Nr. 2589:
Da vi har
fått veiledning av PBE ved saksbehandler å bygge mur, blir det helt feil å rive
den da den ikke er til hinder for noe eller noen!
Bilder fra
vår mur, som passer perfekt inn i terrenget, og som vi fikk veiledning å bygge
ikke høyere enn 2 meter slik at den ikke ble høyere enn naboens og ikke ble
lagt merke til mer i terrenget enn andres.
Jeg hadde
en del kommunikasjon med Nils-Henrik Henningstad.
Jeg sa at i
vårt tilfelle var samtlige i vårt tilfelle fått dispensasjon.
Samt at vi
har fått veiledning av dem til å bygge.
Så slengte Nils-Henrik
Henningstad til meg andre som han påsto var i samme situasjon som oss.
Dette var
meget lett å tilbakevise da disse hadde bl.a. brannvesen på seg som påla
rivning, stikk motsatt enn hos oss.
Hva skjedde
da?
All
kommunikasjon bryt, på det lave nivået er disse menneskene.
Dette skrev
jeg i en mail til PBE, med null respons.
F.eks. så
fikk jeg et svar av Nils-Henrik Henningstad at det var flere andre som måtte
rive mur etc. Jeg gikk inn på de sakene som han kom med, og da var brann- og
redningsetaten og andre etater inne for å pålegge rivning. Jeg påpekte dette og
sa for oss var det også en fordel for brann- og ambulanse, samt andre etater
slik vi har bygget. Fikk jeg da noe svar? Aldri, slik er PBE, bare full av
fjusk og mangel på god folkeskikk å svare på ting.
John
Richard Øen fra Eiker Husbygg kom her for en tid tilbake for å se på byggene
våre.
Vi trengte
en ansvarlig søker kanskje, da ringte vi han.
Vi gikk over
det hele og han var mektig imponert hvor gått alt hang i sammen.
Da jeg sa at
vi hadde fått muntlig veiledning. Så svarte han tilbake at det skjønte han, for
dette kunne ikke komme til av seg selv.
Alt var det
harmoni med og passet i terrenget og med både huset vårt og nabohusene. Dette
var ikke noe problem for han å forstå.
Jeg spurte
da om han eventuelt ville ha vitnet i en rett om dette? Ikke noe problem sa
han, han stilte mer enn gjerne opp.
Hvorfor
kommer ikke Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og domstolene til det samme? Det er
kun av en grunn, disse beskytter og verner hverandre.
Vi har som
sagt fått muntlig veiledning hvordan vi skulle bygge.
Samt at vi
slapp å søke da vi bygget oppå gammel mur.
Vi har
trukket muren lengre inn enn den var før. Vi har fått et grønnere og flatere
terreng. Alt er blitt til det bedre.
Hvem er det
som vil da vandalisere eiendommen vår? Det er ikke å lure på.
Skriften
sier veldig klart hva lys og mørke vil, og hva de gode kreftene vil og de onde.
Det ligger temmelig åpenbart i dagen.
Joh. e. 10.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de
skal ha liv og ha overflod.
Som sagt,
John Richard Øen fra Eiker Husbygg.
Som er en
erfaren byggmester som har drevet med dette hele livet, og som har et trent øye.
Han så det
med en gang at vi hadde bygget under veiledning, og ikke hadde tatt oss selv
til rette!
Dette
skrev min Advokat Knut Howlid til Borgarting Lagmannsrett.
Støttemuren
– forhånds veiledning
Christensen
søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble
oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev
muren, og at han
fikk aksept
for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse.
I de to
telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange
Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien
2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den
tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre
uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c.
Ved begge
anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart
til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet
han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om
det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en
eventuell misforståelse.
Det anføres
å foreligge tjenestefeil mht veiledningen/rådgivningen. Om det hadde vært
grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva
forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller
skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes
veiledning/rådgivning var riktig. Således har kommunens plikt til forsvarlig
veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig
avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og
bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret
byggesak.
Saksbehandler
ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere
under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap
om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde
vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien
2 a b c og d.
Vedkommende
var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene,
idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen
har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige
opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst.
På denne
bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har
vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er
saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av
tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter
fvl. § 11.
Her er min
fremstilling av saken. Tar det i fra det jeg skrev til Oslo Tingrett.
1.) Oslo kommune skriver dette i sitt
vedtak.
Staten bestrider at det
foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.
Saksøker
hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen
flere ganger. Staten viser til Plan- og
bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor
det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne
størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan
imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs
veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var
en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.
Forvaltningens veiledningsplikt
må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at
opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som
tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for
kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført
søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
(sitat slutt).
Legg
merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har
gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.
A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig
godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»
Ja, jeg har fått veiledning
flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.
Vi
flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for
å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det
er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere
telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt,
at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde
bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.
Hva skjedde da med de telefonsamtalene
vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?
Mener
å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i
tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble
sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da
spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur.
Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi
slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået
Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å
slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi
bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som
kan.
Jeg spurte om hva som skal til for å
bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra
før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja
Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange
Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!
Jeg
sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette
var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.
I 2013 ringte jeg til og med en ekstra
gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble
gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE
SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så
slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse
i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride
dette.
PBE sier imidlertid noe annet
nå, nemlig:
b.)
«Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur
langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises
til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte
muren.»
Oslo kommune har ikke overhørt
denne samtalen.
Når Oslo kommune begir seg ut
på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har
overhørt. Så gjør de to store feil her.
For det første så lyver de, og
etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at
hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen
troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot
Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.
Hadde
den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde
vi selvfølgelig aldri satt opp mur.
Det er selvfølgelig renspikka
løgn som PBE driver med.
Dessverre har både Fylkesmannen
og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig
i denne saken er lik null.
Hva har egentlig både Oslo
Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med
stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å
ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres
generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!
Ja, de svarer ikke på våre
henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten
en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er
blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake
til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.
Med bot eller fengsel inntil 2
år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og
grovt bryter sin tjenesteplikt.
c.)
«Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak
foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på
bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»
Dette blir også løgnaktig og
feil å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret
veiledning ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin
tjenesteplikt atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser
vi har vært i kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er
dette lov, neste dag er det ulovlighet.
d.)
«Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»
Dette hevder Oslo kommune, men
det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov.
Dette sier Norsk lov.
Kong
Kristian den femtes lov.
Ved forordning 14 apr 1688 ble
loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de
bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av
forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises
til eldre utgaver av Norges Lover.
Femte Bog.
Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om
Contracter og Forpligter.
1 Art.En
hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og
indgaaet haver.
2 Art.
Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til
deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje,
Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod
Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de
indgangne ere.
(sitat slutt).
2.) Oslo kommunes vedtak, stadfestet av
Fylkesmannen og ikke kritisert av Sivilombudsmannen at det er «ulovlig» bygget
bod, trapp og mur.
a.) Vi
har bygget alt dette før, i forskjellige hus vi har bygget. Da vi bygget og
hadde hus på Karmøy rundt 2002 så bygget vi en mur mot veien. Den var vel en 7
– 8 meter og på det høyeste 2.5 meter. Alt dette bygget vi uten noen søknad,
kun en telefon til Karmøy kommune. Den står den dag i dag og er «godkjent». Det
samme med et vedskjul.
b.) Da
vi hadde hus på Mortensrud her i Oslo bygget vi en bod på en rundt 10 kvm2 som
ble satt opp uten noen form for søknad da den var på under 15 kvm2 som gjorde
at den ikke var søknadspliktig. Dette var rundt 2008 den ble bygget.
c.) Dette
igjen viser at vi fikk ved flere anledninger bygget både bod og mur uten noen
form for skriftlig søknad. Det forteller igjen at da vi fikk ved flere
anledninger muntlig godkjennelse fra Kaja Lange Aubert, så var dette ikke noe
vi reagerte negativt på. Men positivt da vi har fått tillatelse til å sette opp
det samme før, uten skriftlig søknad og godkjennelse. Er dette da urimelig at
vi har tatt Auberts veiledning seriøst og foretatt oppføring av mur.
3.) Uthuling av regelverket.
PBE i Oslo gir tillatelse, og
så trekker de den. Mener etterpå at vi skulle ha visst bedre, selv om ingen
andre har søkt i vårt område før vi skulle ha søkt. Andre har bygget murer
nærmest ute i veien, dobbel og tredobbel høyere enn oss. PBE viser en
uforutsigbarhet og uberegnelighet, samt kaller det vi gjør for ulovligheter.
Vi prøvde å få en dialog, ikke
minst i forhold til at vi har fått muntlig tillatelse, dette overser de totalt
før inntil nå når de må forholde seg til dette da det er blitt en rettsak.
Uthuling av det meste, det står ikke vi for, men PBE her i Oslo, dessverre
støttet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. På mange måter misbruker PBE sin
makt til at det blir en herskermakt, der en prøver å skjule egne feil med å
presse oss til å gjøre noe som var lovlig og som plutselig ikke er lovlig. Alt
er også pent, funksjonelt og hensiktsmessig bygget og plassert.
Sluttkommentar:
Det står
i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Det må
foreligge” klar overvekt av hensyn” (jf § 19-2) Hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse må ikke bli
vesentlig tilsidesatt og fordelene med å gi dispensasjon må være klart større
enn ulempene etter en samlet vurdering.
•skal særlig
vektlegges ved dispensasjon fra lov/forskrifter: konsekvenser for helse, miljø,
sikkerhet og tilgjengelighet
•skal særlig
vektlegges ved dispensasjon fra planer: statlige og regionale rammer og mål
•Kommunen
bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i §
1-8 (forbudssoner langs sjø og vassdrag) når en direkte berørt statlig eller
regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden (jf § 19-2
fjerde ledd)
Adgangen til
å sette dispensasjonsvilkår
Dispensasjon
kan gis på vilkår, jf plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd.
Dispensasjonsvilkår må ha til formål å forebygge, reparere, dempe eller
kompensere for negative følger av at regelverket eller planen fravikes.
(sitat
slutt.)
I vårt
tilfelle så er det faktisk meget spesielt. Det er kun positive ting med å gi
oss dispensasjon.
Ingen har
kommet med en eneste negativ ting ovenfor våre bygg som holder vann. Ingen
etater, ingen offentlige etater eller noen andre. Hvorfor? Det finnes ikke.
Ingen har nevnt en ting konkret, men vi kan nevne mange.
1.) Muren vår ligger lengre inne enn vår før
skrånede sørpete skråning.
2.) Brann og sykebil kommer lettere til vår
eiendom med vår mur og trapp.
3.) Boden vår sees ikke nesten fra veien, den
legges ikke merke til før en kommer opp på vår eiendom.
4.) Muren vår skiller seg ikke ut negativt og er
ikke høyere enn andres i vårt boområde.
5.) Vi har fått et finere, flatere og større
uteområde ved vår mur.
6.) Ikke noe av hva vi har bygget skapere
disharmoni eller legges merke til å være noe annerledes som bryter med annen
bebyggelse.
7.) Trappa som vi har bygget er tusen ganger
tryggere og bedre å komme ned og opp i fra Stormyrveien i forhold som vi hadde
det før da vi senket oss ned med tau og heiste oss opp med det samme.
8.) At vi skal føre eiendommen tilbake til
hvordan eiendommen var før og det ikke skal medføre noen negativ ulempe. Det er
selvfølgelig ikke sant.
9.) Det er slik vi har det nå, som er det aller
beste. Det er rett og slett mer som det står at når dispensasjon skal innvilges
og gis. Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal
vektlegges, til vår fordel, ikke bakdel. Hvorfor? Det finnes ikke en eneste
negativ ting med det vi har bygget, bare positivt.
10.) At vi ikke får
dispensasjon, må være Norges historiens største og verste fortolkning av plan-
og bygningsloven.
Det er ikke
bare en overvekt, som loven krevet med fordelene med å gi dispensasjon. Som må
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Hos oss
er dette ikke bare oppfylt, men overoppfylt.
Det er
som en har bedt om å få 100.000, - kr for en bil og får 1 Million.
Dette gir
dere, Sivilombudsmannen og PBE her i Oslo nei til dispensasjon og pålegg om
rivning.
Ja, slik
er det når de statlige institusjoner er full av pur ondskap og skjønner det
ikke selv?!
