onsdag 19. juni 2013

Nr. 643: Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 1

Nr. 643:
Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 1

Del 1

Etter jeg ble døpt i den hellige Ånd har Guds ord vært mitt kjæreste eie. Men ikke bare som en spennende bok, men som rettesnor for både liv og lære. Og hvordan jeg skal leve det nye livet. Tror at det mange, mange tusener, ja, sikker også millioner som har fulgt Guds ord og det lys som Gud har gitt dem i sitt eget ord. En av dem som jeg tror virkelig har fulgt Herren er Apostelen Paulus, men mange andre med ham. En av hans nærmeste medarbeider og som sto med ham i tjenesten og som Paulus overlot «staffet-pinnen» til var Timoteus. Hvordan han så ut vet vi ikke, men her er et tenkt bilde av ham.



Her er noen sider, eller punkter ved hvordan en kan få erfare og «oppnå» en vandring i Ånden. Eller som jeg skriver i overskriften: «Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!?».

1.) En hellig vilje beslutning, uten det, ingen mulighet til seier og å vandre i Ånden!

Daniel 1. 8 Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren.

Vi legger merke til at Daniel ble ikke en stor Åndens og Guds mann når han møtte Kong Nebukadnesar, Kong Belsasar, løvene og mederne Darius. Grunnlaget for den Daniel ble var hans gode forsetter og at han tok vilje-be sluttinger som var alltid i overstemmelse med Guds ord, uten at Gud hadde åpenbart det for ham. Han leste Guds ord, trodde det og handlet på det. Derfor kunne han stå frem igjen. Og peke på Jesus og Gud som den som har løsningen på alt, og ingen andre. Men det begynte med en vilje-beslutning: «

2.) Vite og kjenne at en er Elsket av Gud.

1. Joh.b. 4. 9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Alt det vi holder på med må ha et utgangspunkt, en vei og et mål. Utgangspunktet for det kristne livet er at jeg og du og alle er elsket av Gud. Kjærligheten fra Guds side er at han elsket oss lenge før vi hadde tanke om det. Vi leser også det samme i Romerbrevet 5. 6 For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Det kan ikke sies sterkere enn dette, hva vi møter her i Guds ord. Dette er en kjærlighet som bibelen beskriver som Agape – Guds kjærlighet.

Agápe er et gresk ord og er i NT brukt om kjærligheten Gud har for oss mennesker; den guddommelige kjærlighet. I NT brukes det nemlig flere ord for “kjærlighet”. Selv om vi i det norske språket bare har dette ene er det nyanser her, som Bibelen fokuserer på. Eros er den erotiske kjærligheten, kjærlighet i et mann – kvinne forhold. Agape er den guddommelige eller ubetingete kjærligheten, som elsker uten at man har gjort seg fortjent til det.

Filio brukes om kjærlighet av tilbøyelighet og sympati, den omsorgsfulle kjærlighet på grunnlag av vennskap eller slektskap. Altså en slik kjærlighet som vi er i stand til å elske med. Slik vi elsker våre foreldre, søsken og venner. Men Guds kjærlighet, mot og til oss er agápe. Han elsket oss lenge før det var noen og noe å elske. Og elsker selv om det «noe» reiser seg imot ham. Hans kjærlighet overgår alt og alle.

Kunne ha fortsatt så mye lengre her, men utgangspunktet for oss. Om vi skal bli frelst, inneha en tjeneste eller nå andre. Vi har som mål himlene og det nye Jerusalem, så er det som ligger i bunn og som et utgangspunkt for alt; Guds grenseløse og enorme kjærlighet til oss alle!

3.) Vi tror og forventer Herrens komme og at vi skal gjøre regnskap deretter. Det virker og ansporer oss til å leve i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt.

1 Joh. 3. Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. 2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.

2 Kor. 5. 10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt. 11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

Det er de som ikke skjønner at jeg er så påpasselig med mitt eget lov. Hva jeg tror og lærer, hvilke signaler jeg gir ut og hvem jeg omgås med. Alt dette er med det for øye at jeg en dag ikke bare skal bli frelst, som er det absolutt viktigste og største. Men også skal gjøre regnskap for mitt liv som en kristen.

Jeg har f.eks. ikke lyst å advare imot noe, men hvis jeg ikke gjør det faller det blodskyld over meg ut i fra Esekiel 33 og mange andre skriftsteder taler om dette.

Og hvordan lever og vandrer jeg som en kristen? Og hvordan lever og vandrer du som en troende? Det er dette som er som en ansporer i mitt liv, og når du også får en forståelse og klarhet i dette. Så vil det virke på samme måten i livet ditt.

Det står i 1 Joh. 3 om Herrens komme: «hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren». Hvilket håp er dette tale om? Jesu komme for å hente bruden og de som er rede hjem til seg. Det skal og det virker slik på oss at vi vil enn mer leve Gud til behag.

Tenker du på disse ting, eller er du ikke klar over dette?

Å høre om hvor fæle muslimene er og annet virker ikke hverken til frelse eller helliggjørelse. Det er kun forkynnelse ut i fra Guds ord og at mennesker får en forståelse av disse tingene, ikke noe annet.

Professor Ole Hallesby har kalt Jesu gjenkomst "Sentrum i det kristne håp", fordi man her berører det dypeste og fineste i de troendes forvent-ning. Sagt i bibelsk billedspråk: Det er bruden som venter på sin brudgom. Nå er det blitt sagt at Jesu gjenkomst (Kristi 2. komme) skal være nevnt 260 ganger i Det Gamle Testamentet og 319 ganger i Det Nye Testamentet. Med unntakelse av Galaterbrevet og brevet til Filemon er Jesu gjenkomst nevnt i hver eneste bok i Det Nye Testamentet. Mens apostelen Paulus for eks. omtaler dåpen 13 ganger, berører han Jesu gjenkomst ikke mindre enn 50 ganger. Budskapet om Jesu gjenkomst mottok de første kristne med glede, derfor hadde det en annen klang, en egen friskhet blant Jesu venner i aposteltida enn hva tilfellet er i dag. Spør vi etter årsaken til avskallingen av endetidsforkynnelsen, finner jeg flere svar, og skal nevne to: For det første finner vi blant prester og forkynnere en tendens både av likegyldighet og fortielse hva endetidsforkynnelse angår. Vi møter presten som aldri har hatt tid til å studere Jesu gjenkomst på fakultetet, og vi møter predikanter som vil hevde at de ingen nådegaver har til å forkynne de siste tider. "Det overlater jeg til spesialistene", var det en som uttalte. Så opplever man på stormøter at Jesu gjenkomst sjelden blir forkynt. Det passer liksom ikke inn i åndsstrømningene i dag.

Kristi domstol

Dette har jeg hentet fra Toralf Gilbrandt: 1 Kor 3,11-15 leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Av dette ser vi at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en herlig forrett, bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store regnskapsdag da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.

Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en domshandling forskjellig fra den store hvite trones dom som vil finne sted etter tusenårsriket. Ved den hvite trone skal ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært hjemme hos Herren i mer enn tusen år. Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over folkeslagene som vil finne sted her på jorden før tusenårsriket blir opprettet. Da vil Kongen rense ut av sitt rike dem som volder mén og anstøt - han vil bestemme hvem som skal få del i det gudsrike som skal opprettes på jorden. Denne domshandling gjelder altså mennesker som ennå lever på jorden, mens dommen ved den store hvite trone skildrer de døde som står for Gud etter at himmel og jord er veket bort.

En annen slags dom Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi domstol er en domstol bare for troende. Nå er det kanskje dem som vil innvende: Men sa ikke Jesus at den som tror på ham ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si at vi alle skal åpenbares for Kristi domstol. Jo, begge deler er sant og riktig. Den troende blir ikke dømt sammen med verden. Det er ikke frelse eller fortapelse som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol, det er spørsmål om å få lønn eller tape lønnen. For å ta et eksempel:

Det er stor forskjell på den dommeren som sitter i en rettssal og dømmer forbrytelser og den dommeren som løper med en fløyte ute på fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner. Bibelen forteller oss at de troende blir dømt på tre forskjellige måter: Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse, da erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse. For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn eller hans sønner under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i hans hellighet. For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere. Og det er denne dom som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare vår Frelser og vår himmelske Fader, han er også vår Herre. Han vil kreve sine tjenere til regnskap for hva han har overgitt hver enkelt.

Oppgjøret Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen», hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17 kalles den «dommens dag» - også for de troende kommer det en oppgjørets og dommens dag.

Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen. Flere ting tyder på at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen, iallfall ser vi at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført seg det skinnende hvite lin som er de helliges rettferdige gjerninger - da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud. Og vi finner at endog før trengselen bryter løs på jorden, så har de 24 eldste som sitter på troner for Guds åsyn fått sine kroner utlevert. Det vil skje på «hin dag» sier apostelen Paulus.

Når vi framstilles for Kristi domstol er de troende allerede fullendt og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer. Selv om lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv. Vi vil selv gi Gud rett i alt og se og dømme som han gjør det.

Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted før alle de troende fra den gamle pakt og fra menighetens tid er samlet der oppe. Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning som skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle som deltar i løpet har fullført. Derfor venter de hellige som er sovnet inn på at vi skal fullføre vårt løp. Det står også om de hellige fra den gamle tid at de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og apostelen Paulus visste at han også måtte vente inntil «hin dag» før han kunne motta rettferdighetens krans.

Den store regnskapsdagen

Dette blir den store regnskapsdag for oss alle. Den som skal dømme er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv komme og hente oss hjem til seg, og han skal selv avgjøre spørsmålet om belønning til sine tjenere. Det er godt å vite at det kommer en dag da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.

Det som skal bedømmes er de troenes livsverk. Det er i den betydning ikke våre synder som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod og vi har fått tilgivelse for den. Vi leste at det var det som var bygget på grunnvollen som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal bedømmes. Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye for seg, for vi leser at for hvert unyttige ord skal det avlegges regnskap - og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Dette blir en liten artikkelserie tror jeg på tre artikler der denne er den første da emne er så stort og omfattende. Følg med, det kommer mer, håper og tror at denne undervisningen gir deg noe slik at ditt liv blir Gud til behag i alle deler!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-171-forkynnelse-av-hele-guds-rad-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-111-hva-mter-en-bak-dd-og-grav.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-544-din-dobbeltmoral-eller.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Vi-skal-alle-staa-innfor-Guds-domstol http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-646-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-647-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html

Ingen kommentarer: