søndag 30. august 2015

Nr. 1205: Det er svært vanskelig å være en forkynner, og være tro imot kallet og Guds ord!

Nr. 1205:
Det er svært vanskelig å være en forkynner, og være tro imot kallet og Guds ord!

Bilde av Bjarne Staalstrøm i fra Drammen.
 
 

Jeg har aldri betvilt på kallet og utrustningen for meg selv til å være en Ordets forkynner, selv om jeg mesteparten av mitt voksne liv ikke har vært en heltidsforkynner. Men hatt et vanlig sivilt arbeid. Dette har hatt og har sine fordeler og ulemper.

Første gang jeg husker jeg fikk stadfestelse på mitt forkynner kall!

Jeg har fått veldig mange andre stadfestelser, men dette var vel en av de første eller den første gang jeg fikk stadfestelse på at jeg hadde et forkynner kall. Å være en Ordets forkynner. Jeg var forholdsvis nyfrelst og nyåndsdøpt. Vitnet da i menigheten ut i fra Guds ord. Da ville den som var forkynner da i menigheten akkurat da ha en liten samtale med meg. Jeg gikk høflig bort, det var Bjarne Staalstrøm i fra Drammen. Han sa følgende fritt gjengitt: «unge mann du er nok en mann Gud vil bruke, jeg er overbevist at du har et kall til å forkynne!»

Jeg svarte noe slik: «Hvordan kan du mene dette?»

Han svarte noe slik: «Da du vitnet merket jeg du hadde et lys over og i Guds ord som ikke var fra deg selv, men du så hva som lå i teksten.»

Jeg svarte noe slikt tusen takk, dette var herlig og godt å høre.

Slik kunne jeg ha fortsatt, men samtidig. Det er veldig krevende og utfordrende å være en Ordets forkynner, ikke minst i dag der de liberale og verdslige strømninger innforbi kristenheten er så veldig store og sterke!

La meg gi noen eksempler.

Du er i en sammenheng, det være seg luthersk, frie evangelisk, pinse/karismatisk eller hva det nå er. Gud kommer deg nær, du får et nytt lys over ting du ikke ha hatt før. En ny sannhet i fra Guds ord. Du vet at tradisjonelt har de ikke godtatt dette innforbi denne bevegelse eller kirkesamfunn, hva da?

Du er forkynner i en sammenheng eller Forstander i en menighet!

Se for deg, du er imot gjengifte, du vet at Guds ord sier at i det nye testamente ikke åpner opp for dette. Du kommer til en menighet – du er helt ny der. Du blir møtt av Forstanderen der og han er får du vite er gjengiftet der. Gud har lagt det på ditt hjerte før du kom der å tale imot gjengifte, hva da?

Du har vært med i en bevegelse som ikke har godtatt kvinnelige eldste og forstandere.

Se for deg, du er vel etablert i en sammenheng. Far din var med der, hele slekta, du selv er en forkynner der. Så skjer det ting, nye mennesker kommer til. Gode men liberale, ikke med syn på hva Guds ord sier, men hva som kan vinne størst oppslutning.

Du opplever at du er blitt fremmed i din egen bevegelse, men hele slekta og omgangskretsen er med der. Hva gjør du da?

Sluttkommentar:

Folk skjønner eller vil ikke skjønne hvor vanskelig der er å stå i en kristen sammenheng og være en Ordets forkynner, ikke minst i dag!

En står mellom barken og veden. Og mange ganger er det nesten umulig å finne ut av hva som er rett, rent menneskelig sett. Men Guds ord oppmuntrer oss alle til å stå fast, og be Gud om visdom i slike situasjoner og sammenhenger.

Jakob 1. 5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. 6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. 7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

Min klare oppfordring er heller å bryte alle bånd, stå for Gud, om en må stå alene. Alt ordner seg for den som går med Gud og stoler på Guds ord, det er min erfaring. Og det har millioner erfart før – og jeg er sikker på det vil være erfaring for alle som kommer også!
Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-155-hvorfor-angriper-du-herrens.html
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-178-gjengiftede-forkynnere.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-51-bre-frukt.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-53nadegavebruk-hva-vil-du-si-om.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html

lørdag 29. august 2015

Nr. 1204: Evangelist Finn Arne Lauvås ville ha druknet meg da han hadde sjansen sa han, da han døpte meg. Er det helt greit som forkynner å trykke andre ned?

Nr. 1204:
Evangelist Finn Arne Lauvås ville ha druknet meg da han hadde sjansen sa han, da han døpte meg. Er det helt greit som forkynner å trykke andre ned?

http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-299-jeg-har-absolutt-ingen-tiltro.html

Bilde inne i grotta på Patmos. Noen lamper og ikoner minner oss om at dette er en ortodoks helligdom, men det er ikke vanskelig å føle historiens sus fra den gang Johannes var på denne øya. Mange legender om Johannes finns på Patmos. Her inne i grotta er det en sten hvor man mener at Johannes sekretær Prokoros satt og skrev. Legenden forteller at en stor sprekk i hvelvingen over hulen kom ved at fjellet sprakk når Jesus åpenbarte seg og sa "Jeg er Alfa og Omega." Der Apostelen Johannes fikk budskapet til de syv sendemenighetene.



Et av det budskapene tror jeg gjelder oss som troende i endetiden mer enn noe annet, det er til menigheten i Laodikea som bl.a. fikk dette: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.»

Jeg vil bruke det som jeg har skrevet sist om på den Himmelske blogg at Evangelist Finn Arne Lauvås ville om han hadde vist bedre druknet med da han døpte meg. Dette kom etter jeg gikk imot hans nye lære der Israel som folk og nasjon ikke har noe fortrinn og videre betydning i det profetisk ord og for Gud.


Det er greit at vi var kraftig uenig, men å drive med slik jeg ser det hersketeknikk og ønske død over en annen broder, er dette greit av forkynnere og de som har ansvar i menigheten? Det skjer aldri noe med disse dårlige hyrdene som trykker ned og harselerer med andre? Eller kan det nå bli en forandring i Guds menighet at det blir konsekvenser for å opptre slikt som dette her nevnt og på lignede måte?

Hva sier skriften om de dårlige hyrdene? Eller for å snu på det hele, det er svært vanskelig å være en Ordets forkynner i dag!

Hva jeg mener med det? Jo, tenk deg godt om. Her skal en forkynne et budskap til mennesker som også skal LØNNE DEG! DEN ER IKKE LETT!
Menneskene i dag, i menigheten vil ha det som klør i øret!

Dette er faktisk utalt av Apostelen Paulus, at i endetiden skal menneskene. Også i menigheten bli så pervertert og ødelagt, at samvittigheten har de kastet i fra seg. De vil ha det som klør i øret og det skal bli vanskelige tider. I en slik åndelige og moralsk tilstand er det svært, svært vanskelig å være tro både imot kallet sitt, og tro imot ordet.

Jeg vil også forsvare slike forkynnere som Finn Arne Lauvås og andre som har sviktet, det er ikke lett å stå oppreist i denne tiden da åndskampen er så hård!

Jeg vet av egen erfaring, hadde ikke jeg hatt en vanlig sivil jobb. Kona mi jobber slik at vi er null avhengig av støtte av et eneste menneske.

Jeg er privilegert, vi er ikke avhengig av støtte fra og av noen!

Selvfølgelig, de som vil, de kan støtte oss. Her er kontonummeret i posten eller som det nå heter, DNB:

0535 06 05845

Men hva for de forkynnerne som er avhengig av økonomisk støtte blant et frafallent folk?

De må hvis de ønsker å forkynne og leve av evangeliet forkynne det som folket vil ha, det er innlysende og dessverre en kjensgjerning at slikt er det.

Men er det nødvendig å oppføre seg simpelt og dårlig som Finn Arne gjorde?

For meg så var det å bli døpt i vann og Ånd noe av det herligste og viktigste jeg har erfart i kristenlivet. Da er det ekstra trist at den personen Gud brukte til å lede meg igjennom til dette oppfører seg så simpelt og dårlig. Men det er dessverre her vi er kommet i dag at menigheten er preget og styres av de dårlige Hyrdene som vi bl.a. finner i Esekiels omtale av og om hyrdene i Guds menigheten.

Esekiel 34. 1. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?  3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke.  4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.  5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt.  6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den.  7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder!  8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord -  9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem. 11 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den. 12 Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde. 13 Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. 15 Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud. 16 Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er. 17 Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker. 18 Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? 19 Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter? 20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får. 21 Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor, 22 så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. /  24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt. 25 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. 28 Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. 30 Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. 31 Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.

Jeg tar med hele kapitelet, da det er så innholdsrikt og omfattende. Men det er ikke tvil om at dette er mange ganger også realitetene og en kjensgjerning at det er få og ingen gode hyrder i dag i menigheten. De baker ut og viser ingen omsorg for fårene. De unnlater å oppsøke de forvillede, de som tar kontakt skyver de i fra seg. Og de som ikke klarer lengre å gå for egen «maskin» blir overlatt til seg selv, for å dø rent åndelig sett. Og skulle noen finne på å kritisere og si hva som er sannheten, så blir vedkommende uglesett og frosset ut, hvis en også bli advart imot. Da er det ikke lett for Gud å bruke sin menighet til å være en rednings stasjon for de forkomne og forvillede mennesker som det er så mange av i dag!

Sluttkommentar:

Dessverre, menigheten er kommet inn i en slik dårlig forfatning, at det er synd både på forkynneren og fårene. Hva må til? Jeg tar meg til slutt hva som må til fra mine bibelkommentarer fra Johannes Åpenbaring til menigheten til Laodikea, som er et budskap til endetidens menigheten fremfor noen andre.

Budskapettil menigheten til Laodikea for mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring, jeg tar kun med slutten som viser løsningen ut av det hele. Har forklart nok hvilken tilstand og tilstander det er.

Johannes Åpenbaring 3. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplate øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!

Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13?

 v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske.
Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

 
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!

Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.

Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.

 De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.

 I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.

 Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.

 Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".

Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.

Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.

Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

fredag 28. august 2015

Nr. 1202: Hvorfor Evangelist Finn Arne Lauvås ønsket at jeg var druknet! Med andre ord var bragt til taushet!

Nr. 1202:
Hvorfor Evangelist Finn Arne Lauvås ønsket at jeg var druknet! Med andre ord var bragt til taushet!

Jesus ble hatet også av så mange, så er det nok det lodd i livet også hans etterfølgere må regne med å få?!

Når også myndigheten begynner å hate en person, da vet vi alle med oss selv, det er akkurat dette Jesus selv sa på forhånd ville og måtte skje. Men vi som troende, vi ser fremover, til den kommende verden og den kommende dom der Gud selv vil dømme alle disse ugudelige og hatefulle mennesker.

2 Pet. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Kan kristne mennesker være slik imot hverandre spør de meg?

Til det kan jeg bare si, dessverre ja!

Etter jeg har skrevet dette om Finn Arne at han begynte så godt som en troende og forkynner, men er i dag en vranglærer som står for noe helt annet enn hva han sto for før og hva Guds ord lærer og underviser oss om Israel.

Nå hatet de Jesus – at de hater meg – det er akkurat hva Jesus selv vi kunne forvente. De får myndigheten med på dette hatet, det er akkurat det samme som Jesus opplevde. Her går jeg i Jesu fotspor både erfaringsmessig og ut i fra hva han lærte.

Joh.e. 7. 7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

Verden hatet Jesus – og gjør det fremdeles. Men Jesus sier noe mer:

Joh.e. 15. 19 Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.

At jeg blir hatet slik, er bare fordi jeg tilhører Gud, ikke av noen annen grunn. Dette hate skal være så sterkt at de t.o.m. tror de tjener Gud med dette hate.

Joh.e. 16. 2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.  3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.  4 Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.

Tenk, de skal gå så langt som de bare kan. Og de tror de tjener Gud, men de tjener og tilhører Satan de som holder på slikt!

Skal prøve kort å forklare dette, hvordan det hele skjedde.

Jeg og min familie var på Stevnet på Tromøya ved Arendal i 2009 Himmel og Hav med Evangelist og gjøgler Jørn Strand. Da for å koble av og høre på forkynnelse.

Der var Finn Arne og underviste og forkynte i flere møter, men det var kommet noe nytt og rart inn der som ikke var der før i hans forkynnelse. Men jeg var positiv, fremdeles imot ham og hva han lærte og forkynte.

Bilde av meg, Jan Kåre Christensen som dessverre så mange hater av såkalte kristne da jeg både står for og forkynner Guds ord klart, rett og tydelig!

 
Etter et møte var jeg og Finn Arne ute å spiste Pizza i Arendal, der begynte han å legge ut de merkverdigste synspunkter opp og om Israel. Jeg var fremdeles åpen til han, tross alt så var det han som ledet meg igjennom til dåpen i den hellige Ånd der jeg talte i tunger og ble fylt av Guds Ånd.

Det var han som døpte meg da jeg var 17 år.

Jeg var 17 år da han døpte meg. Dette var i april 1982, og jeg ble 18 år 3. august senere på året. Rett før jeg begynte på bibelskolen på Smyrna.

Etter det møte i Arendal så kjøpte jeg ca. 10 CD av ham der han undervise om Israel. Da skjønte jeg at han var blitt en erstatnings teolog fult ut. Dette er ikke noe annet en vranglære fra begynnelse til slutt!

Vi sendte SMS til hverandre, og dette likte ikke Lauvås, han begynte å skrive bryskt til meg. Det var noe mellom oss kommet som ikke var der før.

Jeg var da på Facebook som jeg ikke har vært på 5 år. Der under en utveksling i sammen med andre koker det over for Lauvås. Han skriver noe som jeg da gjengir fritt: "Da jeg døpte deg skulle jeg holdt deg så lenge under at du ikke kom levende opp!"
 
Konfronterte han om dette etterpå. Der han mente at kjødet virket så sterkt i meg, at hvis jeg ikke forandret meg, så mente han det han skrev. Siden den gang har vi vel ikke hatt noe med hverandre å gjøre?

Det vitner også imot Lauvås at han ikke kunne godta meg som tross alt holdt fast ved den lære og forkynnelse som han selv en gang har stått for selv og lært, til som meg en av hans x disippel.

Thoralf Gilbrandt og Finn Arne Lauvås hadde diskutert dette om Israel en hel dag i sammen.

Ønsker å ta med en ting jeg husker, som tror kan være interessant for mange. Da jeg samtalte med Lauvås om hans såkalte nye lære om Israel og det profetiske ord. Så sa han bl.a. at han hadde kort tid før Gilbrandt døde fått være sammen med han en hel dag da de «tilfeldigvis» bodde samme sted da de hadde møter en plass her i Norge som jeg ikke husker. Da sa Lauvås at Gilbrandt satt fast i gamle vrangforestillinger etc. han var nå en mann med et «fornyet» syn på Israel som han bl.a. hadde hentet i Scotland. Snakk om komme inn i villfarelse!

Sluttkommentar:
Etterpå så sa Lauvås at han mente det slik at jeg var slik i kjødet, at han ville holde meg ned under vannet slik at kjødet mitt aldri hadde fått lov å komme frem. Dette viser hvor langt han er sunket som ønsket med død fordi jeg gikk i rette med hans ubibelske og Antikristelige lære om Israel. Men hate er sterkere enn kjærligheten for mange, da blir alt deretter!

Her er noen artikler om Lauvås og emne om Israel og erstatnings teologi.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1197-da-evangelist-finn-arne-lauvas.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html
http://undervisning.janchristensen.net/2014/08/nr-2-israel-guds-yensten.html

torsdag 27. august 2015

Nr. 1197: Da Evangelist Finn Arne Lauvås forkynte at Gud hadde to folk, var jeg en av hans beundrere og tilhørere!

Nr. 1197:

Da Evangelist Finn Arne Lauvås forkynte at Gud hadde to folk, var jeg en av hans beundrere og tilhørere!


http://blog.janchristensen.net/2014/03/nr-787-treenighetslren-er-kjetter-og.html
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-185-erstatnings-teologi.html

Jeg har vel vært på noen tusen møter i livet og hørt sikkert dobbelt så mange talere da jeg har hørt veldig mye forkynnelse på talekassett, CD og Radio. En av de forkynnerne som jeg har satt pris på, og likt. Det er uten tvil Evangelist Finn Arne Lauvås, men det var før!

Hva Evangelist Finn Arne Lauvås forkynte før, da han levde med Gud og forkynte de gode nyheter.

1 Mosebok 22. 15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen 16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; 18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.

Da jeg var ny i troen. Jeg ble frelst og født på nytt januar 1981. etterpå dette så møte jeg Finn Arne vinteren 81/82 og videre utover våren etter han flyttet tilbake til Karmøy etter endt Forstander gjerning i Bergen i den frie evangeliske forsamling der.

Han ble da Forstander i en form for utpostvirksomhet i to mindre fire evangeliske forsamlinger på Karmøy. På mange måter var Finn Arne litt forut før sin tid med systematiske og grundig bibelundervisning. Et av hans favoritt temaer var Israel. Her var han klar, tydelig og hadde et vell av kunnskap og innsikt, trodde jeg!

Noe han forkynte titt og ofte var han Abraham skulle bli velsignet, og dette fikk han se på to måter. Den ene måten var at han skulle telle stjernene på himmelen, som Finn Arne mente var oss hedning kristne. Så skulle han telle sanden på havets bredd, som Finn Arne mente var et bilde på det kjødelige Israel. Han forkynte også at Israel var fremtidens Guds folk, men de sto på «vent!»

Videre så mente Finn Arne Lauvås slik jeg kan huske det, at Israel skulle Gud på en spesiell måte ta seg av. Da p.g.a. de løftene han hadde gitt til Abraham, Isak, Jakob og alle andre opp gjennom historien.

Han sto helt med Israel? Eller var dette bare et skalkeskjul for å først bli kjent som forkynner, så siden bringe et veldig hat over Israel og siden bli en erstatnings teolog?

I dag har han forkastet Israel 100 % og regner dem som fortapt, verre enn de fleste. Hvordan var det mulig å bli så forvillet og ende i en slik villfarelse? Skriften har svaret:

Ord. 16. 18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

18. 12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

29. 23. Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

Ikke synden, men hovmode tok Lauvås. Det er ikke bare synd, umoral og alt det der vi som troende har å kjempe imot, men hovmodet er likeså farlig og ille. Bare det er mer sofistikert og det ligger ikke så åpent oppe i dagen, men likeså ille er det. Det vil føre mennesker til fortapelsen, akkurat som synden gjør det!

Hvorfor endte Lauvås opp som en erstatningsteologi og dermed har satt seg selv på «sidelinjen»?

 
Det hjelper ikke å begynne rett, godt og se ut som en ligger noen hestehoder foran de andre når hjerte er fylt opp av hovmod og stolthet?

Ingen kunne tale som Lauvås i bilder fra GT, men i dag, hva da? Han ønsker meg død, at han hadde druknet meg da han døpte meg. Bilde av Finn Arne
 
 


Lauvås døpte meg som ungdom – 17 år gammel – nå mener han at skulle druknet meg da jeg mener han er blitt en erstatningsteologi og vranglærer!

Fint da han døpte meg til Kristus, det var en stor dag! Men det var en trist dag at den samme Lauvås ville drukne meg da jeg ikke kunne godta hans erstatningslærer.

 
Her er noe av hva jeg har skrevet om Lauvås, får bare håpe han finner tilbake til Gud og begynner å velsigner Israel. Han sier han er Kristus teolog, men det kan en ikke være uten også å velsigne Israel, da frelsen kommer fra Jødene. Frelsen i fortid, nåtid og fremtid!

Se her:

Erstatnings - teologen Finn Arne Lauvås en sann vranglærer!


Den kjente forkynneren i frie Evangeliske Forsamling Finn Arne Lauvås hevder at Israel som nasjon er avskåret fra Guds løfter for alltid pga deres vantro. De kan kun komme inn som enkeltpersoner. Hva mener du?



Bilde av erstatnings teologen Finn Arne Lauvås og hele artikkelen ved å trykke på overskriften!



 
Det er med forundring jeg hører og opplever enda mer ubibelsk forkynnelse og vranglære.
Nå kommer ikke det noe 1000-års fredsrike. Ei heller skal Jesus regjere som Konge og Fyrste. Ei heller har Gud en spesiell plan med Jødene.
Hvor har de og får de dette i fra?
De mener at begrunnelsen for dette er at Gud ikke har to sett løfter. Det er selvfølgelig noe sant i dette. Men hva sier Guds ord?
Vi leser i Romerbrevet 11. 25  Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26  På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
           Fra Sion skal redningsmannen komme,
           han skal ta bort gudløsheten fra Jakob,
     
    27  og dette skal være min pakt med dem
           når jeg tar bort syndene deres.
28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. 29  For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. 30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet, fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den barmhjertighet dere har fått, skal føre til at også de nå får barmhjertighet. 32  Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.

Når Paulus fikk Åndens og Ordets lys over at Gud igjen skulle forbarme seg over Israel.
Bryter han ut Rom. 11.   33  Å, dyp av rikdom
          og visdom og kunnskap hos Gud!
          Hvor uransakelige hans dommer er,
          hvor ufattelige hans veier!
     
    34   Hvem kjente Herrens tanke,
           og hvem var hans rådgiver?
     
    35   Hvem ga ham noe først,
           så han skulle få noe igjen?
     
    36  For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
          Ham være ære i all evighet! Amen

Det er viktig og nødvendig som aldri før at en er på vakt. Det er kun kjennskap til Guds ord og DHÅ veiledning som kan og vil bevare oss fra både vranglære og alt annet som vil bryte ned vårt åndsliv og vårt forhold til Kristus som er Guds ord.
Evangelist Jan Kåre Christensen
Oslo