mandag 28. september 2020

Nr. 2758: Klage sendt Sivilombudsmannen etter tapet i Diskriminergsnemda!

Nr. 2758:
Klage sendt Sivilombudsmannen etter tapet i Diskriminergsnemda!

Bilde av Ivar Danielsen i Diskriminergsnemda, som er den øverste ansvarlige for denne løgndommen i mine øyne. De kunne ikke «gjort» det bedre i Nord Korea.




Sivilombudsmannen              Oslo 27/9.2020
Postboks 3,
Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42

Klage på dom!                             

Men den slutningen som Diskriminergsnemda kom til, anser jeg for å være uriktig og bygger på løgn.  Ikke bare anser, det er et faktum!

Jeg har aldri noen gang spilt på høy lyd på radio med kunder i bussen.
Dommen imot meg er fabrikkert og bygger på løgn, ikke sannhet.

Derfor bestrider jeg dommen!!!!!!!!!!!!!!!

1.)  Beslutningen er vridd slik at våre anførsler er ikke vektlagt omtrent noe.

2.)  Det som burde talt til vår fordel, blir totalt oversett. Det blir brukt imot oss, slik at dommen ikke er objektiv. Den er styrt, løgnaktig og et typisk justismord når faktum i saken ikke engang blir tatt med. Det er ikke bevist en eneste gang gjennom de 15 årene jeg har kjørt buss, at jeg hører på radio med høy lyd.

3.)  Det er overhode ikke bevist at jeg har hørt på høy lyd på radio, det er kun noen grunnløse påstander som ligger til grunn.

4.)  Når jeg har hatt instruktører ute på bussen, både anmeldt og uanmeldt er det ingen som noen gang har påpekt at jeg har spilt høy lyd på radioen.

5.)  Unibuss har ikke veiledet meg før de gav meg tjenestepåtaler. De har ikke noe regelverk som setter standarden. Jeg hadde skrudd ned lyden hvis det var det om å gjøre, hvis det var en standard. Med andre ord, jeg har ikke fått veiledning, hvordan kan jeg da vite hva som er akseptabelt lydnivå? Sannheten er at det er løgn at jeg hører på høy lyd. Det er ikke eksisterende, ikke bevist og det er klart og tydelig at det er fordi jeg har valgt å høre på kristne radioprogrammer at noen har funnet det for godt å lyve i sine kundeklager til Ruter for å dermed nekte meg å høre på kristne radiosendinger med falske og løgnaktige klager som er oppdiktet.

Jeg fordrar ikke høy lyd, derfor er Unibuss sine påstander grunnløse. Samt at Diskriminergsnemda da bygger denne saken på løgn da jeg hverken liker høy lyd eller har radioen på høy lyd.

Det er at jeg har spilt på kristne radio programmer – ikke noe annet – som har gjort at enkelte kunder skriver inn og lyver på meg for å oppnå sine skitne hensikter.
Dette er på lik linje med Nord Korea som Diskriminergsnemda gjør med den dommen i sak 20/42.

At de da på det grunnlaget avsier denne dom imot meg, viser at saken beror på en løgndom!
Dette er uverdig, og vil at dere ser på saken og legger ved dommen og noen andre vedlegg.
Resten kan dere får ved henvendelse av Diskriminergsnemda eller henvende dere til meg.
Er behjelpelig så langt jeg kan, selvfølgelig!
Det er i min interesse at dommen blir kjent ugyldig, den er en løgsdom, et justismord!

Det er enkelte forretninger og andre som er pålagt å spille en liste.
Vi som bussførere har anledning selv å velge kanaler.

Unibuss har ikke noen regler på hvor høy lyd, hvilke kanaler VI IKKE FÅR LOV Å SPILLE.
DET FORTELLER AT DOMMEN IMOT MEG ER OGSÅ FEIL HER    

Jeg har valgt selv de kanalene vi har lov å velge, og spilt moderat lyd.
Ingen kan bevise noe annet, her er det en dom som er bygget på synsing og meninger av kristendomsmislikerne eller kristendomshatere.
Som lyver på meg som en gjør alltid for å få knekket og snakket ned noen.
Det er ikke en eneste gang bevist at jeg spiller høy kristenradio, av den enkle grunn at det ikke har skjedd.

Hva står vi da igjen med? Faktisk et justismord og en løgndom!

Dette må dere se på, og er det spørsmål. Nøl ikke med å ta kontakt, for denne dommen imot meg kan selv en 4 åring skjønne ikke er riktig.
Jeg har aldri spilt høy radio, dette er påstander som er ikke noe annet enn fabrikkerte løgner.
Det er ikke bevist en eneste gang, at jeg spiller høy musikk/radio.
Jeg liker ikke høy lyd, jeg spiller ikke høy lyd, alt er løgn, løgn og atter løgn imot meg!

Jeg er en person som også lever og har en karakter der måtehold og dempet forbruk, lyd og lys liker jeg også dempet.

Jeg kan ta 1 glass øl, så stopper jeg. Blir jeg servert 1 glass vin, så takker jeg som regel ja, men stopper ved neste glass
Alt hva jeg gjør, er på er måtehold og kontroll normalt for meg.
Jeg blir da løyet på at jeg spiller høy radio, viser bare at hele saken og dommen er løgn. løgn og atter løgn.

Dette er uverdig av myndighetene å holde på slik, dette er «Nord Korea og Kongo» standard. Tjenestefeil helt bevist av Diskriminergsnemda!

Det står nå i de interne reglene i Unibuss følgende:
«Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.»

Jeg kan ikke hindre noen i å lyve på meg.
Ledere i Unibuss har vært med meg ute og kjørt buss.
Kommet både uanmeldt og anmeldt, ingen noen gang har hatt noe å si på min såkalte høylytte spilling, av den enkle grunn at det ikke eksiterer.

Med andre ord, jeg kan ikke noe for at det er enkelte som overhode ikke tåler noen form for religiøs/kristendom spilling på radioen.

Om lyden er i hele tatt på, så er det høylytt propaganda.

Jeg har prøvd ovenfor noen få som har klaget, både å snakke, tie.
Skrue ned og av lyd, men enkelte personer er vrange.
Ha lyden på og overse dem, alt har jeg prøvd men ikke nådd frem da enkelte egentlig ikke tåler noen form for religion/kristendom.
Dette er ikke noe nytt fenomen, men da er det jeg som skal vernes sier lovverket. Ikke tas og i verste fall miste jobben, for det er det som Unibuss truer med og har som agenda.

Men at slike personer skal da få lov å vinne frem både hos Unibuss og Diskriminergsnemda er virkelig et overgrep imot meg.
At slike løgner skal kunne i verste fall koste meg jobben, er atter igjen som viser hvis en slik dom har nå blitt idømt, og blir stående.
Dette er Nord Korea og Kongo standard her i Norge.
Hele dommen imot meg er konstruert, løgn og fordreid for av en eneste grunn, ramme meg for å ha hørt på kristne radioprogrammer!


fredag 25. september 2020

Nr. 2757: Det er bare trist at Unibuss sine løgner om meg at jeg hører på høylytt kristen radio ikke førte frem i Diskriminergsnemda, det viser bare at det er fullt lovlig å mobbe, trakassere, lyve og diskriminere kristne i Norge i 2020!

 Nr. 2757:
Det er bare trist at Unibuss sine løgner om meg at jeg hører på høylytt kristen radio ikke førte frem i Diskriminergsnemda, det viser bare at det er fullt lovlig å mobbe, trakassere, lyve og diskriminere kristne i Norge i 2020!

Jeg tar ikke dette personlig i det hele tatt da hele saken imot meg er ikke noe annet enn løgn, løgn og atter løgn.
Jeg har aldri noen gang hørt på kristen radio med høyere lyd enn hva som andre bussfører hører, og som er normalt!
At Unibuss driver med mobbing og diskriminering av meg er hevet over enhver tvil!
At løgnene til Unibuss og såkalt kunder blir trodd av Diskriminergsnemda er bare helt i Erna Solberg og myndighetens Ånd og ønsker.
Muslimer skal ta hensyn til spesielt, mens kristne skal tas hardest mulig.

Dette sier også Skriften klart og tydelig vil skje nå før Jesus kommer igjen.

Dette fra hva David Wilkerson skrev for ca. 20 år siden:

«"Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp 12:12)

Som etterfølgere av Jesus Kristus må vi være konstant våken på at djevelen er ute etter å ødelegge oss. Derfor sier Paulus at vi bør vite så mye som vi kan om fiendens taktikk og planer: "for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2. Kor. 2:11).

Det ovenstående avsnittet fra Åpenbaringsboken forteller oss at Satan har erklært total krig mot Guds hellige. Det nevner også at djevelen har en tidsfrist på å avslutte sitt verk: "fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp 12:12)»

Dette er Norge i 2020, og kristenfolket sover da ingen står opp for meg og virkelig fremmer hva som skjer i Norge.

Bilde av Erna Solberg som sier følgende:


«Vi har et generelt problem i vårt samfunn med at minoriteter blir utsatt for rasisme og diskriminering, men det er noen minoriteter som er særlig utsatt, blant annet muslimer!»
Dette forteller mye, muslimer er å foretrekke i forhold til oss Jesus-troende, dette er Norge 2020 og kristenfolket skjønner ikke at snart vil dette ramme alle kristne som vil følge Jesus!
Kommer vi kristen til muslimske land, hva møter de kristen der?
Forfølgelse og i ytterste konsekvens må en bøte med livet!

I Norge, så blir en løyet på, mistrodd og er egentlig en annenrangs borger der en selvfølgelighet som at jeg ikke spiller høy propaganda radio blir blankt avvist som løgn og fabrikkert!

Dette er bare nitrist og virkelig alarmerende hvilke mørke og demoniske åndskrefter vi egentlig står ovenfor ikke bare i Saudi-Arabia, men i Norge og Europa!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Løgndommen ifra Diskriminergsnemda!


Sak 20/42   

Jan Kåre Christensen
representert av advokat Josefine Wærstad/Yrkestransportforbundet

mot Unibuss AS
representert av advokat Johannes Straume/ NHO transport

Uttalelse av 24.09.2020 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Ivar Danielsen (nemndleder)
Ingun Fornes
May-Britt Erstad

Saken gjelder spørsmål om et busselskap har handlet i strid med forbudet mot
diskriminering på grunn av religion, ved å gi en sjåfør tjenestepåtale for å ha
hørt på religiøse radioprogrammer under busskjøring. Saken gjelder videre
spørsmål om busselskapet har utsatt sjåføren for gjengjeldelse.

Sakens bakgrunn
Jan Kåre Christensen er bussjåfør og er ansatt i Unibuss AS.
Unibuss og Christensen hadde et møte 6. november 2019. Bakgrunnen for møtet var ifølge tjenestepåtalen flere kundeklager om «høylytt religiøs
prekener/propaganda.» Høyt volum på radioen var også et tema under et møte
mellom partene i februar 2016.
Christensen fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss.
Tjenestepåtalen omtalte fem kundeklager fra perioden august 2019 – oktober
2019. Christensen har tidligere fått tjenestepåtaler av Unibuss for andre forhold enn radiobruk.
Yrkestrafikkforbundet ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019
kontakt med Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen.
Unibuss avslo forespørselen 18. desember 2019.
Partene hadde et møte 29. mai 2020, der Unibuss blant annet tok opp en klage
datert 20. mai 2020 på høylytt radiobruk. Samme dag var gruppeleder med
Christensen på busstur for å veilede om akseptabelt volumbruk på radioen.
Christensen fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020.

Frem til 15. desember 2019 het det følgende om radiobruk i Unibuss sin
sjåførhåndbok:
«Vær nøye med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din
kommunikasjon med kundene».
Sjåførhåndboken ble endret 16. desember 2019 slik at det nå heter at:
«Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer
kundene.»

Christensen brakte saken inn for Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020.

Saken ble behandlet i nemndas videomøte 17. september 2020. I behandlingen
deltok Ivar Danielsen (nemndleder), Ingun Fornes og May-Britt Erstad.
Sekretariatet var representert ved Kristine F. Sandven, Tonje Taranger og Laila
P. Kaland. Kristoffer Østrem deltok som observatører. Jan Kåre Christensen,
advokat Josefine Wærstad, Per Christian Bing og advokat Johannes Straume
deltok per telefon under den muntlige behandlingen av saken.

Partenes anførsler
Christensen har i hovedsak anført:
Christensen er diskriminert og trakassert av Unibuss på grunn av sin tro, ved
tjenestepåtalen fra november 2019.
Det å høre på kristen radio må regnes for et religionsuttrykk på lik linje med å
bære kors eller hijab, og omfattes dermed av lovens diskrimineringsvern.
Dersom ikke han, på samme måte som andre, kan velge hvilken kanal han vil
høre på, så er dette diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han
tjenestepåtale på grunn av at han hører på en kristen radiokanal.
Christensen liker å høre radio når han kjører buss. Han har ikke radioen høyt på, men det kan ha hendt at han har skrudd opp lyden noe om det har vært noe han har hatt spesielt lyst til å høre. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte siden Christensen ikke liker høy lyd.
Christensen har ikke brutt selskapets retningslinjer. Dersom det ikke er lov å høre på programmer med religiøst innhold bør dette presiseres. Det er heller ingen retningslinjer for hvor høyt sjåførene kan ha radioen på, eller at sjåførene må slå av om noen klager.

Tjenestepåtalen er begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene. Tjenestepåtalen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene kan ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen, eller ved å skru av radioen om det kommer klager. Manglende retningslinjer for volum og innhold, kan i seg selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i
religionsfriheten, se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending.
Unibuss bestred sykemeldingen hans fra 26. juni til 3. juli 2020. Det er
gjengjeldelse for at han klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda.
Christensen har satt frem krav om oppreisning på kroner 200 000.

Unibuss har i hovedsak anført:
Unibuss har ikke diskriminert Christensen.
Unibuss har ikke nektet Christensen å høre på radio. Christensen kan også selv
velge hvilke kanaler han vil høre på. Tjenestepåtalen ble gitt etter flere
uavhengige kundeklager over at radioen stod høyt på. Allerede i møtet 4. februar 2016 ble Christensen bedt om å holde volumet på et slikt nivå at passasjerene ikke ble forstyrret. Et offentlig kollektivtilbud er ikke et sted for høylytt religiøs forkynnelse. Passasjerene som tar kollektivtrafikk, ønsker ikke nødvendigvis å bli påtvunget andres livssyn. Unibuss er derfor lydhør overfor klager fra kundene.
Det kan vanskelig kalles diskriminering at kundene klager.
Christensen har ikke bare hatt radioen høyt på, han har også gått inn i diskusjoner med kundene. Passasjerene som klager blir devaluert som «kristendomshatere», jf. et av hans blogginnlegg der det het at
«Det var ei svært frekk og gammel dame som satt seg bak meg for å finne ut hva jeg spilte. Hun var en skikkelig kristendomshater og vare bare ute etter og ta meg.
Slike mennesker overser jeg, og alt det andre viser bare at dette er mennesker som er ute etter trøbbel.»

Unibuss har ansatte fra over 50 ulike opprinnelsesland, som antageligvis tilhører flere ulike religioner. For Unibuss er det underordnet hvilken religion folk tilhører.
Det sentrale er at man viser hverandre respekt. Det er derfor ikke åpnet for
misjonering eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen.
Unibuss stiller seg uforstående til påstanden om gjengjeldelse. Christensen har
på bakgrunn av kundeklager blitt fulgt opp i henhold til selskapets rutiner.
Unibuss kan ikke se at det er grunnlag for kravet om oppreisning

Nemndas vurdering
Spørsmålet for nemnda er om Unibuss har diskriminert Christensen på grunn av hans religion, ved å gi Christensen en tjenestepåtale. Spørsmålet er videre om
Unibuss har utsatt Christensen for gjengjeldelse på grunn av klagen hans til
Diskrimineringsnemnda.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd forbyr diskriminering på
grunn av religion. Etter § 14 er det forbudt å gjengjelde mot noen som har
fremmet en klage på diskriminering.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er
lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 9 eller bestemmelsen om positiv
særbehandling i § 11. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person
behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en
tilsvarende situasjon på grunn av religion, jf. § 7.
Christensen har blitt behandlet dårligere enn andre i lovens forstand ved å få en tjenestepåtale.

Høyesterett har i avgjørelsen i Rt. 2014 s. 402 avsnitt 55 formulert årsakskravet
slik at arbeidsgiver må ha lagt «avgjørende vekt» på det aktuelle
diskrimineringsgrunnlaget (her religion), for at det skal foreligge
forskjellsbehandling i strid med loven. Ved vurderingen av om det er lagt
avgjørende vekt på religion i denne saken gjelder bevisbyrderegelen i
likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Diskriminering anses å ha skjedd
dersom det foreligger omstendigheter som gir «grunn til å tro» at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke «sannsynliggjør» at det likevel ikke har skjedd.
Nemnda tar først stilling til om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at Christensen ble diskriminert da han fikk en tjenestepåtale.
Tjenestepåtalens formulering, «høylytt religiøs prekener/propaganda» tilsier at
Unibuss vektla både volumet og innholdet i radioprogrammene, da Christensen
fikk en tjenestepåtale. Både i tilsvaret og under den muntlige forhandlingen
gjentok Unibuss at offentlig kollektivtrafikk ikke er et sted for høylytt
forkynnelse. Nemndas vurdering er at det samlet sett gir grunn til å tro at
religion ble vektlagt av Unibuss.
Spørsmålet for nemnda blir videre om Unibuss har sannsynliggjort at ileggelsen
av tjenestepåtalen likevel ikke skyldtes Christensens religion.

Utover å gjengi klagegrunnen sier ikke tjenestepåtalen noe om innholdet i
programmene. I tjenestepåtalen går det frem at Christensen ikke mente at «det
var høylytt». Volumet på radioen var også et tema mellom partene også i 2016.
Dette er forhold som tilsier at det var volumet på radioen som var det sentrale
for Unibuss, og ikke innholdet i programmene. Nemnda vektlegger videre at
Unibuss ikke har retningslinjer for hvilke programmer sjåførene kan høre på, og
at Unibuss endret retningslinjene sine etter at tjenestepåtalen ble gitt, slik at det nå går enda tydeligere frem at volumet ikke skal forstyrre passasjerene. I
samme retning trekker det at Christensen i etterkant av tjenestepåtalen fikk
veiledning fra Unibuss når det gjaldt volumet på radioen i bussen. Nemndas
vurdering er etter dette at Unibuss har sannsynliggjort at Unibuss ikke la
avgjørende vekt på religion ved tildelingen av tjenestepåtalen til Christensen.
Unibuss har dermed ikke diskriminert Christensen på grunn av religion.
Nemnda har kommet til at heller ikke klagen over gjengjeldelse kan føre frem.
Unibuss bestred Christensens sykemelding for et gitt tidsrom sommeren 2020.
Bestridelsen av sykemeldingen skjedde etter at Christensen hadde klaget til
Diskrimineringsnemnda. Selv om rekkefølgen i disse hendelsene isolert sett kan
være et moment for at det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom
klagen og bestridelsen av sykemeldingen, så er det ingen andre forhold som
trekker i denne retningen. Unibuss har ikke vist til klagen som begrunnelse for å
bestride sykemeldingen. Det må også være en viss adgang for en arbeidsgiver til å vurdere sykemeldinger. Et annet resultat ville utelukke en arbeidsgiver fra å bestride sykemeldinger, i saker om diskriminering som er reist for
Diskrimineringsnemnda.
Nemndas vurdering er at det ikke er grunn til å tro at Unibuss har utsatt Christensen for gjengjeldelse.
Nemndas konklusjon er at Unibuss ikke har diskriminert Christensen på grunn av religion, eller utsatt ham for gjengjeldelse. Kravet om oppreisning kan da heller ikke føre fram.

Nemndas uttalelse er enstemmig.

Sak 20/42
Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse:

Unibuss AS har ikke diskriminert Jan Kåre Christensen på grunn av religion.
Unibuss AS har ikke utsatt Jan Kåre Christensen for gjengjeldelse.

Ivar Danielsen   nemndleder
Ingun Fornes              May-Britt Erstad




tirsdag 22. september 2020

Nr. 2755: Unibuss driver med en ren og skjer mobbekampanje imot meg som dessverre bare fortsetter og fortsetter!


Nr. 2755:
Unibuss driver med en ren og skjer mobbekampanje imot meg som dessverre bare fortsetter og fortsetter!

I Norge er det religionsfrihet!
Det Unibuss holder på med er helt på tryne, og bryter med Norsk lov.
Muslimer, kristne og andre har lov å høre på akkurat den radioen og de radioprogrammer de selv vil og ønsker!
Det Unibuss holder på med er ikke noe annet enn ren og skjer mobbing!
Under Nemndsmøte trakasserte de meg noe veldig.
Mente at jeg ikke hadde folkeskikk, tok ikke hensyn til kundene.
De mente sågar under nemndsmøte at saken gjaldt ikke Unibuss Diskriminering av meg, men at jeg ikke tok hensyn til kundene mine i bussen.
Advokat Johannes Straume savner sidestykke, en advokat som er kun opptatt å sverte andre.


  
Fikk lov av Kjell Andersen som driver nettstedet Søkelys å legge ut hans artikkel som han har skrevet om feiden mellom meg og mobberne i Unibuss.


Christensen med nye klage på Unibuss til diskrimineringsnemda: Mener Unibuss bedriver hevnakt

Blogger Jan Kåre Christensen har nå formelt sendt en ny klage på Unibuss til diskrimineringsnemda. Som tidligere omtalt var Christensen klage oppe til behandling torsdag 17 september og begge parter var representert med advokat under den muntlige forhandlingen som pågikk over telefon. Christensen var representert med advokat Josefine Wærstad, mens Unibuss ble bistått av advokat Johannes Straume. Under møtet ble det presentert to forskjellige virkelighetsforståelser og Unibuss avviste å ha diskriminert Christensen på grunn av hans kristne tro. Christensen selv mener at han både har vært og blir utsatt for ytterligere diskriminering. Dette siden Unibuss nå slår tilbake med hevnakt. Dette fordi Unibuss i august valgte å bestride nok en sykemelding. Dette fordi et medisinsk inngrep utført på Volvat medisinske senter fant sted parallelt med at Christensen deltok i sin datters bryllup.

Unibuss som fortiden er rammet av streik har angivelig begått ytterligere diskriminering av Christensen som selv opplever at hans arbeidsforhold er truet. Dette sa Christensen under telefonmøtet med Diskrimineringsnemda og i tillegg er Christensen nå utsatt for hevnakt fra Unibuss som nok en gang har bestridt Christensens sykemelding. Dette på tross av at Christensen samme helg han feiret datterens bryllup gjennomgikk et kirurgisk inngrep. “Jeg hadde møte med ledelsen, og jeg forklarte at jeg hadde sykemelding p.g.a.et kirurgisk inngrep. At dere bestrider dette er for meg tåpelig. Men greit, dere om det,” skriver Christensen som tidligere i år fikk en sykemelding bestridt av arbeidsgiver. Den gangen tok Christensen kontakt med NAV som gav han fullt medhold og arbeidsgiver har i ettertid måtte utbetale aktuelle sykepenger. Nå har Christensen på nytt tatt kontakt med Diskrimineringsnemda da han mener at Unibuss fortsetter å diskriminere ham. “De driver med hevnakt og diskriminering gjennom å gå meg en ny tjenestepåtale og har også bestridt to sykemeldinger. Som NAV har gitt meg medhold i begge to,” sier Christensen i en epost.

Tror at Diskrimineringsnemda vil gi han medhold

Da får jeg kjøre på full pine med Muslimsk gjalla rop, bønnerop og undervisning fra Koranen. —Jeg fordrar ikke Muslimsk tro og propaganda, men ifølge Unibuss er det allright. Hører enn på kristen radio, så misjonerer enn.
Gjør muslimene det samme, så er det kjempefint, skriver bloggeren og bussjåføren.

Etter torsdagens forhandling tror Christensen på full seier. I en epost skriver bussjåføren dette: “Kjempefint, kjempebra, Unibuss tror jeg vil tape garantert. Jeg vet ikke resultatet. Skal jeg tippe, så får jeg 50.000, – kr i oppreisning. Og Unibuss får en dom imot seg at de har diskriminert meg når jeg OPPFATTER DET SLIK AT HVIS JEG SPILLER PÅ RADIO UANSETT VOLUM SÅ RISIKERER JEG Å BLI SAGT OPP OG FÅ TJENESTEPÅTALER. -Hvis jeg taper i Diskriminergsnemda må jeg kun høre på Muslimsk radio som er tillatt ifølge Unibuss. Kristen radio kan jeg bare glemme. Da får jeg kjøre på full pine med Muslimsk gjalla rop, bønnerop og undervisning fra Koranen. —Jeg fordrar ikke Muslimsk tro og propaganda, men ifølge Unibuss er det allright. Hører enn på kristen radio, så misjonerer enn. Gjør muslimene det samme, så er det kjempefint,” skriver bloggeren som har sendt en ny klage til diskrimineringsnemda på sin arbeidsgiver. “Dette fordi de under Nemndsmøte trakasserte meg noe veldig. Mente at jeg ikke hadde folkeskikk, tok ikke hensyn til kundene. Skrev masse dritt på bloggen min og var egentlig uegnet som bussjåfør,” skriver Christensen videre i sin epost. Bloggeren og bussjåføren har mottatt bekreftelse på at hans siste klage på arbeidsgiver er mottatt og oversendt juridisk avdeling til vurdering





lørdag 19. september 2020

Nr. 2754: Nemndsmøte over, der både jeg/vi og Unibuss fikk fremlegge våre argumenter til Diskriminergsnemda som antagelsesvis vil avsi en dom i løpet av 1 mnd.!

Nr. 2754:
Nemndsmøte over, der både jeg/vi og Unibuss fikk fremlegge våre argumenter til Diskriminergsnemda som antagelsesvis vil avsi en dom i løpet av 1 mnd.!

Bilde av Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda.




Fra YTF fikk jeg da hjelp og som førte ordet på vegne av meg, Advokat Josefine Wærstad.
Fra Unibuss, så hadde de en broiler og frekk Advokat Johannes Straume.
Som kun var opptatt med en ting, å sverte meg og overhode ikke hadde noen argumenter bortsett fra å sverte meg.

Leder for retten, var lagdommer Ivar Danielsen (Agder lagmannsrett).
Han ledet hele saken utmerket.

Dom tror jeg vil komme etter Diskriminergsnemda føringer om ca. 1 mnd.

Unibuss mente jeg ikke tok hensyn til andre mennesker.
Unibuss selv driter fullstendig i mine rettigheter som bussjåfør og menneske at jeg på lik linje med alle andre skal få lov til å velge de radiokanalene jeg ønsker og har tilgjengelig på lik linje med alle andre.
Med andre ord, når Unibuss førte ordet, så var det som å høre beskrivelsen av seg selv når de prøvde å sverte meg mest mulig.
Det er her de selv sitter fast, de tar ikke hensyn.

Vi prøvde derimot å få frem de saklige og juridiske punktene. Der min Advokat Josefine Wærstad mente at det var 6 punkter som var viktige.

1.)  Unibuss er den ansvarlige her i forhold til klagen. Ikke Ruter eller andre.

2.)  Om å høre på kristne radiokanaler er vernet av lovens bestemmelse eller lovverket.

3.)  Om jeg er blitt forskjellsbehandlet og diskriminert, med andre ord.

Skal det være lov å høre på kristne radiokanaler på lik linje med andre radiokanaler.

4.)  Om den Diskrimineringen er direkte eller indirekte. Volumet og innhold er sammenflettet, derfor er dette både direkte og indirekte diskriminering da jeg egentlig ikke kan høre på kristen radio uansett.

5.)  Om Diskrimineringen imot meg har saklig grunn, noe vi mener den overhode ikke har.

6.)  Gjengjeldelse med nye tjenestepåtaler og bestridelse av sykemeldinger etc.

Sluttkommentar:

Men det som gjør at vi garantert kommer til å vinne denne saken er det spørsmålet som leder Ivar Danielsen spurte meg.
Om jeg føler at jeg får lov og kan høre på radio med kristent innhold høyt eller lavt, vil sette min jobb i fare med hensyn til oppsigelse?

Det svarte jeg ja på, som selvfølgelig er sant og som gjør at Unibuss har gjort seg selv svar skyldig.
Saken står da også om mitt arbeidsforhold da Unibuss stadigvek bestrider sykemeldinger og annet p.g.a. denne saken.
Jeg tror personlig at vi både vinner saken og får oppreisning.
Ikke minst disse gjengjeldelsene med hensyn til å overprøve mine sykemelding og annet. Har gjort at med hensyn til erstatning står saken min sterkt!


mandag 7. september 2020

Nr. 2752: Jeg håper og tror at Diskriminergsnemda vil statuere et eksempel ovenfor Unibuss og ledelsen at det er konsekvenser for en bedrift å hetse, sjikanere, trakassere, mobbe og diskriminere en arbeidstager!

Nr. 2752:
Jeg håper og tror at Diskriminergsnemda vil statuere et eksempel ovenfor Unibuss og ledelsen at det er konsekvenser for en bedrift å hetse, sjikanere, trakassere, mobbe og diskriminere en arbeidstager!



Personlig tror jeg at vi har en meget god sak imot ledelsen i Unibuss.

Vil jeg få 200.000, - kr i oppreisning? 
Mer eller mindre, det er egentlig det eneste spennings momentet?
Ellers regner jeg vi kommer til å kjøre over Per Christian Bing og ledelsen i Unibuss, noe veldig.

Per Christian Bing og Unibuss er noen verstinger i arbeidslivet som tror de kan gjøre hva de selv vil og lyster, men det kan de så absolutt ikke!

Illustrasjonsfoto der en prøver å kneble enkeltmenneske, men heldigvis har vi regler som selv verstinger i arbeidslivet må forholde seg til.



Mitt hovedmål er at jeg skal få anledning å høre på radio på lik linje med alle andre. 
Samt velge de kanalene som jeg selv vil, på lik linje med alle andre!

Samt oppreisning på 200.000, - kr siden Unibuss har hetset, sjikanert, trakassert, mobbet og diskriminert meg over år.

De har vært ustanselige og helt uten proporsjoner for hva jeg har gjort.
Det har vært direkte stygt, ondsinnet og diskriminerende over så lang tid som ledelsen i Unibuss har holdt på med å angripe meg, innkalle til møter og gitt tjenestepåtaler oven en lav sko som jeg krever blir trekket tilbake!

Her er Oversender endelig redegjørelse – innkallelse til muntlig forhandling som vil foregå 17 september.

Diskrimineringsnemnda viser til sak 20/42. På grunn av stor saksmengde, blir det to nemndmøter i august. Denne saken blir derfor flyttet til nemndmøtet 20. august 2020. Vi beklager eventuelle ulemper dette medfører. Vedlagt finner dere Sekretariatets endelige redegjørelse i saken, og motpartens kommentarer til vårt utkast til redegjørelse. Muntlig forhandling Unibuss har gitt tilbakemelding om at selskapet ønsker muntlig forhandling. Unibuss AS og Jan Kåre Christensen kalles derfor inn til nemndmøte. Dagsorden for møtet er ennå ikke ferdig. Dere vil bli holdt orientert om tidspunktet for når deres sak kommer opp. Møtet vil bli holdt som videokonferanse. Parter som er innkalt til møte i Diskrimineringsnemnda har ikke plikt til å møte. 

Vi oppfordrer dere likevel sterkt til å møte. Det er satt av totalt 20 minutter til de muntlige forhandlingene. Innledningsvis legger partene frem sine hovedsynspunkter. Deretter stiller nemnda spørsmål til partene. De muntlige forhandlingene avsluttes med at partene får anledning til å gi avsluttende kommentarer. 
Det blir ikke lagt opp til at partene skal kunne stille spørsmål til nemnda eller hverandre i nemndsmøtet. Vi understreker at det ikke blir gjort opptak av de muntlige forhandlingene og at reglene om taushetsplikt også gjelder de opplysningene som kommer frem der.

Endelig redegjørelse i sak 20/42 Sakens parter

A: 
Jan Kåre Christensen representert av advokat Josefine Wærstad i Yrkestransportforbundet B: Unibuss AS Saken gjelder Saken gjelder spørsmål om Unibuss AS har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion/livssyn ved å gi Christensen tjenestepåtale for å ha hørt på religiøse radioprogrammer under busskjøring. 

Saken gjelder videre spørsmål om Unibuss har trakassert Christensen på grunn av religion/livssyn, og om Unibuss har utsatt Christensen for gjengjeldelse. Sakens bakgrunn Jan Kåre Christensen er bussjåfør og kjører buss for Unibuss i Oslo. Unibuss kalte Christensen inn til et møte 6. november 2019, der også tillitsvalgt møtte. Bakgrunnen for møtet var ifølge tjenestepåtalen flere kundeklager om «høylytt religiøs prekener/propaganda.» 

Christensen fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss (s. 36). I tjenestepåtalen er det vist til fem kundeklager i tidsrommet august 2019 – oktober 2019. Christensen har tidligere fått fire tjenestepåtaler for andre forhold. Yrkestrafikkforbundet ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019 (s. 50) kontakt med Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen. Unibuss avslo forespørselen 18. desember 2019 (s. 41). Partene hadde et møte 29. mai 2020, der Unibuss blant annet tok opp en klage datert 20. mai 2020 over høylytt radio. Samme dag var gruppeleder med Christensen på busstur for å veilede om akseptabelt volumbruk på radioen (s. 229).

Christensen fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020 (s. 173). Der ble det opplyst om at avslutning av arbeidsforholdet ville kunne bli aktuelt. Unibuss har følgende retningslinjer om radiobruk i sin sjåførhåndbok per 16. desember 2019: «Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.» Frem til 15. desember 2019 het det følgende om radiobruk i sjåførhåndboken: «Vær nøye med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din kommunikasjon med kundene». Christensen brakte saken inn for Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020. Partenes anførsler Christensen har i hovedsak anført: Christensen er diskriminert og trakassert av Unibuss på grunn av sin tro/sitt livssyn, ved at han fått tjenestepåtaler. Det er Unibuss som velger hvilke reaksjoner sjåføren skal få når det kommer en klage. Det er også Unibuss som velger hvilke klager de skal se bort fra. Det er dermed ikke klagene i seg selv eller Ruters håndtering som er tema, men tjenestepåtalen som Christensen har fått. Det å høre på kristen radio må regnes for et religionsuttrykk på lik linje med å bære kors eller hijab, og er dermed omfattet av lovens diskrimineringsvern. Christensen liker å høre radio når han kjører buss, både religiøse kanaler og P1 og P4. Han har ikke radioen høyt på, men det kan ha hendt at han har skrudd opp lyden noe om det er en sang eller noe annet han har hatt spesielt lyst til å høre. Han har ikke brutt noen retningslinjer, dersom det ikke er lov å høre på programmer med religiøst innhold bør dette presiseres. Det er heller ingen retningslinjer for hvor høyt man kan ha radioen på, eller at man må slå av om noen klager. Dersom ikke han, på samme måte som andre, kan velge hvilken kanal han vil høre på, så er dette mobbing og diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han tjenestepåtale på grunn av at han hører på en kristen radiokanal. Unibuss kan gi bestemmelser om hvilken lydstyrke sjåførene kan ha, men ikke om hvilke kanaler sjåførene kan høre på. Han har bare hørt på lovlige radiokanaler med konsesjon. Advarselen er begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene. Advarselen innebærer et forbud for Christensen å høre på radioprogrammer med religiøst innhold. Advarselen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene kan ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen. For Christensen er forbudet inngripende.

Unibuss kunne som alternativ hatt retningslinjer om volum, eller at sjåføren må skru av dersom det kommer klager eller at sjåføren ikke kan høre på religiøse programmer dersom bussen er full og passasjerene ikke kan flytte seg bakover i bussen. Det at Unibuss ikke har klare retningslinjer for volum og innhold, kan i seg selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending. Christensen har ikke fått veiledning om hva som er tillatt når det gjelder bruk av radio i bussen, eller om det er noen restriksjoner på hvilke kanaler sjåførene kan høre på. I mai 2020 kjørte han en tur sammen med gruppeleder der kanal og lydstyrke skulle være så likt som mulig som ellers. Lydnivået var da helt normalt. Ledelsen og andre kan gjerne komme uanmeldt på bussen for om mulig å avdekke avvik. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte av den grunn at han ikke liker høy lyd. Den siste kundeklagen av 20. mai kan umulig være reell siden han snakket med kunden som stod bak sperrebåndet. Det er fysisk umulig å føre en samtale med høy lyd under slike forhold. Han har tidligere fått tjenestepåtale som har blitt trukket tilbake. Dette er mobbing og trakassering og uholdbart fra Unibuss sin side. Han er den eneste som opplever dette, og han har ikke gjort noe galt på over ti år. Han har blitt utsatt for overdrevne påstander om dårlig arbeid. Det er stadige møter og nå også spørsmål om oppsigelse. Unibuss bestrider sykemeldingen hans fra 26. juni til 3. juli.

Det er gjengjeldelse for at han har klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda. Christensen har satt frem krav om oppreisning på kroner 200 000. Unibuss har i hovedsak anført: Unibuss har ikke diskriminert Christensen. Det er ikke høyttalere bakover i bussen, slik at radio i utgangspunktet kun er til glede for sjåføren. Unibuss har ikke nektet Christensen å høre på radio. Han kan også selv velge hvilke kanaler han vil høre på. Kundene klagde på at radioen stod høyt på. Et offentlig kollektivtilbud ikke et sted for høylytt religiøs forkynnelse. Tjenestepåtalen ble gitt etter flere uavhengige kundeklager (s. 88). I møtet 4. februar 2016 ble han bedt om å holde volumet på et slikt nivå at passasjerene ikke blir forstyrret. Unibuss har ansatte fra over 50 ulike opprinnelsesland, som antageligvis tilhører flere ulike religioner. For Unibuss er det underordnet hvilken religion folk tilhører. Det sentrale er at man viser hverandre respekt. Det er derfor ikke åpnet for misjonering eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen. Selskapet har som oppgave å drive kollektivtrafikk. De som tar kollektivtrafikk, ønsker ikke nødvendigvis å bli påtvunget andres livssyn. Det tilsier at man skal være varsom med å gi inntrykk av at man påtvinger andre sin religiøse overbevisning. Det innebærer også at man er lydhør overfor klager. Det kan vanskelig kalles diskriminering at kundene klager. Om dette er diskriminering bør det tas opp med oppdragsgiver Ruter som mottar klagene og håndterer disse i første omgang.

Christensen har ikke bare hatt radioen høyt på, men har også gått inn i diskusjoner med kundene. Han tar ikke hensyn og passasjerene som klager blir devaluert som «kristendomshatere», jf. blogginnlegg der det het at «Det var ei svært frekk og gammel dame som satt seg bak meg for å finne ut hva jeg spilte. Hun var en skikkelig kristendomshater og vare bare ute etter og ta meg. Slike mennesker overser jeg, og alt det andre viser bare at dette er mennesker som er ute etter trøbbel.» Unibuss stiller seg uforstående til påstandene om trakassering og gjengjeldelse. Christensen har på bakgrunn av kundeklager blitt fulgt opp i henhold til selskapets rutiner. Christensen har vist manglende evne til å endre atferd og selskapet har hatt flere møter med ham som har blitt fulgt opp med skriftlige advarsler. Unibuss kan ikke se at det er grunnlag for kravet om oppreisning Sakens rettslige side Diskrimineringslovverket Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd forbyr diskriminering på grunn av religion/livssyn. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 9 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 11. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon på grunn av religion/livssyn,
jf. §7. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd (her religion/livssyn). Det følger av § 9 at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig. Forskjellsbehandlingen er ikke i strid med forbudet i § 6 dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det skal legges til grunn at diskriminering har skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd, jf. § 37. En påstand om diskriminering er ikke nok til at nemnda kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering har skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens andre omstendigheter. Diskrimineringsombudsloven (lov av 16.06.2017 nr. 50) § 12 første ledd gir nemnda hjemmel til å treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold, se også likestillings- og diskrimineringsloven § 38. I forarbeidene til loven (Prop. 80 L. s. 106) er det antydet at oppreisningsbeløp bør ligge mellom 20-80 000 kroner.

Sluttkommentar:

Unibuss hevder at jeg ikke evner å forandre adferd. Dette gjør jeg hver gang det er noe ellers i livet.
Men ikke her, her akter jeg fremdeles å få høre på den radioen jeg selv ønsker og vil. På lik linje med alle andre bussjåfører.
Hvis ikke, så blir jeg Diskriminert som Unibuss helt riktig hevder at jeg blir det da de skriver at jeg ikke endrer adferd!

onsdag 2. september 2020

Nr. 2748: Alle Guds løfter, Guds velsignelse er oppfylt i Kristus, og i ham har de fått sitt ja og Amen!

Nr. 2748:
Alle Guds løfter, Guds velsignelse er oppfylt i Kristus, og i ham har de fått sitt ja og Amen!

Da Israels barn gikk tørrskodd over Rødehavet, mens hele den Egyptiske hæren druknet.
Viser at det er en positiv forskjell å stole på Gud, og ikke stole på Gud et meget negativt resultat.
Det ble katastrofale følger for den Egyptiske hæren som kun stolte på egen kraft og egen styrke.

2 Mosebok 15. 1. Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.  2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.  3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.  4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.  5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.  6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.  7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.  8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.




2 Kor. 1. 20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

Storheten i Jesus, er slik at det overgår alt det vi kan fatte, begripe og forstå.
Derfor sier skriften følgende:

Efes. 3. 20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,

Men samtidig for oss, når «havet» er så enormt.
Vi trenger «bare» å få tak idet vi trenger selv til.
Trenger egentlig ikke «alt», bare noen deler av Kristus.
Det er mer enn nok, da rikdommene i Kristus er uendelige!

Vi trenger ikke alltid «hele» himmelens-velsignelse, kun en liten «bit!»

Det er minst to fallgruver å falle i.
Den ene er at vi ber om lite og ingenting. Vi ser ikke de mulighetene vi har i Kristus og den rikdommen,
Den andre, er at vi ber om «for mye!»
Forventer nesten det umulig, både av Gud, oss selv og andre mennesker.
Samt at vi ikke har tålmodighet i forhold til bønnesvaret.
Det er noe av dette Jakob taler om.

Jakob 4. 1. Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?  2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder; 3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

Her møter vi det jeg vil kalle for ytterkantene, hvorfor vi ikke får ifra Herren.

Når vi får, at vi ikke tar vare på det. Det er når vi ikke tror, og når vi sløser ting bort. Vi er ikke disiplinerte, takknemlige og er som et kar det leker ifra.

Med andre ord, det er en negativ side og der vi kan komme inn i usunne spor i vår vandring med Herren.

Men hvordan erfare det som har med Gud å gjøre?

Ønsker å nevne ti (10) ting her, da i stikkordsform.

1.)  Alle løftene vi finner både i GT og NT er oppfylt i Kristus eller skal få sin oppfyllelse i Kristus. Derfor hører det oss til, da vi er Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger.

Rom. 8. 17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.

Josva 1. 3 Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses: 

Vi må finne minst et løfte, helst flere, og stå på dem i Jesu navn.
De tilhører oss og er gitt til oss alle som er i Kristus Jesus.

2.)  I Guds verden, for å erfare dette. Så må vi tro Gud, tilegne oss det og leve i tro. Troen er det som «drar» rikdommene som er i Gud og Kristus, til oss og inn i vår virkelighet. Tro er avgjørende for å erfare Gud, uten tro vil vi ikke erfare Gud.
Troen er av avgjørende betydning.

Skriften sier:

Hebr. 11. 6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Markus 11. 22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft deg op og kast dag i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

Vi står da innforbi både muligheter og utfordringer.
En utfordring som er viktig å ta med seg, det er å finne minst et skriftsted som en må plassere inn i den situasjonen som en står.
Her er det et rikholdig materiale da hele bibelen, alt i både GT og NT er anvendelig for oss.
Hvorfor? Fordi alt er oppfylt i Kristus, og han er det vi er i.
Vi er plassert i Kristus – i alle deler.

Efes. 2. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst - 6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

Vi hadde dette skriftsted som et utgangspunkt, og leser vi også sammenhengen. Så ser vi at alt er i Kristus, og da må vi regne med at vi som er i Kristus. Tilhører ham og er hans medarving og Guds arving, at alt er også tilgjengelig for oss som tror på ham, Kristus.

1 Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

Vi er i Kristus – han er ordet – da må vi «finne» et og helst flere Guds ord som gjelder vår situasjon. Knytte det opp til vårt bønnebegjær eller bønnebehov.

Samtidig, vi gjør dette i tro, da skjer også underne. Jeg vil kort gi noen tips til å bruke Guds ord på rett måte for å oppleve bønnhørelse.

Da må vi finne minst et, helst flere skriftsteder som gjelder for vår bønnhørelse.
Erfare bønnesvar er fremfor alt knyttet opp til løftene, og at vi evner og tror Gud for hva han selv sier og taler til oss i sitt eget ord, eget vidunderlige og herlige ord.


2. Tim. 1. 7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

2.)  Hvordan vil fremtiden bli? Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Jeremia 29. 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.

3.)  Trenger du visshet om bønnhørelse og bønnesvar? Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Jeremia 29. 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp. 12 Og I skal påkalle mig og gå avsted og bede til mig, og jeg vil høre på eder, 13 og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte. 14a Jeg vil la mig finne av eder, sier Herren,


Fil. 4. 6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; 7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.


Fil. 2. 9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, 10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Jesu navn er større enn alle andre navn. Det være økonomiske vanskeligheter. Fysiske, psykiske og alle andre vanskeligheter.

6.)  Møte med vanskelige mennesker og andre utfordringer? Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Ord. 21. 1. Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.


Jesaja 40. 29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 30 Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.

8.)  Trenger du kraft til å leve som Guds ord? Har du en utfordring på noen som helst område i ditt liv?

Fil. 4. 19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

9.)  Trenger du helbredelse til legemet og sjelslivet? Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Les f.eks. Jesaja 53 og mange andre plasser i skriften som sier klart at vi er helbredet gjennom Jesu vunder og sår.

1 Pet. 2. 24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

10.)                     Det aller viktigste spørsmålet er når det gjelder vår frelse. Dette er spørsmålet som bibelen gir svar på fremfor noe annet spørsmål. Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Rom. 10. 13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Sluttkommentar:

Innfor bønnens verden, er det ikke et eneste område det er mulig å ikke «oppnå» de bønnesvarene en ønsker å oppnå.
Det gjelder bare å ta i bruk Guds ord på rette måten.
Tro Gud, og be og begjære alt den en trenger, ønsker seg og vil ha.
Dette er ikke egoisme eller å sette seg selv i sentrum.
Dette er Gud villet, at Herren er med oss, ikke imot oss!

Rom. 8. 31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.