Nr. 738: Tid for oppgjør med Bill Johnson – men mannen har helt rett at Jesus ikke gjorde noe i kraft av sin Guddomsmakt, men kun i kraft av Guds Ånd!

Nr. 738:

Tid for oppgjør med Bill Johnson – men mannen har helt rett at Jesus ikke gjorde noe i kraft av sin Guddomsmakt, men kun i kraft av Guds Ånd!

Jeg kjenner ikke stort til Bill Johnson som er Pastor i en fri menighet i Redding i England. Rettelse, det er hvis i USA han er Pastor, ikke England. Men det de angriper ham for, vil jeg gi ham mye rett i ut i fra Guds ord.

http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-383-gjorde-jesus-noen-under-i-kraft.html

Arne Helge Teigen, førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole langer ut mot Johnsen både i sin egen rare blogg som det står utrolig mye ubibelske og snodig i, og i avisen Dagen. Gjengir en del av dette her:

Pastor Bill Johnson, Bethel Church Redding, er en betydelig premissleverandør for ytterliggående karismatikk.

Han har besøkt Norge flere ganger. Særlig har Oase, IMI Kirken Stavanger, Kristkirken i Bergen og Filadelfiakirken i Oslo åpnet dørene for ham. I Norge har det vært lite fokus på den teologien Johnson er representativ for. Forholdet er annerledes i USA. Der er særlig Bill Johnsons lære om Jesus Kristus (kristologi) kontroversiell. Bibelskolelærer Jan Helge Aarseth har skrevet lesverdig om dette på NLM Sørvest hjemmeside. Johnsons kristologi er tema også i denne artikkelen.

Dette skriver Jan Helge Aarseth: I følge Johnson var den jordiske personen Jesus i seg selv ute av stand til å gjøre noe ekstraordinært og overnaturlig. «Han hadde ingen overnaturlige evner overhodet.» (Fra «When heaven invades earth», 2003)

Han kunne ikke helbrede syke, drive ut demoner eller vekke opp døde. Jesus hadde nemlig i sitt jordiske liv «tømt seg for» eller «lagt sin guddommelighet til side». Bl.a. Fil.2,5-7 og Joh.5,19 brukes som belegg for dette. I det jordiske, det «midlertidige riket/domene», er han et menneske som oss. Parallelt med dette er han «evig Gud», men dette tilhører det «evige riket/domene».

Et hovedpoeng for Johnson er at når Jesus gjorde under, gjorde han det ikke som Gud. Han var derimot et menneske som var overgitt til Gud. Han ble utrustet til overnaturlige tegn og under gjennom salvelsen. Dette er et av hovedordene i Johnsons teologi.

Denne vektleggingen får Johnson til ved bruk av løsrevne enkeltvers fra Bibelen, og ved å omdefinere selve «Kristus-tittelen». Bibelen og den samlede kirke løfter Jesus fram som «Christos» - «Den Salvede». Alltid Kristus i bestemt form, knyttet til den historiske personen Jesus fra Nasaret. Johnson derimot, omformer «Kristus», «den salvede», til å bli «Salvelsen». Noe som Jesus erfarte, og som alle troende kan få del i på samme vis.

Johnsons kristologi bygger opp om denne visjonen. Ifølge Johnson gjorde Jesus aldri mirakler i kraft av sin guddommelighet, men i kraft av en Åndens utrustning som også er tilgjengelig for mennesker. Jesus la sin guddommelighet til side da han levde på jorden, for å være modell for kristne. Dersom han hadde utført mirakler fordi han var Gud, ville det han gjorde vært uoppnåelig for oss, skriver Johnson i «When heaven invades earth» (29).

Det hevdes at Johnson med dette fornekter at den historiske Jesus var i besittelse av guddommelig natur. I et forsøk på å redde ham fra heresi, hevder andre at han representerer såkalt «funksjonell kenoselære». I tilfelle mener han at Jesus var guddommelig da han levde på jorden, men at guddommeligheten ble satt ut av funksjon. Min innvending er at «funksjonell kenoselære» ikke redder Johnson ut av hans problematiske kristologi. Hva er forskjellen på å si at Jesus nullet ut sin guddommelighet ved inkarnasjonen, og å si at hans guddommelighet var satt ut av funksjon?

Johnsons kristologi blir ubibelsk av flere grunner. Blant annet fører den til at det ikke lar seg gjøre å fastholde at Gud er subjekt for Jesus gjerninger. Gud er uforanderlig og udelelig. Guds «egenskaper» kan derfor ikke «frikobles» fra Guds Sønns person, slik Johnson gjør når han lærer at Jesu guddommelighet ikke var involvert i hans undergjerninger. Bibelen lærer for øvrig at Jesus gjorde undere i kraft av sin guddommelige person. Et eksempel på dette finner vi i fortellingen om demon-utdrivelsen i Lukas 8:28ff. Etter å ha drevet åndene ut, sier Jesus til den befridde at han skal gå og fortelle hva Gud har gjort for ham. Det førte til at han fortalte hva Jesus hadde gjort (v.39). Jesus gjorde altså Guds gjerning.

Fra oldkirkens tid bekjenner kirken at Jesu guddommelige og menneskelige natur ikke kan skilles fra hverandre. De er forenet i Guds Sønns evige person. Begge naturer er derfor alltid delaktige i Jesu gjerninger. Fordi Jesus alene var og er gudmennesket, er det uendelig forskjell mellom hans og våre gjerninger. Johnson bryter ned forståelsen av denne forskjellen. Han reduserer Jesus ved å se bort fra hans guddommelighet. Samtidig opphøyer han det åndsfylte menneske til Jesu nivå. Dette kommer klarest frem i Johnsons lære om hvordan Jesus ble «en Kristus», altså, en salvet

Ifølge Johnson ble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha erfart Åndens salvelse etter sin dåp. Salvelsen kvalifiserte Jesus til å bli «en Kristus», skriver Johnson. Ordet Kristus (salvet) brukes med andre ord ikke eksklusivt om Jesus. Mennesker kan også få del i kristus-salvelsen. Det er da de settes i stand til å gjøre større under enn Jesus. De som bestrider dette representerer det antikristelige hevder Johnson. (Johnson, Face to face with God, 109). Jeg våger likevel å vise til Lukas 2: 11, som viser at Jesus ble kalt Messias (Kristus) Herren, allerede ved sin fødsel. Kristus-verdigheten gjelder ellers bare ham. Jesus alene er salvet til å være vår stedfortreder, yppersteprest, profet og konge.

I sommer så vi tilløp til et oppgjør i Oase-bevegelsen vedrørende profetisk virksomhet. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nødvendig å ta oppgjør med teologi som gir premisser for den ekstreme karismatikken i Norge. Da bør blikket rettes mot Bill Johnsons og hans virksomhet i Redding. (sitat slutt).

Johnsen forkynner helt rett om Jesus, det var først etter han ble døpt i vann og Ånd at han begynte å forkynne og helbrede syke. Og det var i kraft av sin salvelse og ved Den hellige ånd han virket, forkynte og helbredet de syke:

Ap.gj. 10. 38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.

Vi må kunne tåle et debatt og ulike fremstillinger om dette. Jeg tror at både Arne Helge Teigen og andre teologer ikke sitter med fasit svar hverken angående dette tema eller andre temaer.

Jesu liv i tre «nivåer».

Her på jorden: Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 1.2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Nå ved Sønnen. Joh. e. 1. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ved ham har ham skapt verden som gjør Jesus på samme nivå som Gud men allikevel er han ikke som Faderen som er opphavet til alt. Kol. 1. 15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alle ting, og alt består ved ham. Faderen gjør ingenting uten ved og gjennom Sønnen.

3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Kol.1. 18 han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Jesus er både den største og fremste. Han er den første som er gått ut av Faderen. Som Faderen skapte og den eneste som er lik ham. Han utstråler Faderen som han er uten at det er i bruddstykker. Slik som det var med Profeten og alle andre mennesker. Kol.1. 17a Han er før alle ting. Når han ble menneske sonet han vår synd og deretter satte seg ved Faderens høyre hånd!

4 Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres. Jødene trodde på engler. Men Jesus var ingen super engel, men noe langt mer en det. Han var Guds Sønn, den enbårne. Vi er adopterte sønner og døtre til Gud, men aldri enbårne.

5 For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Eller, som det også står: Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg. Her tar forfatteren opp hva Gud har for gjerning og oppgave til Sønnen men ikke til englene. Jesus står i en særstilling. Du er min sønn, jeg har født deg i dag sikter til oppstandelsen. Rom. 1. 4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde. Videre om den intime kontakten og forholdet Faderen og Sønnen har. Joh.e.17. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.

6 Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham. Når Jesus kom til verden og ble menneske så sto englene til hans rådighet. Markus 1. 12 Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken, 13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr; englene tjente ham. Englene tjente ham ved flere anledninger og de tilber ham. Fil.2. 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Selv englene er inkludert her i å tilbe og anerkjenne Jesus.

7 Om englene har han sagt: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. Englene er det ingenting å utsettes på. De fullfører og gjør sin gjerning og tjeneste. De utfører Guds vilje, men allikevel er de tjenere som ikke kommuniserer med oss mennesker på vårt nivå fullt ut. De adlyder først og fremst Gud og kun det.

8 Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Jesus gjerning innbefattet også i å bli menneske og ut i fra det vil han regjere og vise hvem Gud er som er menneske. Jesus var 100 % menneske men også 100 % Gud om ikke som Faderen.

9 Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine frender. Jesus var fullkommen i hat og fullommen i kjærlighet. Han hatet synden i alle dets fasonger og fasetter, men elsket Gud og Guds rettferdighet fremfor noe annet. Derfor Salvet Gud ham som ingen andre. Joh. e. 3. 34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.

10 Og videre: Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden, og himmelen er et verk av dine hender. Jesus var med på selve skapelsen og ved og til ham er alt skapt. Jesus er midtpunktet og selv himmelen var han med på å forme, danne og skape. Jesus var til før han ble menneske, i sin preeksistens.

11 De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som en kledning; Alt dette skapte er underlagt forgjengelighet og forkrenkelighet. Men ikke slik med Jesus. Han vil alltid være og forbli den samme. Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

12 du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt. Jesus har samme substans som Faderen, han er evig. Jesaja 9. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Det er noen som mener Jesus ikke er Gud med stor G, men det er en absurd mening. Jesus er også Gud. Joh. e. 20. 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas

13 Til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter? Det er kun Sønnen som sitter ved Faderens høyre hånd. Ingen andre, kun ham. Vi leste i vers 3b. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen? Paulus skriver ingenting nedsettende eller noe klandreverdig om englene. Han setter dem inn i deres rette og bibelske funksjon: som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen.

2. 1. Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det. Menigheten i Jerusalem var kommet inn i det samme som menigheten i Efesus gjorde noen tiår senere som vi leser om i Åpenb. 2. Sakte men sikkert så mistet Kristus grepet om hjerte og sinn. De driftet bort fra Jesus som et skip uten anker som ligger ute på havet.

2 For også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff. Her nevner Paulus (som jeg tror skrev brevet) at selv under loven fikk synd, lovbrudd og alt annet som var imot Guds vilje sin dom og en måtte høste bitre frukter av å gå sin egen vei. Minner leserne om Esekiel 20 og 1. Kor. 10 som gode referansepunkter. Ap.gj 7. 53 dere som fikk loven overgitt ved påbud fra engler, men ikke har holdt den. Dette skriftstedet og flere andre viser oss at denne åpenbaringen sikter til loven og hele GT.

3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Dette brevet er rettet til menigheten i Jerusalem. Referansepunkter på hvor stort og herlig som Gud gjorde gjennom Jesus og de første kristne det har vi i de fire evangeliene og i Apostel gjerningene. Menigheten her var egentlig kommet ut fra denne virksomheten til Jesus og Apostlene.

4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje. Dette som her blir nevnt var ikke fremmed for dem. At Gud selv hadde stadfestet budskapet med de medfølgende tegn og delt ut av sin Ånd blant dem. De var mennesker med førstehånds kjennskap. Men nå var de i ferd med å vike bort i fra dette.

5 Det er heller ikke under englers herredømme Gud har lagt den kommende verden som vi taler om. Her tar Paulus frem at Gud har aldri satt englene i sentrum. Og i 1. 14 sier han at de er tjenende ånder. Det er vi som mennesker som skal være med å styre, ikke englene. Rom. 8. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

6 Om dette er det en som har vitnet et sted: Hva er et menneske, siden du kommer det i hu, en menneskesønn, siden du tar deg av ham? Det er et paradoks at vi mennesker er stilt lavere enn englene men allikevel var det et menneske Guds Sønn ble. Skulle ikke han da heller bli en engel og redde 1\3 av dem som falt og ble med Satan? Nei, det er et menneske og oss Gud tar seg av. De englene som har falt har ingen mulighet til gjenopprettelse.

7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler. Men du har kronet ham med herlighet og ære, Selv Jesus ved å bli menneske var lavere stilt lavere en englene. Englene kan se tom Faderens åsyn og være i hans nærhet uten å forgå. Vi mennesker kan ikke det.

8 alt har du lagt under hans føtter. Når det står: «lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham. Men i og med Jesus så ”satset” Gud Faderen alt på ham. Skulle det bli frelse, forløsning og vi mennesker kunne ha med Gud å gjøre. Var alt knuttet til om Jesus besto testen og Faderen ville anerkjenne det!

9 Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle. Jesus holdt ut å være menneske og fullførte sin gjerning. Men det var på den mest bitre måten. Han ble ikke spart for noe, selv døden fikk ham i sitt favntak.

10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser for Guds sønn. Dette er et slikt stort paradoks at vi må ta evigheten til hjelp for å forstå og komme til bunns i dette. At Gud selv kunne tillatte og vedkjenne seg at frelsen måtte og skulle gå igjennom fornedrelse, lidelse og død.

11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. Nå kommer vi inn på de dypere ting i kristenlivet. Det Jesus var så overveldende stort var ikke bare at Jesus døde for synden, men synderen døde også med ham, da biledelig talt. Helliggjørelse prosessen varer livet ut, men det er en livsbetingelse at den fungerer for at vi skal være levende Guds barn.

12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre og lovsynge deg i menigheten. Det er i Jesus navn, ikke i våre egne navn eller noe kirkesamfunn sitt navn muligheten til seier ligger. Da kommer også lovsangen når det vi har i Jesu navn erfares.

13 Videre: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted: Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg. At dette omhandler Jesus er det ikke tvil om. Han skammer seg ikke over å kalle oss brødre. Gud har satt sin litt til Jesus derfor kan og vil han stole også på oss!

14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, Jesus ble menneske og ikke en engel. Uten at han hadde blitt som en av oss så hadde ikke han vært i stand til å frelse og fri oss ut fra synd, trelldom og døden som er vår siste fiende som Jesus også beseiret. 1.Kor. 15. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet

16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Her har vi det igjen, det er ikke englene som er Guds siktemål men oss mennesker. Og velsignelsen ligger innfor rekkevidde kun gjennom å få del i samme tro som Abraham hadde og da blir vi også en del av hans ætt. Gal. 3. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Gjennom at Jesus ikke forble å kun være hos Gud og være som ham i hans likhet. Men ble et menneske og kjente alt som oss. Så bla han vår fullkomne øversteprest. (sitat slutt).

Siden Jesus ikke kunne gjøre noen gjerninger i Nasaret på grunn av folkets vantro, så er det en pekepinn på at alle undergjerninger Jesus gjorde ikke var i kraft av hans guddommelighet, men at han var under de samme vilkår som hans disipler og senere etterfølgere. Men Jesu unike unnfangelse forteller allikevel at han var guddommelig, så betenkelighetene som Teigen anfører om Johnsons kristologi synes her å være noe uberettiget. At Jesus gjorde sine under fordi han var fylt med Den Hellige Ånd og ikke fordi han var guddommelig er heller ingen spesiell teologi fra Johnsons side - det har jeg hørt forkynt for flere tiår siden. Så kan man diskutere hva Jesus mente når han sa at hans disipler skulle gjøre "større tegn" enn de han selv gjorde. Var det kraftigere mirakler eller var det for større mengder av mennesker?

Sluttkommentar:

Hva vil Arne Helge Teigen, førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Jan Helge Aarseth Forsamlingsleder i Misjonssalen, Sandnes oppnå? Det virker mer som et skremselspropaganda, enn å veilede folk. Og den strek ordbruken uten å kunne komme med mot refleksjoner er også en svakhet med det de skriver.

Jesus selv sier: Matt. 26: 52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler? 54 Hvorledes å skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

Jesus gav avkall på alt dette, for siden å få det igjen.

Joh. e. 17. 4 Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre; 5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!

Hvordan og i hvilken kraft gjorde Jesus alle sine undergjerninger? I kraften av Guds Ånd, dette lærer skriften, så da får vi bøye oss for det:

Luk 5:17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

Hvorfor var Herrens kraft over og i ham? Dette skjedde etter dåpen i Jordan og videre utover hans 3 ½ årige virke.

Luk 4:18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,

Tror mer på Jesus og Guds ord enn på både dagens og gårsdagens teologer. De bygger sin skremselsteologi rundt noe de har svært lite peiling og åpenbaring rundt, dessverre. Men dette er ikke noe nytt, det er historien som gjentar seg.

2 Pet. 3. 14 Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred, 15 og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt, 16 likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-536-guds-faders-kongerike-er-evig-og.html http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kristi-Guddommelighet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne