Den Himmelske blogg: november 2016

tirsdag 29. november 2016

Nr. 1775: Syvendags Adventisten forkynnelse at de ikke troende skal ikke pines i all evighet, men tilintetgjøres er i samsvar med bibelens lære!

Nr. 1775:

Syvendags Adventisten forkynnelse at de ikke troende skal ikke pines i all evighet, men tilintetgjøres er i samsvar med bibelens lære!

http://blog.janchristensen.net/2016/11/nr-1774-det-er-en-middelaldersk.html

Bilde av tenkt hvordan det skjer med et menneske som unnlot å ta imot Jesus, og hans navn ikke var skrevet i Livets bok!

Her er han i ferd med å bli tilintetgjort!

Fra den internasjonale siden deres:

https://www.adventist.org/en/beliefs/restoration/death-and-resurrection/article/go/0/waking-up-to-eternity/

6. The unrepentant will be resurrected after the millennium to face judgment: The unrepentant are not resurrected at the second coming of Jesus. They remain “sleeping” in an unconscious state until the end of the millennium, at which time they are resurrected (see Rev. 20:5). This resurrection occurs before the final judgment (verses 12, 13). It seems only fitting that those who are to be judged will be present when the final verdict is given. Jesus speaks of this time: “For a time is coming when all who are in their graves will hear his voice and come out—those who have done what is good will rise to live, and those who have done what is evil will rise to be condemned” (John 5:28, 29).

7. The punishment of the unrepentant is called the second death: After the final judgment the unrepentant receive their punishment. This punishment is called the second death. “Then death and Hades were thrown into the lake of fire. The lake of fire is the second death. Anyone whose name was not found written in the book of life was thrown into the lake of fire” (Rev. 20:14, 15; see also 21:8). The Bible also uses words such as “perishing” and “destruction” in speaking of the ultimate fate of the unrepentant (e.g.,  2 Peter 3:7, 9; John 3:16; Heb. 10:28; Mal. 4:1). These descriptions confirm that the second death refers to annihilation (or extinction) of the unrepentant, rather than a continual and eternal conscious torment.

8. Death itself will be destroyed in the end: Death is a cruel and bitter enemy. However, it will be overcome. As  1 Corinthians 15:26 clearly states: “The last enemy to be destroyed is death” (see also Rev. 20:14). The book of Revelation describes what eternity will be like for the saved: “There will be no more death or mourning or crying or pain, for the old order of things has passed away” (Rev. 21:4).

Oversatt:

6. unrepentant skal gjenoppstå etter tusenårsskiftet til dom: Den uomvendte ikke gjenoppstått på Jesu gjenkomst. De forblir "sover" i en bevisstløs tilstand til slutten av årtusenet, og da vil de oppstå (se Åp 20: 5). Dette oppstandelse skjer før den endelige dom (vers 12, 13). Det virker bare passende at de som skal bli dømt vil være til stede når den endelige dommen er gitt. Jesus snakker om denne gangen: "For en tid kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst og komme ut og de som har gjort det gode vil stige til å leve, og de som har gjort det som er ondt vil stige til bli fordømt "(Joh 5:28, 29).

7. Straffen for den uomvendte kalles den annen død: Etter den siste dommen uomvendte får sin straff. Denne straffen er kalt den annen død. "Da døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Ildsjøen er den annen død. Enhver hvis navn ikke ble funnet innskrevet i livets bok ble kastet i ildsjøen "(Åp 20:14, 15; se også 21: 8). Bibelen bruker også ord som "fortapt" og "ødeleggelse" i å snakke om den endelige skjebnen til uomvendte (f.eks 2 Peter 3: 7, 9, Johannes 3:16, Heb 10:28, Mal 4:.. 1 ). Disse beskrivelsene bekrefte at den andre død refererer til utslettelse (eller utryddelse) av uomvendte, snarere enn en kontinuerlig og evig bevisst pine.

8. Døden i seg selv vil bli ødelagt til slutt: Døden er en grusom og bitter fiende. Det vil imidlertid bli overvunnet. Som 1 Kor 15:26 sier klart og tydelig: "Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden" (se også Åp 20:14). Åpenbaringsboken beskriver hva evigheten vil være som for de frelste: "Det skal ikke være mer død sorg eller skrik eller smerte, for den gamle orden på ting har gått bort" (Åp 21: 4).

(sitat slutt.)

Her er hva en Pastor i Adventistene forkynner på sin egen blogg.

Adventistene og de millioner av andre evangelikale kristne som deler vårt syn, er verken helvetes- eller domsfornektere. Vi tror alt bibelen skriver om det endelige oppgjøret med synd.

Vi tror at syndens lønn er døden (Rom 6,23), men Guds nådes gave er evig liv. Vi tror at Gud alene er udødelig (1 Tim 6,16) og at vi mennesker i oss selv er forgjengelige (1 Kor 15,53). Vi tror at i oppstandelsen vil mange stå opp til evig liv og andre til dom (Joh 5,28-29). Vi tror fortapelsens ild innebærer at både sjel og legeme går til grunne (Matt 10,28, Matt 3,12; Åp 20,9), og vi tror det vil komme en dag hvor det ikke er noe skrik eller smerte eller pine lenger (Åp 21,1-4) og hvor Gud er blitt alt i alle (1 Kor 15,28). Når Jesus snakker om ”gehenna”, som våre norske bibler oversetter med ordet ”helvete” er det slik vi ser det snakk om å befinne seg utenfor frelsen – der det ikke er noe evig liv av noe slag. Opplevelsen av helvete er derfor tidsbegrenset fordi man borte fra Gud dør og opphører å eksistere. Adventister tror ikke Gud dømmer noen til evig bevisst pine, og Vårt Land burde etter å ha lyttet til panelsamtalen forstått at det finnes mange alternative måter å bruke ordet helvete på. Å benekte at Bibelen lærer evig bevisst pine er ikke å være helvetesfornekter.

Mange av oss adventister tillater oss i lys av vårt gudsbilde også et raust håp: På grunn av Jesus soningsdød på korset hvor han bar hele verdens synd og forsonet verden med seg selv (1 Joh 2,2, 2 Kor 5,19-20;), våger vi å håpe at mange som i dette livet har lengtet etter en rettferdig og god verden (Matt 5,6) vil stå opp til evig liv i Guds rike, selv om de ikke var så heldige å få oppleve livet med Gud i Kristus mens de levde. Vi opplever ikke at dette på noen måte gjør det mindre viktig å konfrontere ondskapen og mørket i denne verden med Guds kjærlighet og tilbudet om å bli borgere i Guds rike allerede nå!

Vennlig hilsen

Harald Giesebrecht

Sluttkommentar:

Hva Adventistene forkynner og lærer om Guds straff overfor de menneskene som ikke blir funnet verdige til å leve med Gud.

Er slik jeg ser det, helt i overstemmelse med Guds ord!

Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-286-vil-gud-tillate-alle-ugudelige.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-er-gud-et-monster-diktator-eller.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/11/nr-104-er-alle-mennesker-guds-barn.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/09/nr-103-den-endelge-dom.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/09/nr-102-sadisme-i-guds-navn.html

mandag 28. november 2016

Nr. 1774: Det er en middelaldersk vranglære at Gud skal pine mennesker for alltid, skriften sier at de skal bli tilintetgjort i sammen med Satan i ildsjøen hvis de unnlater å tro på Guds frelsestilbud i Kristus Jesus!

Nr. 1774:

Det er en middelaldersk vranglære at Gud skal pine mennesker for alltid, skriften sier at de skal bli tilintetgjort i sammen med Satan i ildsjøen hvis de unnlater å tro på Guds frelsestilbud i Kristus Jesus!

http://blog.janchristensen.net/2016/11/nr-1769-terje-hegertun-professor-ved.html

Også avgått Biskop Tor B. Jørgensen hevder noenlunde det samme som Hegertun. Skal selvfølgelig være forsiktig å stemple andre, men i mine øyne er disse ulver i fåreklær som mener at alle mennesker blir «frelst» til slutt!

Terje Hegertun har offentlig gått ut å proklamert i sammen med avgått Biskop Tor B. Jørgensen at livet har kun en utgang, det er Guds evige Himmel.

Da for alle, uansett tror eller ikke tro. Her er det kun en åpen port, da alle mennesker vil til slutt komme til Gud!

Skriften er veldig, veldig klar. Livet har to utganger. Enten et liv i sammen med Gud Fader i all evighet.

Hvis en ikke blir aktet verdig å være med i Guds evig Himmel.

Så lærer skriften at Satan, Antikrist og den falske profet skal bli tilintetgjort i Ildsjøen.

Alle som ikke er verdige til Guds evige Himmel vil bli tilintetgjort eller «brent» opp hvis de ikke har sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet!

Det hadde vært en selvmotsigelse at Gud skulle pint, plaget og torturert menneskene i all evighet. Bare fordi de ikke tok imot Jesus Kristus som sin personlige frelser.

Har du Jesus som din personlige frelser? Ikke lever i synd? Da er sjansen stor for at du vil bli funnet verdig innforbi den levende Gud!

1 Joh. b. 5. 9 Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn. 11 Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.

Det er her hele evangeliet ligger. Hvordan stiller du deg overfor Jesus? Alt annet i livet er av inderordnet betydning.

Legg merke til disse sterke ordene her: «Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. «

Videre i v. 13: «Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.

Det er ved troen på Jesus at vi blir akseptert innforbi den levende Gud!

Terje Hegertun tar stilling til dette viktige spørsmålet med å analysere sitt eget hjerte. Men hva sier skriften om våre hjerter?

Jeremia 17. 9 Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

Ja, hvem kjenner det? Noen godt kommer der i fra, og noe ond. Stole på dette er som å stole på et skip som er sprunget lekk!

Jeg synes faktisk Korset Seier svarte Terje Hegertun meget godt, tar ut litt fra deres tilsvar til Hegertun som de skal få lovord i fra meg om.

Han har flere spenstige spørsmål, men burde ikke en teologiprofessor heller tatt utgangspunkt i Bibelen enn i sitt eget menneskekjærlige hjerte? Han sier: «Jeg tror at den ubetingede nåde er en konsekvens av den absolutte kjærlighet. Tanken om en hevngjerrig Gud er derfor utelukket.» Til det svarer Paulus: «Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren» (Rom 12,19). Det kommer en dommens dag, en regnskapets time; Paulus vil at hans venner skal vite det.

”

Vi bør holde «folkelige fortapelsesfortellinger.

Rettferdige dom

Hegertun spør: «I et domsperspektiv, hva innebærer det at Guds nåde er for dem som fortjener det minst og at Gud elsker sine fiender?» Og litt lenger ut om «Guds endelige dom … at vi må forutsette at den kommer til å avspeile en rettferdig og nådig Gud…» Gode tanker. For at Gud elsker sine fiender, er jo selve kjernen i nådens tidsalder (mellom Jesu død og hans siste komme til dom/frelse), uttrykt slik av Paulus: «Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død» (Rom 5,10).

Men Paulus skriver også om «Guds rettferdige dom» om hva som «er rettferdig i Guds øyne», nemlig at de kristne i Tessalonika skal «få Guds rike», mens «Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld». Jeg er enig med Hegertun i at vi bør holde «folkelige fortapelsesfortellinger (…) på solid distanse». Men hva med Paulus, som også vet hvordan?

Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror (2 Tess 1,5–10).

Trang og smal

Hegertun problematiserer «hvor rimelig det er» at vi i våre «korte år på jorden» må «treffe valg som skal være bestemmende for en hel evighet». Men er ikke det menneskets storhet at vi av Gud har fått valget å svare ja eller nei på hans kall? Utfordret ikke Jesus mange enkeltpersoner der og da i sine liv? Den rike unge mannen, han som ville ta avskjed med dem der hjemme for eksempel. De traff sine evighetsvalg, slik vi må gjøre.

Angående det å sove godt i en verden med folk «som ikke tror» som vil gå «evig fortapt», rimer det? Ja, det rimer, for vi må sove for å fungere godt og både Jesus og Paulus har sagt at vi lever våre liv best uten bekymring og med vedvarende «glede» i hjertene. Det er Jesus som har tatt verdens synd på seg; det verken kan eller skal vi. Vi lider på grunn av fortapelsen, men Bibelen forteller meg at det ikke skal ta nattesøvnen min. I stedet skal jeg gå ut og forkynne evangeliet!

Hegertun sier at «spørsmålene påvirker (…) mitt møte med aktuelle bibeltekster og skiller mellom de som «taler tydelig (…) mens andre er tvetydige». Men gjelder ikke første eksegese-regel å tolke de uklare bibelsteder i lys av de klare lenger? Jesus har faktisk profetert at «vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den» (Matt 7,13–14).

Jesu lære

Jeg ser at Hegertun, lik biskop emeritus T. B. Jørgensen og Hegertuns kollega Hegstad bruker uttrykket «fortapelsens mulighet» (Dagen, helvetesdebatt, 27.9.16). Joh 3,16 sier det motsatte, nemlig at frelsen er muligheten; fortapelsen realiteten: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Paulus sier at vi (troende) var «av naturen under Guds vrede, likesom de andre» (Ef 2,3). Og blir du stående under Guds vrede uten at Jesu blod dekker deg, går du fortapt, sier Guds ord. Det er der frelsen kommer inn som mulighet. «Hva et helvete framstår som, er det bare vår egen virkelighet som jevnlig gir oss noen inntrykk av», sies det konkretisert med grusomhetene i Aleppo og «unevnelige krenkelser, misbruk og fornedrelser».

Helvete er et mye misbrukt ord i pressen, om alt fra en tapt fotballkamp til islamisters og incestforbryteres ondskap. David Pawson, kjent forkynner på Youtube, svarer journalister som spør ham om helvete rimer med Jesu ord om kjærlighet: «Alt jeg har lært om helvete, har jeg lært av Jesus. Skal vi ta Jesu ord om kjærlighet som sanne, men hans ord om helvete som falske?» Da skiftes tema.

Helvete er, som tidligere nevnt «en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt»; et bevisst liv borte fra Gud. Om Gud skulle vært fornøyd med snille, velmenende mennesker, hadde han samtidig sagt: Min Sønns offer var ikke fullkomment. Men det var det. Størst er derfor kjærligheten som «ikke (er) det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4,10).

