Den som er gjengift eller gift med en fraskilt kan ikke regne med å komme til himmelen!
Bilde av Pastor-paret Tore og Heidi Kransberg på Visjon Kirken og Visjon Norge, Jan Hanvolds nærmeste medarbeider og ungdomsleder, skilt og gjengift som «far» selv. Det er ikke en gang frelst, alltid frelst. Og den hovmodigheten som han og mange omgir seg med, er meg helt ubegripelig når de ikke evner, vil og lever i samsvar med Guds ord og den nytestamentlige lære.
Jeg får en del mailer som går på dette at jeg ikke kan dømme noen etc. Da spesielt med hensyn til gjengifte eller at en har giftet seg med en fraskilt.
Her er en av mange mail jeg får inn som jeg gjengir for å belyse tema og jeg navngir ikke personen da det kunne vært mange og hvem som helst: «Jeg kommer ihvertfall ikke til helvete fordi jeg har giftet meg flere ganger i mitt liv.... Den mannen jeg har nå har Gud gitt meg... og jeg er en gave til min mann».
Jeg betviler ikke at de er en «gave» til hverandre, men hvilken gave?
Jeg dømmer ingen, men jeg fremholder hva Guds ord og det nye testamente lærer. Og at dette skaper sårhet og motstand, det skulle bare mangle da de aller fleste i den protestantiske verden ikke fremholder virkelig hva Guds ord lærer om dette emne.
Slik jeg ser det, så er Guds ord veldig klart her. Som Guds ord er for det meste i lære og trosspørsmål.
At jeg blir angrepet mest av de kristne, da fordi jeg holder frem mitt bibelsyn, er det greit? Angrepene på meg kommer stort sett fra de som bekjenner Jesu navn. Men er de født på nytt spør jeg meg selv mang en gang, og det tror jeg ikke de alltid er.
Hva er problemet egentlig, skilsmissen eller å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt?
Klart at det å skille seg ikke er bra, og for all del. Det håper jeg alle unngår, men dessverre, det er ikke tilfelle. Men det Guds ord sier er hor, det er å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd eller å gifte seg med en fraskilt. Så får enhver gjøre opp regnskap selv innforbi Gud. Men alle som er gjengift som en troende eller gift med en fraskilt som en kristen skal egentlig etter Guds ord utelukkes av den lokale menighet.
Dette jeg her forkynner er egentlig noe som er blitt praktisert gjennom hele menighetens 2000 lange historie mer eller mindre. Men faktisk så var det ved reformasjonen og ved pien bevegelsens frembrudd at disse ting rent læremessig ble rokket ved. Dernest så var det en oppblomstring i verden ved den såkalte 68-generasjonen. Og etter at verdens barn begynte å skille og å gifte seg på nytt som andre bytter skjorter. Så begynte de troende å etterape verden. Uansett, det som er vår rettesnor som troende, det er kun og alene Guds ord. Der er skriften klar, gjengifte eller å gifte seg med en fraskilt er å leve i hor!
Er dette så farlig? Er ikke Gud nådig og tilgivende? Jo, men bare hvis vi er i Kristus og vi vandrer i lyset.
Er du noe bedre enn andre får jeg spørsmål om igjen og igjen. Jeg er sikker som gjennomsnitt kristne i det meste, men Guds ord er klart. Det forholder jeg meg til.
Du er ikke skilt selv, derfor har du ingen rett å utale deg får jeg også høre. Men dette faller for sin egen urimelighet. En trenger ikke å falle ned for 10 meters høyder for å vite at det må være forferdelig? Selvfølgelig ikke, alle har rett å utale seg og ha en klar oppfatning.
Er alle ekteskap sammenføyet av Gud? Ja, da ekteskapet er en institusjon opprettet av Gud, derfor er alle ekteskap av Gud selv om de som inngår ekteskapet t.o.m. ikke tror på Gud. Det er ekteskapet som institusjon og som ordning som Gud hegner om og verner.
Du er fordømmende får jeg høre. Det stemmer sikker da Guds ord er veldig kvast her for å si det mildt overfor kjødet vårt, som higer etter synd, og atter mer synd.
