Skal jeg og Smyrna Oslo bli som alle «andre» for å ikke bli stemplet som sekteriske og dømmende? Da er «alt» bra og godt!
Bilde av den såkalte «lovsangs leder» og horebukken Arvid Pettersen min sin siste flamme som ikke er hans kone, da han har vært gift før. Dette er Ragnhild som ikke er hans kone ut i fra Guds ord, men hans samboer. http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-308-sanger-og-evangelist-arvid.html
Dette er en «vanlig» mail jeg mottar opptil flere ganger nesten likelydende: Blir det ikke litt sekterisk at det er kun du og katolikkene mot resten av røkla. Eg kjenner mange troende som er bibeltro mot Guds ord. Dem er ikke predikanter. Men tror på Guds ord og lever ut i fra det. Mange er enig med deg ang det med gifte/skilsmisse/gjengifte. Men eg synes du er hard mot mange forkynnere at de løpegutter for Satan. Eg kjenner mange av dem. De brenner for Jesus. De har kanskje ikke fått det til på det private, men tilgivelse og en ny begynnelse må de kunne få. Eg er enig at mange skiller seg for fort, kanskje de burde gått en runde til med ekteskapet. Men kanskje litt nåde hadde vært fint fra deg over for de mennesker som ikke har fått det til på det private. (sitat slutt).
Skal jeg og Smyrna Oslo bli som alle andre, så kan vi legge ned bloggen, hjemmesiden og vår virksomhet og tjeneste!
Jeg vet at jeg og vi i Smyrna Oslo er som laksen, som går imot strømmen i Guds menighet der mer og mer av synd, umoral og vranglære blir akseptert og godtatt. Men så er det også dette endetidsbilde som Guds ord gir. At det da «slår» til, er da midlet at jeg og vi i Smyrna Oslo. Ved alt det vi forkynner, skriver og gjør gir etter for synden som trenger seg mer og mer på? Aldri i livet!
La oss ta for oss hva denne skriver punkt for punkt. Kunne tatt andre mailer som jeg får som er nesten identiske, men tar denne for å imøtegå alle andre maler som jeg får inn i fremtiden, og svare med denne artikkelen som jeg ser meg nødt, nødtvunget å skrive.
1.) Blir det ikke litt sekterisk at det er kun du og katolikkene mot resten av røkla?
Det kan vel ikke bli sekterisk hvis det er jeg og den katolske kirka mot resten av «røkla» da den Katolske Kirka er den aller største forgreningen blant de bekjennende kristne? Faktisk, den Katolske Kirka har en del gode ting på det moralske. To gode ting jeg vil nevne kort her. De hevder at gjengifte er synd og ikke tillatt, og de holder fast ved det i med og motgang, akkurat stikk motsatt hva dessverre de aller fleste protestanter og de PinseKaresmatiske kristne ikke gjørm de bøyer av som regel i første sving for synden, verden og kjødet.
Jeg tar med for ordens skyld hva den katolske kirka lærer angående ekteskapet som er helt i tråd med hva vi i Smyrna Oslo står for (hentet fra deres egen hjemmeside om ekteskapet): Det katolske ekteskapet inngås for hele livet, og er som et speilbilde av Guds forhold til sin kirke på jorden (løfte og kjærlighetsfellesskap). Derfor anerkjenner ikke Den katolske kirken skilsmisse som en måte å oppløse ekteskapet. Derimot kan kirken i unntakstilfeller, etter en juridisk prosess, erklære et ekteskap for ugyldig hvis det kommer frem at det er blitt inngått på helt feil grunnlag.
2.) Men eg synes du er hard mot mange forkynnere at de løpegutter for Satan.
1 Tim. 5. 15 For allerede har somme vendt sig bort efter Satan.
Dette skrev jeg i en artikkel som jeg synes er passe å gjengi her, et utdrag av den: Er du medskyldig? http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.
Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.
Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare!
Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem ikke lever i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet.
De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre.
Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige. Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!
Her er en forklaring på hvorfor presten har krage rundt halsen som i overført betydning har mye for seg: Enno i dag blir prestar ofte teikna med den gamle prestekragen. Men kva var tanken bak denne underlege kreasjonen? Ei av forklaringane er at kragen skulle minne presten om kvernsteinen. Ikkje den nede på mølla i bygda, men den steinen som Jesus tala om: «Den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og søkkt i havsens djup».
Det ville altså vera betre å få ein kvernstein om halsen, enn å føre ein som trur på Jesus, på ville vegar. Så alvorleg er det å føre menneske ein annan veg enn det Gud seier.
3.) Eg kjenner mange av dem. De brenner for Jesus.
Brenner de for Jesus, ja, men de brenner enda mer for sine syndige og verdslige lyster som skriften sier.
2 Tim. 3. 4b. slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.
Skriften sier det samme igjen og igjen, de elsker nok Gud, på sin måte. Men det er noe de setter høyere, og som er langt viktigere. Det er at de får tilfredsstilt sin egne syndige lyster, fremfor noe annet. En formaning kan vi definere som påbud om rett kristen livsførsel, ofte gitt i oppmuntringens form. Et eksempel fra Ef 4,1: Jeg formaner dere altså, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med. Kallet er her kallet til frelse. Noe større kall enn dette finnes ikke. Har du mottatt dette kallet og blitt frelst? Lev da i samsvar med kallet. Adelskap forplikter sier vi. Er du et Guds barn? Lev da som et Guds barn!
4.) De har kanskje ikke fått det til på det private, men tilgivelse og en ny begynnelse må de kunne få.
Skal det private og hva en forkynner skilles ad? Dette advarer Guds ord imot på det aller, aller sterkeste flere plasser, tar med to skriftsteder:
Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
1 Kor. 9. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det. 24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! 25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. 26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
Her møter vi noe som hele Guds ord er gjennomsyret av, at vi skal leve som vi preker, og vi skal preke som vi lever. Dette går ikke, og skal ikke skilles. Vi skal ved vårt liv sette minst to streker under det vi vitner og forkynner. Jeg vet at vi alle svikter, men det gir oss ingen rett og mulighet til å forandre på Guds eget ord. Skriften sier at den som taler, ska tale som Guds ord, og den som taler, skal leve som han taler sier nå jeg, helt i tråd ved hva skriften sier!
Og det hjelper ingenting å bekjenne sin synd, hvis vi ikke også omvender oss og vender oss bort i fra synden! En som er f.eks. gjengift som en kristen, må også tre ut av det ekteskapet som ikke er gyldig og i samsvar med hva Guds ord lærer for at vedkommende skal få tilgivelse.
Joh 8:7-11 7 Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! 8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. 9 Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. 10 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11 Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Ofte møter vi lover vi synes er meningsløse. Hvorfor er det 60 sone her? Det går da helt fint å kjøre i 80, og lignende.
De fleste skjønner ikke alle Guds bud, disse meningsløse kravene, du skal ikke ditt, du skal ikke datt. Er det så farlig at... Jammen jeg klarer meg jo fint selv om... alle andre gjør jo... i 2014 kan man ikke bry seg om... Gud har lovet å ta vare på og verne sine, men når du eller jeg begår en synd så setter vi Gud utenfor våre liv. Vi skaper en avstand mellom oss og Gud slik at han ikke kan beskytte oss slik han gjerne vil. Ofte er det også slik at den største faren kommer innfra oss selv. Fristelsen til å gjøre noe "ulovlig", og at noen har overbevist oss om at konsekvensene slettes ikke er så ille. Prøv da å husk at Gud ikke har satt opp sine grenser i en ond hensikt, med ønske om å stenge deg inne, kontrollere og begrense dine muligheter. Nei, likesom det er mulig å klatre over gjerdet på skolegården så har Gud gjort det mulig å bryte hans bud. Men Gud har satt opp sine "gjerder" som en omsorgs gjerde, med løfte at så lenge du er innenfor hans skolegård, så skal han vise omsorg for deg, ta vare på deg, lære deg opp og gjøre deg trygg.
5.) Eg er enig at mange skiller seg for fort, kanskje de burde gått en runde til med ekteskapet?
Jeg kan ikke sitte å dømme andre og bedømme hva de har gjort. Jeg må forholde meg til hva skriften sier, at gjengifte eller å gifte seg med en fraskilt er synd og ikke tillatt for kristne mennesker. Og hvis de er forkynnere, så er de offentlige personer, og det er både lov og rett å nevne dem ved navns nevnelse.
Den formaningen som denne kommer med, og så andre kommer med overfor men, virker så lite meningsfullt da en ikke vil forstå og ønsker å forstå hvorfor jeg tenker, forkynner og skriver som jeg gjør. Det er ikke fordi jeg vil noen noe vondt, tvert imot, jeg vil alle alt godt. Derfor tar jeg meg tid til både å forkynner, undervise og skrive om dette, selv om jeg vet at dette er upopulært og lite likt da de aller fleste vil ha det som klør i øret og som blir allment likt og akseptert, ikke hva Guds ord og skriften sier om dette.
6.) Men kanskje litt nåde hadde vært fint fra deg over for de mennesker som ikke har fått det til på det private?
Jeg tar aldri frem «vanlige» kristne, selv om de er både skilt og gjengiftet. Og de har det samme ansvaret overfor Gud som forkynnere og Hyrder i Guds menighet har. Men de med et lederansvar er rollemodeller for alle andre, de er mønster for hjorden sier skriften.
1 Pet. 5. 2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; 4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.
Forkynnerne og Hyrdene skal vokte menigheten, og fremfor sitt eget liv da de er rollemodell for alle andre. Alle trenger vi Guds nåde, eller så hadde det vært ute med oss alle! Men allikevel, Gud har satt sine kriterier for forkynnere og de med et lederansvar, og alle andre troende. Men som forbilde og mønster for hjorden, så påhviler det et ekstra ansvar. Og som offentlige personer, så tar jeg de frem. For at de om mulig skal omvende seg. Og for de andre troende skal være klar over at de som er gjengiftet eller gift med en fraskilt er ulver i fåreklær. Og de er ikke et mønster for de andre troende, tvert imot. Og det er som skriften sier, nødvendig å advare imot de som komme til oss i dere i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! De skriker om nåde, tilgivelse og jeg vet ikke hva? Men innvendig og ved at de ikke fornekter sitt eget kjød, så er de glupende ulver! Våkn opp sier jeg, ikke la deg bli fanget av disse som ikke lever i samsvar med skriften, og som ikke forkynner og er i vatter med Guds ord i liv og lære!
Sluttkommentar:
Det er selvfølgelig mange ganger vondt, leit og det kan føles unødvendig å advare imot dette da tross alt Gud en dag skal sette alt i rette skikk og enhver skal stå til ansvar med sitt eget liv. Alt hva en har brukt livet sitt her på jorden til, ikke minst etter en ble en troende. Men er alle fritatt? Vi lever ikke som en isolert øy noen av oss. Men vi står alle i et ansvars forhold overfor hverandre i større eller mindre grad. Vi som kristne er hverandres lemmer sier skriften.
For meg er forholdet rundt skilsmisse og gjengifte et av det aller sikreste tegn, eller vurdering om en menighet og forkynnelse er sunn eller usunn.
Er en positiv til gjengifte, hold deg langt unna den menighet, i hvertfall å bli medlem. Er de negativ til gjengifte av troende, da kan det være en menighet som bygger på Guds ord, tilslutt deg aldri til en menighet som tillatter gjengifte, ikke minst blant forkynnere, Hyrder og de med et lederansvar i menigheten, dette er i sannhet som å legge på hjerte kjære venner!
Er jeg bedre enn andre? Langt derfra, men jeg holder frem Guds ord, har omvendt meg fra alt jeg vet ikke tåler lyset og lever i samsvar med Guds ord.
Ikke støtt lengre de som ikke lever og forkynner i samsvar med Guds ord, uansett hvor mye «bra» de gjør og mye de skriker etter penger og midler til å drive sin virksomhet. Det vil før eller siden gjøre at du kommer i «miskreditt» overfor Gud.
1 Kor. 13. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
Det er noe som er underlig for meg, det er hvorfor får de som ikke lever og preker etter Guds ord så stor sympati, mens de som lever og preker etter Guds ord, blir møtt med forakt, kritikk og annet så alt for mye. De får alt for lite oppmuntringer, støtte og gaver. Det er noe å legge seg på hjerte, at Guds ord sier igjen og igjen at en skal støtte opp om Herrens sanne vitner, og neglisjere og boikotte de som er de falske. Men i dag snur en dette på hode i en alt for stor utstrekning.
Det er forunderlig hvor vanskelig det er å få støtte av andre troende for å forkynne i dag. Dessverre så har vi i Smyrna Oslo og gjennom min tjeneste nesten bare fått smuler og rester, mens de falske profeten i tiden, de håver og karer inn. Dette må de bekjennende troende våkne opp for å boikotte de som ikke lever og forkynner som Guds ord. Men de som forkynner og lever i samsvar med skriften, de støtter enn på alle måter, også økonomisk.
2 Krøn 20:20 Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!
Dette ordet her et virkelig noe å legge seg på hjerte: «Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!».
Det er en tid i dag der en må slutte med en gang å støtte og bygge opp under de falske profeter i tiden. Men de som Gud har Salvet, kalt og helliget, de skal og må en støtte, ikke de falske profeter i tiden!
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/10/nr-705-hvor-far-smyrna-oslo-og-vi.html http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-748-venne-sex-pa-full-fart-inn-i.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=betal-prisen-eller-la-hver http://janchristensen.net /artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem http://janchristensen.net/Guds_ord_om_ekteskap_skilsmisse_og_gjengifte_3.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar