Nr. 3166:
Spørsmål angående hva det vil si å være løst ut ifra 1 Kor. 7.27!
Apostelen Paulus og Jesus var samstemte, gjengifte for troende er ikke tillatt
Det er fullt mulig å sende inn spørsmål til den Himmelske blogg.
Her er mail adressen for dette:
Fikk et spørsmål inn her, der jeg ikke oppgir navn.
Her blir det spurt om hvem som er det apostelen Paulus taler om i angående å være løst (vers 27.)
1 Kor. 7. 25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet.
26 Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er.
27 Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne.
28 Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for.
29 Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen.
30 De som gråter, skal være som de som ikke gråter. De som gleder seg, skal være som de som ikke gleder seg, og de som kan kjøpe, skal være som de som ikke har noe.
31 De som gjør bruk av denne verden, skal være som om de ikke gjør bruk av den. For denne verden, i sin nåværende form, skal forgå.
32 Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. For en som ikke har tatt til ekte, kan bekymre seg om det som er av Herren og om hvordan han skal behage Herren.
33 Men en som har tatt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan han skal behage sin kvinne.
34 Det er forskjell på en kvinne og en jomfru, for hun som ikke har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av Herren slik at hun kan være hellig både i legemet og i ånden. Men en som har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan hun skal behage sin mann.
35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge en felle for dere, men for at dere skal leve slik som det passer seg for en som vil tjene Herren uten hindringer.
36 Men hvis noen mener at han har handlet urett mot en som er jomfru fordi hun er kommet over blomstringsalderen, og han føler skyld for at det har blitt slik, bør han la henne gjøre som hun vil. Hun synder ikke. La henne gi til ekte.
37 Men hun som står fast i sitt hjerte og ikke har et behov, men har myndighet over sin egen vilje og som dømmer i sitt hjerte at hun fortsatt vil være jomfru, gjør godt.
38 Derfor gjør hun som gir til ekte, godt. Og hun som ikke gir til ekte, gjør også godt.
39 En kvinne er bundet etter loven den tid hennes mann lever. Men om mannen har falt i søvn, står hun fritt til å ekte den hun ønsker, bare det skjer slik Herren vil.
40 Men velsignet er hun hvis hun holder ut etter mitt råd, for jeg tror at også jeg har av Guds ånd.
Svar:
Slik jeg forstå spørsmålet og det som er sendt ved, er tolkningen her i spesielt vers 26 Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er.
27 Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne.
28 Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for.
At dette skal snakkes om å gi berettigelse for gjengifte høres veldig søkt ut.
Det Apostelen påpeker er for både den ugifte mannen og jomfruen.
At et ekteskap vil også være krevende i forhold til kjøttet.
Ikke snakk om våre begjær etc. som er naturlig og Gudgitt.
Men rett og slett, de utfordringer det er med å forsørge og ha ansvar for familie og barn.
Der en rett og slett vil påføre seg selv arbeid og ansvar ved siden av å være et Jesu-vitne!
Kan ikke se at dette her omhandler gjengifte før i slutten av kapitlet.
Der Apostelen gir anledning for enken eller enkemannen å innlede et nytt ekteskap, hvis en selv ønsker der. En er ikke lengre bundet.
Det er kun død som i realiteten gir anledning for et nytt ekteskap for troende.
Du spør videre om følgende:
Noen påstår at når det 1 kor 7 står løst fra sin hustru så er det ved skilsmisse og ikke død.
Det står bl.a. løst 27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!
Dette er da ikke noe annet enn om du har et forhold til en kvinne.
Jeg er gift, og er bundet. En som er singel, er «løst».
Dette er Apostelen fremhever som noe positivt.
Skjønner ikke hvorfor dette egentlig blir dradd inn som en mulighet for gjengifte. Det er også viktig å se Guds ord på rette måte. F.eks. Matteus er skrevet til jøder. Da må en lese Matteus med bakgrunn i dette.
Skriften er som sagt klar, det er kun alene ved død som en er «løst» hvis en er gift.
Rom. 7. 1 Dere er ikke uvitende, brødre — og jeg taler til dere som kjenner loven — om at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever.
2 En kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov.
3 Hvis hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen horkvinne om hun blir sammen med en annen mann.
Håper dette gav deg en bedre forståelse.
Det er
alltid de som vil komme med stråargumentasjon,
tåkelegging og annet!!
Relaterte linker:
https://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet
https://blog.janchristensen.net/2022/09/nr-3052-gjengiftede-forkynnere-er-den.html
4 kommentarer:
Takk for at du aksepterer spørsmål. Jeg lurte på betydningen av Romerne 13 1-7. Er feks PBE innsatt sv Gud som en offentlig etat? Takk for svar
Takk, slik jeg ser dette. Så er det selve ordningene at det er myndigheter med lover og forordninger.
Dette er noe som Gud vil, men det er først under 1000 års riket med Jesus at det vil være et fullkomment og rettferdig styre.
Om PBE er innsatt av Gud?
Selvfølgelig er ikke deres oppførsel og løgner av det gode.
Jeg anser PBE som noen som misbruker sine stillinger og posisjoner.
Det er på samme måten med f.eks. foreldre.
Det er klart at det er faktisk noen foreldre som aldri skulle hatt barn.
Men å si at alle foreldre er uskikket for oppgaven, det vet du ikke er sant.
Jeg anser PBE og det offentlige som noen som misbruker og vanskjøtter jobben sin.
Hei. Jeg har ett lite spørsmål til deg i denne saken.
Det er lett å være sort/hvit i tankegangen om skillsmisse og gjengift.
Jeg er enig i at man skal jobbe for ekteskapet og at ikke skilsmisse er noe man skal ta som en lett utgang.
Så kommer men'et.
Jeg er ufrivillig blitt skilt, min tidligere kone var utro, jeg tilgav henne og vi var videre gift i flere år.
Hun var igjen utro (jeg er også blitt fortalt i etterkant at ho kanskje aldri sluttet å være utro).
Jeg valgte fortsatt å tilgi og ønsket å gå videre. Ca ett år etter siste hendelse får jeg sms fra henne når jeg er borte på jobb om at jeg ikke trenger å komme hjem igjen. Ho vil skilles, jeg prøver å få til samtaler/familieterapi etc, men hun er ikke interessert. Ho er ferdig, og har ikke noe lyst til å diskutere dette.
Så raskt det fysisk lot seg gjøre tvang hun gjennom seperasjonspapirer, og på minuttet 1 år senere kom skillsmisse papirene.
Hele denne perioden har jeg gjort det jeg kan for å få henne til å revurdere dette, uten hel.
Jeg har ikke vært ufin, utro eller på noen måte gitt henne "grunn" til å skulle gå. Jeg har nok heller vært stødig og kjedelig.
Vi begge er kristne, hun har fremtredende roller i menighet (ledergruppe, lovsang etc).
Mener virkelig bibelen at jeg er bunnet til å være alene i en slik situasjon?
Anonym, du skriver:
Hei. Jeg har ett lite spørsmål til deg i denne saken.
Det er lett å være sort/hvit i tankegangen om skillsmisse og gjengifte.
Jeg er enig i at man skal jobbe for ekteskapet og at ikke skilsmisse er noe man skal ta som en lett utgang.
Så kommer men'et.
Jeg er ufrivillig blitt skilt, min tidligere kone var utro, jeg tilgav henne og vi var videre gift i flere år.
Hun var igjen utro (jeg er også blitt fortalt i etterkant at ho kanskje aldri sluttet å være utro).
Jeg valgte fortsatt å tilgi og ønsket å gå videre. Ca ett år etter siste hendelse får jeg sms fra henne når jeg er borte på jobb om at jeg ikke trenger å komme hjem igjen. Ho vil skilles, jeg prøver å få til samtaler/familieterapi etc., men hun er ikke interessert. Ho er ferdig, og har ikke noe lyst til å diskutere dette.
Så raskt det fysisk lot seg gjøre tvang hun gjennom seperasjonspapirer, og på minuttet 1 år senere kom skillsmisse papirene.
Hele denne perioden har jeg gjort det jeg kan for å få henne til å revurdere dette, uten hel.
Jeg har ikke vært ufin, utro eller på noen måte gitt henne "grunn" til å skulle gå. Jeg har nok heller vært stødig og kjedelig.
Vi begge er kristne, hun har fremtredende roller i menighet (ledergruppe, lovsang etc.).
Mener virkelig bibelen at jeg er bunnet til å være alene i en slik situasjon?
Svar:
Ja, faktisk Guds ord er slik jeg ser det.
Helt klinkende klart, gjengifte uansett årsak er hor.
Kan ikke se hverken Jesus eller Paulus åpnet for gjengifte.
Tvert imot, du er bundet så lenge din ektefelle lever.
(Rom. 7. 1-3.)
Vi kommer ikke utenom hva Skriften sier.
Det er beundringsverdig av deg å ikke gjøre det samme som din X kone.
Men husk, ekteskapet er den største forbilde og eksemplet på forholdet mellom Jesus og menigheten.
Når vi svikter Jesus, svikter han da?
Slik må du se på deg selv som ektemann, enig?
Slik lærer Guds ord.
Jeg er fullstendig klar over at dette går imot hva hele det Norske samfunnet står for.
Og hva storparten av kristenheten står for.
Men hva sier Skriften?
Efes. 5. 22 Kvinner, innordne dere under deres egne menn i Herren!
23 For mannen er kvinnens overhode, slik også Kristus er menighetens overhode og legemets Redningsmann.
24 Og slik menigheten innordner seg under Kristus, slik skal også kvinnen innordne seg under sin egen mann i alt.
25 Og mannen skal elske sin kvinne slik også Kristus har elsket menigheten som han overgav seg selv for.
26 For den skal være helliget, renset og vasket med ordet som vann.
27 Still dere selv frem for ham som en praktfull menighet uten at dere har flekker, rynker eller noe lignende, men som hellige og lytefrie.
28 På samme måte skylder mannen å elske sin kvinne som sitt eget legeme, for den som elsker sin kvinne, elsker også seg selv.
29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt. Han nærer det og fostrer det slik også Herren gjør med menigheten.
30 For vi er lemmer på hans legeme [av kjøtt og bein.]
31 ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt’ 1 Mos 2,24
32 Dette er et stor mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
33 Men hver og én skal elske sin kvinne som seg selv, og kvinnen skal respektere sin mann.
Legg inn en kommentar