Det finnes mange grunner med meg som ikke er bra, da jeg er en synder frelst av nåde. Men en ting vil jeg, og kommer fremdeles til å gjøre. Holde frem Guds ord, og hva Jesus og de første kristen lærte.
Her kommer litt undervisning om disse tingene:
Skilsmisse og gjengifte Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Skriftbelegget De skriftstedene som først og fremst gjelder i spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er følgende: 5 Mos 24,1 ff Når en mann har tatt en kvinne til ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort fra sitt hus. (5 Mos 24,1).
Dette er det skriftstedet som Jesus henviser til i Mark 10 og Matt 19. Det handler om ordningen med skilsmissebrev når et ekteskap gikk i oppløsning. Dette var noe som var tillatt i jødisk lov med bakgrunn i de gammeltestamentlige skriftene. Det var lite tenkelig at en enslig kvinne (det var kvinner dette i praksis vedrørte) ikke skulle inngå et nytt ekteskap. I det jødiske samfunn på den tiden var dette helt grunnleggende i hele samfunnsoppbygningen og i forhold til de sosiale kår. Det var også nettopp dette som skilsmissebrevet skulle ivareta. Skilsmissebrevet satte kvinnen fri fra det ekteskapet som var brutt. Mannen hadde ingen krav lenger overfor denne kvinnen. Hun var fri i forhold til inngåelse av et nytt ekteskap.
Mark 10,1 - 12 Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge til ham, og han lærte dem som han pleide. Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: ”Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?” ”Hva har Moses pålagt dere?” sa han. De svarte: ”Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.” Da sa han til dem: ”Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette. Han sa til dem: ”Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første. Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.” (Mark 10,1 - 12)
Dette skriftstedet vil de fleste være enige om at handler om ekteskapets ukrenkelighet. Gud har fra først av innstiftet ekteskapet, og dette skal ikke krenkes. Det vil være noe ulik tolkning av hvordan skilsmissebrevet, og ”påbudet fra Moses” skal forstås (mer om dette nedenfor). Utgangspunktet for denne teksten er at fariseerne setter Jesus på prøve. De legger fram et spørsmål som det var forskjellige tolkninger på. I korthet kan ”striden” blant fariseerne nedfelles i tolkningene til de to jødiske skriftlærde Hillel og Shammai. Grunnspørsmålet var hvorvidt man kunne skille seg av hvilken som helst grunn med utgangspunkt i 5 Mos 24,1 ff. Jesu svar til fariseerne er i første omgang en avskrivning av problemstillingen. For fariseerne og de skriftlærde gikk spørsmålet ut på å kunne ”frikjenne” den som tok ut skilsmisse. Spørsmålet angikk ”frikjennelsesgrunnene”. Jesu svar, der han henviser til hva Gud ville helt fra skapelsen av, er å understreke at et hvert ekteskapsbrudd er et brudd på Guds vilje. Det er med andre ord ikke snakk om å kunne ”frikjenne”. Å inngå skilsmisse vil uansett medføre en erkjennelse av at Guds vilje og ordning brytes.
Noen vil hevde at Jesus opphever den ordningen som er gitt via Moses. Andre vil hevde at det Jesus gjør er å sette denne ordningen inn i sin rette sammenheng. At han tolker den opp imot Guds skaperordning og begrunner den inn i syndefallets tid. Ordningen er da ikke uttrykk for Guds opprinnelige vilje fra skapelsen av, men gitt for å begrense syndefallets skadevirkninger. Den er gitt på grunn av ”de harde hjerter”. Jesu svar til fariseerne innebærer et klart oppgjør med den tolkning disse la til grunn for å forstå 5 Mos 24,1 ff. En tolkning der man var ute etter å finne ”godkjente” skilsmissegrunner. Det som de fleste vil være enige om er at adressaten i det Jesus her sier er den som bevisst bryter ut av ekteskapet (med tanke på å ekte en annen). Det er skilsmissen som er hovedtema og ikke en eventuell ny ekteskapsinngåelse. Matt 19,1 - 12 De spurte ham: ”Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?” Han svarte: ”Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.” (Matt 19,7 - 9).
Jesu håndtering av spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er også omtalt i Matt 19,1 - 12. Denne teksten legger ikke til noe vesentlig ut over det som refereres i Mark 10. Også her taler Jesus rett inn i sin samtids forståelse av 5 Mos 24,1 ff og inn i samtidens oppfattelse av skilsmisse, hor og utukt.
Noen vil hevde at Jesus her gjør hor til en gyldig grunn for skilsmisse.
Andre vil hevde at Jesus her først og fremst plasserer ansvaret der det hører hjemme. Dette med bakgrunn i hans klare avvisning av hele tankegangen (å finne gyldige grunner for skilsmisse). Jesus refererer igjen til jødisk lov der det var mannen som kunne skille seg fra hustruen og ikke omvendt. Mannen må bære ansvaret for den situasjon som oppstår. Men der kvinnen selv har levd utuktig (her brukes ordet porneia – seksuell løsaktighet eller utukt) må hun bære dette ansvaret.
1 Kor 7,8 - 16 Til dem som er gift har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg - dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. (1 Kor 7,10 - 13).
I dette skriftmaterialet vil noen finne en legal skilsmissegrunn i det tilfelle der den ikke - troende i ekteskapet vil bryte ut. Den gjenværende vil da kunne være fri til å gifte seg på nytt.
Men man kan også hevde at Paulus her inntar den samme kompromissløse holdning til hor og utukt som vi finner hos Jesus. ”Verken utuktige (pornoi) ... eller horkarer (moikjoi) skal arve Guds rike” (1 Kor 6,9). Altså verken de som lever i løse seksuelle forbindelser eller de som bryter det seksuelle samliv i et ekteskap, skal arve Guds rike. En vil da si at Paulus uforbeholdent slutter seg til Jesu fordømmelse av seksuelt samliv utenfor ekteskapets ramme. I vers 10 trekkes følgende av et slikt syn, slik også Jesus gjør, ved å forby skilsmisse. Paulus understreker at dette er et ord fra Herren. Jesu sterke avvisning av skilsmisse i Matt 19 og Mark 10 blir sett på bakgrunn av sammenhengen mellom skilsmisse og hor. Det som kan virke overraskende er at Paulus så henvender seg til den kvinne som likevel skilles. Her tilsynelatende som den aktive part. Hun skal leve som ugift eller forlike seg med sin mann.
Sammenhengen Paulus skriver inn i her er sammensatt. Det vi tydelig kan lese ut av brevene til korintmenigheten er at det er en menighet og et miljø som har problemer med å forholde seg til ”de to regimenter”. Det er noen som vil leve avholdende innenfor ekteskapet, og det er anfektelser hos de troende på grunn av blandede ekteskap. Det kan også synes å være et ideal for mange å leve i kyskhet.
I denne sammenhengen sier Ole Modalsli: ”Vers 11 taler ikke om enhver kvinne som har lidt den skjebne å bli skilt. Verset gjelder en kvinne som aktivt har skilt seg eller skiller seg. Den grammatiske form tillater riktignok både oversettelsen ”er blitt skilt” og ”har skilt seg”. Men sammenhengen taler for den aktive betydningen av verbet: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann (v. 10b). Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru (v. 11c). Mellom disse setningene står som i en parentes utsagnet om en kvinne som har skilt seg fra mannen og som har muligheten for å forlike seg med ham igjen. Om motivene for hennes skilsmisse er aldri så fromme, må hun vite at det for henne ikke vil gå an å inngå nytt ekteskap. Denne aktive betydningen av verbet ”har skilt seg” finner vi bl.a. hos Schlatter, Odland, Conzelmann, Barrett og Danbolt. På denne måten gir 1 Kor 7,11 intet forbud mot gjengifte for den forstøtte. (Ole Modalsli, Praktisk teologi, nr.1/1990, s.33).
Paulus gir deretter sin veiledning for de blandede ekteskapene.
Når den ikke - troende part i et blandet ekteskap samtykker i å fortsette ekteskapet, skal ikke den ikke - troende part forstøtes. I denne rådgivningen påberoper ikke Paulus seg samme myndighet som ovenfor ved å vise til et Herrens påbud. Det er her ikke er snakk om at den vantro part krever skilsmisse. Det er tvert imot den troende det refereres til som den som ikke skal forstøte. Grunnlaget for ikke å forstøte er at den ikke - troende fortsatt ønsker samliv. Motsatt dersom den vantro part ikke ønsker å fortsette samlivet, da skal den troende ikke nekte en skilsmisse (vers 15). Man ser da hos Paulus den samme klare holdning til hor og skilsmisse som hos Jesus, men samtidig en tilpasningsdyktighet midt i en verden med ”harde hjerter”.
Guds bud er hellig og godt
Det står skrevet: ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle.” (Hebr 13,4). Det gjelder altså både for den gifte og den enslige at en ved sitt liv og sine ord avlegger et vitnesbyrd for Guds gode vilje, og ikke mot den. De seksuelle samliv hører hjemme i det monogame, livslange ekteskap. Det innebærer at Bibelen setter klare grenser for seksualitetens utfoldelse. Både seksuelt samliv før ekteskapet, samboerforhold og seksuelt samliv mellom mennesker av samme kjønn er i strid med Guds vilje. Den som fastholder en livsstil innen slike former, krenker Guds vilje for seksualiteten og ekteskapet og kommer under Guds dom med sitt liv.
Derfor kaller vi til omvendelse fra slike livsmønstre og handlinger. Herrens apostel sier: ”For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.” (1 Tess 4,3 -5,7)
Familien, den grunnleggende institusjon
Familien er den viktigste sosiale enhet i samfunnet. Derfor underviser Bibelen meget om livet i familien. Guds vilje for ektefeller, for foreldre og barn trenger på ny å bli løftet fram i forkynnelse og undervisning. Et godt familieliv kommer ikke av seg selv, men krever aktiv innsats for dag til dag og fra alle medlemmene i familien. Også i denne del av vårt liv trenger vi å søke Herrens veiledning, hans støtte og kraft.
For at samlivet mellom ektefellene og mellom foreldre og barn skal utvikle seg positivt, må vi møte hverandre med de holdninger som Skriften viser oss som grunnleggende: Kjærlighet, respekt, vennlighet, omsorg og tilgivelse. Hovedansvaret for barna har Gud gitt til foreldrene. Det er deres store kall og oppgave å oppdra med ”den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.” (Ef 6,4).
Dette innebærer en oppdragelse på kristen grunn, der foreldrene skal be om visdom til å vise den rette balanse mellom kjærlighet og fasthet, mildhet og disiplin.
Moderne psykologi har lært oss hvor avgjørende de første leveår og oppvekstmiljøet er for vårpersonlighetsutvikling. Dette er med på å understreke den sentrale rollen som foreldrene er gitt i Bibelen. Denne oppgaven kan ikke løses tilfredsstillende hvis ikke ektefellene har tid med hverandre og tid med sine barn.
I denne sammenheng kan det ikke anses som et ubetinget gode at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet når barna er små. Vi vil advare mot en livsstil der vi blir styrt av materielle mål. Samtidig som den enkelte familie må finne sin vei i avveiningen mellom yrkesaktiv innsats utenfor hjemmet og yrkesaktiv innsats i hjemmet, er det viktig å peke på barnets behov som en grunnleggende verdi i denne sammenheng. Vår tid trenger en fornyet visjon av at foreldreoppgaven er en av de viktigste i kulturen overhodet.
Skapt i Guds bilde
En hører i dag i urovekkende grad om økende kvinnemishandling og overgrep mot barn. Respekten for enkeltindividet, dets verdighet og ære, svekkes. Gjennom pornografiske blader og filmer forsimples Guds tanke om seksualitet og samliv. Kristi kirke kan ikke godta noen form for mishandling og misbruk av mennesket. Gud skapte oss i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Han kalte mennesket til fellesskap med seg og gav oss sine bud, som er gode. De mange negative trekk i tiden skyldes i stor grad at respekten for Guds bud er svekket. I denne situasjonen kaller vi dere alle til fornyet tro på Guds gode vilje, som mann og kvinne, som foreldre og barn, som ektefeller og som samfunnsborgere.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://www.vl.no/troogkirke/apen-kirkegruppe-galt-hvis-vi-homofile-skal-ta-ansvar-for-seksuallivet-til-alle-i-kirken/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=ildsjoen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=fokus-paa-naadeforkynnelsen http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar