Nr. 3258: Statsforvalteren prøver å straffe Johannes Brodwall som vi har skrevet om før på den Himmelske blogg åpenbart for å statuere et eksempel, ikke av noen annen grunn!

 Nr. 3258:

Statsforvalteren prøver å straffe Johannes Brodwall som vi har skrevet om før på den Himmelske blogg åpenbart for å statuere et eksempel, ikke av noen annen grunn!

 

Illustrasjonsbilde som viser at nå skal gravemaskinen pløye gjennom Johannes Brodwalls eiendom hvis myndighetene får det som de vil og ønsker.

Galskap og rene idiotien som de holder på med.

Nå kan Brodwall forvente å få denne gravemaskin inn på egen eiendom og hage hvis ikke Sivilombudsmannen kan påvirke Statsforvalter til et omgjøringsvedtak

 

Det er utrolig hva som en må tåle av myndighetene i Norge for å ha oppgradert egen eiendom!

 

Der Johannes Brodwall vil anke denne avgjørelsen innenfor Sivilombudsmannen etter hva han skriver til meg.

Her er fra Oslo Kommune egne sider:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202106020

 

Fra Nordstrand Blad:

https://www.noblad.no/johannes-trodde-han-satte-opp-lovlig-stottemur-na-ma-den-rives-foler-meg-lurt-og-far-ikke-sove/s/5-56-530984

 

Hva vi har skrevet om Johannes Brodwall før, noen av artiklene:

https://blog.janchristensen.net/2022/03/nr-2998-johannes-brodwall-ma-rive-mur.html

https://blog.janchristensen.net/2022/03/nr-2999-johannes-brodwall-ankeskriv-til.html

https://blog.janchristensen.net/2022/03/nr-3001-de-statligekommunale.html

https://blog.janchristensen.net/2022/07/nr-3044-johannes-brodwall-i-vardeveien.html

https://blog.janchristensen.net/2023/04/nr-3209-plan-og-bygninsetaten-i-oslo.html

 

Et vesentlig moment som jeg vil også poengtere er dette:

 

Saken med Johannes viser hvordan forvaltningen kommer i konflikt med menneskers fundamentale eiendomsrett.

Det er grovt hvor mye man kan straffes for å forbedre sitt eget hjem!

Slik skal og burde ikke vært lov. Noe det egentlig ikke er!

 

Her er skrivet i fra Statsforvalteren, der PBE får full støtte for sin galskap:

 

15.08.2023   2023/19778

OSLO KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING

Statsforvalterens vedtak i klagesak - gbnr 149/885 - Vardeveien 3A i Oslo kommune

Statsforvalteren viser til kommunens oversendelse av klagesak 01.06.2023.

Vi har behandlet saken og vår konklusjon er:

Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak av 03.03.2022 i sak 22/2579. Klagen har ikke ført frem.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder søknad fra ansvarlig søker Rette Streken AS på vegne av Darija Hauge og Johannes Brodwall om oppføring av tre støttemurer. En langs eiendomsgrense mot nordøst, en mot nordvest, og en midt gjennom utomhusarealet nordvest for eneboligen.

Administrasjonen i Oslo kommune avslo søknaden den 03.03.2022. Det ble fattet følgende vedtak:

«Plan- og bygningsetaten avslår søknaden om oppføring av støttemurer, som vi mottok

2.04.2021.

Det er ikke merknader til søknaden.

Det foreligger samtykke fra hjemmelshavere av eiendommer gnr. 149/bnr. 101-2 og

gnr. 1 49/bnr. 185 for plassering av tiltak 1 m fra eiendomsgrensen.

Vi avslår søknaden fordi tiltaket er i strid med § 6.5 i S-4220 (småhusplanen).

Dispensasjon fra § 6.5 kan ikke gis.»

Johannes Brodwall og Darija Sapozenkova-Hauge klaget på vedtaket den 03.03.2022. I klagene er det blant annet anført at:

Vilkårene til å gi dispensasjon er oppfylt.

Omgjøring av tiltaket vil utgjøre et betydelig og unødvendig naturinngrep.

Tiltaket er i samsvar med det som er tillatt i området generelt og kommunen

forskjellsbehandler ved å avslå søknaden.

Plan- og bygningsetaten har brutt veiledningsplikten i denne saken og i behandling av

støttemurer generelt.  Avslaget krever reversering av en etablert rettighet og posisjon.

 

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket og anbefalte byutviklingsutvalget å ikke ta klagen til følge i oversendelsen til byrådsavdelingen for byutvikling datert 13.06.2022.

Klager har også fremsatt merknader til byrådsavdeling for byutvikling i forbindelse med

klagebehandlingen av saken den 28.07.2022. Plan- og bygningsetaten vurderte merknadene den Byrådet innstilte på at byutviklingsutvalget ikke skulle endre plan- og bygningsetatens vedtak i den forberedende behandlingen av saken datert 16.05.2023.

Byutviklingsutvalget opprettholdt plan- og bygningsetatens vedtak etter enstemmig votering den 1.05.2023. Saken ble deretter oversendt Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Statsforvalteren forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat.

Statsforvalteren som klageinstans

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven. Myndigheten er delegert fra Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 1-9. Vår myndighet som klageinstans fremgår av forvaltningsloven § 34.

Statsforvalteren ser slik på saken

Tiltakene er allerede utført. Det følger av gjeldene rett at bygningsmyndighetene, i saker som gjelder etterfølgende godkjenning av allerede gjennomførte tiltak, skal vurdere søknaden som om den var innsendt på forhånd. Videre er det klart at vurderingen må skje etter reglene på vedtakstidspunktet.

Som utgangspunkt for vår vurdering, legger vi derfor til grunn at tiltakene ikke er utført.

 

Tiltakets forhold til plan

Eiendommen er regulert til hovedformål nåværende bebyggelse og anlegg i kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030, vedtatt 23.09.2015.

Eiendommen er regulert til underformål byggeområde for boliger i reguleringsplan S-4220,

småhusplanen vedtatt 15.03.2006 av Bystyret, med stadfestede reviderte reguleringsbestemmelser pr. 12.06.2013.

Reguleringsplanen § 6.5 lyder slik:

«Ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) skal det legges stor vekt på bevaring av

eksisterende terreng og vegetasjon. Terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen

plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til

rette for tillates ikke. Ferdig planert terreng skal tilsvare eksisterende terrengnivå.

Følgende unntak tillates:

a. På flate og svakt skrånende tomter skal samlet høyde på støttemurer, fyllinger og/eller

skjæringer ved bebyggelse maksimalt være 0,5 meter.

b. For skrånende tomter med fall 1:6 – 1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller

skjæringer samlet ikke overskride 1 meter.

c. For bratte tomter med terrengfall mer enn 1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer samlet ikke overskride 1,5 meter.

Ved terrassering av terrenginngrep som nevnt i b og c skal maksimal utstrekning og minste

avstand mellom terrenginngrepene være 6 m i terrengets fallretning.

Terrengmessig overgang til naboeiendommer skal gis en naturlig utforming. Det skal ikke

etableres støttemurer, fyllinger, og/eller skjæringer med samlet høyde på mer enn 0,5 meter

nærmere enn 4 meter fra nabogrense. (…)»

Eiendommen har en helningsgrad på 1:4 og er en B-tomt etter planens bestemmelser. Den

sammenhengende støttemuren langs eiendomsgrensen mot nordøst og nordvest overskrider 0,5 m på alle punkter, og plasseres mellom 1-1,1 m fra eiendomsgrensen. Støttemuren i midten av utearealene har en høyde inntil 1 m, hvilket er tillatt >4 m fra eiendomsgrensen, men denne plasseres 1,35 m fra eiendomsgrense mot vest og 1,1 m fra eiendomsgrensen mot øst.

Støttemurene skaper en terrassering, og avstanden mellom de to «trinnene» er mindre enn 6 m.

Tiltaket er i strid med reguleringsplanen § 6.5 på flere punkter og er dermed avhengig av

dispensasjon jf. pbl. § 19-2.

Generelt om vilkårene for dispensasjon

Plan- og bygningsmyndighetene kan gi dispensasjon fra reguleringsplan, men bare dersom vilkårene i pbl. § 19-2 er oppfylt. Det første vilkåret er at de hensyn som ligger til grunn for lovens formålsparagraf eller den/de bestemmelser det er aktuelt å dispensere fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det andre vilkåret er at fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene.

Som det følger av første punktum kan dispensasjon ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.

Videre fremgår det at det skal foretas en avveining av hensynene som taler for og imot en

dispensasjon. Det kan bare dispenseres dersom det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for en dispensasjon. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er først og fremst areal- og ressursdisponeringshensyn som kan begrunne at de er oppfylt.

 

Statsforvalterens vurdering av dispensasjon i denne saken

Kommunen oppgir at hensynet bak reguleringsplanen § 6.5 er å sikre at eksisterende terreng i småhusområdene i størst mulig grad bevares, og hindre at det utføres terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til rette for. Videre er hensikten å ivareta overvannshåndtering på egen eiendom.

Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at støttemurene ikke er oppført i forbindelse med bebyggelse på eiendommen og at tiltaket ikke har medført høyere utnyttelsesgrad eller endring av møne- eller gesimshøyder. Videre begrunnes det med at støttemurene er oppført i harmoni med tomtens og områdets naturlige topografi, og at det foreligger samtykke fra samtlige naboer for plassering av støttemurer mindre enn 4 meter fra eiendomsgrensene. Videre begrunnes søknaden med at støttemurene er godt skjult bak en tujahekk mot nabogrense, samt at eiendommen ligger i et tett nabolag hvor murene er med på å definere utearealet for alle tilstøtende eiendommer.

Blir hensynene bak reguleringsplanen § 6.5 vesentlig tilsidesatt med en dispensasjon i denne saken?

Plan- og bygningsetaten konkluderer med at dispensasjonen setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side, og begrunner det slik:

«Støttemurene medfører at terrenget på eiendommen fremstår som i sin helhet bearbeidet,

og skaper en unaturlig overgang mellom gjeldende eiendom og samtlige naboeiendommer.

Dette vil svekke eiendommens topografiske trekk og eksisterende terreng betraktelig. Selv

om ikke tiltaket har per i dag ført til noe økt bygningsmessig utnyttelse, åpner det opp før at

tomten får en høyere grad av flatt, utnyttbart terreng. Dette motstrider bestemmelsens

hensyn direkte.»

Klager anfører at tiltaket ikke endrer utnyttelsen eller tomtens grunnleggende topologi og er ikke i strid med dette hensynet bak bestemmelsen. Videre anfører klager at kommunens vurdering er feil, og viser til at når de bygget murene la de vekt på at overgangen til Vardeveien 1 og Vardeveien 3b (nå også Vardeveien 3c) skulle være topografisk naturlig, samtidig som den bør være med å definere tomtegrensene. Klager hevder at terrengendringene ikke vesentlig tilsidesetter bestemmelsene da disse er står i forhold til andre tiltak i nærområdet.

Klager anfører også at sett i lys av tillatte tiltak i området kan ikke terrenginngrepet anses som vesentlig. Vi gjengir ikke alle anførslene knyttet til forskjellsbehandling og manglende/ feilaktig veiledning men viser til klagen og tilleggsmerkandene.

Statsforvalteren bemerker at hvorvidt hensynene bak reguleringsplanen § 6.5 er vesentlig tilsidesatt beror på en konkret vurdering av dette omsøkte tiltaket. Det kan derfor ikke ses hen til andre vurderinger av andre støttemurer/ terrengendringer. Vi kan heller ikke se at evt manglene/ feilaktig veiledning kan få noen betydning for vurderingen av denne objektive vurderingen.

Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at eksisterende terreng i småhusområdene i størst mulig grad bevares. At hagen blir bedre tilrettelagt for lek og er estetisk, vil derfor ikke være et relevant hensyn slik klager trekker frem. Som nevnt innledningsvis skal saken vurderes som om den var innsendt på forhånd. Det er derfor ikke noen tungtveiende moment at allerede utførte tiltak må tilbakeføres.

Vi mener også at når tiltaket er i strid med flere av punktene i § 6.5 peker dette i seg selv mot at hensynene blir vesentlig tilsidesatt. Det er gjort flere omfattende terrenginngrep i strid med bestemmelsen.

Hensynene bak reguleringsplanen § 6.5 blir vesentlig tilsidesatt med en dispensasjon i denne saken.

 

Er fordelene med en dispensasjon i denne saken klart større enn ulempene etter en samlet vurdering?

Kommunen vurderer at fordelene ikke er vesentlig større enn ulempene. Vi gjengir begrunnelsen:

«Fordelen med å gi dispensasjonen er at det skapes flate utearealer som er trygge for barn.

Denne fordelen vurderes imidlertid som begrenset, da det er mulig å skape trygge utearealer

for lek og aktivitet uten at store deler av tomten flates ut. I tillegg er det slik at flere av

støttemurene hadde hatt krav om sikring etter TEK 17 §§ 8-3 og 12-15 grunnet deres høyder.

Det er en ulempe at den valgte løsningen vil medføre et svært bearbeidet og terrassert preg

på eiendommen, sammenlignet med løsninger i tråd med terrengbestemmelsen, da vår

vurdering er at støttemurløsninger på eiendommen kan løses på flere måter hvor man også

kan opprettholde eksisterende terreng i langt høyere grad. Etaten vurderer at eiendommens

terreng med det omsøke inngrepet ikke lenger vil fremstå som opprinnelig og vil få et

konstruert uttrykk. Dette vurderes som svært uheldig. Videre er det en ulempe i seg selv å

dispensere fra planer fordi stadige dispensasjoner fra reguleringsplaner vil kunne svekke

reguleringsplanen som informasjonskilde og gjøre det vanskeligere for andre tiltakshavere å

forutse sin rettsstilling.»

I merknadene til byrådsavdelingen for byutvikling viser klagerne til en rekke andre støttemurer.

Kommunen vurderte merknadene slik at det er fremsatt en anførsel om usaklig forskjellsbehandling.

I den offentlige forvaltningen gjelder et ulovfestet prinsipp om at like saker skal behandles likt.

Usaklig forskjellsbehandling kan medføre at et vedtak anses ugyldig. Det understrekes at forbudet

retter seg mot den usaklige forskjellsbehandlingen – ikke all forskjellsbehandling. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende.

Videre bemerker vi at vurderingene av om vilkårene i pbl. § 19-2 er oppfylt er underlagt

rettsanvendelsesskjønn. En anførsel om usaklig forskjellsbehandling vil i utgangspunktet ikke ha relevans i vurderingen av om vilkårene i pbl. § 19-2 annet ledd er oppfylt. Som kommunen også skriver i svar på merknaden er støttemurene enten satt opp i forbindelse med sikkerhet mot vei, omsøkt etter tidligere regelverk eller ikke omsøkt. Det er ikke rettslige og faktiske sammenlignbare tilfeller i denne saken slik vi vurderer det.

Klager trekker først og fremt frem estetikk, brukervennlighet, at saken ikke hadde trengt

dispensasjon dersom kommunens veiledning ikke var feilaktig og ulemper ved tilbakeføring som grunnlag for å innvilge dispensasjonen. Det er en objektiv fordel at tiltaket medfører en større brukervennlighet og lignende. Dette er imidlertid en generell fordel som kan påberopes av de fleste med skårende tomter og får dermed begrenset vekt. Videre er det som kommunen skriver mulig og forbedre tomten innenfor rammene av reguleringsplanen.

Statsforvalteren slutter seg til kommunens vurdering. Det er ikke vist til tungtveiende objektive fordeler med å gi dispensasjon, og det vil ikke være tilstrekkelig for å innvilge dispensasjon at ulempene er små.

 

Se blant annet sivilombudsmannssak 2017/1231

 

Vi understreker også at det å fravike gjeldende reguleringsplan er en ulempe i seg selv. Dette da planens informasjonsverdi svekkes ved en fravikelse, se Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) punkt 6.19, noe som gjør det vanskeligere for de som er berørt av planen å forutse sin rettsstilling.

Fordelene ved dispensasjon er etter vårt syn ikke klart større enn ulempene etter en samlet

vurdering, jf. plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd andre setning. Dispensasjon kan dermed ikke gis.

Vi finner for øvrig ikke grunn til å kommentere anførslene knyttet til kommunens vurdering av om de ikke ville innvilget dispensasjon dersom vilkårene i pbl. § 19-2 var oppfylt.

Vi kan heller ikke se at de anførte forholdene knyttet til brudd på veiledningsplikt og villedende allmenn elektronisk veiledning får noen avgjørende betydning for gyldigheten av vedtaket. Vi mener i likhet med klager at kommunens elektroniske veiledning burde vært mer presis. Førøvrig slutter vi oss til kommunens vurdering av disse anførslene.

Konklusjon

Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak av 03.03.2022 i sak 22/2579. Klagen har ikke ført frem.

Vedtaket er endelig. Dere kan ikke klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Med hilsen                                                                                

Juridisk avdeling                                                                       

Odd Meldal                                                                                Linn Marie Rørvik

Seksjonssjef                                                                               Rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Sluttkommentar:

 

Senn denne saken opp imot får sak er det en del ting å hente!

 

Bl.a. det som blir brukt imot Brodwall. Som vi har på vår eiendom. Det blir ikke positivt vektlagt oss, men kan bruke imot andre. Det viser bare at PBE og Statsforvalteren i sak etter sak fremstår å være korrupte og driver med grov forskjells behandling i vår og Brodwalls sak.

 

«Ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) skal det legges stor vekt på bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon. Terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til rette for tillates ikke. Ferdig planert terreng skal tilsvare eksisterende terrengnivå.»

 

Hos oss gjør det ikke det, da vi kun har fått en flat og grønn tomt som tar av for overvann etc.

 

Eiendommen i Vardeveien 3 får avslag med denne begrunnelsen:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202106020

 

Blir hensynene bak reguleringsplanen § 6.5 vesentlig tilsidesatt med en dispensasjon i denne saken?

Plan- og bygningsetaten konkluderer med at dispensasjonen setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side, og begrunner det slik:

«Støttemurene medfører at terrenget på eiendommen fremstår som i sin helhet bearbeidet, og skaper en unaturlig overgang mellom gjeldende eiendom og samtlige naboeiendommer.

Dette vil svekke eiendommens topografiske trekk og eksisterende terreng betraktelig. Selv om ikke tiltaket har per i dag ført til noe økt bygningsmessig utnyttelse, åpner det opp før at tomten får en høyere grad av flatt, utnyttbart terreng. Dette motstrider bestemmelsens hensyn direkte.»

 

Poenget mitt er at de bruker loven akkurat som de vil. Der ting som er til vår fordel, blir ikke nevnt. Men er det til andres bakdel, blir det brukt imot dem.

Med andre ord, de bruker lovverket akkurat som det passer dem i enhver sitasjon for å få det svaret og vedtaket de ønsker seg.

 

Kommunen oppgir at hensynet bak reguleringsplanen § 6.5 er å sikre at eksisterende terreng i småhusområdene i størst mulig grad bevares, og hindre at det utføres terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til rette for. Videre er hensikten å ivareta overvannshåndtering på egen eiendom.

Hos oss er å ivareta overvannshåndtering på egen eiendom så vesentlig og viktig. Da vi har påpekt dette så mange ganger. At PBE og Statsforvalteren aldri vil kommentere eller svare på dette. Hvorfor? Fordi det er til vår gunst, da skal det ikke kommenterer eller drøftes! Slik bryter de forvaltningsloven notorisk.