av dagens kristendom er resultat av flere kirkemøter (en forsamling av representanter fra kirken). Det første ble holdt i Nikea i 325. Etter skillet mellom den vestlige kirken og den ortodokse i 1054 har det ikke vært mulig å avholde møter der hele kristenheten har vært samlet. Forskjellige kristne "samfunn" (protestanter, katolikker, ortodokse osv.) godtar resultatene fra forskjellige møter, og dermed blir deres tro litt forskjellige fra hverandre. På slike møter har beslutninger om treenigheten, hvilke evangelier som skal tas med i bibelen osv., blitt tatt (usikker om konsensus eller flertallsbeslutninger var det gjengse). Mulig det var en god del lobbyvirksomhet og trusler også.

På kirkemøtet i Nikea i 325 ble en løsning om en "to enighet" med Gud og Jesus fremmet. Den kristne lære om treenigheten ble utarbeidet først på kirkemøtet i Konstantinopel i 381.

Treenigheten kan man hente helt tilbake til de gamle mytologier som fantes lenge før kristendommen. F.eks. egyptisk. Osiris, Isis og Horus. Mange av elementene i kristendommen er hentet fra tidligere religioner, blant annet i prosessen med å innføre en ny religion ble en del høytider, symboler og lignende "adoptert" for å lette overgangen for dem som ikke helt villig fikk en ny religion. Det var visstnok også et alternativ å bestemme at treenigheten bestod av Gud, Jesus og Jomfru Maria. Det slo de fort fra seg fordi det ville være for kontroversielt med et kvinnelig medlem av treenigheten.

Men hva er det med treenighetslæren og Jesus alene læren er feil?

Mye!

For det første med å tro på en gud som er enten treenig eller viser seg på forskjellige måter, så var det Gud som døde på korset. Det lærer ikke bibelen, det var menneske Jesus som døde. Det er kun Faderen som er fra evighet og sønnen har gått ut i fra ham og fikk samme type herlighet i sin preeksistens. Den la han av seg for å bli deg og meg lik og døde ikke som Gud, men som menneske. Derfor ropte han på korset ut. Matt. 27. 45 Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Videre så er det helt imot bibelens fremstilling å gjøre den Hellige Ånd til en ekstra gud eller en ekstra person i guddommen.

Den Hellige Ånd er en del av Gud likesom min og din ånd er en del av oss.

Det er her så mange tar feil. Men samtidig så er Jesus etter oppstandelsen i en viss form blitt en del av Gud eller guddommen. Jesus er en egenperson ved siden av Faderen men det er ikke den Hellige Ånd. La meg nevne tre skriftavsnitt der vi ser Faderen og Sønnen i sammen men allikevel som to adskilte personer som de personene som såg dem også oppfattet det slik.

Du kan selv lese Joh. åp. 5 og Ap.gj. 7 når Stefanus fikk se Faderen og Jesus.

Vi leser i Daniel 7. 9 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. 10 En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet. 11 Mens jeg så på dette, ble dyret drept fordi hornet talte store ord. Kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme; tid og stund var fastsatt for deres levetid. 13 Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.

Den gamle av dager er Faderen og Menneskesønnen er Jesus. Det er for meg veldig klart og åpenbart både ut i fra Guds ord og min erfaring av vi har med å gjøre med to personer. Det er dette Apostelen Johannes også sier i sitt 1. brev. Og første kap. V. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.

Men hva så med den Hellige Ånd? For det første så er dette en Ånd som er Hellig! Hvem er det da realitet til? Gud Fader selv og etter Jesu oppstandelse og himmelfart, også ham selv. Ap.gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.

Hva står det om Gud? At han er Ånd flere plasser.

Joh.e. 4. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Derfor må vi ikke løsrive den Hellige Ånd fra Gud selv, og langt mindre gjøre ham til en egen person. Vi som troende har mottatt noe fra Gud selv i våre liv og hjerter. Det er den Hellige Ånd og det er Gud selv som da tar bolig i vårt indre menneske, i vår ånd. 1. Joh.b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Men dette sier også Jesus, at den Hellige Ånd skal bli sendt. Men det er han og Faderen som tar bolig i oss.

Joh.e. 14. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» 22 Judas, ikke Iskariot, sier til ham: «Herre, hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?» 23 Jesus svarte:

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Vi leser flere plasser i Guds ord at det er Faderen ved sin egen Ånd som tar bolig i oss både nå og den samme Ånd skal være i oss til evig tid. Efes. 4. 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 1. Kor. 15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Gud skal være alt i alle både her i tiden og i evigheten lang. Men er dette så viktig? Jeg tror at både de som tror på Jesus alene læren og den ubibelske treenighetslæren kan være frelst. Men jeg liker å gå rett frem på veien med Jesus og alltid la hans ord og sannhet får være det avgjørende. Hebr. 13. 18 Bed for oss! for vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett frem i alle stykker. Hvorfor gå og tro og forsvare en lære som er feil og ubibelsk slike lærer som Jesus alene og treenighetslæren? Jesus var ikke Gud når han gikk omkring på jorden, og han var ikke Gud fra evighet som Faderen. Jesus har en begynnelse og er gått ut i fra Faderen, og han var 100 % avhengig av den Hellige Ånd når han var menneske på jorden i 33 1\2 år.

Ap.gj. 10. 38 nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.

Det er en to enigheter men en treenighet på den måten at Faderen og Sønnen har en felles Ånd og kraft. Her står det rett ut at den Hellige Ånd er kraft og ikke en person. Jeg kunne ha skrevet om dette emne i 100 timer til og enda hadde det vært mye mer å skrive.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-514-endelig-i-nytt-hus-pa-hellerud.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-676-du-er-langt-mer-betydningsfull.html http://blog.janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index.php http://www.youtube.com/user/smyrnaoslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=guds-raad-til-frelse