Det er blitt farlig og forførisk å tilslutte seg en lokal menighet eller kirke!
Alle menigheter er å regnes som sekter da det er ingen som forkynner den hele og fulle sannhet! Derfor blir det underlig å se at alle stritter imot når en blir konfrontert med hva de lærer og tror som ikke stemmer med Guds ord. Derfor er det dessverre ingen menigheter, bevegelser eller kirkesamfunn som kan se på seg selv som de som formidler den hele og fulle sannhet. Pinsebevegelsen startet godt, men er i dag blitt et kirkesamfunn som alle de andre. Her er den største pinsemenigheten i Norge som er en skygge av hva den en gang var, Filadelfia Oslo. Utvikling her er katastrofal dårlig, ikke minst da showmann og entertainer Egil Svardahl var Pastor der som aldri har forkynt Guds ord slik en forkynner skal gjøre det! Gjøgleri og underholdning fører aldri frem på den åndelige rennebannen og gi folket det de ønsker er å gi stener for brød! På det åndelige område må en gi det de trenger, ikke det de ønsker. Det har stort sett aldri vært "in" å gi folket det de trenger på det åndelige område da mennesket er vendt bort i fra Gud og navlebeskuende!
Ønsker å sette opp ti punkter i stikkords form der jeg kort nevner grunner som vanskelig gjør å tilslutte seg menighets livet i Norge i dag (dette gjelder over hele den vestlige verden). Det finnes mange grunner som jeg ikke kommer inn på her.
1.) Å ville kontrollere menighets medlemmer er og forblir den aller største svakhet i etablerte menigheter. Her kunne jeg ha nevnt tusen eksempler. Det ligger en undertone av kontroll i menighetslivet i Norge som er usunn, ekkel og demonisk. Her er mange eksempler å nevne. For å nevne noen fra min "pinse" fortid. Da jeg ble frelst var det sturent å kritisere Aril Edvardsen og den karismatiske bevegelse. Men etterhvert ble det en "døds-synd" om de hadde gitt ut en såkalt "hvitbok" mot Edvardsen. Jeg har lest den boka og de tingene de kristiserte Edvardsen for hadde ikke det skjedd noen forandring hos ham, heller verre. Men hva skjedde? i 1990 ble det en forsonigsmøte på Hedemarkstoppen og fra da av var Edvardsen tatt inn i varmen, uten noen foradring hos ham. Kontrollånden var følgende: Først imot Edvardsen, så for. De samme folkene kontrollerte det hele, og da skulle og måte en mene det samme som de. Jeg fant ut ganske fort at Edvardsen var en falsk profet i ordets rette forstand, det vanskeliggjorde min tjeneste i Pinsebevegelsen med mange andre ting!
2.) Gjengifte blant forkynnere og ledere er i dag en stor utfordring da de skal være et mønster for hjorden. Går en i de kristne sammenhenger og konfronterer de troende med noe som er klart og åpenbart i fra Guds ord så legger de deg fort for hat! Jeg er blitt hatet, forfulgt, løyet på, baktalt, stengt ute, svertet, lovet ting som senere er blitt trukket tilbake etc. Alt pga. av at jeg har sagt rett ut fra skriften at det å enten gifte seg på nytt etter skilsmisse eller gifte seg med en fraskilt er å drive hor. Da for kristne og troende. Og jeg har aldri navngitt vanlige menighetsmedlemmer, men forkynnere og Pastorer som er gjengiftet som troende eller gift med noen som er fraskilt. De navngir jeg, som er rett og bibelsk. Men hva skjer? Det er den som påpeker synden og feilen som blir stengt ute men de som lever i hor får boltre seg fritt i menigheten. Det er nok bare å nevne Pastor og TV-grunder Jan Hanvold som er skilt og gjengiftet for tredje gang som troende og etter hans eget utsagt har han selv skylden for alle sine samlivsbrudd. Da han etter eget vitnesbyrd hadde så dårlig sex med sine to første koner og ikke elsket dem, snakk om kjeltring!
3.) Menighetslivet i Norge er lunkent. Dette igjen gjør det meget vanskelig å være brennende i Ånden. Det er klart at vi som troende står i et forhold til hverandre. Og like barn leker best heter det i et ordtak. Det var lettere å være en troende brennende kristen før i den forstand at da var "normal" tilstanden å være brennende. I dag er "normal" tilstanden å være lunken der en godtar litt her og der. Ikke alt for nøye, det meste skal være lov og tillatt. Men hva sier skriften blir mer og mer fremmed! Det er klart under slike forhold vanskeliggjør det å være brennende i Ånden.
Jesaja 5. 8 Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet. Altså Guds ord skal ikke tilpasses oss, men det vi som skal tilpasse oss Guds ord.
4.) Guds ord advarer oss imot å høre på "dårlig" forkynnelse. Men oppfordrer oss til å høre på sunn og god undervisning. Hvis vi hører på god undervinsing og tar det til oss vil vi bli et ærens kar. Hører vi på dårlig undervisning, så vil vi bli et kar til vanære.
2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
5.) Ser vi tilbake på kirke historien så har det alltid skjedd knupp springninger for de etablerte menigheter ikke var åpne for nye sannheter. Dette er mange ganger historien som gjentar seg, dessverre! Men nye menigheter, bevegelser etc. gir muligheter for Gud og nye sannheter å komme frem og bli løftet opp!
6.) Tilgivelse! Mye av problemene vi ser kommer av at tilgivelse, overbærenhet og tålmodighet ikke blir verdsatt og kommer til utrykk!
Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus.
14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
7.) En ser ikke det påbegynte verket i den enkelte. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg er blitt behandlet, så har de behandlet meg som jeg skal være fullkommen der og da. Det er en utvikling, der en ikke ser hvem som Gud har kallet. Tenk bare på Apostelen Peter. Den siste som en ville satset på, var den som Kristus satset på.
Fra mine bibelkommentarer Filipenserbrevet 1. 6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Et av de mest siterte bibelvers i hele bibelen, men med stort innhold. Gud har begynt en god gjerning i oss som skal fullføres inntil Jesu Kristi dag som taler om oppbryddets time (1.Tess.4.13-18). Herrens dag er ikke Jesu Kristi dag, det er om den syvårige Antikristelige trengsel Herrens dag taler.
7 Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet. Paulus skriver dette som fange ca. år 62 etter Kristus. Det hadde gått flere år siden menigheten var blitt grunnlagt (ca. år 49), men Paulus hadde den samme omsorgen overfor menigheten som i begynnelsen. Og de såg på Paulus som sin åndelige Far, selv når han var i fengsel.
8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Som troende har vi et bud, å elske. Jesus sier at den som har mine bud elsker meg, men hva er det nye budet? Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Vi skal elske som Jesus, det er å ha Kristi Jesu hjertelag.
8.) Det er alt for mye kameraderi og "vennskap" som styrer menighets livet i Norge. Hvis jeg kjenner en som lever imot Guds ord, så er vi alle forpliktet å ta avstand til vedkommende uansett venneforhold, famieforhold etc. Det er veldig mange forkynnere, eldstebrødrer, Prester og andre med et tiletsverv som burde sluttet og sluppet andre til. Det hadde gjort godt og skapt vei i vellinga.
9.) En tåler ikke at det er andre som har fått mer av Gud enn seg selv. Dette å glede seg over andre, at det er andre som har fått et større lys enn seg selv. Det skal en ha veldig mye ydmykhet og mye av Herren for å klare. Døperen Johannes gledet seg over Jesus at han hadde et større lys og større tjeneste enn seg selv, her var han et forbilde i motsetning til fariseerne som misunte og la andre for hat som hadde større lys enn dem selv.
Matt. 23. 13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.
10.) Kirkelig strukturer og menighets dogmer, statutter etc. som skal og trenger å være en rettesnor vil veldig ofte i neste omgang være et hinder for Gud å gjøre noe nytt. Vi trenger en viss form for struktur. Men når Gud gjør noe nytt, hva da? Anbefaler den boken av Lewi Pethrus trytningstider og seierstider her som en veldig god lesning
Sluttkommentar: Egentlig så trenger vi alle hverandre i åndskampen. Men det er meget vanskelig å få til da vi alle er underveis og det er så mye strukturer, interesser og alt annet som ødelegger, setter ting i ulage etc. Men la oss fremfor alt be for og med hverandre. Tillatte og akseptere at vi selv ikke har det fulle og hele lyset, da vil mye være gjort! Vi skal alle tjene Gud med den gaven vi har fått og være til velsignelse og oppbyggelse for hverandre.
1. Pet. 4. 10 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-436-pastor-gjgler-og-entertainer.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-356-den-pinsekarismatiske-bevegelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-153-hvem-er-egil-svardahl.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-419-anbefaling-som-evangelist-og.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar