Nr. 1628:
Det er hverken Gud eller hans
kjærlighet som leder og binder kristenfolket sammen, det er Satan og hans
mørke!
NB! Les igjennom dette
nøye, slik er den virkelige sannheten.
Jeg er ikke ekstrem,
men et åndelig, tenkende og sunt menneske. Sikkert verdens mest fornøyde
person, og er hverken ekstrem eller et nettroll!¨
Les, tenk, be og legg
alt fremfor Gud og spør han og det er virkelig slik som Evangelist og
bibellærer Jan Kåre Christensen underviser og skriver! Jeg er bare en «normal»
kristen som ser ting slik Gud ser det!
Det er mange
forvirrede mennesker på nettet åpenbart. Jeg har alltid signert meg som
Evangelist og bibellærer, noe som jeg åpenbart er da min forkynnelse møter både
stor aksept, og motstand. At andre skriver at jeg er nettroll, blogger og annet
forteller bare at de er undermålere.
Det er som
en broder av meg sa en gang, han var profet, men jeg var kun en enkel
Evangelist. Ja, Satan han virker i dag, det er sikkert og visst. Men de som er
falske profeter, de vil fremstå som både apostler og annet. Dette er ikke noe
nytt heller, slik var det før, slik er det i dag.
2 Kor. 12. 11
Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder;
jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er
intet.
Slik var det
for 2000 år siden. Paulus ble holdt nede, mens de falske apostlene de mesket og
albuet seg frem! Dette ser vi i dag også, der Jan Hanvold og mange andre som er
gjengiftede og med det lever de i synd. Men opp og frem, det klarer og får de
det til. Alt fordi at Guds folk er åndelige blinde.
Jesaja 56. 10
Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme
hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove; 11 de er
grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt;
alle sammen har de vendt sig til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra
den første til den siste.
Da er de
også falske apostler, der evner å få «beskyttelse» og «annerkjennelse» av de
troende. Disse gjør så mye «godt», selv om de lever i åpenbar synd. Men slike
som meg, som lever ikke synd, blir sett på å være nettroll, ekstrem, dømmende,
kontrollerende og mye annet. Men det er akkurat det jeg ikke er, jeg holder meg
kun til Guds ord i liv og lære, da får en motstand i fra Satan. Og hvem er
styrt av Satan, i dag? Det er fremfor alt kristen Norge som er preget av hans
tanker og væremåte!
Bilde av mafiagjeng som kristenfolket
egentlig styreres og ledes av.
De beskytter og hegner om hverandre
som mafiaen gjør, der står kristenNorge når de ikke engang klarer å få fjernet
alle forkynnere som lever i åpenbar synd som gjengifte er!
Kjærligheten
er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid.
Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra
topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av
Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og
være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som
ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli
elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal
elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har
dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
15 La Kristi
fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær
takknemlige!
Før var våre
liv, sinn og ferd fylt av uro men nå er det fred. Å hele tiden være i
oppesesjon til alle og alt er ikke en kristen verdig. Det er ganger vi skal og
må si i fra, men det er av tvungen nødvendighet. Vi skal ikke ha for sterke meninger
og synspunkter om andres religion, tro og hudfarge. Gud er den som kjenner
ethvert menneske og vårt fokus er ikke hvor simpel og dårlig andres tro er. Men
hvor stor og dyrebar Kristus er for oss. Og vær takknemlige. Det er det finest
og det mest naturlige for en troende; å være takknemlig!
(Sitat
slutt).
Det kristne
livet skal leves på Guds premisser, det vil skje under 1000 årsriket. Men Gud
ønsker det skal også skje og være i menigheten, også anno 2016 i Norge. Samt
verden for øvrig.
Jeg kjenner best
til forholdene i Norge, og der ønsker Gud at det vi leser om i
Kolossenserbrevet skal råde og være en sannhet. At hans kjærlighet binder oss
kristne i sammen, og vi vandrer i lyset slik han er lyset. Og da har vi samfunn
med hverandre, men det er åndelig tørke, forvirring og formørkelse som råder.
Vi ser at
veldig mye av det som blir forkynt, hvordan forkynnerne lever og lærer. Det
tåler ikke lyset og det er åndelig mørke som råder.
La meg ta tre eksempler.
1.) Nå når jeg blir forfulgt av
myndigheten, så får jeg hører de utroligste ting. At jeg får som fortjent, jeg
bringer splittele og annet inn. Men hva er sannheten her? Jeg har skrevet imot
Jan Aage Torps livstil, og han har rent verbalt gått lengre enn meg. Med andre
ord, det de anklager meg for er falske anklager da her er vi ikke bare «like».
Men Jan Aage Torp rent verbalt har gått lenge. Da blir hele saken
kristendomsforfølgelse, og her skulle mine brødre og søstre i troen stilt opp
for meg. Men hva ser en? Unnfallenhet, tomme beskyldninger og svartmaling av
meg som holder frem Guds ord og lever etter det jeg preker. Dette er «religøst»
og «åndelig» korrekt i Norge, derfor ingen som stiller opp og står opp for meg.
Kjærligheten til Jesus og Guds ord er blitt erstattet med åndelig blindhet og
hjertes hårdhet. Jeg trenger all den forbønn og hjelp jeg kan få, men hva får
jeg?
Får høre av Vebjørn Selbekk at jeg er et kristent nettroll, tenk hva
Satan gjennom Vebjørn Selbekk sier når jeg holder frem Guds ord, det er ikke
rent lite?!
2.) Jan Hanvold som lever i åpenbar synd,
er en syndens slave. Tjener ikke Gud og er etter Guds ord en antikrist.
Han får
boltre seg fritt i Guds menighet under det påskudd at han gjør såp mye godt.
I Guds rike
har det ikke noen betydning hvor mye godt, bra og rett vi gjør. Først må vi ha
det rett med Gud, så kommer alt det andre etterpå, vi kan ikke snu dette om.
Gjør vi det, så følger vi de lovene som er i Satan rike, og ikke i Guds rike.
Kristenfolket
i Norge skjønner ikke at akkurat som vi som bor i Norge må følge Norges lover.
Så må vi som tilhører og er en del av Guds rike, følge Guds rikes lover. Her
følger bastarden Jan Hanvold Satan lover, ikke bare med hensyn til gjengifte.
Men med hensyn til det meste ellers. Men så «frikjenner» de kristne han «for
han gjør så mye godt!».
Skriften er
klar, det hjelper null og niks å gjøre mye godt, hvis vi samtidig lever i synd.
1 Kor. 13. 2
Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og
om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg
intet. 3 Og om jeg gir til føde for
fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har
kjærlighet, da gagner det mig intet.
Dette er bare en av Satans løgner, og
Satans fremgangsmåte!
3.) Det foregår mye synd i menigheten,
hvordan løser vi det problemet?
Ved å hele tiden skyve det under teppet, og fortelle hvor svake vi er?
Vi er bare mennesker etc. ja, vi er bare mennesker.
Men Gud sier at vi skal være fullkomne akkurat som han er fullkommen.
Gjelder det ikke i dag, eller? Jo, det gjelder i dag som det gjorde før!
Det er når
det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng,
at det skjer som Paulus her beskriver.
Det er av og til at et befengt lem må skjæres
av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o.
Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og
rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Og så skriver apostelen her om dette som var
kommet inn i Galatermenigheten:
«Denne
overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere
har lært Guds frelse å kjenne!
Jeg har lært
en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever
med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble
Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En
kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål:
«Har du bedt
i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du
meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne
være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du
skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig!
Ble Han deg
til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel
kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes
et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes
styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som
var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine
medvandrere.
Nei, Han ble
deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter
denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg,
og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under
forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne
Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så
flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud
slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin
synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med
Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun
har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever
med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende
kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet.
Sannheten er
jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av
stand til å frelse deg.
(sitat
slutt).
1 Kor. 5. 1.
I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang
nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. 2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde
sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. 3 For jeg for min del, som vel er fraværende
med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende,
felt den dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I vår Herre Jesu navn,
idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis til Satan til
kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. 6 Det er ikke smukt det som I roser eder av.
Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan
være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet:
Kristus. 8 La oss derfor holde høitid,
ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med
renhets og sannhets usyrede brød! 9 Jeg
skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg
mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og
røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg
skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og
er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker
eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med
å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men
dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!
Legg merke
til at det «lille» surdeigen syrer hele deigen slik at den hever seg til det
dobbelte. Men det var kun det lille gjæret som gjorde det hele. Akkurat dette
påpeker Guds ord som alarmerende med synd som får lov å utarte seg i
menigheten. Det gjennomsyrer alt. Med andre ord, når kristenfolket i Norge
aldri tar et oppgjør med synd, ikke minst slike åpenbare synder som gjengifte.
Da forteller det oss en ting, kristen Norge er så innfiltrert og styrt av Satan
og hans demoner. At Gud og hans ord ikke får plass og rom. Med andre ord, vi
står overfor en kristenhet som er hverken Gud eller hans kjærlighet som leder
og binder kristenfolket sammen, det er Satan og hans mørke!
Sluttkommentar:
Er det så
ille vil mange spørre? Ja, faktisk, det er enda verre da her snur en alt på
hode. Kristenfolket vil i det store og det hele forsvare slike personer som er
gjengifte som kristen, dette er da «innforbi». Men i realiteten er det langt
utenforbi.
Men slike
som meg som påpeker synd i menigheten, som Guds ord sier er synd. Blir ikke
forsvart, men holdt «utenforbi». Med andre ord, Guds menighet lever og vandrer
i mørke.
Jesaja 5. 20
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys
til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
