Nr. 822: Spørsmål til Øyvind Olav Sydow Kleiveland angående utgivelse av boken DEN STORE FALLGRUVEN

Nr. 822:

Spørsmål til Øyvind Olav Sydow Kleiveland angående utgivelse av boken DEN STORE FALLGRUVEN

Pastor og forfatter Øyvind Olav Sydow Kleiveland

1.)             Hva har fått deg til å skrive boken DEN STORE FALLGRUVEN og hva omhandler den og tar opp som temaer?

- Hei, og takk for muligheten til å svare på slike spørsmål. I 1999 kom en kristen venn til meg og lurte på hva han kunne gjøre, siden han var blitt skilt. Vi gikk på den tiden i Oslo Kristne Senter, og pastoren i menigheten hadde kort tid i forveien begynt å undervise omkring temaet “ekteskap, skilsmisse og gjengifte”. Pastoren oppfordret alltid menighetens medlemmer til å ikke ta det predikanten sa, for god fisk, og studere Bibelen selv. Jeg svarte min venn at jeg skulle studere Bibelen for å finne ut av spørsmålet hans, og siden har jeg studert temaet. Boken DEN STORE FALLGRUVEN er resultatet etter 15 års studier, inkludert fem års skriving. Boken tar opp “alt” av temaer som kristne er opptatt av i dag, og har en stor avdeling bare med spørsmål og svar omkring problemstillinger i forbindelse med et ekteskap, en skilsmisse og livet etter.

Jeg er direkte og ærlig, og man får klare ord for pengene. Jeg kjenner Gud som en far som elsker meg - en ekte pappa - og alt han ber meg om å gjøre, gjør han fordi han elsker meg. Dette formidler jeg i boken.

2.)             Du er selv blitt skilt, hadde du det samme synet som du har i dag, som før du ble skilt? Og har dette påvirket deg?

Jeg ble separert i 2009 og skilt i 2010. Jeg kommer fra en familie, som visstnok IKKE har hatt noen skilsmisser i 15 generasjoner, så i mitt hjerte har jeg hele tiden visst at om jeg skulle bli gift, så er det “ett liv, en kone”. Men har det påvirket mitt liv å bli skilt? JA, men ikke på dette området. Jeg kan ikke undervise en ting for meg selv og en annen ting for folk rundt meg. Jeg må forholde meg til Guds kjærlighetsbefalinger, som alle andre. Men måten det har påvirket meg, er at jeg har enormt mye større forståelse for hvor vanskelig det er å leve med kjærlighetssorg og leve i en dissens mellom virkeligheten og det man skulle ønske hadde skjedd i ens liv. Det har blitt masse tårer i livet mitt siden jeg ble skilt, men det kommer ikke til å endre meg.

3.)             Ser du for deg et liv i sølibat resten av livet eller forsoning med din tidligere ektefelle?

Ifølge Bibelen har min himmelske far befalt at jeg skal forholde meg enslig, eller å forlike meg med min ektefelle. Om dette skulle være mulig. Da forholder jeg meg til det. Har jeg følelser for andre kvinner? Ja. Kan jeg la dem utvikle seg forbi vennskap? Nei. Er det tøft? Ja og nei. Min dør blir ikke akkurat rent ned av kristne, enslige supermodeller som ønsker at jeg skal gifte meg med dem, så det er ikke veldig vanskelig. Men det å ha en person i sitt liv er et enormt savn, men noe man må leve med at ikke er tilfellet.

Selvfølgelig finnes det kvinner der ute som man blir tiltrukket av, men tanken om “den riktige” er hedensk tankegods fra Hellas, og derfor må jeg forholde meg til at jeg er skilt, og har fått egne befalinger i Bibelen. Dette er det vanskelige, å hele tiden ta enhver tanke til fange under lydigheten til Guds og Kristi ord, og falle ned for korset igjen - og igjen, og overlate sitt liv i Herrens hånd.

Jeg har døren åpen for gjenforening om dette noen sinne skulle bli tilfellet, men jeg lever videre som enslig forelder og jobber med å forholde meg enslig. Både i tankene og i mitt fysiske liv.

4.)             Jeg tenker hvis jeg hadde blitt skilt, er det noe jeg kan forandre meg på for å få tilbake min ektefelle. Tenker du slik? Slik er det også å være gift, en må forandre seg til det bedre hver dag for, for å forbli gift.

Jeg var langt fra en perfekt ektefelle, og har funnet mange grunner til at jeg har tenkt og handlet på den måten jeg har gjort. Gjennom å ha vokst opp med en enke til mor, så har jeg helt klart manglet det gode forbildet på hvordan det er å være en ektemann, men jeg har god erfaring fra min oppvekst på hvordan man skal være en god forelder. Men jeg går til psykolog, jobber med meg selv og forsøker å leve i utvikling, både i mitt sinn og med min kropp. Om du spør om jeg kan gjøre noe som helst for å få min ektefelle tilbake, så tror jeg det må være helt opp til Gud, om dette skjer. Jeg legger mitt liv i Guds hender, og ønsker å bli mer og mer lik Jesus. Hver dag. Jeg lever ikke “i limbo” og lurer på hva jeg kan gjøre for å få gjenopprettet ekteskapet mitt. Jeg lever som en enslig, kristen far som ønsker å fortelle verden om den oppstandne Jesus Kristus. Hvis - og bare hvis - det skulle bli på tale med en gjenforening, så er det selvfølgelig mange endringer som må til, både i mitt liv og generelt. Men det er ikke mitt fokus. Mitt fokus er å følge Jesus.

5.)             Hvilken forkynnelse påvirket deg i ungdommen eller etter hvert som du vil trekke frem. Med de radikale meningene som går imot hva de aller fleste Pinse Karismatikere praktiserer, så blir dine tanker og synspunkter veldig vanskelige, eller?

Jeg ble kristen som 22-åring i Oslo Kristne Senter, og masse av det gode jeg er i mitt liv, er jeg på grunn av Åge Åleskjærs forkynnelse. Og predikantene som var innom menigheten, deriblant Ulf Ekman. Min store predikanthelt er Tommy Lee (TL) Osborn og jeg har hatt muligheten til å treffe ham ved flere anledninger og observere Osborn-familien i fullt vigør på misjonsfeltet. Det forandret mitt liv, og jeg er ekstremt takknemlig for at jeg har fått den ballasten jeg har fått.

Når det gjelder bibellærere, har jeg fått mye inspirasjon av og tatt mye lærdom av Alf Simonsen, som i mange år var lærer ved OKS Bibelskole. Jeg er inspirert av Egil Svartdahls evne til å være medmenneskelig og hans pastorshjerte, og av Emmanuel Minos sin evne til å være tro mot ordet i det 21. århundret.

6.)             Mener du at du kan inneha en Hyrde rolle etter selv å ha blitt skilt? Eller ser du på deg selv som kun bibellærer/Evangelist?

Jeg mener at det ER mulig for en person som er skilt, å være en leder i en forsamling. Det Bibelen setter opp begrensninger for, er det å være “en kvinnes mann”. Man snakker om at det gjaldt flerkoneri, og at det derfor ikke er relevant for oss i dag, men enhver person som har vært mann til mer enn en kvinne, er dermed ikke ledemateriale. Men husk! Det er ikke BARE det at han skal være en kvinnes mann som gjelder. Det er MASNGE andre kriterier som skal følges for å kunne være en menighetsleder, som også må oppfylles.

Jeg er av den mening at menighetsledelse er et team-arbeid, og det er ikke opp til meg å avgjøre om jeg er “leadership material”, men folk som eventuelt trenger hjelp i sin menighet. Om jeg ikke oppfyller det som menighetens lederskap skal ha, må jeg finne meg i å ikke være leder.

Men om noen som ikke er “en kvinnes mann” blir innført som leder i en forsamling hvor jeg står som leder, vil jeg sette min plass til rådighet. For det ytre vitnesbyrdet, det å være gjengift, er like viktig som de andre, indre verdiene en kristen leder skal ha. Bibelen sier at kristne skal kunne fremvise frukt som er omvendelsen verdig, og siden Åndens frukt inkluderer både trofasthet og selvtukt, så vil en leder som ikke er “en kvinnes mann” ikke kunne vise til dette.

Trofasthet slutter ikke når ekteskapet gjør det. Trofasthet er noe som er fra Gud, og da er det evig. Lover man trofasthet, så lover man det for hele livet. Også etter at en skilsmisse har skjedd.

7.)             Hvordan tror du utviklingen vil bli inn forbi kristenheten i forhold til dette du her tar opp. Flere eller færre skilsmisser? Med påfølgende gjengifte!

Bibelen sier at det på jorden skal bli som i Noas dager, hvor man tas til ekte og gis til ekte, så jeg forventer at det skal bli verre. Både i Norge og i resten av verden.  Kristne over hele verden sliter med denne tematikken omkring ekteskapets ubrytelighet, selv evangeliske kristne i katolske land. Det er trist å se, men samtidig er det noe Bibelen har advart oss som et tegn i Menneskesønnens dager. Men befaling om omvendelse - å slutte med sine gjerninger - er noe som ikke alle mennesker kan ta i mot. Se på Jesu ord i Matteus 19, rett etter at han har snakket om at den som gifter seg med en fraskilt, begår ekteskapsbrudd mot sin første ektefelle, og disiplene utbrøt: "Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg."

Matt 19,11-12 Men Han sa til dem: "Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt: For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det."

Dette budskapet om hellighet og omvendelse passer overhodet ikke inn i moderne folks liv, om man skal se på det bare ut i fra sitt menneskelige ståsted. Da er Guds befalinger til oss mennesker “alt for hardt” og “lovisk” for mange mennesker å anerkjenne dette ordet om at man er bundet til sin ektefelle inntil døden skiller. Og det må vi bare godta. Siden kristendommen er en åpenbaringsreligion, så kan man bare be til Gud om at folks åndelige øyne må åpnes, for det er åpenbaring som gjør at folk holder seg på den rette sti, ikke overlevering av kunnskap.

Kristne referer til “nåden” hele tiden og ønsker at det skal være en “tillatelse” til å fortsette å synde. Det er ikke en bibelsk tanke. Bibelen sier det stikk motsatte.

Tit 2,11-12 For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder…

Guds nåde inneholder en fornektelse av ugudelighet og verdslige lyster, den er ikke en mulighet til å “be Gud om tilgivelse og fortsette med det man gjør”. Bibelen bruker ordet “opptukter oss” for å forklare hva Guds nåde skal gjøre med folks liv - de skal leve uten å hengi seg til kjødets gjerninger. Er dette enkelt? Nei, men for dem som har misforstått fullstendig, så er det så mye vanskeligere å vende om og innrømme at man har tatt feil.

Derfor kommer de ikke til å gjøre det. De kommer heller til å rote seg bort i enda større problemer.

8.)       Hvis to stykker lever i et ikke gyldig ekteskap, hva skal og bør de gjøre?

Med at den ene er fraskilt eller gift med en fraskilt f.eks.

De må ydmyke seg innfor Gud, lese Guds ord og be Gud om å åpenbare for dem hva som er hans vilje. Og handle på det han befaler dem å gjøre. Ikke hva de føler at de vil gjøre. Men det han sier. Bibelen sier at “I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.” (Joh 1.1) Det Gud har sagt fra begynnelsen, er det samme han fortsatt sier. Bibelen er Guds uttalte ord til alle mennesker. Det han sa da, sier han nå. Til enslige, til gifte, til skilte og til enker og enkemenn. For mer informasjon, les svaret mitt på spørsmål syv igjen. Og les Paulus’ brev. Igjen og igjen.

Vi kommer til å bli dømt ut i fra hva vi gjorde, mens vi var i legemet, enten det var godt eller vondt. Bibelen sier ettertrykkelig hva som må gjøres i våre liv, vi har bare glemt å ta den alvorlig. Sex skal kun skje i et godkjent ekteskap; hans første og hennes første. Alt utover dette er kjødelighet.

Bare det at jeg får dette spørsmålet, er for meg litt rart. Selv om jeg liker det. For det viser at man fortsatt tenker som i den gamle pakt; hvor alle løpte til “seeren” og spurte “Hva sier Gud at vi skal gjøre?”  og så forventer de at “seeren” skal si noe, og så skal de forholde seg til det.

Gud har talt, i sitt ord, og han kommer ikke til å endre seg. Ifølge Jeremia 31 skal vi alle kjenne Herren, fra den største til den minste. Det betyr at det er lett å vite hva Gud sier i sitt ord, og ut i fra det skal man gjøre det.

Men det må komme fra en åpenbaring; hvis ikke, er det bare en læresetning; noe overlevert. Når åpenbaringen kommer, så står man på det man har sett. Om man bare har hørt noe fra pastor si-eller-så eller profet si-eller så, så faller man fort.

8.)             Det er to grøfter, enten å bli for rettferdig eller for liberal. Å stå slik på et standpunkt som du nå gjør, har du gjort deg tanker angående dette?

Relasjon er nøkkelen til det som skjer i kristenlivet. På alle områder.

Om man forholder seg til Gud som en tyrann, så vil man oppleve “alt” han befaler oss å gjøre, som uholdbart og slemt.

Jeg kjenner Gud som min pappa, en kjærlig far som elsker meg. Hele tiden, uansett. Han ER kjærlighet. Så når Gud befaler meg å gjøre noe, enten jeg liker det eller ikke, så kan jeg hvile i vissheten om at han gjør det fordi det er til det beste for meg. Derfor er det ikke vanskelig å vite at hans befalinger er akkurat det - noe han befaler at jeg skal gjøre. Eller IKKE skal gjøre.

Når Gud - min far som elsker meg - sier til meg at når jeg er skilt, skal jeg forholde meg enslig eller forlike meg med min ektefelle - så oppfatter ikke jeg dette som noe vanskelig, noe som han sier for å være slem mot meg. Jeg kjenner min himmelske far og vet at han vil mitt beste - alltid. 

Jeg skriver ikke denne boken for å “prakke på” folk min mening. Jeg skriver denne boken for at folk skal slutte å misbruke Guds ord og si at “Gud tillot meg å …”, eller “Bibelen sier at jeg får lov til å …”. Jeg vil at folk skal ta det som står i Bibelen for det som det er: Guds ord og befalinger til alle mennesker. I dag. Og det MÅ få konsekvenser. På alle livets områder.

9.)             Har vi noe å lære av katolikkene som ser på ekteskapet som et sakrament på lik linje med bl.a. dåp, nadverd etc.? Der gjengifte er å forbryte seg imot Guds bud, uansett! Det første ekteskapet må gjøres ugyldig, som skjer kun ved død.

For å være ærlig - nei. Nei, vi har ikke noe å lære av katolikkene på dette området. De har skjønt det samme som de første kristne skjønte omkring ekteskapet, at det kun brytes ved den førstes død, men vi trenger å gå til kilden; Ordet selv og forholde oss til det. Og i den sammenheng er forståelsen av det jødiske ekteskapsritualet veldig viktig. Og det snakker ikke katolisismen noe som helst om, meg bekjent.

Jødene hadde sitt rituale med Kiddushin (trolovelsesfesten) og minst 12 måneder senere Nisuin (bryllupsnatt-festen), som er grunnleggende for å forstå ekteskapets ubrytelighet, og hvorfor jødene kunne skille seg kun i den mellomliggende perioden.

Jeg skjønner spørsmålet ditt - og det er alltid hyggelig å ha støtte fra andre meningsfeller, selv om vi er hakkende uenige om bortimot alle andre ting vi står for på hver vår side, men vi trenger å studere Ordet og den jødiske tradisjonen mye grundigere for å få dette under huden.

Det finnes andre kirkesamfunn vi har mye mer felles med, enn katolikkene, men jeg vil ikke nevne dem her inne. Det viktigste er at folk går til Ordet og oppfatter det som Guds Ord til nordmenn i det 21. århundret.

11.)    Siste punkt er for at du selv kan fylle ut med egne tanker, meninger og synspunkter rundt dette emne. Svar her:

Jeg ønsker at flest mulig personer leser boken FØR de kommer med en salig utblåsning om hva den inneholder. Det er alt jeg ønsker. Guds fred!

Relaterte linker: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=48398769http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=48398769

https://nb-no.facebook.com/DenStoreFallgruvenhttps://nb-no.facebook.com/DenStoreFallgruven

http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-755-yvind-kleiveland-skilt.html

http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html

http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr.html