torsdag 29. mai 2014

Nr. 815: Protestantismen er kommet helt ut i den frie nåden som Luther åpnet opp for!

Nr. 815:

Protestantismen er kommet helt ut i den frie nåden som Luther åpnet opp for!

Luther startet sin gjerning som Prest i den katolske kirka, men han brøt med den, og det med rette. Men samtidig åpnet Luther ikke bare opp for Kristus og Guds ord, men for en fri nåde forkynnelse der bl.a. synd og gjengiftet ble tillatt. Dette har i dag slått ut i full blomst i den protestantiske del av verden der de troende er de verste i så måte.

Bilde Sommer Gospel Generalen i Skudeneshavn Karmøy Geir Sommerfeldt. Som gjengiftet skulle han i kristne sammenheng aldri hatt eller ha et lederansvar.



I Vesten var det humanisten Erasmus som først lanserte for-tolkningen at den uskyldige part hadde rett til å gifte seg igjen.

Fra Wikipedia: Philipp av Hessens «dobbeltekteskap»

At Luther var seg bevisst betydningen av å holde seg inne med de reformatoriske territorialfyrster, viser hans håndtering av Philipp av Hessens ønske om å inngå et bigamøst ekteskap. I 1539 ga han i en uttalelse landgreven ryggdekning for å gifte seg med sin elskerinne, det ville være bedre enn hor. Han forklarte at selv om bigami ikke burde være lovlig eller en generell ordning, var det tillatt i Moseloven og ikke uttrykkelig forbudt i evangeliene. Ekteskapet fant sted i mars 1540.

Her viser Luther seg fra en meget svak side moral-teologisk. Som ikke det var nok: I Eisenach (Eisenacher Konferenz 1540) møtte han Philipp som nå motsatte seg å holde dette «dobbeltekteskapet» hemmelig. Luther rådet ham ikke bare til hemmelighold, men til å lyve om saken med en «sterk løgn» (stark zu lugen): «Å begå en liten løgn ville være bedre enn å utsette seg for så meget markskrikersk» for «å begå en nødløgn, en nytteløgn, en hjelpeløgn ville ikke være imot Gud» («ein geringe lugen zu thun, wer besser dan sovil mortgeschrei auf sich zu laden», for «ein notlugen, ein nutzlugen, hilflugen zu thun, wer nicht widder Gott.») I et brev til landgreven erklærte han seg beredt til selv å betjene seg av nødløgn for også Jesus hadde jo sagt at Sønnen kjenner ikke timen, og at han ville benytte seg av sin status som skriftefar siden det er forbudt å avdekke hva som er sagt under skriftemålets segl.

Melanchthon Luthers nære medarbeider virket også overfor kurfyrster og andre, der ekteskap nr. 2 var tillatt. Her får vi stoppe om Luther, men kimen til dette gedigne frafallet og forførelsen vi i dag ser. Grunnlaget ble allerede lagt i protestantismen «vugge».

Guds Ord om ekteskap, skilsmisse og gjengifte (Norsk Bibel 1988) Bibelen sier i Ordspråkene 22:6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» Skriftsteder om ekteskap, skilsmisse og gjengifte kommer sjelden frem i forkynnelsen i våre dager. For noen tiår siden var skilsmisse sjeldent i menigheten. Nå er det et stort ras av skilsmisser og behovet for å ta disse bibelordene frem i forkynnelsen burde derfor være stor. Men hvorfor forkynnes det så og si ikke og hva skjer med dem som ikke får høre Guds ord og lære om at ekteskapet er til døden skiller oss? Istedenfor har de nok av eksempler å se til av ekteskap som ender i skilsmisse. Når kristne ledere, som mange mennesker ser opp til, skiller seg, er dette sterke, negative eksempler. 1. Kor 6,9: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn,....skal arve Guds rike."

1. Tess 4,2-5: "Dere kjenner jo de påbud vi gav dere ved Herren Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud." Ekteskapet, et bilde på Kristus og menigheten: Ef 5,31-32: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor - jeg taler her om Kristus og menigheten." Diabolos er djevelens navn på gresk, og betyr: den som splitter!

Han hater det Gud har skapt.

Kjærlige, trofaste ekteskap og familier som splittes, fører MYE sorg og fortvilelse med seg! Verden skulle se på oss kristne og si: "Se hvor de elsker hverandre!" Våre ekteskap skulle være et synlig bilde av kjærligheten mellom Jesus Kristus og hans brud, menigheten. Du skal ikke bryte ekteskapet! Matt 19,4-6: "Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille."

Mark 10,9: "Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille. "

Gjengifte

Bibelen taler også klart om gjengifte. Luk 16,18: "Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor." Rom 7,2-3 "For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann." Mark 10,11- 12: "Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette. Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor."

Paulus skriver like klart i 1. Kor 7,10-11: "Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, Skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru." Vi merker oss at Paulus viser til et ord fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller forlike seg med mannen.

Teorien om den uskyldige part

bygger på Matt 19, 9, der Jesus sier: " Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor."

Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen. Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelvers som er sitert ovenfor. Sann bibeltolkning har alltid hatt som ledestjerne at de klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere klare bibelvers som går imot gjengifte.

Lite bibelkunnskap, lite undervisning om tema og feil veiledning har gjort at mange dessverre har havnet i vanskelige situasjoner, langt borte fra Guds veier og vilje. Men hos Jesus er det tilgivelse og oppreisning for den som vender om og bekjenner sin synd! Jesaja 1,18: "Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, og om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. "

Jesus sa til kvinnen som var grepet i hor: " Gå bort og synd ikke mer!" Hun kunne altså ikke fortsette som før, å leve i synd (drive hor), men måtte omvende seg. Slik må også vi omvende oss for å få tilgivelse av Gud (Apgj.3,19). Vi kan ikke leve i synd som kristne, det er stor forskjell på å leve i synd og falle i synd.

Hebr 13,4: "La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet."

Sluttkommentar:

I invasjonen av urene demoniske åndsmakter finner sted i dag, der åpning opp for gjengiftede troende er selve døråpneren for dette.

Satans engler har til oppgave at forføre oss, bl.a. ved falske åpenbaringer. Men for den, der vil se, er det let å skjelne det sanne fra det falske, så vi ikke faller i snaren. Især innenfor spiritisme er der stor aktivitet av løgneånder eller av ånder, der for eks. utgiver seg for at være en afdød person. Sådanne ånder kan fortelle om afdøde personer, fordi der for dem ingenting er der hedder fortid og kan derfor med lethed udgive sig for at være en sådan. Et skuespill, der får folk til at tro på dem.

De kan også utgi seg for å være ”Jesus” eller hans sendebud. Da kan de komme i stråleglans og utdele deres budskaper, som meget vel kan henvise til Bibelen. Men hovedformålet for det alt sammen er at få folk til at fokusere på en falsk Jesus og miste synet for Guds ord og hva bibelen egentlig sier.

Disse falske ånder kan også skyde en av deres løgnelærdomme ind i dit sinn på en sådan måde, så du tror, at det er en av dine egne tanker, du uddyber. Sådanne tanker er farlige, thi derved kan du blive villedt til at tro på de verste, okkulte løgne.

Demoner arbeider på utallige områder, som vi ikke er oppmerksomme på. Vår uvidenhet om dette er en av Satans beste arbeidsområder. Og det hersker en sørgelig uvidenhet derom blant folk i dag, også blindt kristne.

Løgneånder

Et alvorlig bedrag skjer, når Satan får en ordets forkynner til at komme med løgnelærdomme. I 1. Tim. 4:1 står der: ”Ånden siger uttrykkelig, at i de sideste tider skal nogle forlate troen og vende sin oppmerksomhet mod forførende ånder og demoners læresetninger.” Der er mange forkynnere, der rejiser rundt og spreder demoners løgne. Og mange modtager sådanne med åbne arme. Der åpning for gjengifte blant troende, da i særdeles blant forkynnere og de med ansvar er selve døråpneren for alt dette!

I Joh. Åb. ser vi tydelig den sataniske sammenrottelse fra de magter, der vil bekrige Guds folk, som også klart er beskrevet i Ef. 6:10-18.

Jesus forutsagte, at mennesker vil lade seg forføre av disse falske ånders budskaper og sagde: ”Se til at ingen forfører dere! For mange skal komme i mitt navn og si: "Jeg er Kristus" Og de skal forføre mange.” Matt. 24:4-5. Har vi ladet os advare? Enkelte har, men mange har ikke og lader sig bedrage i en forferdende grad av løgneånder.

Det kan koste dyrt at advare mod det falske. Både Paulus og apostelen Johannes blev kastet i fengsel, fordi de ikke ville følge løgneåndernes lære. Paulus nævner to områder i 1. Tim. 4:3, der vil blive fordreiet. Forbud mod at gifte sig, som også er et kjennetegn for katolske prester. Alene det burde få verden til at se, at de nettopp oppholder det, Paulus skrev ville komme. Og avholde sig fra spiser, som især ved påsketid forbydes i den katolske kirke. Millioner av mennesker verden over er gjennom denne kirke indfanget i så graverende løgne, at det ikke er underligt, at antikrist ifølge Bibelen tilsynelatende vil elske denne kirke. Mens protestantene har igjen den frie nåden der gjengifte er den aller største utfordringen å takle da det er blitt så utbredt. Mange overser faren i Satans horder av løgneånder, der udsendes for at få deg til at tro og godtage en lære, der er inspirerte av demoner. Typiske eksempler er pinse karismatikerne og andre protestanter. Du godtar en lære, hvor du ikke hører om blodet, der renser fra all synd eller om betydningen av Jesu død og oppstandelse, og får i stedet en mengde teorier, som er inspirerte av Satan. Du kan leve hyggelig med sådant fyllstoff, men du bliver ikke frelst med det.

Demoners lære er farlig. Derfor påbød Gud dødsstraff for dem, der ikke overholdt hans forbud om ikke at have med en sådan lære at gjøre. Så lenge Israel overholdt dette forbud, gikk det dem godt. Men da Moses og Josva var borte, overholdt Israel ikke mere dette forbud, og det gikk ilde for dem.

Det vil også gå ille for Guds folk i dag, fordi de ikke adlyder de forbud, Gud har gitt i sitt ord, og menigheten har åpnet opp og har ikke en avgjort holdning til demoners lære. Der forkynnes ikke, at Jesus Kristus kom for at sætte demonenes fanger i frihet. Derfor er mange i dag fanget, idet de er ”overveldet av Djevelen.” Apg. 10:38. De kjenner ikke fylden av frelsen ved tro og finner seg i å være Satans slaver. Gjengifte blant de troende er den største døråpner for hele den protestantiske bevegelse.

Det som begynte så uskyldig ved Luther, er blitt som en stor prærie brand! Men det som er «fint» med dette. Er at den eller de som åpner opp for gjengifte blant de troende, de går med Satan er helt åpenbart! Da blir det edle skilte fra det uedle!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

Ingen kommentarer: