Den som gifter seg med en fraskilt blir like delaktig i vedkommende synd som den som er fraskilt og giftet seg på nytt!
Det er dessverre så alt for mange eksempler på at det er noen som er notoriske utro og alltid kaprer seg en ny ektemake. Jan Hanvold har flere ekteskap bak seg, hans siste «kone» og 20 år yngre kvinne, Inger. Hun er faktisk ut i fra Guds ord akkurat like medskyldig i Hanvolds horeri og synd som Hanvold selv er det!
Bilde av Inger Hanvold
Eivind Gjerden skriver:
Ordet hos profeten Malakias 2,16 kan stå som en overskrift på Guds syn på skilsmisse: - For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse.»
I Malakias (2,15) sier Herren til ektemannen at han ikke skal være troløs mot sin ungdoms hustru. I Bibelen er en skilsmisse sett på som et onde og et brudd med Guds egentlige vilje, selv om det i noen tilfeller åpnes for det.
I Det gamle testamentet gav Moses en israelsk mann muligheten til å skrive skilsmissebrev til kona si og sende henne fra seg. Kona kunne da gifte seg med en ny mann. Men etter at hun ble gift med mann nummer to, var veien tilbake til den første mannen stengt for godt, selv om hennes andre mann døde (5 Mos 24,1-4).
Etter Guds opprinnelige ordning var ekteskapet uoppløselig: Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal ikke et menneske adskille (Matt 19,6-8). Grunnen til at jødene fikk lov til å gi sine hustruer skilsmissebrev, var deres harde hjerter (Matt 19,8). «De harde hjerter» er et annet utrykk for synden. Skilsmisse kunne tillates som en nødordning på grunn av den. Det at ekteskapet stod ved lag kunne føre til enda større ulykke og skade (jfr. nødsprinsippet om å velge det minste av to onder).
Jesus og apostlene innskjerpet den skilsmissepraksis som var vanlig i gammeltestamentlig tid. I Det nye testamentet gis det to grunner til skilsmisse. Den første er ved utroskap i ekteskapet. Den part som har vært utro, har krenket sin ektefelle. Det nære fellesskapet som kun skulle omfatte de to på en slik fundamental måte, er brutt slik at ekteskapet kan oppløses. Slik må vi forstå Jesu ord i Matt 5,32 – Men, jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor (Se også Matt 19,9). Skilsmissen blir da en juridisk stadfestelse av det bruddet som allerede er et faktum. Men det aller beste ville i mange tilfeller være at den som har syndet omvender seg, og at den krenkende part tilgir den ektefellen som brøt ekteskapet. Deretter kan samlivet fortsette som før.
Den andre grunnen til skilsmisse gjelder ekteskap mellom en kristen og en ikke-kristen. Dersom den ikke-kristne forlanger at ekteskapet skal oppløses, skal ikke den kristne tviholde på ektefellen. Den kristne er ikke bundet i slike saker, for Gud har kalt oss til fred, sier apostelen i 1 Kor 7,15. Det kan ellers medføre en rekke problemer i slike blandede ekteskap som kan være vanskelige, og nærmest umulige for den kristne å forholde seg til.
Ut over disse to klare grunner for skilsmisse som Guds Ord uttrykkelig nevner, bør vi være varsomme med å tilrå skilsmisse. Men hva skal vi si til kvinner/menn som lever med en ektefelle som enten er alvorlig sinnsyk, voldelig eller rusmisbruker Skal de ta ut skilsmisse? Et ekteskap innebærer at man skal holde sammen også i "onde dager". Ektefellene er kalt til å bære hverandres byrder også i krisetider. Men det kan oppstå situasjoner der det ikke er tilrådelig å fortsette samlivet, for eksempel dersom en psykopat ødelegger sin ektefelles personlighet. Ektefellene må da leve atskilt og en må arbeide for og be om at samlivet på sikt må kunne tas opp igjen om det er mulig.
Hva med skilte som blir omvendt? Skal de bare glemme hele sin fortid? Nei, her gjelder ordet i 1 Kor 7,11: - Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.
I noen hjem blir barna misbrukt seksuelt av en av foreldrene (av og til av begge, men det skal vi ikke behandle her). Prinsipielt sett må det være rett å kalle incest for en form for utroskap. Mannen eller hustruen har et seksuelt forhold til et eller flere av barna, og bryter da med den seksuelle troskapen som er lovet overfor ektefellen. Incest-tilfellene er særlig tragiske i og med at det går ut over barna. I det lengste bør familier som har opplevd dette, prøve å rydde opp i de gruoppvekkende forholdene. Og som vi skrev om utroskap - kan den som har begått overgrepene omvende seg og ekteskapet kan bestå, er det det beste. Dersom det viser seg vanskelig, kan skilsmisse være en rett vei å gå i slike tilfeller.
Hva med gjengifte?
Som vi har sett åpner Bibelen for skilsmisse i to tilfeller. Men det er vanskelig å finne klare skriftord for at de fraskilte kan gifte seg igjen. Dette er spørsmålet er blitt mye diskutert. Vi siterer to bibelord som handler om skilsmisse og gjengifte.
- Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor. Mark 10,11-12
- Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 1 Kor 7,10-11
I disse to klare bibelavsnittene gis det ingen åpning for gjengifte for noen av partene. Fariseerne lærte at mannen kunne gifte seg på nytt, men Jesus og apostlene stiller mann og kvinne likt i dette spørsmålet. Nå lærer selvsagt Guds Ord at mann og kvinne kan inngå i et nytt ekteskap om ektefellen dør, men det er ingen åpning for gjengifte så lenge den første ektefellen er i live.
Mange som vil være tro mot Bibelen har sagt at det ikke er mulig for den som aktivt har brutt ekteskapet å få gifte seg igjen. Altså den som konkret drev hor og syndet mot Guds bud. Mens for den uskyldige part, den som ikke brøt ekteskapet, er det annerledes. De kan gifte seg på nytt. Det skriftordet som er tatt til inntekt for denne tankegangen er Matt 19,9 (og Matt 5,32 som har en ordlyd som ligner):
- Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Matt 19,9
De som forsvarer gjengifte for den uskyldige part betoner at setningsleddet - av noen annen grunn enn hor - er nevnt i samme åndedrag som skilsmisse og gjengifte. Og det skulle vise at gjengifte er tillatt for den som ikke aktivt har brutt ekteskapet. Mot det kan det innvendes at det er like mulig å knytte det omdiskuterte setningsleddet - av noen annen grunn enn hor - til skilsmissen og ikke til spørsmålet om gjengifte. Her står tolkningene mot hverandre. Men vi tror at det i dette tilfellet er viktig å følge regelen om, at de for oss klare skriftord skal tolke de for oss uklare ord. Følger vi denne regelen her, må vi si nei til alle former for gjengifte der den første ektefellen enda er i live.
Mange opplever nok Bibelens veiledning som hard og urimelig her. Men til dette må vi si: Bibelens restriktive linje i disse spørsmålene viser hvor alvorlig Gud ser på ekteskapet og hvor viktig det er å bevare det. Vår tid er ellers et slående bevis på hvor galt det går når mange ekteskap blir oppløste (sitat slutt).
Jesus sier: Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
Ekteskapet er en hellig pakt mellom en mann og en kvinne, og fra Guds side er det ment å vare livet ut. Jesus sa det slik: “Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille” (Matt 19,6). De som skiller seg, gjør en synd mot Herren og hans gode ordning. Når ekteskap oppløses, er det “fordi dere har så hardt et hjerte” (Matt 19,7).
Hvem som har et hardt hjerte – mannen, kvinnen eller begge – er det ikke opp til oss å dømme om. Derfor skal vi møte fraskilte personer med respekt og kjærlighet og etter beste evne hjelpe dem videre fra det som de aller fleste opplever som et stort nederlag.
Når en person mister sin ektefelle fordi døden har skilt dem, er han eller hun fri til å gifte seg på nytt. Det har det aldri vært tvil om innen kristen etikk (Rom 7,2-3).
Men du er nok mer opptatt av hva Bibelen sier om å inngå nytt ekteskap mens den tidligere ektefellen ennå lever.
Bibelen tillater ikke gjengifte i slike tilfeller: “Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.” Dette er Jesu egne ord (Luk 16,18).
Paulus taler like entydig: “Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.” (1. Kor 7,10-11).
Sluttkommentar:
Den som gifter seg med en fraskilt, blir delaktig i vedkommende synd og er fortapelsen barn likeså. En gjør rett og slett en dødssynd.
Her om at den som gifter seg med en fraskilt driver hor på lik linje med den som en gifter seg med:
Lukas 16. “Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.”
Den som gifter seg med en fraskilt blir medskyldig:
2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.
Den som gifter seg med en fraskilt gjør en synd til døden, det finnes ingen tilgivelse for den før en går ut fra dette ubibelske forholdet.
1 Joh.e. 5. 16 Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede. 17 Enhver urettferdighet er synd, og der er synd som ikke er til døden.
Gifte seg med en fraskilt er synd til døden!
Men den som lever med Gud gifter seg ikke med en fraskilt, vedkommende følger Guds ord – nøye!
1 Joh.e. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar