Det er
bare trist at Unibuss sine løgner om meg at jeg hører på høylytt kristen radio
ikke førte frem i Diskriminergsnemda, det viser bare at det er fullt lovlig å mobbe,
trakassere, lyve og diskriminere kristne i Norge i 2020!
Jeg tar ikke dette personlig i det hele tatt da hele saken imot meg er ikke noe annet enn løgn, løgn og atter løgn.
Jeg tar ikke dette personlig i det hele tatt da hele saken imot meg er ikke noe annet enn løgn, løgn og atter løgn.
Jeg har
aldri noen gang hørt på kristen radio med høyere lyd enn hva som andre
bussfører hører, og som er normalt!
At Unibuss
driver med mobbing og diskriminering av meg er hevet over enhver tvil!
At løgnene
til Unibuss og såkalt kunder blir trodd av Diskriminergsnemda er bare helt i
Erna Solberg og myndighetens Ånd og ønsker.
Muslimer
skal ta hensyn til spesielt, mens kristne skal tas hardest mulig.
Dette sier
også Skriften klart og tydelig vil skje nå før Jesus kommer igjen.
Dette fra
hva David Wilkerson skrev for ca. 20 år siden:
«"Men
ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han
vet at han bare har en liten tid." (Åp 12:12)
Som etterfølgere
av Jesus Kristus må vi være konstant våken på at djevelen er ute etter å
ødelegge oss. Derfor sier Paulus at vi bør vite så mye som vi kan om fiendens
taktikk og planer: "for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva
han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2. Kor. 2:11).
Det
ovenstående avsnittet fra Åpenbaringsboken forteller oss at Satan har erklært
total krig mot Guds hellige. Det nevner også at djevelen har en tidsfrist på å
avslutte sitt verk: "fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp
12:12)»
Dette er
Norge i 2020, og kristenfolket sover da ingen står opp for meg og virkelig
fremmer hva som skjer i Norge.
Bilde av
Erna Solberg som sier følgende:
«Vi har et
generelt problem i vårt samfunn med at minoriteter blir utsatt for rasisme og
diskriminering, men det er noen minoriteter som er særlig utsatt, blant annet
muslimer!»
Dette
forteller mye, muslimer er å foretrekke i forhold til oss Jesus-troende, dette
er Norge 2020 og kristenfolket skjønner ikke at snart vil dette ramme alle
kristne som vil følge Jesus!
Kommer vi
kristen til muslimske land, hva møter de kristen der?
Forfølgelse
og i ytterste konsekvens må en bøte med livet!
I Norge, så
blir en løyet på, mistrodd og er egentlig en annenrangs borger der en selvfølgelighet
som at jeg ikke spiller høy propaganda radio blir blankt avvist som løgn og
fabrikkert!
Dette er
bare nitrist og virkelig alarmerende hvilke mørke og demoniske åndskrefter vi
egentlig står ovenfor ikke bare i Saudi-Arabia, men i Norge og
Europa!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Løgndommen
ifra Diskriminergsnemda!
Sak 20/42
Jan Kåre
Christensen
representert
av advokat Josefine Wærstad/Yrkestransportforbundet
mot Unibuss
AS
representert
av advokat Johannes Straume/ NHO transport
Uttalelse
av 24.09.2020 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:
Ivar
Danielsen (nemndleder)
Ingun
Fornes
May-Britt
Erstad
Saken
gjelder spørsmål om et busselskap har handlet i strid med forbudet mot
diskriminering
på grunn av religion, ved å gi en sjåfør tjenestepåtale for å ha
hørt på
religiøse radioprogrammer under busskjøring. Saken gjelder videre
spørsmål om
busselskapet har utsatt sjåføren for gjengjeldelse.
Sakens
bakgrunn
Jan Kåre
Christensen er bussjåfør og er ansatt i Unibuss AS.
Unibuss og
Christensen hadde et møte 6. november 2019. Bakgrunnen for møtet var ifølge
tjenestepåtalen flere kundeklager om «høylytt religiøs
prekener/propaganda.»
Høyt volum på radioen var også et tema under et møte
mellom
partene i februar 2016.
Christensen
fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss.
Tjenestepåtalen
omtalte fem kundeklager fra perioden august 2019 – oktober
2019.
Christensen har tidligere fått tjenestepåtaler av Unibuss for andre forhold enn
radiobruk.
Yrkestrafikkforbundet
ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019
kontakt med
Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen.
Unibuss
avslo forespørselen 18. desember 2019.
Partene
hadde et møte 29. mai 2020, der Unibuss blant annet tok opp en klage
datert 20.
mai 2020 på høylytt radiobruk. Samme dag var gruppeleder med
Christensen
på busstur for å veilede om akseptabelt volumbruk på radioen.
Christensen
fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020.
Frem til 15.
desember 2019 het det følgende om radiobruk i Unibuss sin
sjåførhåndbok:
«Vær nøye
med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din
kommunikasjon
med kundene».
Sjåførhåndboken
ble endret 16. desember 2019 slik at det nå heter at:
«Vær nøye
med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer
kundene.»
Christensen
brakte saken inn for Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020.
Saken ble
behandlet i nemndas videomøte 17. september 2020. I behandlingen
deltok Ivar
Danielsen (nemndleder), Ingun Fornes og May-Britt Erstad.
Sekretariatet
var representert ved Kristine F. Sandven, Tonje Taranger og Laila
P. Kaland.
Kristoffer Østrem deltok som observatører. Jan Kåre Christensen,
advokat
Josefine Wærstad, Per Christian Bing og advokat Johannes Straume
deltok per
telefon under den muntlige behandlingen av saken.
Partenes anførsler
Partenes anførsler
Christensen
har i hovedsak anført:
Christensen
er diskriminert og trakassert av Unibuss på grunn av sin tro, ved
tjenestepåtalen
fra november 2019.
Det å høre
på kristen radio må regnes for et religionsuttrykk på lik linje med å
bære kors
eller hijab, og omfattes dermed av lovens diskrimineringsvern.
Dersom ikke
han, på samme måte som andre, kan velge hvilken kanal han vil
høre på, så
er dette diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han
tjenestepåtale
på grunn av at han hører på en kristen radiokanal.
Christensen liker
å høre radio når han kjører buss. Han har ikke radioen høyt på, men det kan ha
hendt at han har skrudd opp lyden noe om det har vært noe han har hatt spesielt
lyst til å høre. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte siden
Christensen ikke liker høy lyd.
Christensen
har ikke brutt selskapets retningslinjer. Dersom det ikke er lov å høre på
programmer med religiøst innhold bør dette presiseres. Det er heller ingen
retningslinjer for hvor høyt sjåførene kan ha radioen på, eller at sjåførene må
slå av om noen klager.
Tjenestepåtalen
er begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene.
Tjenestepåtalen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene kan
ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen, eller ved å skru av radioen
om det kommer klager. Manglende retningslinjer for volum og innhold, kan i seg
selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i
religionsfriheten,
se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending.
Unibuss
bestred sykemeldingen hans fra 26. juni til 3. juli 2020. Det er
gjengjeldelse
for at han klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda.
Christensen
har satt frem krav om oppreisning på kroner 200 000.
Unibuss
har i hovedsak anført:
Unibuss har
ikke diskriminert Christensen.
Unibuss har
ikke nektet Christensen å høre på radio. Christensen kan også selv
velge hvilke
kanaler han vil høre på. Tjenestepåtalen ble gitt etter flere
uavhengige
kundeklager over at radioen stod høyt på. Allerede i møtet 4. februar 2016 ble
Christensen bedt om å holde volumet på et slikt nivå at passasjerene ikke ble
forstyrret. Et offentlig kollektivtilbud er ikke et sted for høylytt religiøs forkynnelse.
Passasjerene som tar kollektivtrafikk, ønsker ikke nødvendigvis å bli påtvunget
andres livssyn. Unibuss er derfor lydhør overfor klager fra kundene.
Det kan
vanskelig kalles diskriminering at kundene klager.
Christensen
har ikke bare hatt radioen høyt på, han har også gått inn i diskusjoner med
kundene. Passasjerene som klager blir devaluert som «kristendomshatere», jf. et
av hans blogginnlegg der det het at
«Det var
ei svært frekk og gammel dame som satt seg bak meg for å finne ut hva jeg
spilte. Hun var en skikkelig kristendomshater og vare bare ute etter og ta meg.
Slike
mennesker overser jeg, og alt det andre viser bare at dette er mennesker som er
ute etter trøbbel.»
Unibuss har ansatte fra over 50 ulike opprinnelsesland, som antageligvis tilhører flere ulike religioner. For Unibuss er det underordnet hvilken religion folk tilhører.
Det sentrale er at man viser hverandre respekt. Det er derfor ikke åpnet for
Unibuss har ansatte fra over 50 ulike opprinnelsesland, som antageligvis tilhører flere ulike religioner. For Unibuss er det underordnet hvilken religion folk tilhører.
Det sentrale er at man viser hverandre respekt. Det er derfor ikke åpnet for
misjonering
eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen.
Unibuss
stiller seg uforstående til påstanden om gjengjeldelse. Christensen har
på bakgrunn
av kundeklager blitt fulgt opp i henhold til selskapets rutiner.
Unibuss kan
ikke se at det er grunnlag for kravet om oppreisning
Nemndas
vurdering
Spørsmålet
for nemnda er om Unibuss har diskriminert Christensen på grunn av hans
religion, ved å gi Christensen en tjenestepåtale. Spørsmålet er videre om
Unibuss har
utsatt Christensen for gjengjeldelse på grunn av klagen hans til
Diskrimineringsnemnda.
Likestillings-
og diskrimineringsloven § 6 første ledd forbyr diskriminering på
grunn av
religion. Etter § 14 er det forbudt å gjengjelde mot noen som har
fremmet en
klage på diskriminering.
Med
diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er
lovlig etter
unntaksbestemmelsen i § 9 eller bestemmelsen om positiv
særbehandling
i § 11. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person
behandles
dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en
tilsvarende
situasjon på grunn av religion, jf. § 7.
Christensen
har blitt behandlet dårligere enn andre i lovens forstand ved å få en tjenestepåtale.
Høyesterett
har i avgjørelsen i Rt. 2014 s. 402 avsnitt 55 formulert årsakskravet
slik at
arbeidsgiver må ha lagt «avgjørende vekt» på det aktuelle
diskrimineringsgrunnlaget
(her religion), for at det skal foreligge
forskjellsbehandling
i strid med loven. Ved vurderingen av om det er lagt
avgjørende
vekt på religion i denne saken gjelder bevisbyrderegelen i
likestillings-
og diskrimineringsloven § 37. Diskriminering anses å ha skjedd
dersom det
foreligger omstendigheter som gir «grunn til å tro» at diskriminering har
skjedd, og den ansvarlige ikke «sannsynliggjør» at det likevel ikke har skjedd.
Nemnda tar
først stilling til om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at
Christensen ble diskriminert da han fikk en tjenestepåtale.
Tjenestepåtalens
formulering, «høylytt religiøs prekener/propaganda» tilsier at
Unibuss
vektla både volumet og innholdet i radioprogrammene, da Christensen
fikk en
tjenestepåtale. Både i tilsvaret og under den muntlige forhandlingen
gjentok
Unibuss at offentlig kollektivtrafikk ikke er et sted for høylytt
forkynnelse.
Nemndas vurdering er at det samlet sett gir grunn til å tro at
religion ble
vektlagt av Unibuss.
Spørsmålet
for nemnda blir videre om Unibuss har sannsynliggjort at ileggelsen
av
tjenestepåtalen likevel ikke skyldtes Christensens religion.
Utover å
gjengi klagegrunnen sier ikke tjenestepåtalen noe om innholdet i
programmene.
I tjenestepåtalen går det frem at Christensen ikke mente at «det
var
høylytt». Volumet på radioen var også et tema mellom partene også i 2016.
Dette er
forhold som tilsier at det var volumet på radioen som var det sentrale
for Unibuss,
og ikke innholdet i programmene. Nemnda vektlegger videre at
Unibuss ikke
har retningslinjer for hvilke programmer sjåførene kan høre på, og
at Unibuss
endret retningslinjene sine etter at tjenestepåtalen ble gitt, slik at det nå
går enda tydeligere frem at volumet ikke skal forstyrre passasjerene. I
samme
retning trekker det at Christensen i etterkant av tjenestepåtalen fikk
veiledning
fra Unibuss når det gjaldt volumet på radioen i bussen. Nemndas
vurdering er
etter dette at Unibuss har sannsynliggjort at Unibuss ikke la
avgjørende
vekt på religion ved tildelingen av tjenestepåtalen til Christensen.
Unibuss har
dermed ikke diskriminert Christensen på grunn av religion.
Nemnda har
kommet til at heller ikke klagen over gjengjeldelse kan føre frem.
Unibuss
bestred Christensens sykemelding for et gitt tidsrom sommeren 2020.
Bestridelsen
av sykemeldingen skjedde etter at Christensen hadde klaget til
Diskrimineringsnemnda.
Selv om rekkefølgen i disse hendelsene isolert sett kan
være et
moment for at det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom
klagen og
bestridelsen av sykemeldingen, så er det ingen andre forhold som
trekker i
denne retningen. Unibuss har ikke vist til klagen som begrunnelse for å
bestride
sykemeldingen. Det må også være en viss adgang for en arbeidsgiver til å
vurdere sykemeldinger. Et annet resultat ville utelukke en arbeidsgiver fra å bestride
sykemeldinger, i saker om diskriminering som er reist for
Diskrimineringsnemnda.
Nemndas
vurdering er at det ikke er grunn til å tro at Unibuss har utsatt Christensen
for gjengjeldelse.
Nemndas
konklusjon er at Unibuss ikke har diskriminert Christensen på grunn av religion,
eller utsatt ham for gjengjeldelse. Kravet om oppreisning kan da heller ikke
føre fram.
Nemndas
uttalelse er enstemmig.
Sak 20/42
Sak 20/42
Diskrimineringsnemnda
har gitt følgende uttalelse:
Unibuss AS har ikke diskriminert Jan Kåre Christensen på grunn av religion.
Unibuss AS har ikke diskriminert Jan Kåre Christensen på grunn av religion.
Unibuss
AS har ikke utsatt Jan Kåre Christensen for gjengjeldelse.
Ivar
Danielsen nemndleder
Ingun
Fornes May-Britt Erstad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar