Nr. 3499:
Saken mellom meg og min kone og Oslo Kommune er åpenbart en åndskamp mellom det gode mot det onde og sannhet imot løgn!
Her er bildet av tomten vår som PBE skrev i 2011 hadde nivåforskjell på 5 meter.
Ergo, da er muren vår ikke så ulovlig PBE hevder.
Da de fantaserer, lyver og har bygget opp et narrativ at tomten vår er paddeflat.
Hele etaten er meget syk.
Det er denne eiendommen som PBE hevder er paddeflat.
Alle kan se at de lyver!
Nivåforskjell er på 5 meter, og dermed er de avslørt som løgnere, bedragere og kjeltringer som de er!
Går vi til Mesteren selv, Jesus. Ser på den behandlingen han fikk.
Så får en sett på hvordan den åndelige striden som oftest foregår.
Historien vil alltid gjenta seg.
Vi leser i skriften at Jesus møte urettferdige mennesker
1 Kor. 2. 6 Vi taler om en visdom som er fullmoden, og ikke om den visdommen som er av denne tiden, eller av denne tidens herskere, for de skal gå til grunne.
7 Vi taler om Guds mystiske visdom, den som er skjult, men som var forutbestemt til vår herlighet fra før denne tiden.
8 Det har ingen herskere av denne tiden forstått, for hvis de hadde forstått det, hadde de ikke staurfestet/korsfestet herlighetens Herre.
Ap.gj. 3. 12 Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker dette dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan gå omkring?
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus dømte ham til døden.
14 For dere fornektet den Hellige og Rettferdige og ba om at en morder måtte bli benådet.
15 Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var vitner til.
Det var urettferdige mennesker som korsfestet Jesus!
Ingen rettsprosesser fra oldtiden som er så godt kjent som denne.
De fire evangeliene, forteller i detalj om hva som skjedde da Jesus Kristus ble arrestert, stilt for retten og henrettet.
(Matteus, Markus, Lukas og Johannes evangeliene.)
Det er flere grunner til det: Jesus sa til sine etterfølgere at de skulle minnes hans død, noe som i høy grad øker betydningen av den rettsprosessen som førte fram til den. Vi bør også vite om de anklagene som ble rettet mot Jesus, var sanne.
Da rettsprosessen mot Jesus fant sted, hadde romerne herredømme over Israel. De lot jødenes religiøse ledere dømme jødene etter sin egen lov, men det ser ut til at de ikke gav dem juridisk myndighet til å henrette forbrytere.
I tråd med dette ble Jesus arrestert av sine jødiske religiøse fiender, men henrettet av romerne. Hans forkynnelse og utallige undergjerninger, helbredelser og utdrivelse av onde ånder.
Samt, han motsatte seg ikke at han var den kommende Messias og forløser.
Dette gjorde Fariseerne og de skriftlærde rasende, hatefulle og misunnelige.
Gjorde datidens religiøse ledere så forarget at de besluttet at Jesus måtte dø.
De ønsket at det skulle virke som om han ble henrettet i samsvar med lov og rett.
En jusprofessor som analyserte det de gjorde for å nå dette målet, omtalte hele saken som «den mørkeste ugjerning man kjenner til i rettshistorien».
Det ene lovbruddet etter det andre
Den Loven som Moses overbrakte til Israel, er blitt kalt «den største og mest opplyste rettsordning som noen gang er blitt framsatt».
På Jesu tid hadde imidlertid rabbinere som la overdreven vekt på lover og regler, tilføyd en mengde ikke-bibelske regler.
Mange av disse ble senere nedskrevet i Talmud.
I hvilken grad ble disse bibelske og ikke-bibelske lovene og reglene fulgt i rettsprosessen mot Jesus?
Ble Jesus arrestert fordi to vitner overfor en domstol hadde gitt samstemmende vitneutsagn om en konkret forbrytelse?
For at arrestasjonen skulle ha vært lovlig, måtte det ha vært tilfellet. Hvis en jøde i Israel i det første århundre mente at noen hadde begått et lovbrudd, la han fram sin anklage for retten under regulære rettsmøter.
Domstolene kunne ikke reise tiltale, men undersøkte bare om det var hold i de anklagene som ble forelagt dem.
De eneste anklagerne var de som hadde vært vitne til en angivelig forbrytelse.
Saken ble tatt opp til behandling når forklaringen til minst to personer som hadde vært vitne til samme handling, samstemte.
Deres vitneutsagn utgjorde anklagen, som så førte til en arrestasjon. Det var ikke tillatt å dømme en person på grunnlag av vitneutsagn fra bare ett vitne. (5. Mosebok 19:15)
I saken mot Jesus søkte de jødiske lederne rett og slett «å finne ut hvordan de best kunne gjøre det av med ham».
Han ble arrestert da det kom «en gunstig anledning» – om natten og «når det ikke var en folkemengde til stede». – Lukas 22:2, 5, 6, 53.
Da Jesus ble arrestert, forelå det ingen anklage mot ham. Prestene og Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, prøvde å få tak i vitner først etter at han var blitt arrestert. (Matteus 26:59)
De klarte ikke å finne to vitner som kom med samstemmende vitneutsagn. Men det var ikke domstolens oppgave å få tak i vitner. Og «det å stille en mann for retten, særlig med krav om dødsstraff, uten å angi på forhånd hvilken forbrytelse han er tiltalt for, kan med rette betraktes som skandaløst», sier juristen og forfatteren A. Taylor Innes.
De som grep Jesus, førte ham til den tidligere øverstepresten Annas’ hus, og Annas begynte å forhøre ham. (Lukas 22:54; Johannes 18:12, 13)
Dette var et brudd på regelen om at dødsstraffsaker skulle behandles om dagen, ikke om natten. Saksforholdene skulle dessuten ha blitt brakt på det rene for åpen rett, ikke for lukkede dører.
Jesus, som var klar over at Annas’ forhør var ulovlig, svarte: «Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har talt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.» (Johannes 18:21)
Jesus var ikke taus, men svarte riktig. Dette ble selvsagt helt oversett, da hatet imot ham var så sterkt. Alt ble neglisjert som var etter Loven og til Jesus sin fordel og gunst.
Annas skulle ha avhørt vitnene, ikke den tiltalte. Jesu bemerkning kunne ha fått en hederlig dommer til å ta hensyn til hva som var korrekt prosedyre, men Annas var ikke interessert i hva som var rett og riktig.
Hatet styrte hele rettsprosessen, da ble ingen regler og lover fulgt.
Jesu svar førte til at han ble slått i ansiktet av en av betjentene, og han ble utsatt for enda mer vold den natten. (Lukas 22:63; Johannes 18:22) Den loven som er nedtegnet i 4. Mosebok, kapittel 35, om tilfluktsbyene, viser at en tiltalt som ventet på dom, skulle beskyttes mot mishandling. Jesus burde ha fått slik beskyttelse.
De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham nå til øverstepresten Kaifas’ hus, hvor den ulovlige nattlige rettsprosessen fortsatte. (Lukas 22:54; Johannes 18:24)
Der forsøkte prestene, stikk i strid med alle rettsprinsipper, å skaffe «falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne drepe ham», men de fant ikke to vitner som uttalte seg likt om noe Jesus skulle ha sagt. (Matteus 26:59; Markus 14:56–59)
Øverstepresten prøvde da å få Jesus selv til å si noe som ville vise at han var skyldig i en forbrytelse. «Sier du ikke noe til svar?» sa han. «Hva er det disse vitner mot deg?» (Markus 14:60)
Denne taktikken hørte overhodet ikke hjemme i en rettssak.
«Å stille et slikt spørsmål til den tiltalte for så å basere en domfellelse på hans svar var en krenkelse av formelle rettsregler», sier Innes, som er sitert tidligere.
Forsamlingen grep til slutt fatt i en uttalelse Jesus kom med.
Som svar på spørsmålet: «Er du Kristus, Den Velsignedes Sønn?» svarte Jesus: «Det er jeg; og dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» Prestene tolket dette som bespottelse, og «de dømte ham alle skyldig til døden». – Markus 14:61–64.
Ifølge Moseloven skulle rettssaker behandles offentlig. (5. Mosebok 16:18; Rut 4:1) Men her foregikk alt i det skjulte.
Ingen forsøkte eller fikk lov til å tale Jesu sak.
Det ble ikke undersøkt om Jesus hadde grunnlag for å påberope seg å være Messias. Jesus fikk ikke anledning til å tilkalle vitner som kunne tale til forsvar for ham. Det foregikk ingen fredelig og ordentlig stemmegivning blant dommerne om skyldspørsmålet.
For Pilatus
Fordi jødene etter alt å dømme ikke hadde myndighet til å henrette Jesus, førte de ham til Pontius Pilatus, den romerske stattholderen. Pilatus’ første spørsmål var: «Hvilken anklage framfører dere mot dette mennesket?» Jødene visste at deres falske anklage om bespottelse ikke betydde noe for Pilatus, og prøvde derfor å få ham til å dømme Jesus uten nærmere undersøkelse. «Hvis denne mannen ikke var en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg», sa de. (Johannes 18:29, 30)
Pilatus avviste dette argumentet, så jødene ble nødt til å komme med en ny anklage: «Vi har funnet at denne mannen undergraver vår nasjon og forbyr folk å betale skatter til keiseren og sier at han selv er Kristus, en konge.» (Lukas 23:2) De erstattet altså på en listig måte anklagen om bespottelse, med en anklage om forræderi.
Anklagen om at Jesus ’forbød folk å betale skatter’, var falsk, og det var noe anklagerne visste. Jesus hadde sagt det stikk motsatte. (Matteus 22:15–22)
Når det gjelder anklagen om at Jesus gjorde seg selv til en konge, forstod Pilatus raskt at den mannen som stod foran ham, ikke utgjorde noen trussel mot Roma.
«Jeg finner ingen skyld hos ham», erklærte han. (Johannes 18:38)
Gjennom hele rettsprosessen var Pilatus overbevist om at Jesus var uskyldig.
Pilatus prøvde først å frigi Jesus ved å la ham nyte godt av den skikk at en fange ble løslatt i påsken.
Men det endte med at Pilatus frigav Barabbas, som var skyldig i opprør og mord. – Lukas 23:18, 19; Johannes 18:39, 40.
Hatet imot Jesus gjorde at det Jødiske folket ble villedet og styrt til å være med på tidenes justismord. Der en røver og morder ble frigitt. Men Verdens Frelser ble overgitt til døden for våre synder.
Rom. 4. 25 Han ble overgitt for våre lovbrudd, og han ble oppreist for at vi skulle bli rettferdiggjort.
Jesus ble dømt som en lovovertreder – selv om han var helt uskyldig!
Den romerske stattholderen prøvde deretter å frigi Jesus ved å ty til et kompromiss.
Jesus ble pisket, ble kledd i purpur, fikk en tornekrone på hodet og ble slått og spottet.
Enda en gang erklærte Pilatus at Jesus var uskyldig.
Det var som om han sa: Er ikke dette nok for dere, prester?
Han håpet kanskje at synet av en mann som var ille tilredt etter å ha blitt utsatt for romernes piskestraff, ville tilfredsstille deres hevntørst eller appellere til deres barmhjertighet og samvittighet. (Lukas 23:22) Men det gjorde det ikke. Deres hat trumfet alt og her var det bokstavelig mørket som rådet som Jesus selv sa det.
Joh. 9. 4 Jeg må arbeide med den gjerning jeg er sendt for, mens det ennå er dag, for natten kommer da ingen kan arbeide.
«Pilatus [fortsatte] å søke å få gitt [Jesus] fri. Men jødene ropte og sa: ’Hvis du gir denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.’» (Johannes 19:12)
Den som var keiser på den tiden, var Tiberius, som var kjent for å henrette dem han betraktet som illojale – også høytstående embetsmenn.
Det var allerede et spent forhold mellom Pilatus og jødene, så han kunne ikke risikere ytterligere gnisninger, langt mindre å bli beskyldt for illojalitet.
I folkemengdens ord lå det en tilslørt trussel – utpressing – og Pilatus ble redd. Han gav etter for presset og lot Jesus, en uskyldig mann, bli pælfestet/korsfestet. – Johannes 19:16.
Vurdering av saken
Mange juseksperter har analysert det evangeliene forteller om rettsprosessen mot Jesus. De har konkludert med at den var en farse, en ren parodi. «At en slik rettssak skulle bli påbegynt og avsluttet og dommen formelt avsagt mellom midnatt og følgende formiddag, var en krenkelse av det hebraiske rettssystemets former og regler og dessuten av alminnelige rettsprinsipper», skriver en jurist.
En jusprofessor sier: «Hele saksgangen var preget av så grove ulovligheter og så åpenbare uregelmessigheter at resultatet ikke kan betraktes som annet enn justismord.»
Saken imot meg og min kone har slående mange likheter!
Der myndighetene driver med et renkespill, og later som de følger en lov de fullstendig neglisjerer og omtolker klare påbud som det passer dem.
Vi har også blitt utsatt for et komplott, justismord, forskjellsbehandling, urett og overgrep som Jesus ble det. Selvsagt ble Jesus utsatt for et langt større og verre overgrep enn oss. Men prinsippene og samme Satan og urettferdige mennesker er av samme type og dårlige karakter.
Det vi gjorde det riktige i et og alt.
Mens Oslo Kommune og myndighetene har gjort alle feil og overgrep som er mulig å gjøre.
Der de skyver ansvaret og feilene over på meg, men det er Oslo Kommune og myndighetene som lyver, fordreier faktum.
Holder skjult det som er til min fordel og gunst.
Det som er til min ugunst og bakdel, blir blåst opp til det ukjennelige!
1.) Da vi ble veiledet hvordan bygge. Husker ikke min daværende saksbehandler telefonsamtalene. Det er selvsagt løgn.
https://blog.janchristensen.net/2023/02/nr-3175-hva-skjedde-i-de.html
2.) Vi har en mur som passer perfekt inn i terrenget og holder mold og smuss borte fra veibanen. Miljøgevinsten er stor, men dette og alt som er til vår gunst og fordel. Blir helt, helt oversett og ikke kommentert.
https://blog.janchristensen.net/2022/04/nr-3008-vart-skriv-til-plan-og.html
3.) Boden vår skal rives da det er en minimal overskridelse på 3 kvm2. Boden er 11 kvm2. Da ikke komme oss i møte er stor forskjellsbehandling i forhold til alle andre som får dispensasjon og godkjennelse i forhold til oss opp imot 60 ganger.
https://blog.janchristensen.net/2024/03/nr-3355-at-det-er-nesten-ingen-som.html
https://blog.janchristensen.net/2023/11/nr-3301-oslo-kommune-som-er-ansvarlig.html
4.) Trappa vår ligger 100 % på vår eiendom. Selv da får vi ikke den godkjent.
https://blog.janchristensen.net/2023/09/nr-3273-det-er-direkte-lgn-at-var-tomt.html
5.) PBE har holdt det skjult og vil ikke forholde seg til at vi ikke har en flat tomt som de har hevdet. Men nivåforskjell er på hele 5 meter som gjør at vi har lov etter PBE eget regelverk. Å ha en mur tilnærmet den vi har på 1.8 meter. Lovlig mur har vi da nesten. Og har sendt et kompromiss forslag som vi ikke får svar på.
https://blog.janchristensen.net/2024/12/nr-3433-etter-plan-og-bygningsetatens.html
Sluttkommentar:
Det å tro at myndighetene ikke i enkelte tilfeller er som banditter og kjeltringer å regne.
Da har en ikke fått så mye med seg?
Når det gjelder Jesus ble han utsatt for Verdens historiens største og verste justismord.
Når det gjelder vår sak er dette selvsagt en bagatell sak slik sett opp imot hva Jesus måte gå igjennom.
Men dog, allikevel.
Det er ihvertfall et myndighets overgrep det vi har erfart!
Saken vår er pågående, så slik sett kan en ikke enda forskuttere hva som det hele vil ende opp med?
Personlig tror jeg at vi kommer til syvende sist å vinne vår sak.
Og få den oppreisning vi har krav på.
Tiden vil vise, spennende blir det i ihvertfall!!!!!!!
Vi bor i Norge, og PBE operer som en etat i et lukket land som ikke vil svare på legitime spørsmål.
Saken her er veldig annerledes enn da vi startet.
I begynnelsen var det kun et argument jeg hadde og skjønte.
Det var at Kaja Aubert Lange veiledet meg hvordan bygge.
Dette parerte hun med å lyve at hun ikke husket.
Da måtte jeg lese meg opp.
Skjønte fort at vi ble forskjellsbehandlet.
Etterpå fant jeg ut at vi hadde lov å ha en mur på 1.5 meter, vår er 1.8 meter.
De går med i mine øyne ulovlige vedtak til Innkrevingsetaten og Namsmannen for å presse meg for penger som er direkte motbydelig å handle på en slik måte.
https://blog.janchristensen.net/2025/05/nr-3456-vart-svar-pa-statsforvalternes.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar