Nr. 152: Hvordan be og er bønn nødvendig?
Svar: Bønn direkte til Faderen gjennom Jesus navn eller å be direkte til Jesus da han er vår mellommann, bror, frelser og forbeder hos Faderen. Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 7. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie.
Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
Bønnen er en erkjennelse av at vi er avhengig av Gud og en tilkjennegivelse av levende tro. En tro som fungerer.
Bønnen er en gåte for de vantro, men en rettighet for oss som er Guds barn.
Men den er ikke bare en rettighet, den har også en forpliktelse.
Bønn er ingen plage, den er en stor nåde, idet Gud gjennom den gir oss anledning til å hente hjelp. Bønn er en troshandling, og noe av det vidunderligste og største vi kan gjøre oss nytte av under alle livets forhold, til hjelp både for oss selv, for andre, og til velbehag for den allmektige Gud.
Bønnen er ikke bare arbeid for Gud, men samarbeid med Gud, og en veldig makt som står til disposisjon for Guds barn til alle tider og alle steder og setter oss i forbindelse med uuttømmelige kraftkilder. Derfor begynner vi dagen, og fortsetter igjennom dagen, og avslutter dagen med bønn.
Bønn er et middel mellom Gud og mennesker som ikke er avhengi av tid eller sted.
Samme hvor du måtte befinne deg, kan du be til Herren.
Bønn er velbehagelig for Himmelen, men da må den ikke bare være tomme ord og "fraser" med oppramsing av noe, men hjertet må være med.
Bunyan sier: " Det er bedre å ha et hjerte uten ord, enn å ha ord uten hjerte"
Bønn er absolutt nødvendig for den som vil tjene Herren og tilhøre ham.
Den er på krevet for alle, enten vi er friske eller syke, eller vi lider eller prøves, eller har det godt.
Har du falt, så trenger du å be, er du det ikke, trenger du å takke.
Vi skal ikke bare be om å få, men love og prise Gud for det vi har fått også.
Først påkaller vi Gud, ber om at Han skal lytte. Så sier vi det saken gjelder, så kommer takksigelsen. Dette stadfestes blant annet i Filipenserbrevet 4 v 6: Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.
Takksigelsen er lett og glemme, men Paulus minner oss om den i Kol. 4 v 1: Vær vedholdende i bønnen så dere våker i den med takksigelse - - Be inntil du kan takke ham for svaret.
Den høyeste form for bønn er tilbedelse og lovprisning.
Bønn er en absolutt nødvendighet for den kristne under hele vandringen og livet her på jorden. Har den troende ikke tid på dagen til å be, bør en ta tid om natten, for bønn trenges hver eneste dag, den er selve pulsåren i kristenlivet.
Vent ikke til om kvelden med din bønn, da er du sliten.
Å begynne dagen med bønn og slutte den om kvelden med takksigelse er å anbefale.
Det drivfjæren er i et ur, det er bønnen for den troendes liv og bevarelse.
Bønn er nødvendig for alle aldre og begge kjønn. Kristenliv uten bønn eksisterer ikke..
Det er noen som mener at bønn tilhører barnestadiet. Da blir det som gutten spurte sin mor: Mor, når jeg er blitt stor, behøver jeg vel ikke å be?
Må Herren bevare oss fra å bli for store til å be.
Bønnemøtene er også en på måte menighetens "gradestokk" som viset temperaturen i menigheten.
Jeg har hørt at store skip som seilte i Nord Atlanteren, ofte tok temperaturen i vannet.
Var det varm og jevn temperatur, kjørte dem med full fart, men begynte temperaturen å synke så det ble kaldere, slåes farten ned, for da vet man at det er isberg i nærheten.
Slik må vi også passe oss hvis det begynner å bli "kalt" i bønnemøtene.
Derfor må vi være med å la bønne ilden brenne så kjærlighets ilden og bønne livet holdes varmt. De som er de ivrigste i bønn, er menighetens bærende kraft, og det er disse som Herren virker igjennom. Må Herren gjøre oss alle til brennende bønnesjeler.
Vi kan ofte lengte og lide og kreve, men be er ofte det siste vi griper til.
Det burde være det første og største for Guds barn.
Fienden vil gjerne ha oss motløse og sier " det nytter ikke" Han vil ha oss motløse og trette så vi gir opp. Bror og søster: fatt mot og søk hjelp hos Herren!
Bønn er ikke i første rekke ord, men en nød og en trang som gjør seg gjeldende, som får sin utløsning i bønnen.
Bønnen er selve ryggraden i menigheten. Den som ikke ber, tror ikke på Gud, eller er på vandring bort fra Gud..
Det er ikke den som taler, leser eller hører om bønn, som vet noe særlig om bønn, men den som tar seg tid til å be og som til stadighet praktiserer bønn, den vet hva bønn er.
Bønn er en hemmelighet og denne hemmelighet vil en dag bli åpenbart i himmelen, og da vil det bli stillhet en halv time. Åpenbaringen 8.
Men så mye vet vi at den er en hjelp til alle tider, og la oss benytte oss av den.
Det aller beste våpen er bønn.
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-livhttp://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv
tirsdag 21. juni 2011
mandag 13. juni 2011
Nr. 151: Kan vi vite når Jesus kommer igjen?
Nr. 151: Kan vi vite når Jesus kommer igjen?
Svar:
Når kommer Jesus igjen – en analyse!
Det er ikke gitt noen mennesker å vite dagen eller timen, men tiden skal vi kjenne som lever med Gud som Enok gjorde det. Skulle jeg sagt et årstall – ta det for det det er – så vil jeg si; ca. år 2050?
Verden venter på Antikrist. Og er ikke helt modne for ham enda. De religiøse venter på den Falske Profet og er snart rede til å ta imot ham da frafallet er klarere og dypere i Guds menighet en det er i verden. De religiøse har nå begynt å reise til Paven uten motsigelser. Satan har reist opp en korrumpert og manipulerende “Pastor” Jan Hanvold som de frikirkelige svermer rundt og aksepterer fylt ut. Fortsetter denne utviklingen vil Jesus komme nok bli enda tidligere, men får Gud reise opp en menighet som Smyrna Oslo eller en likelydende menighet med et “så sier Herren”. Tror jeg det kan drøye til 2050 eller opp imot 2060? Gud alene vet, men at vi er med og påvirker dette i den ene eller andre retningen, det er vi nok. 2. Pet. 3. 12 idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand.
Se også under Nr. 43.http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.htmlhttp://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html
Svar:
Når kommer Jesus igjen – en analyse!
Det er ikke gitt noen mennesker å vite dagen eller timen, men tiden skal vi kjenne som lever med Gud som Enok gjorde det. Skulle jeg sagt et årstall – ta det for det det er – så vil jeg si; ca. år 2050?
Verden venter på Antikrist. Og er ikke helt modne for ham enda. De religiøse venter på den Falske Profet og er snart rede til å ta imot ham da frafallet er klarere og dypere i Guds menighet en det er i verden. De religiøse har nå begynt å reise til Paven uten motsigelser. Satan har reist opp en korrumpert og manipulerende “Pastor” Jan Hanvold som de frikirkelige svermer rundt og aksepterer fylt ut. Fortsetter denne utviklingen vil Jesus komme nok bli enda tidligere, men får Gud reise opp en menighet som Smyrna Oslo eller en likelydende menighet med et “så sier Herren”. Tror jeg det kan drøye til 2050 eller opp imot 2060? Gud alene vet, men at vi er med og påvirker dette i den ene eller andre retningen, det er vi nok. 2. Pet. 3. 12 idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand.
Se også under Nr. 43.http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.htmlhttp://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html
onsdag 8. juni 2011
Nr. 92: Menighetstukt!
Spørsmål 92:
Er menighetstukt bibelsk? Og utstøtelse? Hva er dette og hva innbefatter dette?
Svar:
Ja, men det blir veldig sjelden praktisert slik det burde og skulle. Det er nesten slik at i dag blir de som vil stå for sannheten støtt ut, men de liberale som hele tiden snakker om kjærlighet etc. blir godtatt!
Vi leser om menighetstukt flere steder i det Nye testamente, her er noen skriftsteder:
2. Tess. 3.14: “Men dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk dere ham; ha ingen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror.” Skille seg fra, men ikke i fiendskap.
Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Det er viktig at en går frem med visdom og forstand her. Jesus taler om å først gå frem i enerom. Dette gjelder ikke til forkynnere som offentlig lærer feil eller lever usømmelig, men “vanlige” menighets medlemmer.
I ungdommen var jeg temmelig blåøyd og naiv. Da sendte jeg brev og ringte for å samtale med personer som lærte og levde feil. Det var virkelig å kaste perler til svin. Aldri var det noen som gadd og ville høre av offentlige forkynnere, de turte alltid frem som de alltid hadde gjort.
Men i menigheten skal vi ta vare på hverandre, utstøtelse er siste utvei etter at alle andre metoder og muligheter er brukt.
På en måte så kan en si at på det nivå som en person lever, så skal en behandle han\henne. I nyfrelst broder og en garvet Pastor skal selvfølgelig behandles forskjellige men faktisk. Alle er i behov av vår kjærlighet og omsorg som troende. Det er det som Paulus nevner som “straffen” for å ikke leve sømmelig, at en blir skilt fra det kristne felleskapet. Men det blir dessverre svært lite praktiser da tom forkynnere kan være gjengift ørten ganger og lære en hel del vrang lære uten å bli avsatt og boikottet. Men den som står uavkortet på Guds ord i liv og lære, vil få og ha problemer. Vi trenger vekkelse og ikke svekkelse!
Vi trenger også å ha mer bordfelleskap i menigheten for å snakke ut med hverandre, og ikke om hverandre. Vi trenger ikke alltid si at Gud sier, men det er mulig å nevne f. eks for vedkommende at jeg føler en uro i min ånd eller jeg har hørt jeg har kjent etc. Vi må og skal ikke være for snar til å dømme sier skriften!
Men faktisk utstøtelse av det kristne felleskapet er noe som skulle vært praktisert men i dag må vi dessverre snu dette på hodet. Det er i ferd med å bli slik at alt er tillatt både med hensyn til liv og lære. Det er derfor Gud har oppreist Smyrna her i Oslo by for å være som en fane og rettesnor for alle andre i liv og lære. Store ord? Men faktisk, det trengs noen som går foran i denne frafalls tiden, før det vil være for sent og når ingen kan arbeide sier Jesus!
Judas brev Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel. 24 Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd.
Det er ikke tvil om at vi skal både gå varsom frem og enkelte ganger så skal vi ta autoritet og sette mennesker også på plass. Men så langt som det er mulig, alltid i en diskre og på privat basis. Vi har med levende mennesker å gjøre. Men når det gjelder offentlige forkynnere, som ikke lever og lærer rett. F. eks som Pastor Jan Hanvold, Biskop Per Oskar Kjølaas og andre.
Menighetstukt
Jeg angrer på at jeg enkelte ganger under diskusjoner, samtaler og veiledning ikke har skilt nok mellom sak og person. Dernest kommer en veldig lett over fra en god samtale\dialog til å angripe vedkommende når en ikke er enig. Samtidig må den fornærmede også kunne stå oppreist med at vi har med mennesker å gjøre. Der vi alle prøver å forsvare og “håndheve” hva vi mener er rett og bibelsk. Det beste etter eventuelt u overstemmelser er å be rolig i sammen og gjerne lese Fadervår til slutt. Det har kostet meg meget å komme ditt jeg er i dag.
En av grunnene til det var at jeg har også hatt for store forhåpninger til troende mennesker. De er faktisk mange ganger mer feilende en verdens barn, det er derfor de har innsett at de trenger Jesus og evangeliet.
Hvem skal da utelukkes av menigheten? Det er først og fremst de som ikke VIL OMVENDE SEG! DET ER DE SOM IKKE ØNSKER FORANDRING OG MENER DET ER TILLATT FOR DEM Å LEVE OG LÆRE SOM DE GJØR OM DET IKKE STEMMER MED GUDS ORD OG SKRIFTEN!
Dette med menighetstukt har vært veldig misbrukt, ikke minst overfor de som levde med Gud og gikk hans vei. Slik før og slik i dag. Men belyser vi dette emne ut i fra Guds ord, så taler skriften om at vi ikke skal godta de som ikke lever og lærer rett, da i særdeleshet de som skal forkynne og lære andre.
Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom.
Det er forkynnerne som har hovedskylden for den utglidningen vi ser i dag, det er det ingen tvil om.
2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
Holder noen seg til den “gode” og “rette” forkynnelsen, da vil en bli og være et ærens kar. Holder noen seg til den “dårlige” og “ubibelske” forkynnelsen, da vil også vedkommende bli og være en lite fruktbærende og til dels en livløs troende. Forkynnelsen er med å fostre, utvikle og sette oss i stand til å kunne gjøre all god gjerning.
2. Tim 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!
Det dreier seg om hvordan skape og fostre fram åndelige og Kristus like mennesker som igjen vil påvirke og lære andre i den samme retningen og på samme måten.
Jeg tror på menighetstukt, men fremfor alt. Vi skal og må lære å snakke med hverandre som brødre og søstre i Kristus. Faktisk, den biten må også være på plass. Når vi gikk ut av menigheten som vi tilhørte før vi startet Smyrna Oslo så oppførte vår tidligere Forstander seg som en raring. Jeg ville ha samtale minst fem ganger, men vedkommende ville ikke engang prate. Vi ser her og mange andre tilfeller, dessverre hvilken dårlig og uåndelig forfatningen menigheten og de troende er i!
Vi var på tur med noen til Israel g jeg spurte de om hvilken menighet de gikk i. De hadde gått ut av en og til flere, da de ville gå i en menighet som hadde kjærlighet. De hadde begge skilt og giftet seg på nytt, og levde da i synd. Men de ville finne en menighet som godtok deres synd. Slik er det også blitt i dag, og det er ikke vanskelig å finne en menighet som godtar dette og andre synder i dag. Hvor langt på natt er vi kommet mon tro? Ser det bare mer og mer, vi trenger et Ordets og åndens folk i denne tiden!
Det er selvfølgelig ikke lett å utøve menighetstukt i dag da flere og flere “bare” velger å gjøre som de selv har bestemt.
Min tidligere bibel skole lærer fra Smyrna Bibelinstitutt fra Våler\Tønsberg var veldig radikal på skilsmisse og gjengifte. I dag er han vel en av de mest liberale på det område når han i dag er både skilt og gjengift. Hadde kontakt med en her som ville være med å skrive bibelkommentarer her på hjemmesiden vår, men han tålte ei heller Guds ord da han var gjengift som troende! Trist at det er blitt slik, men jeg tror allikevel på Guds ord som det står skrevet, om endetids mennesker skal være temmelig korrupt og ødelagt. De troende ser det ut som ut i fra Guds ord og hva jeg erfarer skal være like ille med alle. Det skal ikke være forskjell da alle, både troende og ikke troende skal være slik pervertert og ødelagt at Gud har “gitt” dem opp og overlatt dem til seg selv og kjødets ødeleggelse som Apostelen Paulus skriver om.
1. Kor. 5.5 Overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
Det er det som er i ferd med å skje, at Gud overlater de gjenstride, for å ikke kalle dem super-gjenstridige. I Satans varetekt slik at han kan få ha sin vei og vilje med dem og ikke han selv. En blir rett og slett overlatt her i tiden i den ondes vold, da er frafallet kommet lang når en ikke lengre er gjenstand for det godes påvirkning!
Dette med menighetstukt har gjennom hele kirke historien vært veldig misbrukt da det har vært og er et påskudd å få bort de sanne og bibeltro kristne fra menigheten og offentligheten.
Kristen Norge kalte det menighetstukt når ei dame som skulle synge som var ugjenfødte og sambo. Også var positive til homoseksuelle da ikke fikk synge. Vi kan ikke drive menighetstukt mot noen før de er blitt født på nytt og har tatt imot Jesus. Fra den dagen så skal en få høre også hvor skapet skulle stå! Ikke før, men da.
Hvorfor fungere ikke menighet tukten i dag slik Gud vil? Fordi vi lever i dag som vi finner i Dommer boka 21. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
Det er her Guds menighet i Norge står, derfor er også bibelsk menighetstukt så vanskelig å gjennomføre. Og forkynnerne går foran som et dårlig eksempel.
Anbefaler mine bibelkommentarer til Titus brev her som en relatert nettside til dette emne: http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf
Er menighetstukt bibelsk? Og utstøtelse? Hva er dette og hva innbefatter dette?
Svar:
Ja, men det blir veldig sjelden praktisert slik det burde og skulle. Det er nesten slik at i dag blir de som vil stå for sannheten støtt ut, men de liberale som hele tiden snakker om kjærlighet etc. blir godtatt!
Vi leser om menighetstukt flere steder i det Nye testamente, her er noen skriftsteder:
2. Tess. 3.14: “Men dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk dere ham; ha ingen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror.” Skille seg fra, men ikke i fiendskap.
Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Det er viktig at en går frem med visdom og forstand her. Jesus taler om å først gå frem i enerom. Dette gjelder ikke til forkynnere som offentlig lærer feil eller lever usømmelig, men “vanlige” menighets medlemmer.
I ungdommen var jeg temmelig blåøyd og naiv. Da sendte jeg brev og ringte for å samtale med personer som lærte og levde feil. Det var virkelig å kaste perler til svin. Aldri var det noen som gadd og ville høre av offentlige forkynnere, de turte alltid frem som de alltid hadde gjort.
Men i menigheten skal vi ta vare på hverandre, utstøtelse er siste utvei etter at alle andre metoder og muligheter er brukt.
På en måte så kan en si at på det nivå som en person lever, så skal en behandle han\henne. I nyfrelst broder og en garvet Pastor skal selvfølgelig behandles forskjellige men faktisk. Alle er i behov av vår kjærlighet og omsorg som troende. Det er det som Paulus nevner som “straffen” for å ikke leve sømmelig, at en blir skilt fra det kristne felleskapet. Men det blir dessverre svært lite praktiser da tom forkynnere kan være gjengift ørten ganger og lære en hel del vrang lære uten å bli avsatt og boikottet. Men den som står uavkortet på Guds ord i liv og lære, vil få og ha problemer. Vi trenger vekkelse og ikke svekkelse!
Vi trenger også å ha mer bordfelleskap i menigheten for å snakke ut med hverandre, og ikke om hverandre. Vi trenger ikke alltid si at Gud sier, men det er mulig å nevne f. eks for vedkommende at jeg føler en uro i min ånd eller jeg har hørt jeg har kjent etc. Vi må og skal ikke være for snar til å dømme sier skriften!
Men faktisk utstøtelse av det kristne felleskapet er noe som skulle vært praktisert men i dag må vi dessverre snu dette på hodet. Det er i ferd med å bli slik at alt er tillatt både med hensyn til liv og lære. Det er derfor Gud har oppreist Smyrna her i Oslo by for å være som en fane og rettesnor for alle andre i liv og lære. Store ord? Men faktisk, det trengs noen som går foran i denne frafalls tiden, før det vil være for sent og når ingen kan arbeide sier Jesus!
Judas brev Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel. 24 Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd.
Det er ikke tvil om at vi skal både gå varsom frem og enkelte ganger så skal vi ta autoritet og sette mennesker også på plass. Men så langt som det er mulig, alltid i en diskre og på privat basis. Vi har med levende mennesker å gjøre. Men når det gjelder offentlige forkynnere, som ikke lever og lærer rett. F. eks som Pastor Jan Hanvold, Biskop Per Oskar Kjølaas og andre.
Menighetstukt
Jeg angrer på at jeg enkelte ganger under diskusjoner, samtaler og veiledning ikke har skilt nok mellom sak og person. Dernest kommer en veldig lett over fra en god samtale\dialog til å angripe vedkommende når en ikke er enig. Samtidig må den fornærmede også kunne stå oppreist med at vi har med mennesker å gjøre. Der vi alle prøver å forsvare og “håndheve” hva vi mener er rett og bibelsk. Det beste etter eventuelt u overstemmelser er å be rolig i sammen og gjerne lese Fadervår til slutt. Det har kostet meg meget å komme ditt jeg er i dag.
En av grunnene til det var at jeg har også hatt for store forhåpninger til troende mennesker. De er faktisk mange ganger mer feilende en verdens barn, det er derfor de har innsett at de trenger Jesus og evangeliet.
Hvem skal da utelukkes av menigheten? Det er først og fremst de som ikke VIL OMVENDE SEG! DET ER DE SOM IKKE ØNSKER FORANDRING OG MENER DET ER TILLATT FOR DEM Å LEVE OG LÆRE SOM DE GJØR OM DET IKKE STEMMER MED GUDS ORD OG SKRIFTEN!
Dette med menighetstukt har vært veldig misbrukt, ikke minst overfor de som levde med Gud og gikk hans vei. Slik før og slik i dag. Men belyser vi dette emne ut i fra Guds ord, så taler skriften om at vi ikke skal godta de som ikke lever og lærer rett, da i særdeleshet de som skal forkynne og lære andre.
Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom.
Det er forkynnerne som har hovedskylden for den utglidningen vi ser i dag, det er det ingen tvil om.
2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
Holder noen seg til den “gode” og “rette” forkynnelsen, da vil en bli og være et ærens kar. Holder noen seg til den “dårlige” og “ubibelske” forkynnelsen, da vil også vedkommende bli og være en lite fruktbærende og til dels en livløs troende. Forkynnelsen er med å fostre, utvikle og sette oss i stand til å kunne gjøre all god gjerning.
2. Tim 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!
Det dreier seg om hvordan skape og fostre fram åndelige og Kristus like mennesker som igjen vil påvirke og lære andre i den samme retningen og på samme måten.
Jeg tror på menighetstukt, men fremfor alt. Vi skal og må lære å snakke med hverandre som brødre og søstre i Kristus. Faktisk, den biten må også være på plass. Når vi gikk ut av menigheten som vi tilhørte før vi startet Smyrna Oslo så oppførte vår tidligere Forstander seg som en raring. Jeg ville ha samtale minst fem ganger, men vedkommende ville ikke engang prate. Vi ser her og mange andre tilfeller, dessverre hvilken dårlig og uåndelig forfatningen menigheten og de troende er i!
Vi var på tur med noen til Israel g jeg spurte de om hvilken menighet de gikk i. De hadde gått ut av en og til flere, da de ville gå i en menighet som hadde kjærlighet. De hadde begge skilt og giftet seg på nytt, og levde da i synd. Men de ville finne en menighet som godtok deres synd. Slik er det også blitt i dag, og det er ikke vanskelig å finne en menighet som godtar dette og andre synder i dag. Hvor langt på natt er vi kommet mon tro? Ser det bare mer og mer, vi trenger et Ordets og åndens folk i denne tiden!
Det er selvfølgelig ikke lett å utøve menighetstukt i dag da flere og flere “bare” velger å gjøre som de selv har bestemt.
Min tidligere bibel skole lærer fra Smyrna Bibelinstitutt fra Våler\Tønsberg var veldig radikal på skilsmisse og gjengifte. I dag er han vel en av de mest liberale på det område når han i dag er både skilt og gjengift. Hadde kontakt med en her som ville være med å skrive bibelkommentarer her på hjemmesiden vår, men han tålte ei heller Guds ord da han var gjengift som troende! Trist at det er blitt slik, men jeg tror allikevel på Guds ord som det står skrevet, om endetids mennesker skal være temmelig korrupt og ødelagt. De troende ser det ut som ut i fra Guds ord og hva jeg erfarer skal være like ille med alle. Det skal ikke være forskjell da alle, både troende og ikke troende skal være slik pervertert og ødelagt at Gud har “gitt” dem opp og overlatt dem til seg selv og kjødets ødeleggelse som Apostelen Paulus skriver om.
1. Kor. 5.5 Overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
Det er det som er i ferd med å skje, at Gud overlater de gjenstride, for å ikke kalle dem super-gjenstridige. I Satans varetekt slik at han kan få ha sin vei og vilje med dem og ikke han selv. En blir rett og slett overlatt her i tiden i den ondes vold, da er frafallet kommet lang når en ikke lengre er gjenstand for det godes påvirkning!
Dette med menighetstukt har gjennom hele kirke historien vært veldig misbrukt da det har vært og er et påskudd å få bort de sanne og bibeltro kristne fra menigheten og offentligheten.
Kristen Norge kalte det menighetstukt når ei dame som skulle synge som var ugjenfødte og sambo. Også var positive til homoseksuelle da ikke fikk synge. Vi kan ikke drive menighetstukt mot noen før de er blitt født på nytt og har tatt imot Jesus. Fra den dagen så skal en få høre også hvor skapet skulle stå! Ikke før, men da.
Hvorfor fungere ikke menighet tukten i dag slik Gud vil? Fordi vi lever i dag som vi finner i Dommer boka 21. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
Det er her Guds menighet i Norge står, derfor er også bibelsk menighetstukt så vanskelig å gjennomføre. Og forkynnerne går foran som et dårlig eksempel.
Anbefaler mine bibelkommentarer til Titus brev her som en relatert nettside til dette emne: http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf
mandag 6. juni 2011
Nr. 90: Skal kristne være politisk aktive?
Spørsmål 90:
Skal kristne være politisk aktive?
Svar:
Dette synes jeg er meget vanskelig å svare ja eller nei på! Men vi skal i hvert fall be for politikerne og alle andre som styrer og regjerer sier Guds ord klart!
1. Tim. 2. 1. Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, 2 for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. 3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser.
Videre taler Guds ord at myndighetene er innsatt eller tillatt av Ham eller så hadde det vært anarki og kaos som hadde rådet.
Rom. 13. 1. Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, 2 så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 4 for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. 5 Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. 6 Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. 7 Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer! 8 Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.
Vi skal være positive og strekke oss så langt som mulig overfor alle, også myndighetene! Så får det bli et personlig valg, hvordan en skal blande seg inn i politikk eller ikke. Jeg for min del begrenser min deltagelse til å stemme, og vi stemmer FRP. Synes det er det paritet som passer best for oss frikirkelige. KRF må vel være det største hyklerparitet av alle som sier de ikke kan samarbeide med FRP pga deres verdivalg og annet. Men alle andre vil og kan de samarbeide med, for en gjeng med løgnere sier jeg!
Lykke til med valget til høsten. Og stem FRP!
Relatert artikkel: http://www.fagsider.org/ojj/publika/kristendomogpolitikk97.htm
http://www.fagsider.org/ojj/publika/kristendomogpolitikk97.htm
Skal kristne være politisk aktive?
Svar:
Dette synes jeg er meget vanskelig å svare ja eller nei på! Men vi skal i hvert fall be for politikerne og alle andre som styrer og regjerer sier Guds ord klart!
1. Tim. 2. 1. Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, 2 for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. 3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser.
Videre taler Guds ord at myndighetene er innsatt eller tillatt av Ham eller så hadde det vært anarki og kaos som hadde rådet.
Rom. 13. 1. Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, 2 så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 4 for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. 5 Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. 6 Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. 7 Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer! 8 Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.
Vi skal være positive og strekke oss så langt som mulig overfor alle, også myndighetene! Så får det bli et personlig valg, hvordan en skal blande seg inn i politikk eller ikke. Jeg for min del begrenser min deltagelse til å stemme, og vi stemmer FRP. Synes det er det paritet som passer best for oss frikirkelige. KRF må vel være det største hyklerparitet av alle som sier de ikke kan samarbeide med FRP pga deres verdivalg og annet. Men alle andre vil og kan de samarbeide med, for en gjeng med løgnere sier jeg!
Lykke til med valget til høsten. Og stem FRP!
Relatert artikkel: http://www.fagsider.org/ojj/publika/kristendomogpolitikk97.htm
http://www.fagsider.org/ojj/publika/kristendomogpolitikk97.htm
Nr. 150: Engle åpenbarelser!
Spørsmål 150:
Engleåpenbarelse, er det et tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet?
Svar:
Meget interessant spørsmål!
Når Kornelius som vi møter i Ap.gj. 10 fikk engelåpenbarelse var det fordi han trengte det og måtte bli gjort i stand for å møte Peter som skulle tale ord til ham som han skulle bli frelst ved. Samspillet her er både viktig og vidunderlig!
Det ser ut som om dette med engleåpenbarelser utgjør en spesialkategori under det overordnende begrepet "syner". Når Gud gir et menneske den nåde å få se og møte en engel, er dette en så mektig og spesiell opplevelse at den blir betegnet med det greske ordet "horama" - et syn.
Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.
Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.
Maktene blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.
Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.
Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.
Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.
Flere slags engler
Til vanlig benytter vi i dag ordet engel om en rekke himmelske vesener som i Bibelen er kalt ved ulike navn. Det finnes to hovedgrupper: De gode og de onde. Dette skal vi komme tilbake til i kursbrev 3. Men blant de gode englene finnes det flere slag, og den første typen som omtales er kjerubene. Dem møter vi allerede i første Mosebok, hvor en kjerub blir satt til å vokte inngangen til Edens hage etter at Adam og Eva er bortvist fra hagen etter syndefallet (1 Mos 3,24). Betydningen av ordet kjerub er usikker, men er muligens forbundet med et ord som betyr 'å velsigne'.
I 2 Mos kap. 25 og 26 mottar Moses instruksjoner fra Gud om hvordan jødenes helligdom skulle innrettes: "Helligdommen skal du lage av ti teltduker. De skal være av fint, tvunnet lingarn og fiolett, purpurrød og karmosinrød ull. I dukene skal du veve inn kjeruber i kunstvevning" (2 Mos 26,1). Forhenget inn til Det aller helligste skulle lages på samme måten, og der skulle Paktens ark anbringes. På denne skulle det stå to kjeruber av rent gull. Gud sa: "Siden vil jeg møte deg der. Hver gang jeg sender deg med bud til israelittene, vil jeg tale med deg fra stedet over soningslokket mellom de to kjerubene som er festet til lovkisten" (2 Mos 25,22).
I 1. Kong kap. 6 finner vi beskrivelsen av Salomos tempel i Jerusalem. Også her møter vi kjeruber. Versene 23-28 skildrer to store kjeruber overtrukket av gull, som ble stilt opp i det innerste rommet. V. 29 forteller at på alle veggene rundt bygningen fantes det utskårne relieffer av kjeruber, palmer og utsprungne blomster.
I mange av Bibelens salmer brukes bildet av Gud som den som troner over kjerubene. I Sal 80,2 heter det: "Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, vis deg i stråleglans for Efraim, Benjamin og Manasse!" Og i Salme 99,1 leser vi: "Herren er konge, folkene bever; jorden skjelver for ham som troner over kjerubene."
Profeten Esekiel beskriver i sitt første kapittel et syn der han så fire skikkelser (kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel (1988). Disse omtales i kap. 10 som kjeruber. Og hvordan så nå disse kjerubene ut? Han begynner med å si at de liknet mennesker (1,5), men den følgende beskrivelsen viser at de var langt mer enn mennesker. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger (1,6). Under vingene hadde de menneskehender (1,8), og under kjerubene fantes det hjul (1,15-17).
I Joh.Åp kap. 4 møter vi igjen en beskrivelse av fire vesener (også disse kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel) som minner mye om den vi finner hos Esekiel. Men i Åpenbaringen har hvert vesen seks vinger, som er dekket av øyne over alt (v. 8). Det som er viktig i begge disse meget symbolske beskrivelsene, er at disse vesenene er voktere av Guds trone. De befinner seg hele tiden i Guds nærhet, og uopphørlig sier de dag og natt: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (v. 8).
Er kjerubene engler? I Åpenbaringen omtales englene og 'de fire vesener' hver for seg, (se 7,11) og 'de fire vesener' oppholder seg hele tiden ved Guds trone. De hører altså ikke med til de englene som sendes ut for å hjelpe menneskene, men er himmelske vesener som er satt til å tjene Gud. Deres spesielle oppgave er å vokte og hegne om Guds herlighet og hellighet.
En annen betegnelse som vi møter i forbindelse med himmelske vesener, er serafer. De er imidlertid navngitt kun ett sted, og det er i Jes. 6,2.3. Her beskrives Gud på sin trone: "Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.'" Ordet seraf er entall av det hebraiske flertallsordet serafim, som betyr 'de brennende'. Noen av serafenes trekk går igjen hos de fire vesener som er beskrevet i Johannes' åpenbaring. Men i motsetning til kjerubene, som forblir ved Guds trone, henvender en av serafene seg på Guds befaling til Jesaja (Jes 6,6). Serafene synger til Guds pris, noe vi også finner igjen hos de levende vesener i Åpenbaringen.
Kjeruber, serafer eller vesener, eventuelt livsvesener? Er de det samme? Det kan vi ikke vite sikkert. I Bibelens beskrivelse likner de mye på hverandre, men helt like er de heller ikke. Likevel kan vi uansett si om dem at de hører til blant de himmelske vesener som omgir Guds trone, og kanskje kan vi inkludere dem i begrepet engler.
Flere steder i Det gamle testamente møter vi uttrykket 'Herrens engel' eller 'Guds engel'. Dette er en person som knyttes så nær til Herren selv at de ikke kan skilles. I noen beretninger veksler uttrykket mellom 'Herrens engel' og 'Herren', slik at vi får det inntrykk at det er en og samme person det er tale om. Dette ser vi bl.a. i 1 Mos kap. 16 i beretningen om Hagar. I v. 7 står det: "Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur." Men i v. 13 står det: "Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: 'Du er Gud som ser.' For hun sa: 'Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?'"
Vi leser i 2 Mos 3,2-4: "Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken sto i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: 'Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.' Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: 'Moses, Moses!'" I beretningen om Gideon leser vi i Dom 2,1: "Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Han sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere komme til det landet som jeg med ed hadde lovt deres fedre." Disse to eksemplene viser også at benevnelsene 'Herren' og Herrens engel' iblant brukes om hverandre.
I det danske Salomonsens leksikon skriver teologen F. C. Krarup om "Herrens engel" at "det er særlig i Israels eldre historie at det tales om 'Herrens engel', som mange teologer både i eldre og nyere tid har ansett som en tidlig åpenbaring av den annen person i treenigheten." Den norske stiftsprost I. H. H. Brochmann skriver på s. 82 i Lutherstiftelsens bibelverk: "Ut ifra det som her i GT sies om 'Herrens engel', har det helt fra oldtiden av blitt antatt at han er den samme som 'Guds sønn'."
"Herrens engel" i Bibelen henviser til Kristus.
I tillegg til de eksemplene vi har undersøkt, finnes det atskillige andre tekster fra Det gamle testamente der disse uttrykkene brukes synonymt, se f. eks. 1 Mos 21,17; 28,13; 31,11; Dom 6,12; 6,23; 1 Mos 48,15-16; Mal 3,1. Det er altså ingen fremmed tanke for Det gamle testamente at Gud åpenbarer seg gjennom et sendebud eller en engel, som tilsynelatende også er identisk med Gud. I Det nye testamente innleder Johannes sitt evangelium med en beskrivelse av hvem Jesus er: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. … Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er" (Joh 1,1-3.18). Legger vi bl.a. denne teksten til grunn, er det altså meget sannsynlig at Herrens engel i Det gamle testamente er den samme som Guds Sønn, Messias, og altså ikke én av de skapte englene som omgir Gud som tjenende ånder.
Til slutt har vi hele himmelens hærskare av "alminnelige" engler, i den grad det er rett å kalle dem alminnelige. Dette er den store skare av skapte himmelske vesener som tjener Gud og utfører hans befalinger. At de er skapte, levner Bibelen ingen tvil om.
Paulus skriver: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham" (Kol 1,16). Dette må også innbefatte englene. De utgjør en "himmelsk hærskare" som ingen kan telle. Daniel skriver: "Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham" (Dan 7,10). Og Johannes sier: "Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem" (Åp 5,11).
Noen ganske få engler er nevnt ved navn i Bibelen. Den mest kjente er Gabriel, som av Gud ble sendt til profeten Daniel og til Sakarja og Maria i forbindelse med fødslene til Johannes døperen og Jesus (Dan 8,16; Luk 1,19.26). Også erkeengelen Mikael omtales (Jud v. 9), og Daniel beskriver ham som "høvding over dere" (10,20) og "den store fyrsten” (12,1). Se også Dan 10,13. Det fortelles i Åp 12,7 at "Mikael og hans engler gikk til krig mot draken." Dette antyder at Mikael er den samme som Kristus selv. Han er englenes leder og fyrsten over hele himmelens hær. I de apokryfiske bøkene omtales en engel ved navn Uriel, som kom til Esra (4 Esra 4,1), og erkeengelen Jeremiel og Rafael, som oppsøkte Tobit (Tob 5,4). De fleste forestillinger om engler, deres hierarki, navn og oppholdssteder er overleveringer fra de tre Enoksbøkene, som aldri har vært ansett som autoritative skrifter, verken i jødedommen eller kristendommen. Det er likevel fra disse skriftene at mange av tidligere tiders kunstnere har hentet sine forestillinger om engler.
Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn.
Det ser ut som de var blitt villedet til å tro at en engleåpenbarelse var av større åndelig verdi enn en Kristusåpenbaring?! At de la unaturlig og mye vekt på åpenbaring er sikker. Men med den hensikt for å få den til å stole og tro mer på engler og andre åpenbarelser enn på Kristus og Guds ord. Engler i oppdrag er ikke noe nytt, den forførelsen ble også de første kristne utsatt for. Vi tror på engleåpenbarelser og andre åpenbarelser. Men stemmer det med Guds ord og tar det oppmerksomheten bort fra Kristus og Guds ord? Gjør det det, forkast det uansett hvor fint og ydmykt det høres ut. Engleåpenbarelser er som et supplement til Kristusåpenbarelser og Guds ord.
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd.
Det dreier seg om å holde fast ved hodet, Kristus. Hvor blir legemet styrt i fra? Hodet. Vi som Jesu legeme skal alltid styres av hode, for fra han får vi vår åndelige vekst. Når alle andre troende også gjør det samme, lever i sammen med Jesus utfyller og supplerer vi hverandre akkurat som legemet vårt gjør det. Det er alltid en styrke for legemet å bygge opp flere ledd på legemet. Det skjer ved at vi alle får et større og riktigere syn på Kristus.
Menigheten Guds ord her i Oslo
Det er en merkverdig og rar menighet her i Oslo som sender på Radio 107.7 som jeg har hørt en del på. Dette er noe av det mest spesielle jeg har hørt. De sender mange programmer med den avdøde Bill Stenberg. Denne Bill Stenberg har sikkert hatt en del opplevelser. Men for en profilering av sine egne opplevelser. Dette er helt sykt, men Peter sier at den som taler skal tale som Guds ord og han har kalt oss fra mørke til sitt lys for vi skal forkynne hans storverk! Her blir en hobbypsykolog med syner og åpenbarelser som gir ut sine åndelige, eller manglende åndelige opplevelser til syke og skakkjørte troende.
Det er virkelig mye rart innen rekkene til oss troende, spesielt innforbi de pinse\karismatiske kristne rekker.
Vi leser om slike flere plasser i Guds ord, blant annet i Paulus brev til Timoteus 1 og 2. Det står om å være bedervet, kaste samvittigheten i fra seg, og være fylt av Satans rus etc. Det er dessverre det snart hele den pinse\karismatiske del av kristenheten i den vestlige verden er i ferd med å bli! Hvis ikke, så hadde en for lenge siden advart imot slike abnorme utskudd som Jesus Church, Catch The fire, Oslo Kristne Senter, Hillsong, menigheten Guds ord etc. er!
Er engleåpenbarelse tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet? Vi trenger alle åpenbarelser, men hvor leder det oss? Det er det som er viktig! Paulus tok veldig sjelden opp sine høye åpenbarelser, det tok faktisk 14 år før han gjorde det med sin opplevelse av å være i himmelen. Skulle en få se en engel eller ha andre spesielle opplevelser. Hold det for deg selv i første omgang, og fortsett med å vitne om Jesus. Det er han som er hovedbudskapet og alt dreier seg for oss troende. Vi er Jesus troende, så kommer opplevelser om det være seg både det ene og det andre i 2. rekke. Og skulle en dele slike opplevelser med andre, gjør det sjeldent!
Relatert artikkel om menigheten Guds Ord: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia
Engleåpenbarelse, er det et tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet?
Svar:
Meget interessant spørsmål!
Når Kornelius som vi møter i Ap.gj. 10 fikk engelåpenbarelse var det fordi han trengte det og måtte bli gjort i stand for å møte Peter som skulle tale ord til ham som han skulle bli frelst ved. Samspillet her er både viktig og vidunderlig!
Det ser ut som om dette med engleåpenbarelser utgjør en spesialkategori under det overordnende begrepet "syner". Når Gud gir et menneske den nåde å få se og møte en engel, er dette en så mektig og spesiell opplevelse at den blir betegnet med det greske ordet "horama" - et syn.
Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.
Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.
Maktene blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.
Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.
Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.
Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.
Flere slags engler
Til vanlig benytter vi i dag ordet engel om en rekke himmelske vesener som i Bibelen er kalt ved ulike navn. Det finnes to hovedgrupper: De gode og de onde. Dette skal vi komme tilbake til i kursbrev 3. Men blant de gode englene finnes det flere slag, og den første typen som omtales er kjerubene. Dem møter vi allerede i første Mosebok, hvor en kjerub blir satt til å vokte inngangen til Edens hage etter at Adam og Eva er bortvist fra hagen etter syndefallet (1 Mos 3,24). Betydningen av ordet kjerub er usikker, men er muligens forbundet med et ord som betyr 'å velsigne'.
I 2 Mos kap. 25 og 26 mottar Moses instruksjoner fra Gud om hvordan jødenes helligdom skulle innrettes: "Helligdommen skal du lage av ti teltduker. De skal være av fint, tvunnet lingarn og fiolett, purpurrød og karmosinrød ull. I dukene skal du veve inn kjeruber i kunstvevning" (2 Mos 26,1). Forhenget inn til Det aller helligste skulle lages på samme måten, og der skulle Paktens ark anbringes. På denne skulle det stå to kjeruber av rent gull. Gud sa: "Siden vil jeg møte deg der. Hver gang jeg sender deg med bud til israelittene, vil jeg tale med deg fra stedet over soningslokket mellom de to kjerubene som er festet til lovkisten" (2 Mos 25,22).
I 1. Kong kap. 6 finner vi beskrivelsen av Salomos tempel i Jerusalem. Også her møter vi kjeruber. Versene 23-28 skildrer to store kjeruber overtrukket av gull, som ble stilt opp i det innerste rommet. V. 29 forteller at på alle veggene rundt bygningen fantes det utskårne relieffer av kjeruber, palmer og utsprungne blomster.
I mange av Bibelens salmer brukes bildet av Gud som den som troner over kjerubene. I Sal 80,2 heter det: "Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, vis deg i stråleglans for Efraim, Benjamin og Manasse!" Og i Salme 99,1 leser vi: "Herren er konge, folkene bever; jorden skjelver for ham som troner over kjerubene."
Profeten Esekiel beskriver i sitt første kapittel et syn der han så fire skikkelser (kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel (1988). Disse omtales i kap. 10 som kjeruber. Og hvordan så nå disse kjerubene ut? Han begynner med å si at de liknet mennesker (1,5), men den følgende beskrivelsen viser at de var langt mer enn mennesker. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger (1,6). Under vingene hadde de menneskehender (1,8), og under kjerubene fantes det hjul (1,15-17).
I Joh.Åp kap. 4 møter vi igjen en beskrivelse av fire vesener (også disse kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel) som minner mye om den vi finner hos Esekiel. Men i Åpenbaringen har hvert vesen seks vinger, som er dekket av øyne over alt (v. 8). Det som er viktig i begge disse meget symbolske beskrivelsene, er at disse vesenene er voktere av Guds trone. De befinner seg hele tiden i Guds nærhet, og uopphørlig sier de dag og natt: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (v. 8).
Er kjerubene engler? I Åpenbaringen omtales englene og 'de fire vesener' hver for seg, (se 7,11) og 'de fire vesener' oppholder seg hele tiden ved Guds trone. De hører altså ikke med til de englene som sendes ut for å hjelpe menneskene, men er himmelske vesener som er satt til å tjene Gud. Deres spesielle oppgave er å vokte og hegne om Guds herlighet og hellighet.
En annen betegnelse som vi møter i forbindelse med himmelske vesener, er serafer. De er imidlertid navngitt kun ett sted, og det er i Jes. 6,2.3. Her beskrives Gud på sin trone: "Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.'" Ordet seraf er entall av det hebraiske flertallsordet serafim, som betyr 'de brennende'. Noen av serafenes trekk går igjen hos de fire vesener som er beskrevet i Johannes' åpenbaring. Men i motsetning til kjerubene, som forblir ved Guds trone, henvender en av serafene seg på Guds befaling til Jesaja (Jes 6,6). Serafene synger til Guds pris, noe vi også finner igjen hos de levende vesener i Åpenbaringen.
Kjeruber, serafer eller vesener, eventuelt livsvesener? Er de det samme? Det kan vi ikke vite sikkert. I Bibelens beskrivelse likner de mye på hverandre, men helt like er de heller ikke. Likevel kan vi uansett si om dem at de hører til blant de himmelske vesener som omgir Guds trone, og kanskje kan vi inkludere dem i begrepet engler.
Flere steder i Det gamle testamente møter vi uttrykket 'Herrens engel' eller 'Guds engel'. Dette er en person som knyttes så nær til Herren selv at de ikke kan skilles. I noen beretninger veksler uttrykket mellom 'Herrens engel' og 'Herren', slik at vi får det inntrykk at det er en og samme person det er tale om. Dette ser vi bl.a. i 1 Mos kap. 16 i beretningen om Hagar. I v. 7 står det: "Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur." Men i v. 13 står det: "Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: 'Du er Gud som ser.' For hun sa: 'Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?'"
Vi leser i 2 Mos 3,2-4: "Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken sto i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: 'Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.' Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: 'Moses, Moses!'" I beretningen om Gideon leser vi i Dom 2,1: "Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Han sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere komme til det landet som jeg med ed hadde lovt deres fedre." Disse to eksemplene viser også at benevnelsene 'Herren' og Herrens engel' iblant brukes om hverandre.
I det danske Salomonsens leksikon skriver teologen F. C. Krarup om "Herrens engel" at "det er særlig i Israels eldre historie at det tales om 'Herrens engel', som mange teologer både i eldre og nyere tid har ansett som en tidlig åpenbaring av den annen person i treenigheten." Den norske stiftsprost I. H. H. Brochmann skriver på s. 82 i Lutherstiftelsens bibelverk: "Ut ifra det som her i GT sies om 'Herrens engel', har det helt fra oldtiden av blitt antatt at han er den samme som 'Guds sønn'."
"Herrens engel" i Bibelen henviser til Kristus.
I tillegg til de eksemplene vi har undersøkt, finnes det atskillige andre tekster fra Det gamle testamente der disse uttrykkene brukes synonymt, se f. eks. 1 Mos 21,17; 28,13; 31,11; Dom 6,12; 6,23; 1 Mos 48,15-16; Mal 3,1. Det er altså ingen fremmed tanke for Det gamle testamente at Gud åpenbarer seg gjennom et sendebud eller en engel, som tilsynelatende også er identisk med Gud. I Det nye testamente innleder Johannes sitt evangelium med en beskrivelse av hvem Jesus er: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. … Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er" (Joh 1,1-3.18). Legger vi bl.a. denne teksten til grunn, er det altså meget sannsynlig at Herrens engel i Det gamle testamente er den samme som Guds Sønn, Messias, og altså ikke én av de skapte englene som omgir Gud som tjenende ånder.
Til slutt har vi hele himmelens hærskare av "alminnelige" engler, i den grad det er rett å kalle dem alminnelige. Dette er den store skare av skapte himmelske vesener som tjener Gud og utfører hans befalinger. At de er skapte, levner Bibelen ingen tvil om.
Paulus skriver: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham" (Kol 1,16). Dette må også innbefatte englene. De utgjør en "himmelsk hærskare" som ingen kan telle. Daniel skriver: "Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham" (Dan 7,10). Og Johannes sier: "Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem" (Åp 5,11).
Noen ganske få engler er nevnt ved navn i Bibelen. Den mest kjente er Gabriel, som av Gud ble sendt til profeten Daniel og til Sakarja og Maria i forbindelse med fødslene til Johannes døperen og Jesus (Dan 8,16; Luk 1,19.26). Også erkeengelen Mikael omtales (Jud v. 9), og Daniel beskriver ham som "høvding over dere" (10,20) og "den store fyrsten” (12,1). Se også Dan 10,13. Det fortelles i Åp 12,7 at "Mikael og hans engler gikk til krig mot draken." Dette antyder at Mikael er den samme som Kristus selv. Han er englenes leder og fyrsten over hele himmelens hær. I de apokryfiske bøkene omtales en engel ved navn Uriel, som kom til Esra (4 Esra 4,1), og erkeengelen Jeremiel og Rafael, som oppsøkte Tobit (Tob 5,4). De fleste forestillinger om engler, deres hierarki, navn og oppholdssteder er overleveringer fra de tre Enoksbøkene, som aldri har vært ansett som autoritative skrifter, verken i jødedommen eller kristendommen. Det er likevel fra disse skriftene at mange av tidligere tiders kunstnere har hentet sine forestillinger om engler.
Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn.
Det ser ut som de var blitt villedet til å tro at en engleåpenbarelse var av større åndelig verdi enn en Kristusåpenbaring?! At de la unaturlig og mye vekt på åpenbaring er sikker. Men med den hensikt for å få den til å stole og tro mer på engler og andre åpenbarelser enn på Kristus og Guds ord. Engler i oppdrag er ikke noe nytt, den forførelsen ble også de første kristne utsatt for. Vi tror på engleåpenbarelser og andre åpenbarelser. Men stemmer det med Guds ord og tar det oppmerksomheten bort fra Kristus og Guds ord? Gjør det det, forkast det uansett hvor fint og ydmykt det høres ut. Engleåpenbarelser er som et supplement til Kristusåpenbarelser og Guds ord.
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd.
Det dreier seg om å holde fast ved hodet, Kristus. Hvor blir legemet styrt i fra? Hodet. Vi som Jesu legeme skal alltid styres av hode, for fra han får vi vår åndelige vekst. Når alle andre troende også gjør det samme, lever i sammen med Jesus utfyller og supplerer vi hverandre akkurat som legemet vårt gjør det. Det er alltid en styrke for legemet å bygge opp flere ledd på legemet. Det skjer ved at vi alle får et større og riktigere syn på Kristus.
Menigheten Guds ord her i Oslo
Det er en merkverdig og rar menighet her i Oslo som sender på Radio 107.7 som jeg har hørt en del på. Dette er noe av det mest spesielle jeg har hørt. De sender mange programmer med den avdøde Bill Stenberg. Denne Bill Stenberg har sikkert hatt en del opplevelser. Men for en profilering av sine egne opplevelser. Dette er helt sykt, men Peter sier at den som taler skal tale som Guds ord og han har kalt oss fra mørke til sitt lys for vi skal forkynne hans storverk! Her blir en hobbypsykolog med syner og åpenbarelser som gir ut sine åndelige, eller manglende åndelige opplevelser til syke og skakkjørte troende.
Det er virkelig mye rart innen rekkene til oss troende, spesielt innforbi de pinse\karismatiske kristne rekker.
Vi leser om slike flere plasser i Guds ord, blant annet i Paulus brev til Timoteus 1 og 2. Det står om å være bedervet, kaste samvittigheten i fra seg, og være fylt av Satans rus etc. Det er dessverre det snart hele den pinse\karismatiske del av kristenheten i den vestlige verden er i ferd med å bli! Hvis ikke, så hadde en for lenge siden advart imot slike abnorme utskudd som Jesus Church, Catch The fire, Oslo Kristne Senter, Hillsong, menigheten Guds ord etc. er!
Er engleåpenbarelse tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet? Vi trenger alle åpenbarelser, men hvor leder det oss? Det er det som er viktig! Paulus tok veldig sjelden opp sine høye åpenbarelser, det tok faktisk 14 år før han gjorde det med sin opplevelse av å være i himmelen. Skulle en få se en engel eller ha andre spesielle opplevelser. Hold det for deg selv i første omgang, og fortsett med å vitne om Jesus. Det er han som er hovedbudskapet og alt dreier seg for oss troende. Vi er Jesus troende, så kommer opplevelser om det være seg både det ene og det andre i 2. rekke. Og skulle en dele slike opplevelser med andre, gjør det sjeldent!
Relatert artikkel om menigheten Guds Ord: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia
søndag 5. juni 2011
Nr. 149: Hvem er de falske profetene i tiden?
Spørsmål 149:
Du skriver om falske profeter. Men de er anerkjente forkynnere som er respektert i de alle fleste menigheter, kirker og kirkesamfunn. Hva gjør noen til falske profeter? Kan du utdype dette? Hvilken vei fører dette?
Svar:
Leser vi hva Jesus var opptatt med angående endetiden, så var det falske og forførende åndelige retninger som skulle prege endetiden. I Matt. 24 er han inne på dette i løpet av kapitlet tre ganger og da som hovedtemaet.
v. 4 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill ( 1. gang).
v. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill (2. gang).
v. 24 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig. 25 Se, jeg har sagt eder det forut. 26 Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke (3. gang).
Jesus nevnte jordskjelv, naturkatastrofer, Israels gjenopprettelse, tegn i sol og måne kun 1 gang, mens religiøs forførelse altså 3 ganger. Da må og bør vi studere dette, i sin fulle bredde og dybde!
Tror og er overbevist at Guds folk fra katolikkene og pinsevenner er blitt forledet i sin tro. Det hjelper ikke å være oppriktig og mene at vi har rett fordi vi er så mange etc. Det eneste som holder er hva skriften, og skriften alene sier.
Falske profeter i Det Gamle Testamente
Det var flere falske profeter i GT, alle har de noe å fortelle oss da flere av dem også er nevnt i NT. La oss stoppe med tre fra GT og tre i fra NT.
1.) Nimrod, oldebarnet til Noa: 1. Mosebok 10. 8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.
Men dette er en gedigen oversettelsesfeil i den norske bibelteksten. I grunnteksten står det ikke veldig jeger for Herrens åsyn. Men IMOT HERREN. Han viste til og med knyttneven mot Herren og foraktet alt det som Gud sto for. Det var Nimrod som var det selvgode og fortreffelige menneske som viste bedre en Gud. Han var som en antikrist, han ville ha alt på sin egen måte og ha sin egen religion. Antikrist betyr egentlig isteden for Kristus, og ikke først og fremst mot Kristus ut fra det greske språk. Han undertrykte andre på bekostning av seg selv. Han albuet seg frem og kom frem. Som Jan Hanvold og mange andre gjør, albuer de seg frem. Bibelen beskriver han som en falsk profet.
2.) Bileam: Han var en hedensk spåmann fra Petor ved Eufrat. (Jos 13,22). Han var en underlig åndelig blandingstype som f.eks. Emanuel Minos og andre er. Han hadde et klart Kristus vitnesbyrd, men gikk ikke av veien for å åpne opp for alt annet. Det gjorde han med Israels barn da han fikk dem til å drive hor for at han selv skulle få økonomiske fordeler. Bibelen beskriver han som en falsk profet.
3. Hananja: Hananja betyr "Herren er nådig". Men nåden som er fra Gud og nåden som kommer fra mennesket selv kan ikke sammenlignes. Vi møter Hananja i Jeremias som en lykkeprofet som sier rett ut at å leve i synd har ingen konsekvenser, akkurat som nåde-forkynnelsen til Åge Åleskjær og dessverre mange andre. I Jeremias 28 profeterte Hananja falskt ved å si at Israels barn skulle kunne være to år i Babel, men Guds ord ved profeten Jeremias sa 70 år. Hananja ble drept samme år som han profeterte falskt. Den nå avdøde Aril Edvardsen kom alltid med en ny og falsk profeti i Sarons Dal de 30 år av sin siste levetid og ingenting av hva som er blitt profetert har skjedd. Bibelen beskriver Hananja som en falsk profet.
Falske profeter i det nye testamente
4.) Apgj. 13. 6 “Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus”.
Denne Barjesus var sympatisk imot nesten alle, bortsett fra Herrens sanne vitner som Paulus.
8 “Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. 9 Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene 10 og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? 11 Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. 12 Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro”.
Når noen går sterkt imot min forkynnelse og andre som holder frem Guds ord så er de i ferd med å bli falske profeter. Det er flere som har gått imot meg i det siste. Kan nevne en Pastor Bjørn Olav Hansen som jeg vil advare imot som manipulerende og kynisk. Bibelen beskriver Berjesus som en falsk profet.
5.) 2. Tim. 4. 14 Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. Denne kobbersmeden lagte kvalme og bråk for Paulus. Når han kunne så svertet han ham. Det å sverte Herrens sanne vitner, uten grunn, det er å gjøre vondt, sier skriften. Denne smeden prøvde å få Paulus dømt for noe han ikke hadde gjort. Det med å ønske dom og død over Herrens vitner er med å sette en selv i fare, ja i livsfare. Jeg kjenner en som het Mydland, i ungdommen på Karmøy, som gikk kraftig i mot meg helt uten grunn. Jeg sa til kona at: “han tror jeg kommer til å dø, for det han har gjort er så alvorlig”, og dagen etter leste jeg dødsannonsen i avisen. Jeg visste ikke at han hadde vært syk av en dødelig kreftdiagnose, stakkars mann. Det er ikke bare Ananias og Saffira som døde under Guds dom, det kan skje igjen. Her gjelder det å trå varsomt og passe seg og se hva Guds ord sier. Guds ord lærer at denne Aleksander var en falsk profet.
6.) Jødene som folkegruppe sto Paulus imot. De lagde mest mulig kvalm og hindret ham i hans tjeneste for Gud. På mange måter er det riktig å si at jødene i begynnelsen slik de gikk frem overfor de troende og de første misjonærene som Paulus, sto de Gud imot og ødela for dem mest mulig med å hindre dem. De la falske planer, brukte mobb imot dem og hindret dem på alle måter. 2. Tess. 1. 5 - et varsel om Guds rettferdige dom - forat I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for, 6 så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag, 7 men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, 8 med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.
Det var her jødene som mot bedre vitende sto Paulus og hans medarbeidere imot. Det var flere enn en person, men en gruppe. Av og til får vi et kollektivt ansvar når vi er med i en kollektiv gruppe som står sannheten og Guds sendebud imot. Dette kan en si gjelder flere. Vi kan nevne hvordan katolikkene har motarbeidet de sanne troende de siste 1700 år. Vi kan nevne muslimene som har motarbeidet de sanne troende. Vi kan nevne flere ganger hvordan flere grupper og grupperinger har kollektivt gått imot Herrens vitner og det kristne budskapet. Vi har alle et ansvar for å bryte ut av et kollektiv når dette er ødeleggende og står Kristus imot. Disse jødene som gikk imot Paulus her nevner skriften som falske profeter.
Etter en kort gjennomgang her, så må vi dra flere konklusjoner. Det er at det er mange falske profeter ut å går, jfr Matt.24:11. Man blir ikke bare en falsk profet ved selv å lære og leve feil. Men også ved å støtte falske profeter og ikke ta avstand fra dem. Man står i fare for å være en falsk profet ved å stå Herrens tjenere imot, dette er alvorlig! Man blir også en falsk profet selv med å være med i et kollektiv eller en gruppe av mennesker som står sannheten imot og arbeider imot Herrens vitner bevisst. Forstår vi derfor hvor omfattende og alvorlig Jesu undervisning er? Dette var som en ploggspiss i Jesu undervisning. Vi trenger å ta det til hjerte og sinn.
Paulus nevnte at det skulle fremstå følgende etter sin død:
Apgj. 20. 29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
Dette lever vi midt i nå. De skal føre forvendt tale og lokke disiplene etter seg. Hvem skal tilsynelatende ha fremgang i tiden før Herren kommer? De falske, det står rett ut! De skal lokke disiplene etter seg. De som skulle hatt disiplene altså de troende under sin forkynnelse har det ikke. Men hvem har “de”? De falske! Dette er dessverre noe som gjør seg gjeldende, derfor legg deg det på sinn og hjerte. Det som “vokser” er mange ganger fra Satan. Det som “krymper” er mange ganger i fra Gud, det er skriftens lære!
De skal tillatelig ha “draget” på de troende da de gir dem det de ønsker og ikke trenger i forkynnelsen. De skal klø folk i ørene sier Paulus, med det menes at de skal gi dem akkurat hva de selv ønsker, ikke noe omvendelse og omkostninger ved å bli en troende og følge Jesus. Kan fort nevne at de skal godta homoseksualitet, gjengifte, lesbisk livsførsel, feil forkynnelse da alt er like bra, alt som er in etc.
Den klassiske pinsevekkelse og siden den karismatiske ”vekkelse”, som begge oppsto i det 20. århundre, har hatt en enorm påvirkning på kristenheten over hele verden. Alle kirkesamfunn og menigheter er berørt på en eller annen måte. Den klassiske pinsevekkelsen begynte i 1901 og den karismatiske ”vekkelsen” ca. 60 år senere. Disse to, som i utgangspunktet var så helt forskjellige, har nå smeltet sammen og er i dag verdens største kristne bevegelse etter den katolske kirka.
Den vekkelse som begynte i 1901 i Topeka, Kansas, USA med at Den Hellige Ånd falt over lengtende og bedende elever i en bibelskole og hvor Agnes Osman og så Charles Parham ble de første som talte i tunger, spredte seg og kom snart til Los Angeles og en liten menighet i Asuza Street med den fargede pastor Seymour. Derfra spredtes den til hele verden og kom tidlig (1906) til Norge og videre i Skandinavia og Europa ved metodistpastor T.B. Barratt. Vekkelsen var preget av Den Hellige Ånd med hellighet både i det indre og det ytre, overgivelse til Guds ledelse, radikal og kompromissløs forkynnelse på Ordets grunn og avstandstaken fra alle former for allianser som brøt med Guds Ord.
Den karismatiske ”vekkelsen” begynte på 1960 tallet. Den har i hovedsak intet med den Hellige Ånd å gjøre, men er en gigantisk forførelse og oppfyllelse av Bibelens profetier om endetiden og Jesu egne forutsigelser om det første og viktigste tegn på endetiden: ”Se til at ikke noen fører dere vill! – For falske messiass’er og falske profeter skal oppstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulle føres vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det forut.” (Mt.24.4,24) Men la meg samtidig understreke at den første pinsevekkelse fremdeles har livskraft og lengtende troende over hele verden opplever en bibelsk og ekte fylde av den Hellige Ånd. Det falske har alltid gått parallelt med det ekte.
Forførelsen, kalt den karismatiske ”vekkelse” hadde før 1960 - tallet sine forløpere. En av dem var den mangeårige lederen for PWC, (pinsevennenes verdenskonferanse) David du Plessis (1905-1987). Så sentral var hans posisjon at han fikk tilnavnet ”Mr.Pentecost” (Herr Pinse). Hans enorme innflytelse i pinsebevegelsen gjorde ham attraktiv for den katolske kirkes forførende agenter og han ble nær venn av ikke mindre enn tre paver og ble av kardinal Bea invitert til den tredje sesjonen av det andre Vatikankonsil i 1963-65 og siden til seks av møtene i WCC (kirkenes verdensråd). Jeg husker selv hvordan pinsevenner skrøt av dette og trodde at pinsevekkelsen skulle vinne innflytelse i Vatikanet. Det ble det motsatte. Mt.Pentecost hyllet jomfru Marias åpenbarelse i Medjugorje i Jugoslavia og besøkte selv stedet.
Den karismatiske vekkelsens talsmenn hevder selv at denne ”vekkelsen” ble født i og med at den episkopale presten Dennis Bennett fra California den 3.april 1960 hevdet å være blitt døpt i den Hellige Ånd og talte i tunger. Senere på 60-tallet var han hovedtaler under sommerstevnet i Sarons Dal. Sarons Dal og evangelist Arild Edvardsen ble den karismatiske vekkelses innfallsport til Norge og Skandinavia.
Fra 1940 tallet hadde helbredelsespredikanter som William Branham, Oral Roberts, Gordon Lindsey, A.A.Allan, Tommy Hicks, T.L.Osborne og andre virket delvis og med stor suksess på siden av den organiserte pinsebevegelsen. En ny bevegelse; ”Full Gospel Business Men’s Fellowship International” under ledelse av Demos Shakarian åpnet opp for disse helbredelsespredikantene. Snart tonet denne bevegelsen ned betydningen av det å ha en bibelsk lære og hevdet i sitt blad ”Voice” at Gud aldri hadde ment at Full Gospel Business Men eller pinsevennene skulle ha monopol på dåpen i den Hellige Ånd. Til fordel for sitt syn fant de i den kjente engelske pinsepredikanten og trosforkynneren Smith Wigglesworth’ profeti fra 1936. Her forutsa han en kommende pinsevekkelse hvor David du Plessis skulle spille en stor rolle. Ingen profetier kan imidlertid sette Guds klare ord tilside. Den karismatiske ”vekkelsen” holder ikke mål innfor Guds Ord.
Den karismatiske ”vekkelses” historie er historien om endetidens verste villfarelse og Satans forsøk på å kopiere de ekte nådegaver og de ekte tjenestegaver. Kjente forkynnere som Poul Yonggi Cho, Harold Bredesen, Juan Carlos Ortis, Morris Cerullo, Kennth Hagin, Kenneth Copeland, Benny Hinn, Ulf Ekman, Åge Åleskjær, Jan Hanvold, Oasebevegelsen og mange andre har forsterket villfarelsen og vært bidragsytere til den stadig mer læreløse og økumeniske vei ”vekkelsen” har tatt.
Arild Edvardsen stoppet tidlig utgivelsen av det heftet den tidligere katolske presten Lionel Coeckelberghs fra Bryssel hadde skrevet og utgitt på Troens Bevis forlag. Heftet het: ”Er det store frafall TILBAKE TIL ROM foran våre dører?”. Og nettopp dette frafallet, som boken advarer imot, har kommet for fullt og i dette har den karismatiske villfarelsen spilt en viktig rolle. Det viktige katolske konsilet i 1956, det 2. Vatikankonsil, hadde gitt en åpning for forbrødring med andre kirkesamfunn og ble betegnet som en profetisk oppfyllelse. Dette ble forsterket ved de påfølgende sesjoner i konsilet. Denne verdensomspennende økumeniske kirke som tar sin tydelige form i dag advarte alle gamle pinsepredikanter mot. Det var et klassisk tema under alle stevner og konferanser. Og Coeckelbergs konkluderer sitt hefte slik: ”Nærværet av sanne kristne vil ikke bli tålt innen menneskenes universelle kirke. Troende fra alle kristne kirkesamfunn hvis menigheter har gått sammen med den store universelle kirke, vil måtte forlate sine menigheter om de ikke ønsker å få sitt navn strøket ut av livets bok. Det eneste reserverte sted for alle sanne kristne vil være utenfor leiren hvor de kommer til å fullbyrde Jesu legemlige lidelser. På dette sted, utenfor leiren, vil alle oppriktige og sannhetskjærlige mennesker møte hverandre og nyte fullstendig samfunn i Ånden og fred i sine hjerter…”. Hittil har det vært lite samling utenfor leiren, men desto mer innenfor den religiøse frafalne leir med pavekirken i sentrum. Og allianselinjen synes i dag å strekke seg ut over den katolske kirke og omfavne også andre religioner. Hvem skulle tro at pinsepredikanter ville tale varmt til forsvar for Koranen og Allah?
Den nye pinsevekkelsen, den karismatiske, som også fikk navnet ”Den tredje bølge” (1.pinsedag.2. Den klassiske pinsebevegelse.3.Den karismatiske) fikk snart innpass i de tradisjonelle kirker og ikke minst i den katolske kirke. Kardinal Suenens fikk sin ”Åndsdåpsopplevelse” og talte i tunger og mange andre fulgte, hundretusener av katolikker talte i tunger. Pave Johannes Paul den 2. har utgitt en handbok, ”Ut Unum Sint” (At de må være ett). Her instruerer han i hvordan de Romerskatolske skal sette Vatikanets nye økumeniske plan i funksjon. I juni 2000 koordinerte det fransiskanske universitetet i Staubenville, Ohio en konferanse kalt ”Celebrate Jesus 2000”. (Jesusfeiring 2000) Kjente katolske og karismatiske ledere og talere deltok og innbydelsen gikk ut til: Den karismatiske vekkelse, katolikker, protestanter, pinsevenner og uorganiserte menigheter.
Som forkynnere var bl.a. John Arnott (leder i Vinyard og Torontovekkelsen), Tom Forrest (internasjonal leder for Evangelisering 2000, og selv under ledelse av Vatikanet), Pat Robertson (leder av Christian Network og velkjent pinsevenn) Jack Hayford, (leder for pinseretningen: the Foursquare Gospel og internasjonalt kjent karismatisk konferansetaler og bibellærer), Katolsk Biskop Sam Jacobs, John Kilpatrick (Pastor i Brownsville Assemblies of God, Pencecola), Fransiskaneren Michael Scanlan, Tomas Trask (generalsekretær i pinsebevegelsen The Assemblies of God) Stephen Hill (kjent fra Pensacola- vekkelsen og møter i norske pinsemenigheter) og flere andre promoterte prester og predikanter.
Hvilken sammenblanding, denne uhyggelige utviklingen av den såkalte karismatiske ”vekkelsen” har norske pinseledere og andre vært klar over i lengre tid, men få eller ingen har våget å advare. Ingen våger vel lenger å se nærmere på Toronto ”vekkelsen” eller Pensacola ”vekkelsen” hvor tusener av norske pinsevenner og karismatikere valfartet til.
En ny type pastorer og forkynnere har litt etter litt overtatt menighetene. Ambisiøse og hungrende etter suksess og ivrige etter å få sine drømmer oppfylt av de mange profetord som er uttalt over dem. Mange er utdannet ved de karismatiske bibelskolene i USA eller andre land, eller i norske og svenske bibelskoler hvor undervisningen er dominert av den karismatiske forkynnelse.
Mange ting kunne vært skrevet for å dokumentere dette og den utvikling som har ført til den tilstand som nå råder også i våre skandinaviske land. Jeg har i mange artikler og undervisningskassetter underbygd hvorfor jeg mener at de tilstander Paulus beskriver i 2.Kor.11. 3-4 om en slange som listig forfører og forderver og dårer de troende til å følge en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. Dette oppfylles i dag i den karismatisk - ekumeniske bevegelsen.
Den ilden som tente apostlene og de første kristne på pinsedag og som så kom igjen med styrke i 1901 og utover er så vesensforskjellig fra den ild som kom med den karismatiske ”vekkelsen”. Denne nye ilden skaper et opplevelsesfellesskap og ikke et samfunn av troende bygd på apostlenes lære og kompromissløst knyttet til Ordets sannheter. Den nye ilden brenner ikke opp synd, vranglære, kompromissets ånd, Babylon og religiøs-politisk sammenblanding. Men den retter sin ild og kraft mot de som vil følge Ordet, den apostoliske lære, hellighet, radikal omvendelse og bibelsk tjeneste og menighetsliv. Det er en ild som antenner og anvender verdsliggjort sangstil, rock, teater, sport, dans og annen slags verdslig underholdning. Ilden i deres lovsang skremmer de som er født i Åndens atmosfære og som kjenner den ekte liflige og opphøyde form for tilbedelse. Den nye ”vekkelsen” frøs ut de gode gamle troende, åndsfylte og de bibeltro forkynnerne. Og vi ser i dag at pinsebevegelsens organer er dominert av dette frafallet som de kaller ”vekkelse”.
I disse karismatiske møtene er jeg overbevist om at ingen av pinse pionerne ville trives. De var døpt i ”den Hellige ånd” og ikke i ”en annen ånd”.
Denne vekkelsen har ødelagt menigheter, forkynnere, eldstebrødre, bibelskoler, sang- og musikkliv, møteformer, tilbedelse, nådegaver, synet på hellighet og atskillelse, misjon, kirkevekst, konferanser, stevner, kristne blad og tidsskrifter osv. Det er tragisk når nådegaver stadfester løgn og falsk lære. Det er et alvorlig signal når ”åndsdåpen” gjorde hundretusener av katolikker til enda mer pavetro, Maria tilbedende og helgendyrkende katolikker, når episkopale prester ble enda mer sakramentale, når lutheranere ble enda mer overbevist om sin barnedåpslære og annen villfarende lære. Redsel for å ta et oppgjør med alt dette har lammet nesten alle ektefødte pinsevennledere og vitner.
Men har du vært frelst og fylt med den Hellige Ånd i mer enn 20 år så ta deg tid til å tenke etter på den enorme utviklingen som har funnet sted. Tør du innfor Gud og hans Ord si at du er tilfreds med det som har skjedd?
Og du som har blitt frelst de senere år. Du har vel knapt hørt god, gammeldags apostolisk forkynnelse. Du tror at det du opplever i de karismatiske møtene er ekte pinsevekkelse og lar deg rive med. La deg ikke bedra lenger. Over hele verden pågår det nå en sann bibelvekkelse av den gamle og ekte sorten hvor en bibelsk forkynnelse trekker opp de gamle retningslinjene og grensene mot verden og de falne religiøse kirker markeres og hvor Bibelens profetiske advarsler om endetidens åndsvillfarelser og falske vekkelser tas på alvor.
Men du som ennå har åndelig gangsyn vet vel at der er noe i Bibelen som kalles ”den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige”, og den er det verd å kjempe for. (Jud.1-2)
Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem
Du skriver om falske profeter. Men de er anerkjente forkynnere som er respektert i de alle fleste menigheter, kirker og kirkesamfunn. Hva gjør noen til falske profeter? Kan du utdype dette? Hvilken vei fører dette?
Svar:
Leser vi hva Jesus var opptatt med angående endetiden, så var det falske og forførende åndelige retninger som skulle prege endetiden. I Matt. 24 er han inne på dette i løpet av kapitlet tre ganger og da som hovedtemaet.
v. 4 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill ( 1. gang).
v. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill (2. gang).
v. 24 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig. 25 Se, jeg har sagt eder det forut. 26 Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke (3. gang).
Jesus nevnte jordskjelv, naturkatastrofer, Israels gjenopprettelse, tegn i sol og måne kun 1 gang, mens religiøs forførelse altså 3 ganger. Da må og bør vi studere dette, i sin fulle bredde og dybde!
Tror og er overbevist at Guds folk fra katolikkene og pinsevenner er blitt forledet i sin tro. Det hjelper ikke å være oppriktig og mene at vi har rett fordi vi er så mange etc. Det eneste som holder er hva skriften, og skriften alene sier.
Falske profeter i Det Gamle Testamente
Det var flere falske profeter i GT, alle har de noe å fortelle oss da flere av dem også er nevnt i NT. La oss stoppe med tre fra GT og tre i fra NT.
1.) Nimrod, oldebarnet til Noa: 1. Mosebok 10. 8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.
Men dette er en gedigen oversettelsesfeil i den norske bibelteksten. I grunnteksten står det ikke veldig jeger for Herrens åsyn. Men IMOT HERREN. Han viste til og med knyttneven mot Herren og foraktet alt det som Gud sto for. Det var Nimrod som var det selvgode og fortreffelige menneske som viste bedre en Gud. Han var som en antikrist, han ville ha alt på sin egen måte og ha sin egen religion. Antikrist betyr egentlig isteden for Kristus, og ikke først og fremst mot Kristus ut fra det greske språk. Han undertrykte andre på bekostning av seg selv. Han albuet seg frem og kom frem. Som Jan Hanvold og mange andre gjør, albuer de seg frem. Bibelen beskriver han som en falsk profet.
2.) Bileam: Han var en hedensk spåmann fra Petor ved Eufrat. (Jos 13,22). Han var en underlig åndelig blandingstype som f.eks. Emanuel Minos og andre er. Han hadde et klart Kristus vitnesbyrd, men gikk ikke av veien for å åpne opp for alt annet. Det gjorde han med Israels barn da han fikk dem til å drive hor for at han selv skulle få økonomiske fordeler. Bibelen beskriver han som en falsk profet.
3. Hananja: Hananja betyr "Herren er nådig". Men nåden som er fra Gud og nåden som kommer fra mennesket selv kan ikke sammenlignes. Vi møter Hananja i Jeremias som en lykkeprofet som sier rett ut at å leve i synd har ingen konsekvenser, akkurat som nåde-forkynnelsen til Åge Åleskjær og dessverre mange andre. I Jeremias 28 profeterte Hananja falskt ved å si at Israels barn skulle kunne være to år i Babel, men Guds ord ved profeten Jeremias sa 70 år. Hananja ble drept samme år som han profeterte falskt. Den nå avdøde Aril Edvardsen kom alltid med en ny og falsk profeti i Sarons Dal de 30 år av sin siste levetid og ingenting av hva som er blitt profetert har skjedd. Bibelen beskriver Hananja som en falsk profet.
Falske profeter i det nye testamente
4.) Apgj. 13. 6 “Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus”.
Denne Barjesus var sympatisk imot nesten alle, bortsett fra Herrens sanne vitner som Paulus.
8 “Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. 9 Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene 10 og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? 11 Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. 12 Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro”.
Når noen går sterkt imot min forkynnelse og andre som holder frem Guds ord så er de i ferd med å bli falske profeter. Det er flere som har gått imot meg i det siste. Kan nevne en Pastor Bjørn Olav Hansen som jeg vil advare imot som manipulerende og kynisk. Bibelen beskriver Berjesus som en falsk profet.
5.) 2. Tim. 4. 14 Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. Denne kobbersmeden lagte kvalme og bråk for Paulus. Når han kunne så svertet han ham. Det å sverte Herrens sanne vitner, uten grunn, det er å gjøre vondt, sier skriften. Denne smeden prøvde å få Paulus dømt for noe han ikke hadde gjort. Det med å ønske dom og død over Herrens vitner er med å sette en selv i fare, ja i livsfare. Jeg kjenner en som het Mydland, i ungdommen på Karmøy, som gikk kraftig i mot meg helt uten grunn. Jeg sa til kona at: “han tror jeg kommer til å dø, for det han har gjort er så alvorlig”, og dagen etter leste jeg dødsannonsen i avisen. Jeg visste ikke at han hadde vært syk av en dødelig kreftdiagnose, stakkars mann. Det er ikke bare Ananias og Saffira som døde under Guds dom, det kan skje igjen. Her gjelder det å trå varsomt og passe seg og se hva Guds ord sier. Guds ord lærer at denne Aleksander var en falsk profet.
6.) Jødene som folkegruppe sto Paulus imot. De lagde mest mulig kvalm og hindret ham i hans tjeneste for Gud. På mange måter er det riktig å si at jødene i begynnelsen slik de gikk frem overfor de troende og de første misjonærene som Paulus, sto de Gud imot og ødela for dem mest mulig med å hindre dem. De la falske planer, brukte mobb imot dem og hindret dem på alle måter. 2. Tess. 1. 5 - et varsel om Guds rettferdige dom - forat I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for, 6 så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag, 7 men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, 8 med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.
Det var her jødene som mot bedre vitende sto Paulus og hans medarbeidere imot. Det var flere enn en person, men en gruppe. Av og til får vi et kollektivt ansvar når vi er med i en kollektiv gruppe som står sannheten og Guds sendebud imot. Dette kan en si gjelder flere. Vi kan nevne hvordan katolikkene har motarbeidet de sanne troende de siste 1700 år. Vi kan nevne muslimene som har motarbeidet de sanne troende. Vi kan nevne flere ganger hvordan flere grupper og grupperinger har kollektivt gått imot Herrens vitner og det kristne budskapet. Vi har alle et ansvar for å bryte ut av et kollektiv når dette er ødeleggende og står Kristus imot. Disse jødene som gikk imot Paulus her nevner skriften som falske profeter.
Etter en kort gjennomgang her, så må vi dra flere konklusjoner. Det er at det er mange falske profeter ut å går, jfr Matt.24:11. Man blir ikke bare en falsk profet ved selv å lære og leve feil. Men også ved å støtte falske profeter og ikke ta avstand fra dem. Man står i fare for å være en falsk profet ved å stå Herrens tjenere imot, dette er alvorlig! Man blir også en falsk profet selv med å være med i et kollektiv eller en gruppe av mennesker som står sannheten imot og arbeider imot Herrens vitner bevisst. Forstår vi derfor hvor omfattende og alvorlig Jesu undervisning er? Dette var som en ploggspiss i Jesu undervisning. Vi trenger å ta det til hjerte og sinn.
Paulus nevnte at det skulle fremstå følgende etter sin død:
Apgj. 20. 29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
Dette lever vi midt i nå. De skal føre forvendt tale og lokke disiplene etter seg. Hvem skal tilsynelatende ha fremgang i tiden før Herren kommer? De falske, det står rett ut! De skal lokke disiplene etter seg. De som skulle hatt disiplene altså de troende under sin forkynnelse har det ikke. Men hvem har “de”? De falske! Dette er dessverre noe som gjør seg gjeldende, derfor legg deg det på sinn og hjerte. Det som “vokser” er mange ganger fra Satan. Det som “krymper” er mange ganger i fra Gud, det er skriftens lære!
De skal tillatelig ha “draget” på de troende da de gir dem det de ønsker og ikke trenger i forkynnelsen. De skal klø folk i ørene sier Paulus, med det menes at de skal gi dem akkurat hva de selv ønsker, ikke noe omvendelse og omkostninger ved å bli en troende og følge Jesus. Kan fort nevne at de skal godta homoseksualitet, gjengifte, lesbisk livsførsel, feil forkynnelse da alt er like bra, alt som er in etc.
Den klassiske pinsevekkelse og siden den karismatiske ”vekkelse”, som begge oppsto i det 20. århundre, har hatt en enorm påvirkning på kristenheten over hele verden. Alle kirkesamfunn og menigheter er berørt på en eller annen måte. Den klassiske pinsevekkelsen begynte i 1901 og den karismatiske ”vekkelsen” ca. 60 år senere. Disse to, som i utgangspunktet var så helt forskjellige, har nå smeltet sammen og er i dag verdens største kristne bevegelse etter den katolske kirka.
Den vekkelse som begynte i 1901 i Topeka, Kansas, USA med at Den Hellige Ånd falt over lengtende og bedende elever i en bibelskole og hvor Agnes Osman og så Charles Parham ble de første som talte i tunger, spredte seg og kom snart til Los Angeles og en liten menighet i Asuza Street med den fargede pastor Seymour. Derfra spredtes den til hele verden og kom tidlig (1906) til Norge og videre i Skandinavia og Europa ved metodistpastor T.B. Barratt. Vekkelsen var preget av Den Hellige Ånd med hellighet både i det indre og det ytre, overgivelse til Guds ledelse, radikal og kompromissløs forkynnelse på Ordets grunn og avstandstaken fra alle former for allianser som brøt med Guds Ord.
Den karismatiske ”vekkelsen” begynte på 1960 tallet. Den har i hovedsak intet med den Hellige Ånd å gjøre, men er en gigantisk forførelse og oppfyllelse av Bibelens profetier om endetiden og Jesu egne forutsigelser om det første og viktigste tegn på endetiden: ”Se til at ikke noen fører dere vill! – For falske messiass’er og falske profeter skal oppstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulle føres vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det forut.” (Mt.24.4,24) Men la meg samtidig understreke at den første pinsevekkelse fremdeles har livskraft og lengtende troende over hele verden opplever en bibelsk og ekte fylde av den Hellige Ånd. Det falske har alltid gått parallelt med det ekte.
Forførelsen, kalt den karismatiske ”vekkelse” hadde før 1960 - tallet sine forløpere. En av dem var den mangeårige lederen for PWC, (pinsevennenes verdenskonferanse) David du Plessis (1905-1987). Så sentral var hans posisjon at han fikk tilnavnet ”Mr.Pentecost” (Herr Pinse). Hans enorme innflytelse i pinsebevegelsen gjorde ham attraktiv for den katolske kirkes forførende agenter og han ble nær venn av ikke mindre enn tre paver og ble av kardinal Bea invitert til den tredje sesjonen av det andre Vatikankonsil i 1963-65 og siden til seks av møtene i WCC (kirkenes verdensråd). Jeg husker selv hvordan pinsevenner skrøt av dette og trodde at pinsevekkelsen skulle vinne innflytelse i Vatikanet. Det ble det motsatte. Mt.Pentecost hyllet jomfru Marias åpenbarelse i Medjugorje i Jugoslavia og besøkte selv stedet.
Den karismatiske vekkelsens talsmenn hevder selv at denne ”vekkelsen” ble født i og med at den episkopale presten Dennis Bennett fra California den 3.april 1960 hevdet å være blitt døpt i den Hellige Ånd og talte i tunger. Senere på 60-tallet var han hovedtaler under sommerstevnet i Sarons Dal. Sarons Dal og evangelist Arild Edvardsen ble den karismatiske vekkelses innfallsport til Norge og Skandinavia.
Fra 1940 tallet hadde helbredelsespredikanter som William Branham, Oral Roberts, Gordon Lindsey, A.A.Allan, Tommy Hicks, T.L.Osborne og andre virket delvis og med stor suksess på siden av den organiserte pinsebevegelsen. En ny bevegelse; ”Full Gospel Business Men’s Fellowship International” under ledelse av Demos Shakarian åpnet opp for disse helbredelsespredikantene. Snart tonet denne bevegelsen ned betydningen av det å ha en bibelsk lære og hevdet i sitt blad ”Voice” at Gud aldri hadde ment at Full Gospel Business Men eller pinsevennene skulle ha monopol på dåpen i den Hellige Ånd. Til fordel for sitt syn fant de i den kjente engelske pinsepredikanten og trosforkynneren Smith Wigglesworth’ profeti fra 1936. Her forutsa han en kommende pinsevekkelse hvor David du Plessis skulle spille en stor rolle. Ingen profetier kan imidlertid sette Guds klare ord tilside. Den karismatiske ”vekkelsen” holder ikke mål innfor Guds Ord.
Den karismatiske ”vekkelses” historie er historien om endetidens verste villfarelse og Satans forsøk på å kopiere de ekte nådegaver og de ekte tjenestegaver. Kjente forkynnere som Poul Yonggi Cho, Harold Bredesen, Juan Carlos Ortis, Morris Cerullo, Kennth Hagin, Kenneth Copeland, Benny Hinn, Ulf Ekman, Åge Åleskjær, Jan Hanvold, Oasebevegelsen og mange andre har forsterket villfarelsen og vært bidragsytere til den stadig mer læreløse og økumeniske vei ”vekkelsen” har tatt.
Arild Edvardsen stoppet tidlig utgivelsen av det heftet den tidligere katolske presten Lionel Coeckelberghs fra Bryssel hadde skrevet og utgitt på Troens Bevis forlag. Heftet het: ”Er det store frafall TILBAKE TIL ROM foran våre dører?”. Og nettopp dette frafallet, som boken advarer imot, har kommet for fullt og i dette har den karismatiske villfarelsen spilt en viktig rolle. Det viktige katolske konsilet i 1956, det 2. Vatikankonsil, hadde gitt en åpning for forbrødring med andre kirkesamfunn og ble betegnet som en profetisk oppfyllelse. Dette ble forsterket ved de påfølgende sesjoner i konsilet. Denne verdensomspennende økumeniske kirke som tar sin tydelige form i dag advarte alle gamle pinsepredikanter mot. Det var et klassisk tema under alle stevner og konferanser. Og Coeckelbergs konkluderer sitt hefte slik: ”Nærværet av sanne kristne vil ikke bli tålt innen menneskenes universelle kirke. Troende fra alle kristne kirkesamfunn hvis menigheter har gått sammen med den store universelle kirke, vil måtte forlate sine menigheter om de ikke ønsker å få sitt navn strøket ut av livets bok. Det eneste reserverte sted for alle sanne kristne vil være utenfor leiren hvor de kommer til å fullbyrde Jesu legemlige lidelser. På dette sted, utenfor leiren, vil alle oppriktige og sannhetskjærlige mennesker møte hverandre og nyte fullstendig samfunn i Ånden og fred i sine hjerter…”. Hittil har det vært lite samling utenfor leiren, men desto mer innenfor den religiøse frafalne leir med pavekirken i sentrum. Og allianselinjen synes i dag å strekke seg ut over den katolske kirke og omfavne også andre religioner. Hvem skulle tro at pinsepredikanter ville tale varmt til forsvar for Koranen og Allah?
Den nye pinsevekkelsen, den karismatiske, som også fikk navnet ”Den tredje bølge” (1.pinsedag.2. Den klassiske pinsebevegelse.3.Den karismatiske) fikk snart innpass i de tradisjonelle kirker og ikke minst i den katolske kirke. Kardinal Suenens fikk sin ”Åndsdåpsopplevelse” og talte i tunger og mange andre fulgte, hundretusener av katolikker talte i tunger. Pave Johannes Paul den 2. har utgitt en handbok, ”Ut Unum Sint” (At de må være ett). Her instruerer han i hvordan de Romerskatolske skal sette Vatikanets nye økumeniske plan i funksjon. I juni 2000 koordinerte det fransiskanske universitetet i Staubenville, Ohio en konferanse kalt ”Celebrate Jesus 2000”. (Jesusfeiring 2000) Kjente katolske og karismatiske ledere og talere deltok og innbydelsen gikk ut til: Den karismatiske vekkelse, katolikker, protestanter, pinsevenner og uorganiserte menigheter.
Som forkynnere var bl.a. John Arnott (leder i Vinyard og Torontovekkelsen), Tom Forrest (internasjonal leder for Evangelisering 2000, og selv under ledelse av Vatikanet), Pat Robertson (leder av Christian Network og velkjent pinsevenn) Jack Hayford, (leder for pinseretningen: the Foursquare Gospel og internasjonalt kjent karismatisk konferansetaler og bibellærer), Katolsk Biskop Sam Jacobs, John Kilpatrick (Pastor i Brownsville Assemblies of God, Pencecola), Fransiskaneren Michael Scanlan, Tomas Trask (generalsekretær i pinsebevegelsen The Assemblies of God) Stephen Hill (kjent fra Pensacola- vekkelsen og møter i norske pinsemenigheter) og flere andre promoterte prester og predikanter.
Hvilken sammenblanding, denne uhyggelige utviklingen av den såkalte karismatiske ”vekkelsen” har norske pinseledere og andre vært klar over i lengre tid, men få eller ingen har våget å advare. Ingen våger vel lenger å se nærmere på Toronto ”vekkelsen” eller Pensacola ”vekkelsen” hvor tusener av norske pinsevenner og karismatikere valfartet til.
En ny type pastorer og forkynnere har litt etter litt overtatt menighetene. Ambisiøse og hungrende etter suksess og ivrige etter å få sine drømmer oppfylt av de mange profetord som er uttalt over dem. Mange er utdannet ved de karismatiske bibelskolene i USA eller andre land, eller i norske og svenske bibelskoler hvor undervisningen er dominert av den karismatiske forkynnelse.
Mange ting kunne vært skrevet for å dokumentere dette og den utvikling som har ført til den tilstand som nå råder også i våre skandinaviske land. Jeg har i mange artikler og undervisningskassetter underbygd hvorfor jeg mener at de tilstander Paulus beskriver i 2.Kor.11. 3-4 om en slange som listig forfører og forderver og dårer de troende til å følge en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. Dette oppfylles i dag i den karismatisk - ekumeniske bevegelsen.
Den ilden som tente apostlene og de første kristne på pinsedag og som så kom igjen med styrke i 1901 og utover er så vesensforskjellig fra den ild som kom med den karismatiske ”vekkelsen”. Denne nye ilden skaper et opplevelsesfellesskap og ikke et samfunn av troende bygd på apostlenes lære og kompromissløst knyttet til Ordets sannheter. Den nye ilden brenner ikke opp synd, vranglære, kompromissets ånd, Babylon og religiøs-politisk sammenblanding. Men den retter sin ild og kraft mot de som vil følge Ordet, den apostoliske lære, hellighet, radikal omvendelse og bibelsk tjeneste og menighetsliv. Det er en ild som antenner og anvender verdsliggjort sangstil, rock, teater, sport, dans og annen slags verdslig underholdning. Ilden i deres lovsang skremmer de som er født i Åndens atmosfære og som kjenner den ekte liflige og opphøyde form for tilbedelse. Den nye ”vekkelsen” frøs ut de gode gamle troende, åndsfylte og de bibeltro forkynnerne. Og vi ser i dag at pinsebevegelsens organer er dominert av dette frafallet som de kaller ”vekkelse”.
I disse karismatiske møtene er jeg overbevist om at ingen av pinse pionerne ville trives. De var døpt i ”den Hellige ånd” og ikke i ”en annen ånd”.
Denne vekkelsen har ødelagt menigheter, forkynnere, eldstebrødre, bibelskoler, sang- og musikkliv, møteformer, tilbedelse, nådegaver, synet på hellighet og atskillelse, misjon, kirkevekst, konferanser, stevner, kristne blad og tidsskrifter osv. Det er tragisk når nådegaver stadfester løgn og falsk lære. Det er et alvorlig signal når ”åndsdåpen” gjorde hundretusener av katolikker til enda mer pavetro, Maria tilbedende og helgendyrkende katolikker, når episkopale prester ble enda mer sakramentale, når lutheranere ble enda mer overbevist om sin barnedåpslære og annen villfarende lære. Redsel for å ta et oppgjør med alt dette har lammet nesten alle ektefødte pinsevennledere og vitner.
Men har du vært frelst og fylt med den Hellige Ånd i mer enn 20 år så ta deg tid til å tenke etter på den enorme utviklingen som har funnet sted. Tør du innfor Gud og hans Ord si at du er tilfreds med det som har skjedd?
Og du som har blitt frelst de senere år. Du har vel knapt hørt god, gammeldags apostolisk forkynnelse. Du tror at det du opplever i de karismatiske møtene er ekte pinsevekkelse og lar deg rive med. La deg ikke bedra lenger. Over hele verden pågår det nå en sann bibelvekkelse av den gamle og ekte sorten hvor en bibelsk forkynnelse trekker opp de gamle retningslinjene og grensene mot verden og de falne religiøse kirker markeres og hvor Bibelens profetiske advarsler om endetidens åndsvillfarelser og falske vekkelser tas på alvor.
Men du som ennå har åndelig gangsyn vet vel at der er noe i Bibelen som kalles ”den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige”, og den er det verd å kjempe for. (Jud.1-2)
Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem
lørdag 4. juni 2011
Nr. 148: Pinsevennenes flørt med Paven!
Spørsmål 148:
Spesielt Svenske pinseledere er nå på såkalte studie turer til Roma. Også for audiens hos Paven. Er dette den enhet Jesus ba om i Johannes Evangelium 17?
Svar:
Hvem er Paven? Han sier han er Kristus stedfortreder på jord og han taler Guds ord ved enkelte høver akkurat med samme autoritet som Guds ord og Apostlene. Dette er hovmodig, blasfemisk, ubibelsk, skrytende og en falsk profets tale. For meg er Paven ikke den Falske Profet som vi møter i Johannes Åpenbaring, men et klart forbilde og han er per definisjon en vranglærer.
Den enheten som Jesus ba om i Joh. Evang 17 er knyttet til de sanne troende, noe som hverken Paven eller den Katolske Kirka er om jeg tror det finnes også sanne troende innforbi den Katolske Kirka.
Eu-tilhengeren og tidligere Redaktør i KS, Oddvar Johansen har selvfølgelig gått ut og forsvart dette i KS og kalt det for fornyelse. Men det er en ting; forførelse og frafall! Jeg gjengir her fra hva han skriver: “For en tid siden var Pelle Hörn- mark, lederen for den svenske Pinsebevegelsen, på audiens hos paven i selveste Vatikanet. Han sa etter besøket at det var interessant å oppdage nye tros- søsken”. (NB, denne forføreren har advart imot meg mange ganger).
Fakta: Dialogen mellan Pingst och Katolska kyrkan (hentet fra en Katolsk blogg).
Den 28 januari 2003 skrev Anders Arborelius, biskop i Katolska kyrkan i Sverige, och dåvarande pingstföreståndaren Sten-Gunnar Hedin en debattartikel i Svenska Dagbladet. Det blev startskottet för dialogen mellan Pingst och Katolska kyrkan i Sverige. Därefter har representanter för de båda samfunden mötts ett par gånger om året. I förra veckan reste en delegation till Rom och Vatikanen. Med på fyradagarsresan var pingstföreståndare Pelle Hörnmark, Sten-Gunnar Hedin, Peter Halldorf, Uno Solinger, Dan Salomonsson och Olof Djurfeldt från Pingst. Från Katolska kyrkan i Sverige reste biskop Anders Arborelius, Fredrik Emanuelson, Erik Kennet Pålsson, Veronica Tournier, Jonas Holmstrand och Michael Alvarsson (sitat slutt).
Hva er det som foregår?
Her er det ingen som reagerer lengre? Glem abort kamp, glem homokamp og alle andre kamper. Dette er langt viktigere og mye mer omfattende! De skal nå både lære, lytte og ha forsoning. Alt dette er løgn, avsporing og de trenger ikke reise til Roma for å vite hva den Katolske Kirka står for hverken i lære eller på noen andre måter.
De kunne f. eks spurt den mange årige Frankrike misjonæren Stig Andreasson som også er Svensk? Vi har flere artikler på hjemmesiden vår der han forklarer hva katolikkene står for og lærer. Hvorfor fordunkle? Dette er selvfølgelig Satans taktikk for å lure enda flere. At avdøde Aril Edvardsen og Ulf Ekman åpnet opp for katolikker har egentlig lite å si, da det er falske profeter. Men at pinsebevegelsen gjør det er langt farligere og mye mer omfattende da dette er en vekkelse sendt i fra Gud og der en har lagt vekt på den bibelske lære. Her kan jeg selvfølgelig skrive side opp og side ned. Men la oss prøve å stoppe opp lit for hva den Katolske Kirka står for og lærer. Nå har den også sine positive sider da de holder fast på ekteskapet, som er rett. Og de mener at hellige ånd er en kjærlighets relasjon mellom Faderen og Sønnen, og det er helt riktig. Men det er noe underlig, mange ganger så blir de sanne troende verre en de som ikke er kommet så langt frem i det åndelige landskapet.
Hva forener?
Det som er underlig, er at det må være noe som forener, men hva? Det står i skriften, i Salme 42:8 Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.
Det er dette som skjer på alle områder, selv på det religiøse. Like finner make heter det eller like barn leker best. Hva er det som forener da protestantene og Katolikkene? Er det troen på Jesus? Er det felles lære eller rettere sagt, felles vranglære? Nå er vi kommet inn på kjernepunktet, det er felles vranglære som forener!
Luther, Wesley, Barratt og alle andre kirkefedre hadde et felles mål, det var føre de troende tilbake til hva de første kristne sto for, trodde og lærte. Og selvfølgelig, de alle gjorde en “bragd” og tjente Gud i sin levetid som Kong David.
Apgj. 13. 36 For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse.
Ingen av kirkefedrene førte Guds menighet tilbake til den fulle og hele sannheten, som Jesus sa den hellige ånd skulle gjøre. Det er her kimmen til veien tilbake til Rom ikke gjør den stup bratt. Det er diverse vranglære som forener, som en ser på som viktig og livsnødvendig for å ha den “rette” og “evangeliske” forståelse av Guds ord.
Det er flere ting her å nevne. Men de aller fleste både katolikkene og protestanter har det samme vrangbilde på Gud, det er skremmende og da burde en alle være på vakt, eller er det ikke så farlig? Det tror jeg!
Begge to retningene; Katolismen og Protestantismen tror på en Gud som er en torturist (dette er selvfølgelig egentlig Satan) som skal pine alle som ikke har tilsluttet seg dem i all evighet. Skriften er klar her blant annet i Judas brev at de ikke troende skal bli brent opp og tilintetgjort som Sodoma og Gomara ble det. Dernest tror de på tre guder i en triade som er gammel hellenistisk og Egyptisk lære. Dette er med å forener alle troende til en stor, stygg og Babylonisk skjøgekirke som vi møter i Johannes åpenbaring 17-18. Noe vi må tro at både pinsevenner, Katolikkene og alle andre såkalte troende vil vi finne der. Det er skjøge kristendommen som forener, ikke troen på en sann Gud!
(l. Tim. 3. 16—4.1) “Men ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.” Han sier også: “For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret. Og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.
Et av disse eventyrene er kirkefedrenes treenighetslære. Judas ser samme ulykke komme over Guds menighet. Han ser “spottere” komme som har forlatt åndens åpenbaringsvei og kaller dem “naturlige mennesker som ikke har ånd.” Han gir her en nøyaktig beskrivelse av de kirkefedre som forlot sannheten og åpnet seg for den hellenistiske filosofi som førte til deres forkjærte Gudsoppfattelse med evig pine og “Gud” i en triade.
Judas formaner derfor til å “stride for den tro som engang er overgitt til de hellige,” og “kom ihu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler.” Den nye læren som vil snike seg inn gjennom spotterne er iflg. Judas brev den som “nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus kristus.”
Når treenighetslærens erkjennelse er så viktig at det ifølge sin formulering gir den eneste vei til salighet — hvorfor tok det da flere hundre år etter apostlene å utvikle den? Dette må volde hodebry for mange.
Hør hva Paulus sier i Kol.2.8-9: “Se til ,at ingen gjør dere til rov ved verdslig visdom (eng. filosofi), tomt bedrag, efter menneskers lære, efter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” Filosofi (verdslig visdom) er her nevnt helt spesielt som noe som vil komme inn i menigheten og føre de troende bort fra sannheten om at hele guddommen er i Kristus. Og dette skulle snart vise seg å være rett. Filosofien fant snart fotfeste i den katolske kirke og fikk talsmenn i slike som Justin Martyr, CIement av Aleksandria, Origen, Augustin og andre.
Ugjenkallelig er det dermed slått fast at de nevnte apostler og lærere i den første menighet ikke bare var fremmed for treenighetslæren i sine menigheter, men profeterte med advarsel mot dens komme.
Paulus advarte imot glupende ulver etter sin død. Disse åndelige forførte menneskene ser ut til å "finne" hverandre nå i endetiden, akkurat som de gamle pinsevenner sa det!
Relaterte artikler: http://www.midnattsropet.se/search/label/Katolicism
http://www.midnattsropet.se/search/label/Katolicism
Spesielt Svenske pinseledere er nå på såkalte studie turer til Roma. Også for audiens hos Paven. Er dette den enhet Jesus ba om i Johannes Evangelium 17?
Svar:
Hvem er Paven? Han sier han er Kristus stedfortreder på jord og han taler Guds ord ved enkelte høver akkurat med samme autoritet som Guds ord og Apostlene. Dette er hovmodig, blasfemisk, ubibelsk, skrytende og en falsk profets tale. For meg er Paven ikke den Falske Profet som vi møter i Johannes Åpenbaring, men et klart forbilde og han er per definisjon en vranglærer.
Den enheten som Jesus ba om i Joh. Evang 17 er knyttet til de sanne troende, noe som hverken Paven eller den Katolske Kirka er om jeg tror det finnes også sanne troende innforbi den Katolske Kirka.
Eu-tilhengeren og tidligere Redaktør i KS, Oddvar Johansen har selvfølgelig gått ut og forsvart dette i KS og kalt det for fornyelse. Men det er en ting; forførelse og frafall! Jeg gjengir her fra hva han skriver: “For en tid siden var Pelle Hörn- mark, lederen for den svenske Pinsebevegelsen, på audiens hos paven i selveste Vatikanet. Han sa etter besøket at det var interessant å oppdage nye tros- søsken”. (NB, denne forføreren har advart imot meg mange ganger).
Fakta: Dialogen mellan Pingst och Katolska kyrkan (hentet fra en Katolsk blogg).
Den 28 januari 2003 skrev Anders Arborelius, biskop i Katolska kyrkan i Sverige, och dåvarande pingstföreståndaren Sten-Gunnar Hedin en debattartikel i Svenska Dagbladet. Det blev startskottet för dialogen mellan Pingst och Katolska kyrkan i Sverige. Därefter har representanter för de båda samfunden mötts ett par gånger om året. I förra veckan reste en delegation till Rom och Vatikanen. Med på fyradagarsresan var pingstföreståndare Pelle Hörnmark, Sten-Gunnar Hedin, Peter Halldorf, Uno Solinger, Dan Salomonsson och Olof Djurfeldt från Pingst. Från Katolska kyrkan i Sverige reste biskop Anders Arborelius, Fredrik Emanuelson, Erik Kennet Pålsson, Veronica Tournier, Jonas Holmstrand och Michael Alvarsson (sitat slutt).
Hva er det som foregår?
Her er det ingen som reagerer lengre? Glem abort kamp, glem homokamp og alle andre kamper. Dette er langt viktigere og mye mer omfattende! De skal nå både lære, lytte og ha forsoning. Alt dette er løgn, avsporing og de trenger ikke reise til Roma for å vite hva den Katolske Kirka står for hverken i lære eller på noen andre måter.
De kunne f. eks spurt den mange årige Frankrike misjonæren Stig Andreasson som også er Svensk? Vi har flere artikler på hjemmesiden vår der han forklarer hva katolikkene står for og lærer. Hvorfor fordunkle? Dette er selvfølgelig Satans taktikk for å lure enda flere. At avdøde Aril Edvardsen og Ulf Ekman åpnet opp for katolikker har egentlig lite å si, da det er falske profeter. Men at pinsebevegelsen gjør det er langt farligere og mye mer omfattende da dette er en vekkelse sendt i fra Gud og der en har lagt vekt på den bibelske lære. Her kan jeg selvfølgelig skrive side opp og side ned. Men la oss prøve å stoppe opp lit for hva den Katolske Kirka står for og lærer. Nå har den også sine positive sider da de holder fast på ekteskapet, som er rett. Og de mener at hellige ånd er en kjærlighets relasjon mellom Faderen og Sønnen, og det er helt riktig. Men det er noe underlig, mange ganger så blir de sanne troende verre en de som ikke er kommet så langt frem i det åndelige landskapet.
Hva forener?
Det som er underlig, er at det må være noe som forener, men hva? Det står i skriften, i Salme 42:8 Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.
Det er dette som skjer på alle områder, selv på det religiøse. Like finner make heter det eller like barn leker best. Hva er det som forener da protestantene og Katolikkene? Er det troen på Jesus? Er det felles lære eller rettere sagt, felles vranglære? Nå er vi kommet inn på kjernepunktet, det er felles vranglære som forener!
Luther, Wesley, Barratt og alle andre kirkefedre hadde et felles mål, det var føre de troende tilbake til hva de første kristne sto for, trodde og lærte. Og selvfølgelig, de alle gjorde en “bragd” og tjente Gud i sin levetid som Kong David.
Apgj. 13. 36 For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse.
Ingen av kirkefedrene førte Guds menighet tilbake til den fulle og hele sannheten, som Jesus sa den hellige ånd skulle gjøre. Det er her kimmen til veien tilbake til Rom ikke gjør den stup bratt. Det er diverse vranglære som forener, som en ser på som viktig og livsnødvendig for å ha den “rette” og “evangeliske” forståelse av Guds ord.
Det er flere ting her å nevne. Men de aller fleste både katolikkene og protestanter har det samme vrangbilde på Gud, det er skremmende og da burde en alle være på vakt, eller er det ikke så farlig? Det tror jeg!
Begge to retningene; Katolismen og Protestantismen tror på en Gud som er en torturist (dette er selvfølgelig egentlig Satan) som skal pine alle som ikke har tilsluttet seg dem i all evighet. Skriften er klar her blant annet i Judas brev at de ikke troende skal bli brent opp og tilintetgjort som Sodoma og Gomara ble det. Dernest tror de på tre guder i en triade som er gammel hellenistisk og Egyptisk lære. Dette er med å forener alle troende til en stor, stygg og Babylonisk skjøgekirke som vi møter i Johannes åpenbaring 17-18. Noe vi må tro at både pinsevenner, Katolikkene og alle andre såkalte troende vil vi finne der. Det er skjøge kristendommen som forener, ikke troen på en sann Gud!
(l. Tim. 3. 16—4.1) “Men ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.” Han sier også: “For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret. Og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.
Et av disse eventyrene er kirkefedrenes treenighetslære. Judas ser samme ulykke komme over Guds menighet. Han ser “spottere” komme som har forlatt åndens åpenbaringsvei og kaller dem “naturlige mennesker som ikke har ånd.” Han gir her en nøyaktig beskrivelse av de kirkefedre som forlot sannheten og åpnet seg for den hellenistiske filosofi som førte til deres forkjærte Gudsoppfattelse med evig pine og “Gud” i en triade.
Judas formaner derfor til å “stride for den tro som engang er overgitt til de hellige,” og “kom ihu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler.” Den nye læren som vil snike seg inn gjennom spotterne er iflg. Judas brev den som “nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus kristus.”
Når treenighetslærens erkjennelse er så viktig at det ifølge sin formulering gir den eneste vei til salighet — hvorfor tok det da flere hundre år etter apostlene å utvikle den? Dette må volde hodebry for mange.
Hør hva Paulus sier i Kol.2.8-9: “Se til ,at ingen gjør dere til rov ved verdslig visdom (eng. filosofi), tomt bedrag, efter menneskers lære, efter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” Filosofi (verdslig visdom) er her nevnt helt spesielt som noe som vil komme inn i menigheten og føre de troende bort fra sannheten om at hele guddommen er i Kristus. Og dette skulle snart vise seg å være rett. Filosofien fant snart fotfeste i den katolske kirke og fikk talsmenn i slike som Justin Martyr, CIement av Aleksandria, Origen, Augustin og andre.
Ugjenkallelig er det dermed slått fast at de nevnte apostler og lærere i den første menighet ikke bare var fremmed for treenighetslæren i sine menigheter, men profeterte med advarsel mot dens komme.
Paulus advarte imot glupende ulver etter sin død. Disse åndelige forførte menneskene ser ut til å "finne" hverandre nå i endetiden, akkurat som de gamle pinsevenner sa det!
Relaterte artikler: http://www.midnattsropet.se/search/label/Katolicism
http://www.midnattsropet.se/search/label/Katolicism
fredag 3. juni 2011
Nr. 147: Er det forskjell på Gud Fader og Jesus?
Spørsmål 147:
Mener du det er forskjell på Faderen og Sønnen? Eller er de “samme” person i forskjellige funksjoner?
Svar:
Det er to forskjellige “personer” men det er Sønnen Faderen gjør alt igjennom. Jesus visste ikke når han skulle komme tilbake som menneske, men selvfølgelig vet og kan Jesus alt som Faderen vil han skal vite og kunne. Han var skaper på Faderens ordre med englene som hjelpere. Som Guds Sønn har han guddommelig posisjon og han vet alt pga den posisjon at han og Faderen er ett, Joh 10:30, jeg og Faderen, vi er ett.
Den norske oversettelsen oversetter feil i Markus 13. 32: Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
Rett oversettelse er: Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader og de som han åpenbarer det for.
Jesus var ikke “Gud” igjen før etter oppstandelsen, da visste han alt “igjen”. Som menneske her på jorden var han underlagt begrensninger og var 100 % avhengig av dhå akkurat som vi er. Jesus ble helt lik deg og meg og var like avhengig av dhå som vi er i dag.
Joh.e. 17. 5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
Da er det innlysende at Sønnen vet det som hans Sønn. Alt vet min familie om meg, da er det også innlysende at i hvert fall Sønnen vet det, og hans profeter skal også vite det, sier skriften. Amos 3. For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.
Jeg skal kort forklare hvordan det henger sammen dette med guddommen. Først vil jeg ta 2 skriftsteder. 1.Tim 1:17, Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.
Hebr.1:2-3, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, 3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie, “Den store” Jahve er Gud Fader og “den lille” er Jesus Kristus. Det er alltid sønnen som utfører alle ting på Faderens ordre og vegne. Og det han utfører og gjør har alltid Faderens kvalitet og stempel. Det er først når Faderen skaper en ny himmel og en ny jord at det skjer en forandring. Da skal vi se Faderens åsyn akkurat som Adam gjorde det før syndefallet. Etter syndefallet og til Gud Fader skaper en ny himmel og en ny jord så er det sønnen som regjerer, utfører og handler alt på Faderens vegne. Bindeleddet mellom Gud Fader og Sønnen er den hellige ånd. Det var kun en time i deres historie og eksistens at de ikke hadde kontakt, da Jesus ble gjort til synd for oss på Golgata. Se også Joh.17:3 og artikler på vår hjemmeside og blogg.
Alt vi trenger å vite om vår Gud, er klart nok åpenbart i Guds Ord. Ethvert forsøk på å spekulere fram detaljer om den kristne guddommen, ved hjelp av filosofiske teorier eller menneskelig logikk, setter oss i fare for å skape vår egen Skaper. Som troende burde vi akseptere Herrens egen forklaring og ikke på noen måte avvike fra den. Både den katolske treenighetslæren og Jesus alene-læren bryter med denne forklaringen.
At læren om den ène, absolutte og allmektige Gud, aldri ble utfordret av Guds folk gjennom det gamle testamentets 4000 år eller under de første 2-300 årene av den kristne epoke, viser oss at det er den katolske kirka som har ført inn treeninghetslæren.
Under den såkalte postapostoliske tid (ca. 90-140 e. Kr.), forekommer det ikke noen kilder som indikerer at den første menighetens lære om den ène og sanne Gud ble utfordret. Det dreier seg om skriftene til Clement fra Roma, de syv epistlene til Ignatius fra Antioch, litteraturen til Polycarp fra Smyrna og avhandlingene til Hermes. De benytter alle uttrykket: èn sann Gud og (i tillegg til ham) èn Kristus, Guds enbårne Sønn.
Kristen litteratur fra tidsperioden 140-180 e.Kr., viser en begynnende tåkelegging av forholdet mellom Faderen og Sønnen. Uttrykket Guds Sønn er nesten fraværende, og begrepet Gud benyttes udefinert og uspesifisert.
I den tidlige katolske perioden (ca. 170-325) finner at dogmet som senere fikk betegnelsen treenighetslæren, ble brukt mer og mer og innført av både Tertullian, Clement fra Alexandria, Origenes og Cyprian. Den katolske kirkes syn på treenigheten er ikke så ille som protestantenes syn. Den katolske kirke lærer at dhå er som en kjærlighetsrelasjon mellom Faderen og Sønnen som er riktig. Men de innfører dhå som en egen person noe som protestantene har videreført, noe som har ført til tilbedelse og bønn til dhå som ikke er rett. Det viser seg at protestantene faktisk har tatt treenighetslæren enda lengre enn katolikkene. Vi skal ikke be til dhå, men til Faderen i Jesu navn som er den anbefalte bønnevei. Joh.14: 14 Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.
Joh.16:23-24, Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn. 24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!
Kirkefedrene Gregorios fra Nazianz, Basileios den store og Gregorios fra Nyssa stengte seg inne for å meditere fram og formulere en kristen gudelære for all framtid, ved å forene, som de selv skriver, elementer fra jødisk gudsforståelse med gresk filosofi. Det ble en vranglære som ble tvunget på alle troende i ettertid. Ville en ikke godta denne vranglære ble en utestengt og stemplet som kjetter, forfulgt og i værste fall torturert og drept.
Keiser Justinian sier (som alle andre Keisere og senere Paver): "I kirken må intet skje uten keiserens vilje og befaling." (Fridtjof O. Valton: Kristendommens Verdenshistorie. Filadelfiaforlaget, 1938, side 54).
«extra ecclesiam non est salus» - «utenfor kirken er det ingen frelse». Dette er har alltid vært parolen og er det den dag i dag innforbi de aller fleste menigheter og kirkesamfunn at de vil ha monopol på “sannheten” og de åndelige ting.
Det var resultatet av denne religionsblandingen som var keiser Konstantins våpen og argument på kirkemøtet i Nikea i år 325.
Den filosofiske teologien som kom fra dette arbeidet, ble den kristne gudsforståelsens fundament, og presiserte at det fra en felles gudematerie, entitetsmasse eller gudesubstans, ble formet tre like gudeelementer eller gudehypostaser som utgjør Faderen, Sønnen og Ånden, slik at alle tre kunne erklæres å være den ene sanne og samme Gud. Selve formuleringen var selvfølgelig ikke ankret i Skriften, men kopierte tenke- og uttrykksmåten som beskrev triadgudene i de hedenske religionene.
Konstantin følte seg politisk presset til å lage et skille mellom den jødiske monoteistiske gudsforståelsen, definert av Herren selv, og kravene fra de nykristne, som tidligere hadde tilbedt en hedensk gudetriad, og som ønsket en antisemittisk motivert ideologisk avstand til jødene.
Encyclopedia Britannia skriver at delegatene ved kirkemøtet i 325 e. Kr., ble overrumplet av keiserens press og at mange, mot sin overbevisning, signerte erklæringen.
Både katolske og en rekke framstående protestantiske teologer enes om at treenighetslæren ikke er fundert på Skriften alene.
En rekke historikere og teologiske encyclopedia, hevder at hedenskapen besmittet kristentroen ved det uforståelige dogmet om treenigheten.
Encyclopedia Americana skriver at det fjerde århundres treenighetslære var en avvikelse fra den første kristne læren.
Den katolske kirke gjør det klart at treenighetsdogmet ikke har sine røtter i Guds Ord, men ble åpenbart på mystisk måte ovenfra. Med ovenfra menes da den romerske keiser Konstantins politiske og antisemittiske tiltak.
Pavemakten hevder at alle katolske dogmer bygger på treenighetslæren. (Handbook For Todays Catholics, side 12.) Det påståes også at protestanter som godkjenner denne guddomsdefinisjonen, ikke burde ha vansker med å akseptere alle kirkens andre trospunkter, siden samtlige griper i hverandre med treenighetslæren som ramme.
Fellesordet som er benyttet i 1. Mos. 1:26, “la oss” beviser ikke på noen måte riktigheten av den katolske treenighetslæren. At det er Jesus og englene som skapte mennesket er innlysende da vi er skapt i bilde av dem. Og englene hadde også forplantnings muligheter akkurat som vi har fått (1. Mosebok 6.). Derfor står det oss, noe som sikter til Jesus og englene, noe vi kan anta utfra sammenhengen og Jobs bok 38!
At ingen kan tolke rett uttrykket enbårne (kommet fra, utgått fra), og at noens påstand om at dette betyr skapt, eller at Kristus i begynnelsen var en høytstående engel, tilsvarer det samme teologiske overtramp som de katolske kirkefedrene gjorde seg skyldig i, når de utformet treenighetslæren ved hjelp av spekulasjon og filosofi. Jesus er og forblir den førstefødte og den eneste som er Gud Fader (Jahve) lik 100 %. Kristus var selvfølgelig og er guddommelig, han er jo den ene, sanne og allmektige Guds enbårne Sønn.
At Kristus like selvfølgelig kan være mottaker av våre bønner. Det hebraiske ordet tilbe (shàchàh) og det greske (proskuneo), betyr å bøye seg eller legge seg ned som tegn på respekt, underdanighet og ærbødighet i møte med en autoritet. Ordet (shàchàh) er benyttet flere steder i Skriften som uttrykksmåte når mennesker blir vist ærbødighet. (Tekster: 2. Mos. 18:7. 2. Sam. 1:2. 14:4. 1. Kong. 1:16. 2. Kong. 24:17.) Skulle da ikke Guds enbårne Sønn kunne vises respekt og ære? At Gud Fader alene skal tilbes som allmektig Gud, som kilde til alt liv og alle tings opprettholder, er selvfølgelig ikke en motsetning til prosessen å vise respekt for hans Sønn og vår Frelser fra synd. Merk deg at når katolikker hyller og i praksis tilber Maria, Jesu mor, representerer ikke denne handlingen kun prosessen å ære og vise respekt. De tilber mennesket Maria med ord og holdninger Skriften kun tillater brukt når mennesker forholder seg til Gud selv. De ber Maria ha den funksjon og oppgave Bibelen definerer som tilhørende mellommannen Jesus, Guds Sønn.
Kristus med rette kan bære gudenavnet, siden vi vet at dette ordet aldri har vært den allmektige Guds egennavn. Flertallsordet elohim er i skriften brukt om engler, dommere, vanlige mennesker, Guds Sønn og den ène og allmektige Gud Fader. Ordet er kun en posisjonsbeskrivende tittel, og betyr mektig, veldig stor og myndig. Å omgjøre dette begrensede, allmenne og tammet ordet til den allmektige Guds egennavn, representerer en direkte forfalskning av Skriften.
Fariseerne løy både da de anklaget Jesus for å bryte sabbaten og da de anklaget ham for å gjøre seg lik Gud. Det står i Bibelen: Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor stod da jødene ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. Da han sa: Jeg og Faderen er ett, tok jødene opp steiner for å steine ham, Joh. 10:30.31. Jesus hevdet aldri at han var den allmektige Gud, men at han var den allmektige Guds Sønn og at han var ett med sin Far, ikke treenighetslærens èn og den samme.
At ordene èn og ett i grunnteksten nok har samme rot, men at sammenhengen avgjør betydningen. At et ektepar skal være ett kjød, betyr ikke at begge samtidig er mannen og begge er kvinnen. De er ett ikke èn og den samme.
"At et ektepar skal være ett kjød, betyr ikke at bedde samtidig er mannen og begge er kvinnen."
At ved å gjøre Guds Sønn til den samme Gud som den ène og allmektige Gud Fader, ble Jesu mellommannrolle ødelagt. Det er derfor katolsk teologi har måttet gjøre Jesu mor, Maria, til noe langt mer enn et gudfryktig menneske, som ble gitt en fantastisk oppgave. Hun er blitt den nye mellommannen(kvinnen), siden guden Jesus ikke kan være mellommann mellom seg selv og en annen Gud som også er den samme Gud som ham selv. Maria er blitt kvinnen som fødte Gud og erklæres tatt opp til himmelen og innsatt som himmeldronning og «gudfødersken.» Hun er like naturlig erklært født syndfri fra sin egen jordiske mor. Dette er et helt nødvendig dogme, siden et syndig menneske selvfølgelig ikke kan føde Gud, og hun er av den grunn også blitt mottager av de troendes bønner og tilbedelse. Protestanter som aksepterer treenighetslæren, kan like gjerne akseptere Marias himmelfart, hennes himmeldronningstatus og rolle som mellomkvinne og medfrelser, (co-redeemer). De har ikke lenger Guds Sønn som mellommann, siden han er gjort til den allmektige Gud.
Ingen av oss kjenner eller kan definere hellig ånds vesen, men vi vet at ånden i ett og alt er samstemt med den allmektige Gud og Guds Sønn, Jesus Kristus. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til, Rom. 8:9. Guds Ånd bor i oss... dersom Kristus bor i dere..., Rom. 8:9.10. Kristus i dere, Kol. 1:27. Vi (min Far og jeg) skal komme til ham og ta bolig hos ham, Joh. 14:23. ...For at Kristi kraft kan bo i meg, 2. Kor. 12:9.
Det er ikke noe sted i Bibelen indikeres at vi skal be til hellig ånd. Vi skal be under påvirkning og veiledning av Guds og Kristi ånd, til vår himmelske Far, i Jesu navn. Mange kristne har helt sluttet å henvende seg til Faderen og Kristus, og ber kun til gudeånden. Dette er, som alt nevnt, en av de viktigste årsakene til at mye ubibelsk lære og praksis har begynt å dominere kristen forkynnelse.
At bibelverset: Kristus er enhver manns hode... men Gud er Kristi hode, 1. Kor. 11:3, er et av mange skriftsteder som kalles problematisk av noen treenighetsforkjempere. Er det ikke riktigere å kalle treenighetsdogmet problematisk i møte med Guds Ord? (Hvem i denne teksten er den allmektige Gud Fader? Sønnen eller begge?)
At 1. Kor. 8:6 er et av mange bibeltekster som avviser treenighetslærens påstand om at den jødisk/kristne gudsforståelsen skal defineres som: Gud Fader, Gud Jesus og Gud Den Hellige Ånd, hvor alle tre tilsammen og hver for seg er den allmektige Gud. Så er det for oss bare (kun) èn Gud, Faderen...og (i tillegg til ham) bare (altså kun) èn Herre, Jesus Kristus, 1. Kor. 8:6. Hvem er i dette bibelverset erklært å være den ène allmektige Gud? Faderen, Kristus eller begge?
At tekstene: Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye, Luk. 24:49. og Men dere skal få kraft når Den hellige Ånd kommer over dere, Ap.gj. 1:8, ikke betyr at Ånden kun er en nøytral kraft. ...Kristi kraft kan ta bolig i meg, skriver Paulus i 2. Kor. 12:9. Den Hellige Ånds kraft er Guds og Kristi kraft og er aldeles ikke nøytral, men knyttet til den iboende Kristus, Kristus i dere, Kol. 1:27.
At når Jesus i Joh. 17:3, kaller sin Far (ikke seg selv) den eneste sanne Gud (Jahve), er ikke det en uttalelse som skal forståes dit hen at hans Far faktisk ikke er den eneste sanne Gud.
At 1. Kor. 15:27.28 påstår at absolutt alt, inkludert Guds Sønn, er underlagt den allmektige Gud Fader. Også dette verset viser en forskjell i status, rang, posisjon og funksjon mellom den ène sanne Gud og Guds enbårne Sønn.
At vi ikke finner noen bibeltekst om Gud, Kristus eller Guds Ånd som motsier konklusjonene vi har trukket i dette studiet, men vi finner mange, mange bibeltekster som bryter voldsomt med den katolske treenighetslæren.
Noen hevder at Gud er en treenighet. Ifølge denne læren er «Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud». Det sies at disse tre er «like evige og jevnbyrdige». (Den norske Kirkes bekjennelsesskrifter) Er slike oppfatninger riktige? Nei!
Jahve han er uten begynnelse og uten ende, og han er allmektig. (Salme 90: 2) Men Jesus hadde en begynnelse. (Kolosserne 1: 15, 16 og Mika 5:1) Jesus omtalte Gud som sin Far og sa: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Jesus forklarte også at det var noen ting som verken han eller englene kjente til, men som bare hans Far visste. — Markus 13: 32.
Dessuten bad Jesus til sin Far: «La ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Hvem var det Jesus bad til, hvis det ikke var til en overordnet Person? Enda en ting som kan nevnes, er at det var Gud som oppreiste Jesus fra døden, ikke Jesus selv. (Apostlenes gjerninger 2: 32) Det er tydelig at Faderen og Sønnen ikke var jevnbyrdige før Jesus kom til jorden og heller ikke i løpet av hans jordiske liv. Hvordan forholdt det seg etter at Jesus var blitt oppreist til himmelen? Første Korinter 11: 3 sier: «Kristi hode er Gud.» Sønnen vil faktisk alltid være underordnet Gud. (1. Korinter 15: 28) Skriftene viser altså at Jesus ikke er Gud Den Allmektige. Han er i stedet Guds Sønn. Men han har for en periode fått all makt i himmel og på jord som han skal gi tilbake til Faderen 1. Kor. 15: 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. I Misjonsbefalingen i Matt. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord. Legg merke til ordlyden, meg er GITT. Jesus har fått all makt av JAHVE og utfører hans oppdrag. Men allikevel ikke med forringet styrke og herlighet da Jesus sier at den som har sett meg har sett Jahve. Derfor kan Jesus også si f.eks. at JEG ER. Med det menes at han og Faderen er ett! Det er akkurat som jeg og kona. Hun disponerer min konti og jeg hennes. Vi deler ekteseng, vi deler felles hjem. Felles barn osv.
Jeg ser på det slik, for å prøve å fatte meg i korthet:
1.) Faderen er den eneste sanne GUD. Uten ham hadde ingen vært. Dette skriver jeg meget om på hjemmesiden vår.
2.) Jesus er Gud, men allikevel. Han er underordnet Faderen og det er Faderen som har født\skapt Jesus da han er den førstefødte.
3.) I en viss forstand så er også Gud eller Guder som et “slektsnavn” å regne da både englene og t.o.m. vi mennesker blir omtalt som Gud eller Guder. Hva betyr Gud? Jahve er det bibelske navnet på Gud
Jahve (hebraisk יהוה) er egennavnet til guden i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes 6828 ganger der. Helt siden persisk tid har man belegg for at jøder unngikk å uttale dette navnet, men sa adonay «Herren», elohim «Gud» eller bare hashem, «Navnet», når de kom til dette egennavnet, fordi man mente at navnet var så hellig og så farlig at dette burde unngås.
Dette er egentlig veldig dypt Anonym. Men det er kun Jesus som kan si han ER som Jahve. Det kan ikke Gabriel, Mikael eller noen andre engler si om de også kan si de er Guder. Ingen mennesker kan di det, kun Jesus. Men det aller største og viktigste Jesus gjorde, det var å sone menneskeslektens synd. Men han viste oss også samtidig hvem Jahve er.
Vi kunne da oversatt f. eks Hebr. 1 slik fra v. Efterat Jahve fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, 2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, 3 han som er avglansen av Jahves herlighet og avbilledet av Jahves vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Jahves høire hånd i det høie.
Ingen har sett Jahve, men Jesus har vist oss hvem han er. Derfor kan han si Jeg er. Det betyr egentlig at Jesus har akkurat det same som Faderen. Samme ånd, samme sinnelag, samme hensikt etc.
Les for øvrig mine bielkommentarer Hebreerbrevet!
http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
Mener du det er forskjell på Faderen og Sønnen? Eller er de “samme” person i forskjellige funksjoner?
Svar:
Det er to forskjellige “personer” men det er Sønnen Faderen gjør alt igjennom. Jesus visste ikke når han skulle komme tilbake som menneske, men selvfølgelig vet og kan Jesus alt som Faderen vil han skal vite og kunne. Han var skaper på Faderens ordre med englene som hjelpere. Som Guds Sønn har han guddommelig posisjon og han vet alt pga den posisjon at han og Faderen er ett, Joh 10:30, jeg og Faderen, vi er ett.
Den norske oversettelsen oversetter feil i Markus 13. 32: Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
Rett oversettelse er: Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader og de som han åpenbarer det for.
Jesus var ikke “Gud” igjen før etter oppstandelsen, da visste han alt “igjen”. Som menneske her på jorden var han underlagt begrensninger og var 100 % avhengig av dhå akkurat som vi er. Jesus ble helt lik deg og meg og var like avhengig av dhå som vi er i dag.
Joh.e. 17. 5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
Da er det innlysende at Sønnen vet det som hans Sønn. Alt vet min familie om meg, da er det også innlysende at i hvert fall Sønnen vet det, og hans profeter skal også vite det, sier skriften. Amos 3. For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.
Jeg skal kort forklare hvordan det henger sammen dette med guddommen. Først vil jeg ta 2 skriftsteder. 1.Tim 1:17, Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.
Hebr.1:2-3, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, 3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie, “Den store” Jahve er Gud Fader og “den lille” er Jesus Kristus. Det er alltid sønnen som utfører alle ting på Faderens ordre og vegne. Og det han utfører og gjør har alltid Faderens kvalitet og stempel. Det er først når Faderen skaper en ny himmel og en ny jord at det skjer en forandring. Da skal vi se Faderens åsyn akkurat som Adam gjorde det før syndefallet. Etter syndefallet og til Gud Fader skaper en ny himmel og en ny jord så er det sønnen som regjerer, utfører og handler alt på Faderens vegne. Bindeleddet mellom Gud Fader og Sønnen er den hellige ånd. Det var kun en time i deres historie og eksistens at de ikke hadde kontakt, da Jesus ble gjort til synd for oss på Golgata. Se også Joh.17:3 og artikler på vår hjemmeside og blogg.
Alt vi trenger å vite om vår Gud, er klart nok åpenbart i Guds Ord. Ethvert forsøk på å spekulere fram detaljer om den kristne guddommen, ved hjelp av filosofiske teorier eller menneskelig logikk, setter oss i fare for å skape vår egen Skaper. Som troende burde vi akseptere Herrens egen forklaring og ikke på noen måte avvike fra den. Både den katolske treenighetslæren og Jesus alene-læren bryter med denne forklaringen.
At læren om den ène, absolutte og allmektige Gud, aldri ble utfordret av Guds folk gjennom det gamle testamentets 4000 år eller under de første 2-300 årene av den kristne epoke, viser oss at det er den katolske kirka som har ført inn treeninghetslæren.
Under den såkalte postapostoliske tid (ca. 90-140 e. Kr.), forekommer det ikke noen kilder som indikerer at den første menighetens lære om den ène og sanne Gud ble utfordret. Det dreier seg om skriftene til Clement fra Roma, de syv epistlene til Ignatius fra Antioch, litteraturen til Polycarp fra Smyrna og avhandlingene til Hermes. De benytter alle uttrykket: èn sann Gud og (i tillegg til ham) èn Kristus, Guds enbårne Sønn.
Kristen litteratur fra tidsperioden 140-180 e.Kr., viser en begynnende tåkelegging av forholdet mellom Faderen og Sønnen. Uttrykket Guds Sønn er nesten fraværende, og begrepet Gud benyttes udefinert og uspesifisert.
I den tidlige katolske perioden (ca. 170-325) finner at dogmet som senere fikk betegnelsen treenighetslæren, ble brukt mer og mer og innført av både Tertullian, Clement fra Alexandria, Origenes og Cyprian. Den katolske kirkes syn på treenigheten er ikke så ille som protestantenes syn. Den katolske kirke lærer at dhå er som en kjærlighetsrelasjon mellom Faderen og Sønnen som er riktig. Men de innfører dhå som en egen person noe som protestantene har videreført, noe som har ført til tilbedelse og bønn til dhå som ikke er rett. Det viser seg at protestantene faktisk har tatt treenighetslæren enda lengre enn katolikkene. Vi skal ikke be til dhå, men til Faderen i Jesu navn som er den anbefalte bønnevei. Joh.14: 14 Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.
Joh.16:23-24, Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn. 24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!
Kirkefedrene Gregorios fra Nazianz, Basileios den store og Gregorios fra Nyssa stengte seg inne for å meditere fram og formulere en kristen gudelære for all framtid, ved å forene, som de selv skriver, elementer fra jødisk gudsforståelse med gresk filosofi. Det ble en vranglære som ble tvunget på alle troende i ettertid. Ville en ikke godta denne vranglære ble en utestengt og stemplet som kjetter, forfulgt og i værste fall torturert og drept.
Keiser Justinian sier (som alle andre Keisere og senere Paver): "I kirken må intet skje uten keiserens vilje og befaling." (Fridtjof O. Valton: Kristendommens Verdenshistorie. Filadelfiaforlaget, 1938, side 54).
«extra ecclesiam non est salus» - «utenfor kirken er det ingen frelse». Dette er har alltid vært parolen og er det den dag i dag innforbi de aller fleste menigheter og kirkesamfunn at de vil ha monopol på “sannheten” og de åndelige ting.
Det var resultatet av denne religionsblandingen som var keiser Konstantins våpen og argument på kirkemøtet i Nikea i år 325.
Den filosofiske teologien som kom fra dette arbeidet, ble den kristne gudsforståelsens fundament, og presiserte at det fra en felles gudematerie, entitetsmasse eller gudesubstans, ble formet tre like gudeelementer eller gudehypostaser som utgjør Faderen, Sønnen og Ånden, slik at alle tre kunne erklæres å være den ene sanne og samme Gud. Selve formuleringen var selvfølgelig ikke ankret i Skriften, men kopierte tenke- og uttrykksmåten som beskrev triadgudene i de hedenske religionene.
Konstantin følte seg politisk presset til å lage et skille mellom den jødiske monoteistiske gudsforståelsen, definert av Herren selv, og kravene fra de nykristne, som tidligere hadde tilbedt en hedensk gudetriad, og som ønsket en antisemittisk motivert ideologisk avstand til jødene.
Encyclopedia Britannia skriver at delegatene ved kirkemøtet i 325 e. Kr., ble overrumplet av keiserens press og at mange, mot sin overbevisning, signerte erklæringen.
Både katolske og en rekke framstående protestantiske teologer enes om at treenighetslæren ikke er fundert på Skriften alene.
En rekke historikere og teologiske encyclopedia, hevder at hedenskapen besmittet kristentroen ved det uforståelige dogmet om treenigheten.
Encyclopedia Americana skriver at det fjerde århundres treenighetslære var en avvikelse fra den første kristne læren.
Den katolske kirke gjør det klart at treenighetsdogmet ikke har sine røtter i Guds Ord, men ble åpenbart på mystisk måte ovenfra. Med ovenfra menes da den romerske keiser Konstantins politiske og antisemittiske tiltak.
Pavemakten hevder at alle katolske dogmer bygger på treenighetslæren. (Handbook For Todays Catholics, side 12.) Det påståes også at protestanter som godkjenner denne guddomsdefinisjonen, ikke burde ha vansker med å akseptere alle kirkens andre trospunkter, siden samtlige griper i hverandre med treenighetslæren som ramme.
Fellesordet som er benyttet i 1. Mos. 1:26, “la oss” beviser ikke på noen måte riktigheten av den katolske treenighetslæren. At det er Jesus og englene som skapte mennesket er innlysende da vi er skapt i bilde av dem. Og englene hadde også forplantnings muligheter akkurat som vi har fått (1. Mosebok 6.). Derfor står det oss, noe som sikter til Jesus og englene, noe vi kan anta utfra sammenhengen og Jobs bok 38!
At ingen kan tolke rett uttrykket enbårne (kommet fra, utgått fra), og at noens påstand om at dette betyr skapt, eller at Kristus i begynnelsen var en høytstående engel, tilsvarer det samme teologiske overtramp som de katolske kirkefedrene gjorde seg skyldig i, når de utformet treenighetslæren ved hjelp av spekulasjon og filosofi. Jesus er og forblir den førstefødte og den eneste som er Gud Fader (Jahve) lik 100 %. Kristus var selvfølgelig og er guddommelig, han er jo den ene, sanne og allmektige Guds enbårne Sønn.
At Kristus like selvfølgelig kan være mottaker av våre bønner. Det hebraiske ordet tilbe (shàchàh) og det greske (proskuneo), betyr å bøye seg eller legge seg ned som tegn på respekt, underdanighet og ærbødighet i møte med en autoritet. Ordet (shàchàh) er benyttet flere steder i Skriften som uttrykksmåte når mennesker blir vist ærbødighet. (Tekster: 2. Mos. 18:7. 2. Sam. 1:2. 14:4. 1. Kong. 1:16. 2. Kong. 24:17.) Skulle da ikke Guds enbårne Sønn kunne vises respekt og ære? At Gud Fader alene skal tilbes som allmektig Gud, som kilde til alt liv og alle tings opprettholder, er selvfølgelig ikke en motsetning til prosessen å vise respekt for hans Sønn og vår Frelser fra synd. Merk deg at når katolikker hyller og i praksis tilber Maria, Jesu mor, representerer ikke denne handlingen kun prosessen å ære og vise respekt. De tilber mennesket Maria med ord og holdninger Skriften kun tillater brukt når mennesker forholder seg til Gud selv. De ber Maria ha den funksjon og oppgave Bibelen definerer som tilhørende mellommannen Jesus, Guds Sønn.
Kristus med rette kan bære gudenavnet, siden vi vet at dette ordet aldri har vært den allmektige Guds egennavn. Flertallsordet elohim er i skriften brukt om engler, dommere, vanlige mennesker, Guds Sønn og den ène og allmektige Gud Fader. Ordet er kun en posisjonsbeskrivende tittel, og betyr mektig, veldig stor og myndig. Å omgjøre dette begrensede, allmenne og tammet ordet til den allmektige Guds egennavn, representerer en direkte forfalskning av Skriften.
Fariseerne løy både da de anklaget Jesus for å bryte sabbaten og da de anklaget ham for å gjøre seg lik Gud. Det står i Bibelen: Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor stod da jødene ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. Da han sa: Jeg og Faderen er ett, tok jødene opp steiner for å steine ham, Joh. 10:30.31. Jesus hevdet aldri at han var den allmektige Gud, men at han var den allmektige Guds Sønn og at han var ett med sin Far, ikke treenighetslærens èn og den samme.
At ordene èn og ett i grunnteksten nok har samme rot, men at sammenhengen avgjør betydningen. At et ektepar skal være ett kjød, betyr ikke at begge samtidig er mannen og begge er kvinnen. De er ett ikke èn og den samme.
"At et ektepar skal være ett kjød, betyr ikke at bedde samtidig er mannen og begge er kvinnen."
At ved å gjøre Guds Sønn til den samme Gud som den ène og allmektige Gud Fader, ble Jesu mellommannrolle ødelagt. Det er derfor katolsk teologi har måttet gjøre Jesu mor, Maria, til noe langt mer enn et gudfryktig menneske, som ble gitt en fantastisk oppgave. Hun er blitt den nye mellommannen(kvinnen), siden guden Jesus ikke kan være mellommann mellom seg selv og en annen Gud som også er den samme Gud som ham selv. Maria er blitt kvinnen som fødte Gud og erklæres tatt opp til himmelen og innsatt som himmeldronning og «gudfødersken.» Hun er like naturlig erklært født syndfri fra sin egen jordiske mor. Dette er et helt nødvendig dogme, siden et syndig menneske selvfølgelig ikke kan føde Gud, og hun er av den grunn også blitt mottager av de troendes bønner og tilbedelse. Protestanter som aksepterer treenighetslæren, kan like gjerne akseptere Marias himmelfart, hennes himmeldronningstatus og rolle som mellomkvinne og medfrelser, (co-redeemer). De har ikke lenger Guds Sønn som mellommann, siden han er gjort til den allmektige Gud.
Ingen av oss kjenner eller kan definere hellig ånds vesen, men vi vet at ånden i ett og alt er samstemt med den allmektige Gud og Guds Sønn, Jesus Kristus. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til, Rom. 8:9. Guds Ånd bor i oss... dersom Kristus bor i dere..., Rom. 8:9.10. Kristus i dere, Kol. 1:27. Vi (min Far og jeg) skal komme til ham og ta bolig hos ham, Joh. 14:23. ...For at Kristi kraft kan bo i meg, 2. Kor. 12:9.
Det er ikke noe sted i Bibelen indikeres at vi skal be til hellig ånd. Vi skal be under påvirkning og veiledning av Guds og Kristi ånd, til vår himmelske Far, i Jesu navn. Mange kristne har helt sluttet å henvende seg til Faderen og Kristus, og ber kun til gudeånden. Dette er, som alt nevnt, en av de viktigste årsakene til at mye ubibelsk lære og praksis har begynt å dominere kristen forkynnelse.
At bibelverset: Kristus er enhver manns hode... men Gud er Kristi hode, 1. Kor. 11:3, er et av mange skriftsteder som kalles problematisk av noen treenighetsforkjempere. Er det ikke riktigere å kalle treenighetsdogmet problematisk i møte med Guds Ord? (Hvem i denne teksten er den allmektige Gud Fader? Sønnen eller begge?)
At 1. Kor. 8:6 er et av mange bibeltekster som avviser treenighetslærens påstand om at den jødisk/kristne gudsforståelsen skal defineres som: Gud Fader, Gud Jesus og Gud Den Hellige Ånd, hvor alle tre tilsammen og hver for seg er den allmektige Gud. Så er det for oss bare (kun) èn Gud, Faderen...og (i tillegg til ham) bare (altså kun) èn Herre, Jesus Kristus, 1. Kor. 8:6. Hvem er i dette bibelverset erklært å være den ène allmektige Gud? Faderen, Kristus eller begge?
At tekstene: Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye, Luk. 24:49. og Men dere skal få kraft når Den hellige Ånd kommer over dere, Ap.gj. 1:8, ikke betyr at Ånden kun er en nøytral kraft. ...Kristi kraft kan ta bolig i meg, skriver Paulus i 2. Kor. 12:9. Den Hellige Ånds kraft er Guds og Kristi kraft og er aldeles ikke nøytral, men knyttet til den iboende Kristus, Kristus i dere, Kol. 1:27.
At når Jesus i Joh. 17:3, kaller sin Far (ikke seg selv) den eneste sanne Gud (Jahve), er ikke det en uttalelse som skal forståes dit hen at hans Far faktisk ikke er den eneste sanne Gud.
At 1. Kor. 15:27.28 påstår at absolutt alt, inkludert Guds Sønn, er underlagt den allmektige Gud Fader. Også dette verset viser en forskjell i status, rang, posisjon og funksjon mellom den ène sanne Gud og Guds enbårne Sønn.
At vi ikke finner noen bibeltekst om Gud, Kristus eller Guds Ånd som motsier konklusjonene vi har trukket i dette studiet, men vi finner mange, mange bibeltekster som bryter voldsomt med den katolske treenighetslæren.
Noen hevder at Gud er en treenighet. Ifølge denne læren er «Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud». Det sies at disse tre er «like evige og jevnbyrdige». (Den norske Kirkes bekjennelsesskrifter) Er slike oppfatninger riktige? Nei!
Jahve han er uten begynnelse og uten ende, og han er allmektig. (Salme 90: 2) Men Jesus hadde en begynnelse. (Kolosserne 1: 15, 16 og Mika 5:1) Jesus omtalte Gud som sin Far og sa: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Jesus forklarte også at det var noen ting som verken han eller englene kjente til, men som bare hans Far visste. — Markus 13: 32.
Dessuten bad Jesus til sin Far: «La ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Hvem var det Jesus bad til, hvis det ikke var til en overordnet Person? Enda en ting som kan nevnes, er at det var Gud som oppreiste Jesus fra døden, ikke Jesus selv. (Apostlenes gjerninger 2: 32) Det er tydelig at Faderen og Sønnen ikke var jevnbyrdige før Jesus kom til jorden og heller ikke i løpet av hans jordiske liv. Hvordan forholdt det seg etter at Jesus var blitt oppreist til himmelen? Første Korinter 11: 3 sier: «Kristi hode er Gud.» Sønnen vil faktisk alltid være underordnet Gud. (1. Korinter 15: 28) Skriftene viser altså at Jesus ikke er Gud Den Allmektige. Han er i stedet Guds Sønn. Men han har for en periode fått all makt i himmel og på jord som han skal gi tilbake til Faderen 1. Kor. 15: 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. I Misjonsbefalingen i Matt. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord. Legg merke til ordlyden, meg er GITT. Jesus har fått all makt av JAHVE og utfører hans oppdrag. Men allikevel ikke med forringet styrke og herlighet da Jesus sier at den som har sett meg har sett Jahve. Derfor kan Jesus også si f.eks. at JEG ER. Med det menes at han og Faderen er ett! Det er akkurat som jeg og kona. Hun disponerer min konti og jeg hennes. Vi deler ekteseng, vi deler felles hjem. Felles barn osv.
Jeg ser på det slik, for å prøve å fatte meg i korthet:
1.) Faderen er den eneste sanne GUD. Uten ham hadde ingen vært. Dette skriver jeg meget om på hjemmesiden vår.
2.) Jesus er Gud, men allikevel. Han er underordnet Faderen og det er Faderen som har født\skapt Jesus da han er den førstefødte.
3.) I en viss forstand så er også Gud eller Guder som et “slektsnavn” å regne da både englene og t.o.m. vi mennesker blir omtalt som Gud eller Guder. Hva betyr Gud? Jahve er det bibelske navnet på Gud
Jahve (hebraisk יהוה) er egennavnet til guden i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes 6828 ganger der. Helt siden persisk tid har man belegg for at jøder unngikk å uttale dette navnet, men sa adonay «Herren», elohim «Gud» eller bare hashem, «Navnet», når de kom til dette egennavnet, fordi man mente at navnet var så hellig og så farlig at dette burde unngås.
Dette er egentlig veldig dypt Anonym. Men det er kun Jesus som kan si han ER som Jahve. Det kan ikke Gabriel, Mikael eller noen andre engler si om de også kan si de er Guder. Ingen mennesker kan di det, kun Jesus. Men det aller største og viktigste Jesus gjorde, det var å sone menneskeslektens synd. Men han viste oss også samtidig hvem Jahve er.
Vi kunne da oversatt f. eks Hebr. 1 slik fra v. Efterat Jahve fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, 2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, 3 han som er avglansen av Jahves herlighet og avbilledet av Jahves vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Jahves høire hånd i det høie.
Ingen har sett Jahve, men Jesus har vist oss hvem han er. Derfor kan han si Jeg er. Det betyr egentlig at Jesus har akkurat det same som Faderen. Samme ånd, samme sinnelag, samme hensikt etc.
Les for øvrig mine bielkommentarer Hebreerbrevet!
http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
Nr. 146. Ungdoms musikk!
Spørsmål 146:
Hei! Jeg er en ungdom som har flyttet til Oslo. Med bakgrunn fra pinse\frie venner, fikk jeg nærmest sjokk da jeg besøkte Filadelfia Oslo på et ungdomsmøte. Hva opplevde jeg? Rock og rockekonsert med en helt rar karismatisk forkynnelse der en skal en digge Gud etc. Hva mener du, skal en være med et slikt sted for å treffe kristen ungdom?
Svar:
Jeg har ikke vært på ungdomsmøter i Filadelfia siden på 90-tallet. Gikk der en del på 80-tallet til begynnelsen av 90-tallet.
Men jeg kjenner til utviklingen i pinsebevegelsen. Det er et frafall må en si som har skjedd! Det begynte egentlig på ungdomsfestivalen på Hedmarktoppen der Egil Svartdahl rådet og herjet!
Filadelfia Oslo var trendsettende her da en ville tekkes ungdommen. Dette var selvfølgelig et totalt bomskudd, i dag ser vi følgende av det med dette lurvelevenet og “kristen” rockemusikk og en tilgjort lovsang.
Jesus sa i Misjonsbefalingen i Matt. 28. 19a. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.
Dette var Jesu befaling men dessverre lager menighetene opprørere og besserwissere av ungdommen, det være seg i Filadelfia Oslo og i de aller, aller fleste menigheter og kirker i den vestlige verden. Det er akkurat som en tjener Satan og ikke Gud. Så alarmerende og farlig er det blitt!
Tror vi er i ferd med å komme dit hen som Jesus advarte imot i Lukas 18. 8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Legg merke til hva Jesus sier her: Ikke troende, men troen. Den opprinnelige troen som er bygd på apostlene og profetenes grunnvoll.
Vi omgir oss med materiell rikdom, kunnskap, sport og det meste. Men hvor er det blitt av studiene av Guds ord som skal gjøre disipler? Disse er dessverre borte, ikke minst i de kristne ungdomsmiljøene som skulle og burde vært som en “utdanningsanstalt” for kristen ungdom. Det er de som skal overta og styre menighetsskuta nå i endetiden. Men hvor bærer det hen?
Disse lederne innen pinse/karismatikk tar seg selv så høytidelig at en skulle tro de var paver og kardinaler alle sammen. Hva de holder på med, er de visst helt blinde for, hva tror de at de er? Skulle en våge seg til å be om en samtale, er piggene ute med en gang det siteres fra Bibelen et passende ord, en fornuftig samtale går det ikke an å føre med slike, useriøse og fordervet som de er i sitt åndelige syn. De frikirkelige er verst, lutheranerne er bedre da de har lest og studert og dermed har fått noe mellom ørene.
Disse lederne innen pinse/karismatikken minner mest om kongen fra eventyret “Kongens nye klær”. Kongen spradet så stolt rundt og var naken og så det ikke selv. Latterlige er de hele gjengen. Men dessverre, det hele er egentlig et trist skuespill, for ikke bare fører de seg selv i fortapelsen, men de forfører en hel hop med seg. Jesus gikk veldig langt i å beskrive slike ledere som forfører, det var bedre det ble hengt en kvernestein om halsen på de og kastet i havets dyp. I stedet burde de stoppe opp og spørre seg selv: Hva holder jeg på med, og rope et stort varsko her, men stoltheten er for stor til det. Hadde de enda hatt forstand til å kunne gå i seg selv og innse sin vanvittige brøde.
Tenk på Kong David, han ba ydmykt: Prøv meg og kjenn mitt hjerte, og se om jeg vandrer på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei. Ikke rart at Gud elsket denne kongen med et så ydmykt hjerte.
Matt. 7,21-23: Jesus sa: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn. Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett. Dette gjelder altså "kristne" som har gjort "store" ting og har mange tilhengere innenfor diverse trossamfunn. Men de har aldri møtt Jesus, og aldri blitt kjent med ham. Den urett de har gjort er å kalle seg kristen uten å være det. Og det igjen forfører andre til å tro at de kan være kristne uten å kjenne Jesus. Dermed går de fortapt. For Herren er det troskap mot ordet og ånden som teller, ikke antall og størrelsen på tilhengerskaren.
Rockemusikk\karismatisk lovsang – som dansen rundt gullkalven
Det er ikke lovsang til Herren, men som dansen rundt gullkalven vi ser. Dette er også noe av svakheten med de frikirkelige, at en i løpet av kort tid kan gå i fra salmesang og lovsang, til rockemusikk og monoton og intetsigende sang (såkalt lovsang)!
2. Mosebok 32. 1. Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem! 3 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem; 4 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 5 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren! 6 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke. 7 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei. 8 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 10 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk. 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! 13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid. 14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk. 15 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet. 16 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene. 17 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. 18 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører. 19 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 20 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke. 21 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det? 22 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde; 23 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 24 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til. 25 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere - 26 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham. 27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! 28 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann. 29 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse. 30 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd. 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull. 32 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet! 33 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok. 34 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd. 35 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.
Det er akkurat dette som skjer i dag i mange menigheter og kirkesamfunn. Faktisk skjer dette først og fremst innen de pinse\karismatiske felleskapene og menighetene. Det er faktisk mot begivhetens gang da de som la vekt på Åndens dåp burde vært de fremste i positiv henseende. Å oppleve åndens dåp er som å ha dobbel del av ånden i forhold til de som ikke har opplevd denne opplevelsen. Men hva hjelper det , når en ikke tar vare det som Herren har gitt en. Når en ikke utvikler seg rett og sunt, noe som ikke den pinse\karismatiske del av kristenheten har gjort. Da ender en i villfarelse og det blir Laodikea, og ikke “Efesus” menigheten som er den rådende tilstanden!
Dansen rundt gullkalven og rockemusikken i mange menigheter dypest sett et opprør mot Gud! Man tror man kan ta kristne tekster og spille rockemusikk, dette er en form for verdslig oppkok som er eggende for kjødet og er en hån mot Herren. Det hadde vært mye bedre at de kuttet ut denne musikken, og heller spilte ren verdslig musikk, til de ville omvende seg og spille musikk på rett måte. Herren er hellig og rettferdig, han skal ha ærbødighet og respekt. Da tenker jeg på slik det foregår i dag i mange pinse\karismatiske menigheter. Der en rikker på rompa og digger musikken. Jesus blir helt fjern og forkynnelsen skal være “in” med å “digge” Jesus. Dette er et hån imot Guds ord og egentlig hva de første pinsevenner sto for. Men nåtidens ledere med David Østby, Emanuel Minos og hele røkla er dessverre ledere som er som Bileam. Som åpnet opp for Satan og de urene åndsmakter i menigheten. Med så sier skriften også at han var en falsk profet!
Jeg må spørre meg selv, er bunnen nådd i pinsebevegelsen her i Norge. Jeg hørte en ny CD av Stephen Christiansen der han ga ut 12 sanger i fra Evangelietoner.
Med en musikk til de sangene som har et demonisk drag over seg, skal vi bli lik verden for å vinne verden? Det kan det se ut som!
Jeg vet jeg tar hardt i, men det er sant allikevel. Jeg husker godt hvem som likte slik musikk når jeg vokste opp, det var narkomane og andre belastede mennesker. Dette har en nå ført inn i Guds menighet.
På coveret, var det avbildning av T.B. Barratt og Levi Petrus, men dette er et hån i mot dem og alle andre som har opplevd en sann dåp i den hellige ånd.
Satan tror han også, og sannelig så kan det se ut at her kommer han i rockemusikk med noen bibelske tekster. Skal en være blind, dum og åndelig korrupt i dag? Det kan se slik ut for enkelte.
Døtrene mine var nettopp på en stor markering i Tønsberg. Vet du hva jeg fikk høre da de kom hjem? “Pappa, må en like rockemusikk for å være pinsevenn”.
Til det svarte jeg: “Nei”.
Dette vi ser i dag, er apekatter, noen som ikke har erfart og lever i pinsevekkelsen. Det skriver også omtalte person på coveret. Disse sangene her er egentlig totalt ukjente for ham, men i anledningen 100 års markeringen til “pinsevennene”, så lagde han en skive. Dette er bare for å tjene penger, for når en ikke er født inn i denne type musikk så blir det er form for skuespilleri. Hvilken skive må jeg spørre? Dette er egentlig en bløff. Men Paulus sa at i den tiden før Jesus kom, så skulle en vende seg bort fra sannheten, som er Jesus, til eventyr, jeg vil tilføre rockemusikk og en hel del annet nonsens. Det er det beste ordet en kan bruke, det vil aldri føre en trygt inn på himmelveien, men heller bort. Får i det minste håpe, at det er noen som våkner, at en ikke sover for tungt i sin åndelige søvn, der en drømmer om en svunnen tid, som aldri kommer mer.
Men priset være Gud, han er på tronen ennu, og der er det ikke rockemusikk som dominerer, men lovsang og tilbedelse av Lammet, han som gav sitt blod, slik at vi skulle bli fridd ut av alt det som vil hindre oss i løpet.
Er ikke rockemusikk i fra en annen kilde en Gud? Jeg snakker ikke om rytme, men slik musikk en får presentert gjennom denne såkalte CD`en med kristent innhold.
Men det er endelig godt, at det gis ut mye god kristen musikk, men her er det nok “ulver i fåreklær”, ikke noe annet!
F. eks de fleste kristne plateselskap i USA er drevet av ikke-kristne, og det er faktisk slik i USA at hvis et band ikke er gode nok til å slå igjennom så prøver de seg på det kristne markedet.
Men man kan jo ikke luke ut de gode eplene sammen med de råtne, kaste barnet ut med vaskevannet, etc.
Kristen musikk har også vært preget av å være relativt dårlig. Men en del av grunnen til dette har også vært at de ikke først og fremst har ønsket å lage god musikk, men å lage musikk til Guds ære, og opphøye Han, og derfor finne kvaliteten underordnet.
Nå trenger ikke utfoldelse med musikk alltid være negativt, men som det forekommer veldig ofte i den kristne ungdomsmusikken, er det virkelig et bedrag i det store og hele. Men Gud elsker også at vi priser ham, også gjennom sangen og musikken. Bare vi lever nær han og opphøyer ham gjennom musikken og tilbedelsen.
Salme 150. 1. Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! 2 Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde! 3 Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar! 4 Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite! 5 Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener! 6 Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!
Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
Hei! Jeg er en ungdom som har flyttet til Oslo. Med bakgrunn fra pinse\frie venner, fikk jeg nærmest sjokk da jeg besøkte Filadelfia Oslo på et ungdomsmøte. Hva opplevde jeg? Rock og rockekonsert med en helt rar karismatisk forkynnelse der en skal en digge Gud etc. Hva mener du, skal en være med et slikt sted for å treffe kristen ungdom?
Svar:
Jeg har ikke vært på ungdomsmøter i Filadelfia siden på 90-tallet. Gikk der en del på 80-tallet til begynnelsen av 90-tallet.
Men jeg kjenner til utviklingen i pinsebevegelsen. Det er et frafall må en si som har skjedd! Det begynte egentlig på ungdomsfestivalen på Hedmarktoppen der Egil Svartdahl rådet og herjet!
Filadelfia Oslo var trendsettende her da en ville tekkes ungdommen. Dette var selvfølgelig et totalt bomskudd, i dag ser vi følgende av det med dette lurvelevenet og “kristen” rockemusikk og en tilgjort lovsang.
Jesus sa i Misjonsbefalingen i Matt. 28. 19a. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.
Dette var Jesu befaling men dessverre lager menighetene opprørere og besserwissere av ungdommen, det være seg i Filadelfia Oslo og i de aller, aller fleste menigheter og kirker i den vestlige verden. Det er akkurat som en tjener Satan og ikke Gud. Så alarmerende og farlig er det blitt!
Tror vi er i ferd med å komme dit hen som Jesus advarte imot i Lukas 18. 8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Legg merke til hva Jesus sier her: Ikke troende, men troen. Den opprinnelige troen som er bygd på apostlene og profetenes grunnvoll.
Vi omgir oss med materiell rikdom, kunnskap, sport og det meste. Men hvor er det blitt av studiene av Guds ord som skal gjøre disipler? Disse er dessverre borte, ikke minst i de kristne ungdomsmiljøene som skulle og burde vært som en “utdanningsanstalt” for kristen ungdom. Det er de som skal overta og styre menighetsskuta nå i endetiden. Men hvor bærer det hen?
Disse lederne innen pinse/karismatikk tar seg selv så høytidelig at en skulle tro de var paver og kardinaler alle sammen. Hva de holder på med, er de visst helt blinde for, hva tror de at de er? Skulle en våge seg til å be om en samtale, er piggene ute med en gang det siteres fra Bibelen et passende ord, en fornuftig samtale går det ikke an å føre med slike, useriøse og fordervet som de er i sitt åndelige syn. De frikirkelige er verst, lutheranerne er bedre da de har lest og studert og dermed har fått noe mellom ørene.
Disse lederne innen pinse/karismatikken minner mest om kongen fra eventyret “Kongens nye klær”. Kongen spradet så stolt rundt og var naken og så det ikke selv. Latterlige er de hele gjengen. Men dessverre, det hele er egentlig et trist skuespill, for ikke bare fører de seg selv i fortapelsen, men de forfører en hel hop med seg. Jesus gikk veldig langt i å beskrive slike ledere som forfører, det var bedre det ble hengt en kvernestein om halsen på de og kastet i havets dyp. I stedet burde de stoppe opp og spørre seg selv: Hva holder jeg på med, og rope et stort varsko her, men stoltheten er for stor til det. Hadde de enda hatt forstand til å kunne gå i seg selv og innse sin vanvittige brøde.
Tenk på Kong David, han ba ydmykt: Prøv meg og kjenn mitt hjerte, og se om jeg vandrer på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei. Ikke rart at Gud elsket denne kongen med et så ydmykt hjerte.
Matt. 7,21-23: Jesus sa: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn. Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett. Dette gjelder altså "kristne" som har gjort "store" ting og har mange tilhengere innenfor diverse trossamfunn. Men de har aldri møtt Jesus, og aldri blitt kjent med ham. Den urett de har gjort er å kalle seg kristen uten å være det. Og det igjen forfører andre til å tro at de kan være kristne uten å kjenne Jesus. Dermed går de fortapt. For Herren er det troskap mot ordet og ånden som teller, ikke antall og størrelsen på tilhengerskaren.
Rockemusikk\karismatisk lovsang – som dansen rundt gullkalven
Det er ikke lovsang til Herren, men som dansen rundt gullkalven vi ser. Dette er også noe av svakheten med de frikirkelige, at en i løpet av kort tid kan gå i fra salmesang og lovsang, til rockemusikk og monoton og intetsigende sang (såkalt lovsang)!
2. Mosebok 32. 1. Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem! 3 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem; 4 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 5 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren! 6 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke. 7 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei. 8 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 10 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk. 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! 13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid. 14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk. 15 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet. 16 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene. 17 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. 18 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører. 19 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 20 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke. 21 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det? 22 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde; 23 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 24 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til. 25 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere - 26 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham. 27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! 28 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann. 29 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse. 30 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd. 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull. 32 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet! 33 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok. 34 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd. 35 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.
Det er akkurat dette som skjer i dag i mange menigheter og kirkesamfunn. Faktisk skjer dette først og fremst innen de pinse\karismatiske felleskapene og menighetene. Det er faktisk mot begivhetens gang da de som la vekt på Åndens dåp burde vært de fremste i positiv henseende. Å oppleve åndens dåp er som å ha dobbel del av ånden i forhold til de som ikke har opplevd denne opplevelsen. Men hva hjelper det , når en ikke tar vare det som Herren har gitt en. Når en ikke utvikler seg rett og sunt, noe som ikke den pinse\karismatiske del av kristenheten har gjort. Da ender en i villfarelse og det blir Laodikea, og ikke “Efesus” menigheten som er den rådende tilstanden!
Dansen rundt gullkalven og rockemusikken i mange menigheter dypest sett et opprør mot Gud! Man tror man kan ta kristne tekster og spille rockemusikk, dette er en form for verdslig oppkok som er eggende for kjødet og er en hån mot Herren. Det hadde vært mye bedre at de kuttet ut denne musikken, og heller spilte ren verdslig musikk, til de ville omvende seg og spille musikk på rett måte. Herren er hellig og rettferdig, han skal ha ærbødighet og respekt. Da tenker jeg på slik det foregår i dag i mange pinse\karismatiske menigheter. Der en rikker på rompa og digger musikken. Jesus blir helt fjern og forkynnelsen skal være “in” med å “digge” Jesus. Dette er et hån imot Guds ord og egentlig hva de første pinsevenner sto for. Men nåtidens ledere med David Østby, Emanuel Minos og hele røkla er dessverre ledere som er som Bileam. Som åpnet opp for Satan og de urene åndsmakter i menigheten. Med så sier skriften også at han var en falsk profet!
Jeg må spørre meg selv, er bunnen nådd i pinsebevegelsen her i Norge. Jeg hørte en ny CD av Stephen Christiansen der han ga ut 12 sanger i fra Evangelietoner.
Med en musikk til de sangene som har et demonisk drag over seg, skal vi bli lik verden for å vinne verden? Det kan det se ut som!
Jeg vet jeg tar hardt i, men det er sant allikevel. Jeg husker godt hvem som likte slik musikk når jeg vokste opp, det var narkomane og andre belastede mennesker. Dette har en nå ført inn i Guds menighet.
På coveret, var det avbildning av T.B. Barratt og Levi Petrus, men dette er et hån i mot dem og alle andre som har opplevd en sann dåp i den hellige ånd.
Satan tror han også, og sannelig så kan det se ut at her kommer han i rockemusikk med noen bibelske tekster. Skal en være blind, dum og åndelig korrupt i dag? Det kan se slik ut for enkelte.
Døtrene mine var nettopp på en stor markering i Tønsberg. Vet du hva jeg fikk høre da de kom hjem? “Pappa, må en like rockemusikk for å være pinsevenn”.
Til det svarte jeg: “Nei”.
Dette vi ser i dag, er apekatter, noen som ikke har erfart og lever i pinsevekkelsen. Det skriver også omtalte person på coveret. Disse sangene her er egentlig totalt ukjente for ham, men i anledningen 100 års markeringen til “pinsevennene”, så lagde han en skive. Dette er bare for å tjene penger, for når en ikke er født inn i denne type musikk så blir det er form for skuespilleri. Hvilken skive må jeg spørre? Dette er egentlig en bløff. Men Paulus sa at i den tiden før Jesus kom, så skulle en vende seg bort fra sannheten, som er Jesus, til eventyr, jeg vil tilføre rockemusikk og en hel del annet nonsens. Det er det beste ordet en kan bruke, det vil aldri føre en trygt inn på himmelveien, men heller bort. Får i det minste håpe, at det er noen som våkner, at en ikke sover for tungt i sin åndelige søvn, der en drømmer om en svunnen tid, som aldri kommer mer.
Men priset være Gud, han er på tronen ennu, og der er det ikke rockemusikk som dominerer, men lovsang og tilbedelse av Lammet, han som gav sitt blod, slik at vi skulle bli fridd ut av alt det som vil hindre oss i løpet.
Er ikke rockemusikk i fra en annen kilde en Gud? Jeg snakker ikke om rytme, men slik musikk en får presentert gjennom denne såkalte CD`en med kristent innhold.
Men det er endelig godt, at det gis ut mye god kristen musikk, men her er det nok “ulver i fåreklær”, ikke noe annet!
F. eks de fleste kristne plateselskap i USA er drevet av ikke-kristne, og det er faktisk slik i USA at hvis et band ikke er gode nok til å slå igjennom så prøver de seg på det kristne markedet.
Men man kan jo ikke luke ut de gode eplene sammen med de råtne, kaste barnet ut med vaskevannet, etc.
Kristen musikk har også vært preget av å være relativt dårlig. Men en del av grunnen til dette har også vært at de ikke først og fremst har ønsket å lage god musikk, men å lage musikk til Guds ære, og opphøye Han, og derfor finne kvaliteten underordnet.
Nå trenger ikke utfoldelse med musikk alltid være negativt, men som det forekommer veldig ofte i den kristne ungdomsmusikken, er det virkelig et bedrag i det store og hele. Men Gud elsker også at vi priser ham, også gjennom sangen og musikken. Bare vi lever nær han og opphøyer ham gjennom musikken og tilbedelsen.
Salme 150. 1. Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! 2 Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde! 3 Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar! 4 Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite! 5 Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener! 6 Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!
Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
Abonner på:
Innlegg (Atom)