Nr. 3153: Det er en form for saksbehandlingsfeil og overgrep når saksbehandlere og dommere legger egne personlige følelser inn i saken, og ikke lar Norsk lov gjelde på en objektiv måte!

 Nr. 3153:

Det er en form for saksbehandlingsfeil og overgrep når saksbehandlere og dommere legger egne personlige følelser inn i saken, og ikke lar Norsk lov gjelde på en objektiv måte!

 

https://blog.janchristensen.net/2023/01/nr-3152-saken-imot-oss-er-virkelig.html

 

Det er en oppleves av en politistat, overformynderi, makt- og myndighetsmisbruk av en annen verden vi har opplevd. Viktig å også si, at selvfølgelig er det et fåtall som opplever det vi opplever. De aller fleste har opplevd heller å få dispensasjon og godkjennelse for forhold som er astronomiske i forhold til oss. Det unner vi dem, men at vi ikke skal få. Det er dypt urettferdig, meningsløst og forskjellsbehandling.

En av de som har fått medhold i forhold til oss, er Kjell Inge Røkke.

Hans overskridelser er vel 1 million større enn våre, men for han. Gikk det det greit å få dispensasjon og godkjennelse. At vi ikke får, er ille!

https://www.aftenposten.no/norge/i/765qB/roekke-faar-groent-lys-paa-konglungen

Hentet i fra Google eiendommen som sett i forhold til våre «overskridelser», er vel 1 Million ganger større. Det er fremdeles forskjell på Kong Salomo og «Berit og Jan Kåre Christensen» Hattemaker, he-he-he!

https://blog.janchristensen.net/2022/03/nr-3001-de-statligekommunale.html

 

 

Vår advokat Knut Howlid skrev dette i ankeskrivet til Borgarting Lagmannsrett følgende:

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3120-plan-og-bygningsetaten-bruker.html

 

Dispensasjoner er tross alt en lovfestet rett som forvaltningen plikter å ivareta til tiltakshaveres fordel. Det har umulig vært ikke lovgivers mening eller formål med lovbestemmelsene at adgangen til å gi dispensasjoner skal overstyres av mer snevre håndhevingshensyn og mulige presedensvirkninger, særlig ikke i et tilfelle når fordelene for tiltakshaver er av stor viktighet og klart større enn de ubetydelige ulempene det teoretisk kan tenkes å innebære i boligområdet av nevneverdig sjenanse for naboer/gjenboere eller tilfeldige forbipasserende. 

Ulempene har vært små veid i forhold til fordelene.

(sitat slutt.)

 

Det er denne setningen her jeg vil kommentere litt, om alt som er skrevet i Knut Howlids ankeskriv er meget godt.

«Det har umulig vært ikke lovgivers mening eller formål med lovbestemmelsene at adgangen til å gi dispensasjoner skal overstyres av mer snevre håndhevingshensyn og mulige presedensvirkninger,»

Det er dette at PBE og det offentlige drar loven alltid i den retningen de selv ønsker og vil. Dette er ufint, og et overgrep. De burde og skal alltid la ting helle i retning der vi som amatører og eier av eiendommen skal komme best ut.

Det gjør de nesten alltid hvis søkeren er bemidlet eller de kjenner til vedkommende.

Dette er også ufint. Her er noen eksempler på dette:

https://www.youtube.com/watch?v=iFla615rAEs

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3104-det-er-trist-med-en-slik.html

 

Fra Store Norske Leksikon

Tolkning (jus)

https://snl.no/tolkning_-_jus

 

Tolkning er i rettsvitenskapen det å fastslå innholdet og rekkevidden av en lov, avtale eller andre juridiske tekster.

 

Lovtolkning

 

Ved lovtolkning er oppgaven å finne lovens mening slik den fremgår av lovteksten. Man snakker ofte om at man ved tolkningen skal ta utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av teksten. For å finne fram til lovens mening vil man imidlertid som regel måtte vurdere flere rettskildefaktorer enn bare lovteksten. Noen viktige elementer er:

Lovens forarbeider (blant annet proposisjoner og NOUer)

Lovens formål

de særskilte forhold som har virket til at loven ble gitt

Lovens etterarbeider, for eksempel uttalelser fra vedkommende stortingskomité etter at loven er vedtatt

Rettspraksis om loven

Forvaltningspraksis

Synspunkter i juridisk teori

 

Noen ganger er det motsetninger mellom det lovens ordlyd tilsier og de synsmåter som har gjort seg gjeldende under lovbehandlingen. I juridisk språkbruk snakker man da om motstrid. I slike tilfeller er lovens ordlyd som regel avgjørende. Dette gjelder imidlertid ikke ubetinget. Er det åpenbart at språkbruken er unøyaktig, følger man det som antas å være lovgivers egentlige mening (utvidende eller innskrenkende tolkning). Forskjellig fra utvidende tolkning, men ofte vanskelig å skjelne fra denne, er analogisk tolkning. Man søker her tilbake til et mer omfattende rettsprinsipp og anvender dette på likeartede forhold (se analogi – jus). Noen ganger kan det at lovgivningen har oppstilt en regel for et bestemt forhold, gi grunnlag for motsetningsvis eller antitetisk tolkning.

(sitat slutt.)

 

Her i vår sak, er det faktisk selve fallet på eiendommen som er avgjørende.

Samt, den veiledningen vi fikk av saksbehandler Kaja Aubert Lange.

 

Hva gjør PBE og det offentlige?

De vender og vrir på alt som er til vår bakdel og miskreditt.

Til vår ugunst.

Dette er jeg overbevist er helt feil, både med hensyn til selve Loven.

Samt, da Loven ble skrevet. Så var det ikke for å gjøre vanlige mennesker som har prøvd å heve eiendommen sin til det bedre.

At de skulle straffes hardes mulig, men ikke deres argumenter skulle bli hensyntatt.

Vi blir overhode ikke hørt i vår egen sak, for et overgrep bare dette er!

 

For å kort nevne noen konkrete ting angående muren. Og jeg skal prøve å være kortest mulig og ikke ta opp alle punktene igjen.

Men med muren har vi fått mange fordeler som PBE ikke engang vil svare på.

Og alle såkalte kontroll organer og Oslo Tingrett. Tar utelukkende overgripernes side. Det viser bare hvor feil og kriminell egentlig myndighetene er blitt imot lovlydige borgere. De er som en berm som kaster seg over «normale» mennesker. De er da enkle å håndtere, de tar ikke igjen og er på ingen måter farlige som virkelige kriminelle kan være.

 

1.)  Med muren har vi fått en eiendom som ikke siger ut og flyter ut i veibanen.

 

2.)  Med muren har vi fått en naturlig og pen overgang mellom vår eiendom og veien.

 

3.)  Med muren har vi fått et større, flate og grønnere eiendom.

 

4.)  Muren følger kun egentlig naturlig skråningen. Dette kan alle se, om PBE lyver at det gjør den ikke.

 

5.)  Så kommer vi til det aller viktigste punktet. Ved muren har vi fått bort overvann, smuss, moll og leire ifra både vår eiendom og veien. At dette ikke skal tale til vår klare fordel. Det er ikke noe annet enn løgn, løgn og atter løgn. Hele PBE fremstillingen av saken vår er ikke noe annet enn løgn, løgn og atter mer løgn!

 

Sluttkommentar:

 

Går vi til Dispensasjonsloven, så taler loven 100 % til vår fordel. Og 100 % imot PBE og det offentlige:

 

Plan- og bygningslova § 19-2, vilkår for dispensasjon og dispensasjonsvedtak

1. Innleiing og bakgrunn for føresegna

Dispensasjonsreglane i plan- og bygningslova (2008) er klargjort og stramma inn høvet til å dispensere samanlikna med plan- og bygningslova av 1985. Etter § 7 i plan- og bygningslova av 1985 var vilkåret for å dispensere at det låg føre særlege grunnar for dispensasjon, og vurderinga av vilkåret var ein del av forvaltninga sitt skjønn.
Vilkåra i den nye lova derimot er underlagt ei rettsleg vurdering. I praksis inneber dette mellom anna at klageinstansen si handsaming ikkje er ei overprøving av det kommunale sjølvstyret, men ein rettsleg test på om vilkåra for å dispensere er innfridd. Det er gjeve klare rammer for kommunen si vurdering i den nye lova.

2. Nærare om vilkåra for å dispensere
Plan- og bygningslova (pbl.) § 19-2 stiller opp to hovudvilkår for dispensasjon.
· Det er berre høve til å dispensere dersom omsyna bak føresegna det vert dispensert frå, eller omsyna i formålsføresegna i lova, ikkje vert vesentleg tilsidesett.
· I tillegg må fordelane ved å dispensere vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Ifølgje førearbeida til pbl. er det normalt ikkje høve til å dispensere ”...når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke”1.

Kommunen må altså gjere ei totalvurdering av dei omsyna som den aktuelle føresegna, til dømes formålet i ein reguleringsplan eller pbl. § 1-8, skal ivareta. 1 Ot.prp. nr.32 (2007-2008), s. 242.
Sentrale omsyn som ofte er aktuelle i samband med pbl. § 1-8 er allmenne ferdselsomsyn, landskapsomsyn, friluftsinteresser, biologisk mangfald og kulturminneinteresser. Dersom nokon av desse omsyna vert skadelidande i særleg grad, er det ikkje lovheimel for å dispensere, jf. vilkåra i pbl. § 19-2.

Nokre døme der oppføring av bygg er i strid med overordna plan (LNF):
- Omsøkt plassering ligg særs eksponert i landskapet
- Omsøkt plassering punkterer eit større, ubebygd område
- Omsøkt plassering utvidar eller opnar eit nytt område for utbygging
- Omsøkt plassering er konfliktfylt grunna lokalisering i mykje brukte turområde
I tillegg skal det gjerast ei avveging av fordelane og ulempene ved å dispensere. Aktuelle fordelar må liggje innanfor rammene av pbl., slik at det i utgangspunktet er areal- og ressursdisponeringsomsyn som kan grunngje ein dispensasjon. Det kan til dømes vere relevant å leggje vekt på eventuelle fordelar for allmenta, eller at tiltaket gjev gode
arealmessige løysingar som medfører effektiv utnytting. Dersom det derimot ligg føre klare ulemper ved å dispensere og ingen synlege fordelar, vil resultatet verte avslag.
Døme på relevante fordelar ved å dispensere:
- Tiltaket er nødvendig som fellesanlegg for fleire eigedomar, og utløyser ikkje plankrav.
- Tiltaket fører til fortetting av eksisterande utbygging, og vil ikkje stengje opne passasjar.
- Omsøkt tiltak vert rive og bygd opp att på mindre konfliktfylt stad.
- Tiltaket legg til rette for å slå saman areal, som t.d. større jordbruksflater.
I avveginga må kommunen dessutan vurdere dei lovfesta kriteria i plan- og bygningslova § 19-2, tredje og fjerde ledd: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Kommunen har alminneleg plikt til å grunngje enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 24. Som nemnt innleiingsvis er det gjeve klare rammer for dispensasjonsvurderinga i pbl § 19-2. For å unngå eventuelle uønskte presedensverknader er difor viktig at kommunen gjev utfyllande grunngjeving for vedtak om dispensasjon. Manglande grunngjeving er ein sakshandsamingsfeil som kan føre til oppheving av vedtaket, jf. prinsippet i forvaltningslova § 41.

(sitat slutt.)

 

Her viser det at alt her taler til vår fordel, og da skal det gis dispensasjon og godkjennelse. Dette er Norsk Lov som blir brytt av PBE og myndighetene.

 

Det står klart og tydelig følgende:

«Det er berre høve til å dispensere dersom omsyna bak føresegna det vert dispensert frå, eller omsyna i formålsføresegna i lova, ikkje vert vesentlig tilsidesett. I tillegg må fordelene ved å dispensere vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.»

 

Her blir ikke noe vesentlig satt til side, hva da? Ingenting, mur er mur og det er da vanlig. Og vår mur er ikke høyere, større enn lengre enn andre murer er mange ganger. Gi dispensasjon og godkjennelse er ikke å sette noe vesentlig tilside da PBE tillater murer på 1.5 meter innen småhusbebyggelsen. Andre har murer atskillig større. Og andre har fått dispensasjon for langt høyere murer.

Samt, vår mur er kun noen cm «for stor!» Det er fordi vi ble veiledet av PBE hvordan bygge.

Fordelene er slik at det er egentlig flere hundre prosent til gunst for oss og omgivelsene. Da ikke gi oss dispensasjon og godkjennelse.

Er både imot Norsk lov og det som åpenbart lovgiverne ønsket med at denne loven skulle være med i Norsk lov.

Miljø og sikkerhet, er denne vår mur en forbedring og få bort overvann etc.

Er så til de grader til vår fordel. Gi oss avslag og ikke engang høre på våre argumenter som PBE og hele det offentlige apparatet gjør. Vitner om en Mafia-bevegelse og et overgrep imot oss, som er kun ondskap!

Vi skal tas kun for å ha oppgradert vår eiendom, og lykkes med dette!

https://blog.janchristensen.net/2022/09/nr-3072-faktum-i-saken-var-er-at-vi-har.html

 

Tar med til slutt hva vår Advokat Knut Howlid skriver i sitt ankeskriv til Borgarting Lagmannsrett:

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3120-plan-og-bygningsetaten-bruker.html

 

I tingrettens dom på side 9 er det skrevet at såvel Oslo kommune som Fylkesmannen har hensyntatt at det er hele tomtas fallretning som skal legges til grunn hva gjelder spørsmålet om hvor høye terrenginngrep som kan tillate, jf. pbl. § 6.5 andre ledd bokstav a-c   - ikke terrengfallet mellom huset og veien. Denne tolkningen av bestemmelsen mener den ankende part er feil, for det innebærer at man gir et galt bilde av situasjonen på stedet. Helningen ned mot veien var ikke en lett skrånet tomt, men bratt og farlig. 

Christensens mur ligger dessuten lavere enn f.eks. naboen over på den motsatte siden av Stormyrveien uten å være til sjenanse eller hinder for noe eller noen. 

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å legge til grunn at avviket er forholdsmessig betydelig mht høyden på muren, og feil av tingretten å legge til grunn at oppføringen var et inngrep som står i direkte motstrid om bevaring av eksisterende terreng.

Det gjøres gjeldende at her er de formelle grunnvilkårene for dispensasjon oppfylt, at det faktisk og rettslig er grunnlag for dispensasjon, og at det i dette tilfellet må kunne gis rom for bruk av dispensasjon.