Nr. 513: De slumret alle inn!

Nr. 513:

De slumret alle inn!

Bildet viser Biskop Per Oskar Kjølaas og hans «nye» kone i Tromsø som er såpass frekk og egoistisk som etter mange års ekteskap går hen å skiller seg og gifter seg med sin menighets sekreter som er 20 år yngre enn ham selv, han fortsetter i tjenesten! Dette som i dag skjer og stilltiende blir godtatt, ja, endog forsvart er ikke noe annet enn at Satan har overtatt kommandoen og styringen over Guds menighet/kirke her i Norge. Skriften lærer at en forkynner er mønster for hjorden og som troende skal en etter en skilsmisse enten forlike seg eler leve alene. Her går en ikke bare bort å gifter seg på nytt, men med ei dame som er langt yngre enn seg selv. Det viser oss hva som har bodd i hans hjerte hele tiden. Å få tilfredsstille sitt eget kjød og sine egne lyster. Det er ille at noen forkynnere gifter seg på nytt da de skal være mønster for hjorden. Men det er også anstøtelig når de gifter seg med noen som er langt yngre enn dem selv. Vi kan nevne flere forkynnere som har gjort dette og på den måten vist for alle og enhver at de egentlig ikke var fornøyd med sin første kone som en hadde et hjem og barn med. Vi kan nevne flere, slike som Albert Ånensen, Jan Hanvold, Jan Åge Torp med flere. Det er også ekstra ille at dette blir godtatt og allment akseptert av det brede lag av kristenfolket. Det viser at det er de dårlige jomfruen som er i overvekt her i Norge. http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html

Matt. 25. 1. Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke; 3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; 4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. 5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! 10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. 11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. 13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

Fellesmøter, felleskomiteer, fellesanliggende, fellesinteresser, felles av alt har fått Guds menighet mer bort fra Gud og hverandre enn det har samlet oss. Det er kun Guds ord og Kristus gjennom en felles forståelse av at Gud er èn, ikke tre som de første kristne trodde på som vil forene oss. Ordet lyder: «dette er det evige liv å tro på den eneste sanne Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus». Det første bud lyder at vi skal ikke ha andre Guder foruten meg, Israels Gud som også er de kristne sin Gud. Vi må ikke snu dette på hodet og innbille oss at vi har en annen Gud enn Jødenes Gud som var Abraham, Isak og Jakobs Gud som også er min Gud. Får ikke håpe og tro at du gjør flere til den eneste sanne Gud enn Israels Gud kjære venn! Illustrasjonsfoto viser Moses som får de ti bud skrevet på steintavlene av den eneste sanne Gud, Jahve eller Jehova!

Det står at de alle slumret inn i lignelsen om de 10 brudepikene. Denne lignelsen har vært og fremdeles er gjenstand for mange utlegninger og meninger om. Men det er ikke tvil at dette er et budskap spesielt rettet mot de troende i endetiden. Det står at de alle sovnet inn da brudgommen gav seg tid. Vi som menigheten venter også på vår brugdom. Vår himmelske og evige brugdom – Jesus Kristus, Guds enbårne og herlige Sønn!

Da de våknet!

Da de alle våknet etter en bedagelig og trengende søvn står det at de fem fattes olje på lampene men de andre fem manglet ingenting. Hva var grunnen for det? Slik jeg ser det så av det avgjørende hvordan de hadde det før de sovnet. Det står om de som bevarte sine hjerter brennende slik at de hadde det som trengtes til for å gå brudgommen i møte at de KUN hadde NOK til seg selv! Det forteller om at åndskampen vil hardne til i endetiden og det er ikke poenget alltid å vinne hele verden, men å ta vare på sin egen sjel. For å bli bevart, renset og nå Det Nye Jerusalem for den enkelte.

Hemmeligheten er ikke å leve på andre, men leve så nær Herren selv at en blitt bevart i troen!

Matt. 25. 6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

Vi ser her at de dårlige jomfruens mest fremtredne egenskap i prøvelsen og testens tid var at de med en gang lente seg på de andre. Og de tok ikke personlig ansvar for sitt eget åndelige liv. At andre «godkjenner» deg spiller ingen rolle hvis ikke Kristus og Guds ord gjør det. Men de kloke og forstandige jomfruene (les troende) lente seg på Kristus og han alene! Det som da skilte dem var deres forhold til Kristus. Vi vet at Jesus er Guds ord, da er det vårt forhold, omgang og syn på Guds ord som vil være det avgjørende. Hvordan stiller du deg overfor bibelens budskap? Det som er det avgjørende er ikke om du tror på bibelen. Satan også tror. Men det er når en kommer opp i kinkete og vanskelige forhold i livet, det er det som avgjør og viser hvem du egentlig er og hvor du står. De skal på den dag si Herre, Herre. Men de adlød ikke Herrens ord – i de avgjørende forhold i sitt liv. Skriften taler også om i Ordspråkesboken at en skal drikke av sin egen kilde.

Jesus sier det samme i Bergprekenen om de falske profetene:

Evangelist Emanuel Minos er et meget godt eksempel på en som alltid svikter når han skulle si sannheten.

Det har vist seg at det er flere eksempler på personer og forkynnere som svikter og ikke taler sannhet med sin neste når anledningen byr seg. Blant annet var han i studio til den falske profeten Jan Hanvold og ble spurt av programlederen hva han mente om skilsmisse og gjengifte av troende, da i særdeleshet av forkynnerne. Da svarte raringen at dette var for vanskelig å svare på. Det hjelper ingenting å ha forkynte Guds ord siden en var 5 år og møtt Barratt personlig hvis en ikke lever med Herren i dag og har evne å si i fra når det trengs. Guds ord taler klart for troende av gjengifte er og forblir synd. Og en forkynner skal være et mønster for hjorden. Da vil jeg si at han er et meget slett mønster for menigheten hvis han er gjengiftet som troende! At Minos ikke evner og er i stand til å svare på dette gjør ham til å være på det åndelige planet en «dårlig jomfru». Og alle andre som tar hans eksempel og forsvarer ham står i fare hvis de ikke er det, å være blant de «dårlige jomfruene». http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-vart-land-30-07-2008.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html

Matt. 7. 23. Men da skal jeg si dem rett ut: Dere har aldri kjent meg. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.”

Dette er gjentagelse av hva Jesus sier om de dårlige jomfruer: Matt. 25. 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

Det er som en rød tråd i Guds ord at «store» tjenester, «store» profetier, «store» menigheter, «store» av alt hjelper ingenting hvis ikke Herren sitter på hjerte tronen og styrer og leder våre liv. Det er av helt avgjørende betydning at vi tar Guds ord på ramme alvor, følger det og lever etter det i et og alt. Hvis ikke så står vår frelse for fall! Det hjelper ingenting å gå på Pinse og Evangelisk møte uten vi lever som Guds ord taler om i hverdagen. Alle kan feile og falle, men ikke å bli liggende i synd og trives med å praktisere det som mange gjør. Lever enn som gjengiftet eller er gift med en fraskilt lærer skriften – ikke hva jeg eller du mener – at da driver en hor.

La oss formane hverandre, ikke ha store forbilder som egentlig er ulver i fåreklær

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 3. 13 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Den beste oppmuntringen vi kan gi til hverandre som tros søsken er de orda som kan og vil få oss inn på himmel veien og vi når målet, slutt frelsen. Vi står alle i fare for å bli forherdet og ikke lyte til Guds tiltale mer når vi ikke lar oss formane og høre tale som fordømmer kjødet og synden i våre liv.

1 Tess. 4. 1. For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. 2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. 3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; 4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, 5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; 6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder. 9 Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre; 10 I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri, 11 og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, 12 forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

Det er ikke populært å formane hverandre lengre. En vil kun og bare ha det som klør i øret, derfor tåler enn ikke å få pekefingeren rettet imot seg selv. Selv om det er så mye befengt hengende med sin person. Vi som troende har ansvar overfor hverandre, derfor skal vi både formane og oppmuntre hverandre. Veldig ofte så ser vi ikke våre egne feilsteg og hvor vi sitter fast. Derfor er det om å gjøre at vi tåler og elsker faktisk å få noen formende ord, noen Pauli ord som de gamle sa det. Dette er med å gjøre oss skikket for himmelen og Kristus verdig!

Kristus taler til sin menighet at i endetiden vil han tale først og fremst til den enkelte, ikke bare hele menigheten.

Joh. Åpenb. 3. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Legg merke til at Jesus har egentlig gitt opp menigheten at den skal omvende seg, da er det ille. Men når enn t.o.m. godtar at det er forkynnere som skiller seg og gifter seg en ei som er langt yngre enn seg selv. Da er det virkelig ille. Men legg merke til at de som hører på Herrens Røst. De skal få del i Hans velsignelser langt ut over det enn selv kan fatte og forstå. Hør bare: «da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg». Endetiden taler ikke bare om frafall, forførelse og falske Apostler og profeter. Men fremfor om ånd utgytelse, gjennopprettelse og alt det som godt er. Kristus vil holde personlig nadverd med den enkelte. Det mest intime og fortrolige forholdet av alt. Det er for de som lever i endetiden og som går med Ham, de skal få lov til å be om alt og få det. Hvilke herlige løfter og for et deilig liv med Gud!

Herren vil kraftig støtte dems hjerte som er helt med ham!

2. Krøn. 16. 9a For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.

Vi møter her at Guds Ånd, altså Gud selv er på leting etter noen. Det er ikke de som trenger frelse, men de eller den som har et hjerte helt med Ham. Med andre ord. Det finnes ikke mange av dem! Er du en av dem? Du kan bli det, hvis du vil og vil betale og regne med omkostningene. Du vil ikke bli en stjerne skudd i denne verden. Dessverre de navn kristne vil neglisjere og over se deg. De vil heller rekke «broderhånd» til hvem som helst, bare du ikke går helt med Gud, stoler på hans ord og følger det i et og alt!

For den som går med Gud skal det bli herligere og herligere!

Ord. 4. 18. Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.

Apostelgjerningene er ikke en ferdig skrevet bok, det legges stadig vek nye kapitler og sider til her. For den som går med – selv om det er få – vil de og dem får oppleve en soloppgang over sitt liv, men først en natt. Det er den natten som er så vanskelig og det er her så mange går feil. Skriften lærer at ydmykhet går forut opphøyelse. Og stolthet går foran fall! Her er hele oppskriften. Hvilken vei går du på? Min erfaring, og den er basert på over 30 år med et overgitt liv til Gud. At den som legger sin vei og liv fullt over til Kristus, vil det gå godt for. Den som ikke gjør det, og vil være en troende, går det ikke godt for. Men tåler du en natt? En natt over ditt liv, der alt og alle ting går deg imot? Mørke er det eneste som omgir deg – det er natt! Da vil det komme en soloppgang, en herlig soloppgang over ditt liv og din tjeneste. Jesus selv vil: «da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg». Det er løfte, og du kan da ikke leve på andre, men du trenger å synge og si som det står i Salme 87 at du er blant dem som har alle kilder i Gud, og han alene. De slumret alle inn står det skrevet. Men da de våknet ble det avslørt hvem som hadde olje på lampene eller ikke. Jeg er overbevist at den kristendommen vi ser i Norge i dag ikke holder mål, de har ikke olje på lampene. Gjengifte, ikke minst blant forkynnere er et sikkert tegn på at en ikke har olje på lampen sin. Synd og rettferdighet går ikke i sammen. Vi må alle – den enkelte – ta et oppgjør. Ta valg og beslutninger. Hvem vil vi tjene? Hvilken vei vil vi gå? Og, er mitt og ditt liv lagt på Guds offeralter? Svarene kjenner du best til selv, og det vil bli åpenbart i sin tid hvem du tjente. Var det Gud eller Satan? Hvilken vei gikk du med dit liv og tjeneste? Og viktigere enn hvilken tjeneste du har, det er at du har et personlig og varmt forhold til Kristus og Guds ord. Det personlige, intime og skjulte livet med Herren. Det er her som det blir avgjort hvem du går med, og hvem du tjener. Det er fint å rekke andre broderhånd og være til hjelp. Men det hjelper ingenting hvis ditt liv ikke tåler å komme frem i lyset med alle ting. Selv de sidene du har problemer med og ikke har seier må du komme til Jesus Kristus med. Det er kun ham i Ham vi kan forvente og ha seier, og bli stående over å ha overvunnet alt! Da må du åpne opp dit hjerte, svar Ja til Kristus og hans ord når du blir invitert. Svarer du da Ja, er jeg sikker på du aldri vil angre på det. Bare du og jeg holder ut inntil enden! Da vil vi oppnå og få del i sluttfrelsen som er vårt alles felles mål og anliggende. Guds ord taler om en kommende verden, jeg har det som mål for alt jeg lærer, sier og gjør! La også det være ditt overordnede banner over ditt liv som det er for mitt og min familie! Jeg og familie har sagt at vi vil tjene Herren og ham alene! Det ønsker jeg at du også skal kunne og ville si kjære venn og medvandrer!

Relarte linker: http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss