Nr. 2752: Jeg håper og tror at Diskriminergsnemda vil statuere et eksempel ovenfor Unibuss og ledelsen at det er konsekvenser for en bedrift å hetse, sjikanere, trakassere, mobbe og diskriminere en arbeidstager!

Nr. 2752:

Jeg håper og tror at Diskriminergsnemda vil statuere et eksempel ovenfor Unibuss og ledelsen at det er konsekvenser for en bedrift å hetse, sjikanere, trakassere, mobbe og diskriminere en arbeidstager!

https://www.sokelys.com/?s=jan+k%C3%A5re+christensen&submit=S%C3%B8k

https://blog.janchristensen.net/2020/08/nr-2749-skal-mte-endelig-unibuss-i.html

Personlig tror jeg at vi har en meget god sak imot ledelsen i Unibuss.

Vil jeg få 200.000, - kr i oppreisning? 
Mer eller mindre, det er egentlig det eneste spennings momentet?

Ellers regner jeg vi kommer til å kjøre over Per Christian Bing og ledelsen i Unibuss, noe veldig.

Per Christian Bing og Unibuss er noen verstinger i arbeidslivet som tror de kan gjøre hva de selv vil og lyster, men det kan de så absolutt ikke!

Illustrasjonsfoto der en prøver å kneble enkeltmenneske, men heldigvis har vi regler som selv verstinger i arbeidslivet må forholde seg til.

Mitt hovedmål er at jeg skal få anledning å høre på radio på lik linje med alle andre. 
Samt velge de kanalene som jeg selv vil, på lik linje med alle andre!

Samt oppreisning på 200.000, - kr siden Unibuss har hetset, sjikanert, trakassert, mobbet og diskriminert meg over år.

De har vært ustanselige og helt uten proporsjoner for hva jeg har gjort.

Det har vært direkte stygt, ondsinnet og diskriminerende over så lang tid som ledelsen i Unibuss har holdt på med å angripe meg, innkalle til møter og gitt tjenestepåtaler oven en lav sko som jeg krever blir trekket tilbake!

Her er Oversender endelig redegjørelse – innkallelse til muntlig forhandling som vil foregå 17 september.

Diskrimineringsnemnda viser til sak 20/42. På grunn av stor saksmengde, blir det to nemndmøter i august. Denne saken blir derfor flyttet til nemndmøtet 20. august 2020. Vi beklager eventuelle ulemper dette medfører. Vedlagt finner dere Sekretariatets endelige redegjørelse i saken, og motpartens kommentarer til vårt utkast til redegjørelse. Muntlig forhandling Unibuss har gitt tilbakemelding om at selskapet ønsker muntlig forhandling. Unibuss AS og Jan Kåre Christensen kalles derfor inn til nemndmøte. Dagsorden for møtet er ennå ikke ferdig. Dere vil bli holdt orientert om tidspunktet for når deres sak kommer opp. Møtet vil bli holdt som videokonferanse. Parter som er innkalt til møte i Diskrimineringsnemnda har ikke plikt til å møte. 

Vi oppfordrer dere likevel sterkt til å møte. Det er satt av totalt 20 minutter til de muntlige forhandlingene. Innledningsvis legger partene frem sine hovedsynspunkter. Deretter stiller nemnda spørsmål til partene. De muntlige forhandlingene avsluttes med at partene får anledning til å gi avsluttende kommentarer. 
Det blir ikke lagt opp til at partene skal kunne stille spørsmål til nemnda eller hverandre i nemndsmøtet. Vi understreker at det ikke blir gjort opptak av de muntlige forhandlingene og at reglene om taushetsplikt også gjelder de opplysningene som kommer frem der.

Endelig redegjørelse i sak 20/42 Sakens parter

A: 
Jan Kåre Christensen representert av advokat Josefine Wærstad i Yrkestransportforbundet B: Unibuss AS Saken gjelder Saken gjelder spørsmål om Unibuss AS har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion/livssyn ved å gi Christensen tjenestepåtale for å ha hørt på religiøse radioprogrammer under busskjøring. 

Saken gjelder videre spørsmål om Unibuss har trakassert Christensen på grunn av religion/livssyn, og om Unibuss har utsatt Christensen for gjengjeldelse. Sakens bakgrunn Jan Kåre Christensen er bussjåfør og kjører buss for Unibuss i Oslo. Unibuss kalte Christensen inn til et møte 6. november 2019, der også tillitsvalgt møtte. Bakgrunnen for møtet var ifølge tjenestepåtalen flere kundeklager om «høylytt religiøs prekener/propaganda.» 

Christensen fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss (s. 36). I tjenestepåtalen er det vist til fem kundeklager i tidsrommet august 2019 – oktober 2019. Christensen har tidligere fått fire tjenestepåtaler for andre forhold. Yrkestrafikkforbundet ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019 (s. 50) kontakt med Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen. Unibuss avslo forespørselen 18. desember 2019 (s. 41). Partene hadde et møte 29. mai 2020, der Unibuss blant annet tok opp en klage datert 20. mai 2020 over høylytt radio. Samme dag var gruppeleder med Christensen på busstur for å veilede om akseptabelt volumbruk på radioen (s. 229).

Christensen fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020 (s. 173). Der ble det opplyst om at avslutning av arbeidsforholdet ville kunne bli aktuelt. Unibuss har følgende retningslinjer om radiobruk i sin sjåførhåndbok per 16. desember 2019: «Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.» Frem til 15. desember 2019 het det følgende om radiobruk i sjåførhåndboken: «Vær nøye med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din kommunikasjon med kundene». Christensen brakte saken inn for Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020. Partenes anførsler Christensen har i hovedsak anført: Christensen er diskriminert og trakassert av Unibuss på grunn av sin tro/sitt livssyn, ved at han fått tjenestepåtaler. Det er Unibuss som velger hvilke reaksjoner sjåføren skal få når det kommer en klage. Det er også Unibuss som velger hvilke klager de skal se bort fra. Det er dermed ikke klagene i seg selv eller Ruters håndtering som er tema, men tjenestepåtalen som Christensen har fått. Det å høre på kristen radio må regnes for et religionsuttrykk på lik linje med å bære kors eller hijab, og er dermed omfattet av lovens diskrimineringsvern. Christensen liker å høre radio når han kjører buss, både religiøse kanaler og P1 og P4. Han har ikke radioen høyt på, men det kan ha hendt at han har skrudd opp lyden noe om det er en sang eller noe annet han har hatt spesielt lyst til å høre. Han har ikke brutt noen retningslinjer, dersom det ikke er lov å høre på programmer med religiøst innhold bør dette presiseres. Det er heller ingen retningslinjer for hvor høyt man kan ha radioen på, eller at man må slå av om noen klager. Dersom ikke han, på samme måte som andre, kan velge hvilken kanal han vil høre på, så er dette mobbing og diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han tjenestepåtale på grunn av at han hører på en kristen radiokanal. Unibuss kan gi bestemmelser om hvilken lydstyrke sjåførene kan ha, men ikke om hvilke kanaler sjåførene kan høre på. Han har bare hørt på lovlige radiokanaler med konsesjon. Advarselen er begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene. Advarselen innebærer et forbud for Christensen å høre på radioprogrammer med religiøst innhold. Advarselen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene kan ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen. For Christensen er forbudet inngripende.

Unibuss kunne som alternativ hatt retningslinjer om volum, eller at sjåføren må skru av dersom det kommer klager eller at sjåføren ikke kan høre på religiøse programmer dersom bussen er full og passasjerene ikke kan flytte seg bakover i bussen. Det at Unibuss ikke har klare retningslinjer for volum og innhold, kan i seg selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending. Christensen har ikke fått veiledning om hva som er tillatt når det gjelder bruk av radio i bussen, eller om det er noen restriksjoner på hvilke kanaler sjåførene kan høre på. I mai 2020 kjørte han en tur sammen med gruppeleder der kanal og lydstyrke skulle være så likt som mulig som ellers. Lydnivået var da helt normalt. Ledelsen og andre kan gjerne komme uanmeldt på bussen for om mulig å avdekke avvik. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte av den grunn at han ikke liker høy lyd. Den siste kundeklagen av 20. mai kan umulig være reell siden han snakket med kunden som stod bak sperrebåndet. Det er fysisk umulig å føre en samtale med høy lyd under slike forhold. Han har tidligere fått tjenestepåtale som har blitt trukket tilbake. Dette er mobbing og trakassering og uholdbart fra Unibuss sin side. Han er den eneste som opplever dette, og han har ikke gjort noe galt på over ti år. Han har blitt utsatt for overdrevne påstander om dårlig arbeid. Det er stadige møter og nå også spørsmål om oppsigelse. Unibuss bestrider sykemeldingen hans fra 26. juni til 3. juli.

Det er gjengjeldelse for at han har klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda. Christensen har satt frem krav om oppreisning på kroner 200 000. Unibuss har i hovedsak anført: Unibuss har ikke diskriminert Christensen. Det er ikke høyttalere bakover i bussen, slik at radio i utgangspunktet kun er til glede for sjåføren. Unibuss har ikke nektet Christensen å høre på radio. Han kan også selv velge hvilke kanaler han vil høre på. Kundene klagde på at radioen stod høyt på. Et offentlig kollektivtilbud ikke et sted for høylytt religiøs forkynnelse. Tjenestepåtalen ble gitt etter flere uavhengige kundeklager (s. 88). I møtet 4. februar 2016 ble han bedt om å holde volumet på et slikt nivå at passasjerene ikke blir forstyrret. Unibuss har ansatte fra over 50 ulike opprinnelsesland, som antageligvis tilhører flere ulike religioner. For Unibuss er det underordnet hvilken religion folk tilhører. Det sentrale er at man viser hverandre respekt. Det er derfor ikke åpnet for misjonering eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen. Selskapet har som oppgave å drive kollektivtrafikk. De som tar kollektivtrafikk, ønsker ikke nødvendigvis å bli påtvunget andres livssyn. Det tilsier at man skal være varsom med å gi inntrykk av at man påtvinger andre sin religiøse overbevisning. Det innebærer også at man er lydhør overfor klager. Det kan vanskelig kalles diskriminering at kundene klager. Om dette er diskriminering bør det tas opp med oppdragsgiver Ruter som mottar klagene og håndterer disse i første omgang.

Christensen har ikke bare hatt radioen høyt på, men har også gått inn i diskusjoner med kundene. Han tar ikke hensyn og passasjerene som klager blir devaluert som «kristendomshatere», jf. blogginnlegg der det het at «Det var ei svært frekk og gammel dame som satt seg bak meg for å finne ut hva jeg spilte. Hun var en skikkelig kristendomshater og vare bare ute etter og ta meg. Slike mennesker overser jeg, og alt det andre viser bare at dette er mennesker som er ute etter trøbbel.» Unibuss stiller seg uforstående til påstandene om trakassering og gjengjeldelse. Christensen har på bakgrunn av kundeklager blitt fulgt opp i henhold til selskapets rutiner. Christensen har vist manglende evne til å endre atferd og selskapet har hatt flere møter med ham som har blitt fulgt opp med skriftlige advarsler. Unibuss kan ikke se at det er grunnlag for kravet om oppreisning Sakens rettslige side Diskrimineringslovverket Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd forbyr diskriminering på grunn av religion/livssyn. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 9 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 11. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon på grunn av religion/livssyn,

jf. §7. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd (her religion/livssyn). Det følger av § 9 at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig. Forskjellsbehandlingen er ikke i strid med forbudet i § 6 dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det skal legges til grunn at diskriminering har skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd, jf. § 37. En påstand om diskriminering er ikke nok til at nemnda kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering har skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens andre omstendigheter. Diskrimineringsombudsloven (lov av 16.06.2017 nr. 50) § 12 første ledd gir nemnda hjemmel til å treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold, se også likestillings- og diskrimineringsloven § 38. I forarbeidene til loven (Prop. 80 L. s. 106) er det antydet at oppreisningsbeløp bør ligge mellom 20-80 000 kroner.

Sluttkommentar:

Unibuss hevder at jeg ikke evner å forandre adferd. Dette gjør jeg hver gang det er noe ellers i livet.

Men ikke her, her akter jeg fremdeles å få høre på den radioen jeg selv ønsker og vil. På lik linje med alle andre bussjåfører.

Hvis ikke, så blir jeg Diskriminert som Unibuss helt riktig hevder at jeg blir det da de skriver at jeg ikke endrer adferd!