(sitat slutt.)

Har skrevet så mye om dette emne, les de artikklene og du vil helt sikkert bli beriket. Og har du spørsmål, send det til meg.

Relaterte linker:

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

lørdag 26. november 2016

Nr. 1772: Kristendomsforfølgelse må en regne med som en kristen, selv i Norge, om den er fordekt og pågår «skjult tilstede»!

Nr. 1772:

Kristendomsforfølgelse må en regne med som en kristen, selv i Norge, om den er fordekt og pågår «skjult tilstede»!

http://blog.janchristensen.net/2014/11/nr-931-kristendomsforflgelse-pastar.html

http://blog.janchristensen.net/2016/11/nr-1771-nettstedet-skelys-fjernet-dette.html

http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-884-pastor-jan-aage-torp-beskyter-og.html

http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-921-jan-aage-torp-fremstar-som.html

http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-981-i-flge-pastor-og-den-falske.html

Bilde av narreApostel og lurendreier Jan Aage Torp som i beste sendetid på NRK skjeller ut og henger ut sin egen sønn da sønnen har skjønt at far ikke er som en far skal være og bør være!

At kristenNorge ikke har forsvart åpent sønnen her, er en unnlatelsessynd av verste sort!

2 Tim. 2. 11 Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham; 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss; 13 er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.

Vi kan sammenligne den kristendomsforfølgelsen som foregår i den vestlige verden hva Lot opplevde. At det var tyngende for hans samvittighet å stå for det han trodde på. Skriften sier:

2 Pet. 2. 6 og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden, 7 og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd 8 - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte.

Lot står det om: «led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved»!

Dette er også en form for kristendomsforfølgelse, at vi som kristne skal leve i sammen med mennesker som kan finne på å gjøre det utroligste. Som om de ikke har noen form for begrensninger på noen områder i livet!

Jeg har også opplevd kristendomsforfølgelse, men å forklare dette er ikke så enkelt da jeg har erfart den er kommet i fra personer som gir seg ut for sågar å være apostel men åpenbart ikke er det, er en falsk apostel.

Joh. Åp. 2. 2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og ditt tålmod, og at du ikke kan tåle de onde; du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.

http://blog.janchristensen.net/2014/12/nr-993-br-jan-aage-torp-slutte-som.html

Hva er kristendomsforfølgelse? Det er at en blir på en eller annen måte forfulgt, boikottet, uglesett, avstraffet med fysisk vold, fengsel, bot eller avkortning på et eller flere områder i livet!

Med andre ord, kristendomsforfølgelse pågår også i den vestlige verden, ikke bare i den tredje verden!

http://blog.janchristensen.net/2014/10/nr-891-hva-konflikten-med-torp-egentlig.html

La meg ta et eksempel på dette.

Jan Aage Torp som gir seg ut for å være Pastor, går til poltiet med en fiktiv anmeldelse, som er begrunnet på noen ord jeg skulle ha skrevet. Det er min forkynnelse om gjengifte og at jeg har nevt han der som gjør at han hater meg og min forkynnelse.

http://blog.janchristensen.net/2014/10/nr-903-pastor-jan-aage-torp-har.html

Anmeldelsen blir «trodd» av poltiet som dessverre her blir styrt av onde krefter kan en trygt si.

I ettertid så skriver jeg om dette, og alt som blir skrevet. Så er det 99 % som blir skrevet og talt om denne saken etter anmeldelsen, men det er dette de bruker imot meg og vinner frem i retten med. At det er skrevet og talt så mye om dette, men så fortier de at alt som er skrevet, er skrevet ETTER ANMELDELSEN.

Med andre ord, det er både en fiktiv anmeldelse, og en fiktiv dom!

Hva gjør Jan Aage Torp i mellomtiden? Han oppmuntrer Norges 2 største nettroll til å stå på i kampen imot meg, og de gjør det.

På den måten når de skriver om saken igjen og igjen. Det finnes regner jeg med en 20-30.000 hatmeldinger imot meg fra disse 2 Norges største nettroll, som jeg har svart på da de har støtter Jan Aage Torp helt og full og de igjen er oppmuntret av Torp til å gjøre dette!

Med andre ord, alt imot meg er bygget opp for å kunne finne feil på meg, få meg dømt og fjernet fra nettet som både var og er Jan Aage Torps mål imot meg.

Det er også underlig, og direkte stykt at Dagen, Vårt Land og Korsets Seier ikke har latt meg få komme til å skrive enten om denne saken fritt. Eller blitt intervjuet. Dette er også en form for kristendomsforfølgelse, at en ikke får komme til med sin versjon av saken.

Her er en av mange uttalelser der Jan Aage Torp oppmuntrer Norges 2 største og verste nettroll, til å fortsette angripe meg. noe de har gjort og gjør gjennom den falske Smyrna bloggen og nettstedet Søkelys.

Hva gjorde Torp? Han diktet opp en fiktiv anmeldelse da han hater meg for å forkynne hva Guds ord sier om ekteskapet.

Dernest så har han fått Norges verrste og største nettroll til å hetse meg som jeg har svart på. Da blir det selvfølgelig mengder av det hele.

fredag 25. november 2016

Nr. 1769: Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet fremstår som en ulv i fåreklær med en forkynnelse der evangeliet ikke er avgjørende for hvor en skal tilbringe evigheten!

Nr. 1769:

Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet fremstår som en ulv i fåreklær med en forkynnelse der evangeliet ikke er avgjørende for hvor en skal tilbringe evigheten!

Bilde av Terje Hegertun som fremstår som en klassisk falsk profet som underslår at det er en fortapelse å unnfly, og en evig himmel å vinne!

Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet har en lengre «avhandling» om livets to utganger i Korsets Seier på nett. Hele artikkelen er slik jeg ser det, ikke noe annet en et falskneri av evangeliet.

Det er klart at Gud skal gi oppreisning, men om en er blitt urettferdig behandlet i dette livet. Så gir det ikke noen inngang til Guds evige himmel. Det er kun og alene troen på Jesus som kan føre oss dit. Alt annet er å gå over et annet sted. Med andre ord, hva Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet formidler er tåkelegging og forvirring. Selvfølgelig i all vranglære er det noe sannhet, Gud er på de svakes side. Men allikvel, det er evangeliet – hva Jesus gjorde for oss – at vi tror dette Guds vitnesbyrd som er avgjørende for mitt og ditt evige ve og vel!

Her er noe av hva Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet skriver:

Knapt noe tema er så krevende – og så viktig – å debattere som det som ligger utenfor vår forståelse av tid og rom. Både Guds frelse og Guds dom må vi leve med som uttrykk for livets alvor. Men hvordan nærmer vi oss dette på en ansvarlig måte?

Jeg var bare en ung gutt da jeg første gang begynte å stille meg selv spørsmål som kjentes dypt eksistensielle: hva om forsoningen likevel har en større rekkevidde enn at bare noen prosent av jordas befolkning kan kalle seg kristne? Hva betyr det at Gud en dag skal bli «alt i alle» og at han skal «sammenfatte alt i Kristus»? I et domsperspektiv, hva innebærer det at Guds nåde er for dem som fortjener det minst og at Gud elsker sine fiender?

Det berører også menneskesynet: hvor rimelig er det at et menneske, med begrenset horisont og trellbundet i sine synder og egosirkler, under noen korte år på jorden har en reell frihet til å treffe valg som skal være bestemmende for en hel evighet? Og ikke minst: hvordan kan jeg legge meg til å sove om kvelden med vissheten om at den som ikke tror går evig fortapt?

Spørsmålene påvirker både mitt gudsbilde, mitt syn på verden og mitt møte med aktuelle bibeltekster. Noen av dem taler tydelig om faren for å tape sin sjel, mens andre er tvetydige.

(sitat slutt).

Les selv hele artikkelen her: http://korsetsseier.no/2016/11/20/greier-gud-a-velge-bort-menneskene/

Det er Gud som er den endelige dommer, over alle mennesker. Men alt dette er da ikke tvetydig og slik at en går i en tåkeheim som Hegertun mener og fremstiller dette som. Vi har lov å gjøre opp meninger, synspunkter og leve deretter. Selv om det for mange er både absurd og helt uforståelig. Noen punkter vil jeg sette opp, som jeg lever etter selv, og som jeg ønsker å formidle gjennom min forkynnelse.

Hegertun sin syn er ikke noe nytt – og det har flere navn. Her kommer noe.

Apokatastasis – Ingen går fortapt

Er det slik at ingen går fortapt, men at alle blir frelst til slutt? Apokatastasis betyr «alle tings gjenopprettelse», og innebærer at Gud vil frelse og gjenopprette alle mennesker. Den første til å presentere læren om Apokatastasis var Origenes, en av oldkirkens største teologer. Finnes det bibelsk belegg for en slik lære? Ja, sier Kjetil Grandal, som har skrevet doktorgrad på dette emnet. Paulus skriver at frelsen gjelder for alt som er på jorden (Kol 1,20), og at Gud til slutt skal bli «alt i alle» (1. Kor 15,28). I tillegg vet vi at Gud vil at alle skal bli frelst (1 Tim 2,4). Siden Gud er allmektig, og har beseiret døden, kan vi være trygge på at alle faktisk vil bli frelst.

Er dette en god forståelse av fortapelsen? Det hører med til historien om Origenes at han ble kraftig kritisert av senere kirkemøter. Apokatastasis ble forkastet som en vranglære uten godt bibelsk belegg. Hva så med bibeltekstene ovenfor? For det første bør vi spørre oss om de to første bibelversene gir et godt bilde av hva Paulus mente om fortapelsen. I Korinterbrevet skriver Paulus flere ganger om «dem som går fortapt», og i Romerne 8 skriver Paulus at han har en stor, stor sorg når han tenker på de som er skilt fra Kristus, de som ikke har del i frelsen. Paulus ser altså ikke ut til å mene at alle blir frelst. For det andre bør vi spørre oss hvordan dette passer inn med Jesus sin lære om fortapelsen. Det er ikke til å komme unna at Jesus satte mennesker på valg: Vend om, følg meg! Og: Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus sier til og med at det er mange som ikke bli frelst (Luk 13,24). Fra disse tekstene blir det tydelig at livet har to utganger, og at fortapelsen er en mulighet.

Det finnes riktignok ett godt argumenter for læren om apokatastasis. Det argumentet tar utgangspunkt i Guds godhet, og det er nettopp det Kjetil Grandal gjør: Hvis Gud virkelig er god, hvordan kan han tillate at så mange går fortapt? Eller som tidligere biskop Per Lønning sier det: Hvis Gud virkelig har seiret, hvordan kan han la Djevelen vinne 9-1? Dette spørsmålet, hvorvidt fortapelsen er forenelig med Guds godhet, skal vi se på lenger nede. Kanskje har vårt stadige fokus på Guds godhet og Guds kjærlighet skapt grobunn for læren om apokatastasis, men vi må spørre oss om bibelmateriale virkelig tillater en slik lære. Kirken kan, med bakgrunn i 1 Tim 2,4, håpe at så mange som mulig blir frelst, men det er noe helt annet å garantere at alle blir frelst.

Dette fra Wikipedia som Terje Hegertun forkynner nå:

Universalisme refererer til religiøse, teologiske og filosofiske konsepter som antas å ha en universell (allmenngyldig) anvendelse og gyldighet. I ordets utvidede betydning kan en kirke eller et samfunn som kaller seg universalistisk legge vekt på felles prinsipper i de fleste religioner, akseptere andre religioner på en inkluderende måte, og tro på en almen forsoning mellom menneskeheten og det guddommelige. Troen på en felles sannhet er en annen viktig grunnsetning. Den levende sannheten blir sett på som noe som strekker mye lengre enn nasjonale, kulturelle og religiøse grenser.

Sluttkommentar:

Dette med å tro på universalisme er det som Hegertun advarer imot. Hegertun skriver følgende: «Folkelige fortapelsesforestillinger bør vi også holde på solid distanse.»

Jo, dette er virkelig både en folkelig måte og imot hva Guds ord sier. Guds ord sier det klart og tydelig at det er to utganger på dette livet.

Enten en evighet i SAMMEN MED GUD, ELLER I ILDSJØEN MED SATAN DER ALLE VIL BLI TILITTETGJORT!

Hegertun skriver til slutt dette:
«Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er – håpet.

Jeg skjønner ikke slik, her skal han sitere et Guds ord. Det er ikke håpet – men kjærligheten som blir stående! Kjærligheten til sannheten som Hegertun åpenbart har forlatt!

Han evner å sittere det helt feil, selv om han vil ha noe frem.

Så er ikke dette veien å gå, Guds ord er sterkt nok.

Det SOM Hegertun driver med ikke verdig en forkynner, eller noen andre troende!

La oss forkynne Guds ord, for noen tilfelle at de skal og må bli frelst gjennom vårt vitnesbyrd og forkynnelse!

Relaterte linker:

søndag 20. november 2016

Nr. 1768: Herlig, storartet, tydelig, vidunderlig, skjønn og bibelsk støtte fra Donald Trump til Israel!

Nr. 1768:

Herlig, storartet, tydelig, vidunderlig, skjønn og bibelsk støtte fra Donald Trump til Israel!

Se her, dette var bra! Jeg synes ikke noe om mye med Donald Trump kvinnehistorier og annet.
Men her er virkelig den kommende president Donald Trump på høyden!

Herlig, storartet, tydelig, vidunderlig, skjønn og bibelsk støtte fra Donald Trump til Israel!

Nr. 1767: Nå kommer utbredelsen av Chip eller implantat under huden som Guds ord har advart imot i 2000 år å ta i bruk!

Nr. 1767:

Nå kommer utbredelsen av Chip eller implantat under huden som Guds ord har advart imot i 2000 år å ta i bruk!

http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-75-er-microchipen-dyrets-merke.html

http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-568-guds-ord-gar-i-oppfyllelse-like.html

http://bloganchristensen.net/2011/10/nr-215-det-pengelse-samfunnet-er.html.j

Du må aldri under noen omstendighet ta et implantat eller chip under huden, det er en dødssynd er jeg redd for kjære venner!

Her fra Aftenposten som omtaler dette:

Første gang Fredrik Enersen skulle betale lunsjen med bare hånden, trodde ikke kantinemedarbeider Lisseth Campoverde ham.

Fredrik byttet ut adgangskortet på jobben med en chip i kroppen. Snart kan den kanskje erstatte pass og bankkort.

– Må være frivillig

En risiko med teknologien, som Hannes Sjöblad skisserer, er at myndighetene i fremtiden vil ønske å bruke chiper for eksempel på innsatte i fengsel eller demente personer, slik at personellet varsles når personen for eksempel går ut ytterdøren. Man kan derimot ikke overvåke bevegelsene til en person med chip, fordi NFC-teknologien som brukes kun har en rekkevidde på ca. en centimeter.

Hannes Sjöblad mener at å operere inn en chip må være en helt frivillig beslutning, tatt av velinformerte, samtykkende voksne.

– Slik jeg ser det må vi forstå ny teknologi, både for å anvende den og for å hindre at den anvendes mot en persons egen vilje, forklarer Sjöblad.

– Hva med dataene som samles inn fra chipen, hvem får tilgang til dem?

– Den ene delen av chipen inneholder et ID-nummer som er kodet inn og ikke kan endres. Informasjonen her er derfor trygg. Den andre delen er åpen for redigering. Der kan man legge inn hvilken tekst man vil, for eksempel visittkortet, litt poesi eller en lenke til en film på YouTube. Denne delen er åpen for hvem som helst, og de kan også redigere denne delen dersom de kommer nær nok inntil meg, sier Sjöblad.

Du eier ikke dataene om din egen googling

Sjöblad mener dessuten vi gir bort langt mer informasjon om oss selv og livene våre i dag, via mobiltelefonen, bankkortet og webbrowseren.

– Hver gang du googler noe, gir du bort informasjon om deg selv. Hvem eier disse dataene? I dag er det i hvert fall ikke deg, men store internasjonale selskaper. Det er en dårlig situasjon for personvernet, spør du meg, sier Sjöblad.

Passiv teknologi

«Wearables» og «insideables» er i dag lite i bruk i helsesektoren. Først og fremst kjøpes det av personer som bruker det privat. Slik Fredrik Enersen i Mindshare har gjort.

Han forteller at han møter to ulike reaksjoner når folk får høre at han har operert inn en chip i hånden.

– Noen synes det er helt utrolig kult, mens andre blir redde eller ubekvemme. Jeg kan skjønne at folk reagerer, men NFC-teknologien som chipen bruker er passiv og sender ikke ut noe informasjon, med mindre den kommer i kontakt med en skanner som kan lese av informasjonen, sier Enersen.

(sitat slutt).

Her er en artikkler jeg har skrevet om dette emnet før:

Spørsmål 75:
Er microchipen dyrets merke?

Svar:

Det er Dyrets merke når det blir koplet opp til Antikrists regime med å ha den for å kunne kjøpe og selge, det er en pakt med Antikrist og døden, lærer skriften!

Først når vi tar Dyrets merke, etterpå vil de få byller, hvorfor? Når de tar det merke vil de etterpå få byller av dette. Det kan være et virus i denne chipen eller hva de får innplantet. På Svartedauen i Norge var det noe av det samme som skjedde.

Fra Wikipedia:
Pesta i trappa tegning av Theodor KittelsenSvartedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1351, og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Svartedauden, som fikk navnet sitt etter fargen på kroppen til de pestdøde, ble også kalt for «den store manndauden» i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs. 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i epidemien.
I dag vet man stort sett hvordan pesten spredde seg og hvordan den kan kureres. Svartedauden er forårsaket av bakterien Yersinia pestis eller Pasteurella pestis. Det er en mikroskopisk encellet organisme som så snart den har en vert, multipliserer seg og produserer tre forskjellige symptomer avhengig av hvordan den er spredd. Pesten smittet til mennesker gjennom bitt fra lopper på rotter. Når pesten overføres fra ville gnagere til husrotter kommer også mennesker i fare. For når rottene dør går loppene over på mennesker. Den egentlige pesten er byllepest, som fører til at lymfeknutene svulmer opp i armhulene, lysken og på halsen. Smittestoffet kan så gå i blodet og føre til lungepest og blodforgiftningspest.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 13. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret etter oppdrag fra det første. Det får hele jorden og dens folk til å tilbe det første dyret – det som hadde fått sitt banesår leget.

Akkurat som Jesus var avhengig av den Hellige Ånd er Antikrist avhengig av den Falske Profet for å lure og bedra menneskene. Han imiterer Jesus da til det onde og sin fordel.

13 Det gjør store under, lar til og med ild falle ned fra himmelen på jorden, like for øynene på folk.

Den falske Profet gjør under akkurat som trollmennene i Egypt på Moses tid. Alt for å få menneskene bort fra troen på den levende og sanne Gud og til Antikrist.
2. Tim. 3. 8 Som Jannes og Jambres satte seg opp imot Moses, setter disse mennene seg opp imot sannheten. De har fått sin dømmekraft ødelagt, og verken de eller deres tro holder mål. 9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang, for det skal bli klart for alle hvor vettløse de er, slik det også gikk med Jannes og Jambres.

14 Det forfører dem som bor på jorden, med de tegn det får makt til å gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til.

Vi har flere eksempler på både i Guds ord og i historien at en billedstøtte er blitt reist for eneherskere og den som krever tilbedelse av seg selv.
I Daniel kap 3 og kap 6 leser vi om dette. Og i historien om Keiseren i Rom det samme. Og andre mennesker som blir tilbedt er like ubibelsk og blasfemisk.
Maria-tilbedelse
Det kanskje beste beviset på at Maria-tilbedelse utviklet seg fra den gamle dyrkingen av den hedenske modergudinnen, kan sees i det faktum at i hedensk religion ble moren tilbedt like mye (eller mer) som hennes sønn! Dette gir oss et enestående spor til å hjelpe oss til å løse Babylons mysterium i dag! Sann kristendom lærer at Herren Jesus - og HAN alene - er veien, sannheten og livet; at bare HAN kan tilgi synd; at bare HAN, av alle jordens skapninger, har noensinne levd et liv som aldri var tilsølt av synd; og HAN skal tilbes - aldri hans mor. Men romersk katolisisme - idet den viser den innflytelse hedenskapet har hatt i dens utvikling - opphøyer på mange måter MOREN også.
En kan reise verden rundt, og enten det er i en veldig katedral eller i et landsbykapell, så har statuen av Maria en viktig posisjon. Når "rosenkransen" fremsies, blir "Ave Maria" gjentatt ni ganger så ofte som "Fader vår". Katolikkene lærer at poenget med å be til Maria er at hun kan bringe bønnen til sin sønn, Jesus. Og siden hun er hans mor, vil han svare på anmodningen for hennes skyld. Konklusjonen blir at Maria er mer medfølende, forståelsesfull og nådig enn hennes sønn Jesus. Sannelig er dette i motsetning til Skriften! Likevel har denne idéen ofte blitt gjentatt i katolske skrifter.
En fremtredende romersk-katolsk forfatter, Alphonsus Liguori, skrev utførlig om hvor mye mer effektive bønner er som rettes til Maria i stedet for til Kristus. Liguori ble forøvrig kanonisert som en "helgen" av Pave Gregor den 14. i 1839, og ble erklært for å være en "doktor" i den katolske Kirken av Pave Pius den niende. I et stykke av hans skrifter beskrev han en tenkt scene hvor en syndig mann så to stiger som hang ned fra himmelen.
Maria var på toppen av den ene; Jesus var på toppen av den andre. Da synderen forsøkte å klatre opp den ene stigen, så han Kristi sinte ansikt og falt beseiret ned. Men da han klatret opp Marias stige, kom han lett opp og ble hjertelig tatt imot av Maria som førte ham inn i himmelen og presenterte ham for Kristus! Da var alt i skjønneste orden. Historien skulle vise hvor mye lettere og mer effektivt det er å gå til Kristus gjennom Maria.
Den samme forfatteren sier at den synder som drister seg til å komme direkte til Kristus, kan komme med frykt for hans vrede. Men hvis han vil be til Jomfruen, vil hun bare trenge å "vise" sin sønn "de bryster som ammet ham", og hans vrede vil straks stilne!2 Slik tankegang er i direkte konflikt med et bibelsk eksempel. "Salig er det morsliv som har båret deg", sa en kvinne til Jesus, "og det bryst som du har diet!" Men Jesus svarte: "Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk.11:27-28).
Slike idéer om bryster var på den annen side ikke ukjent for dem som tilbad den hedenske moder-gudinnen. Bilder av henne har blitt gravd fram som ofte viser hennes bryster ekstremt ute av proporsjon i forhold til hennes kropp. I Dianas tilfelle, så er hun avbildet med så mye som hundre bryster for å symbolisere hennes fruktbarhet!
Videre forsøk på å opphøye Maria til en herliggjort posisjon innenfor katolisismen kan man se i læren om "den ubesmittede unnfangelse". Denne læresetningen ble uttalt og definert av Pius den 9. i 1854 - at Den Velsignede Jomfru Maria "i det første øyeblikk av hennes unnfangelse... ble bevart forskånet for all flekk av arvesynd."3 Det skulle vise seg at denne læren bare er en fortsatt anstrengelse i å gjøre Maria mer lik gudinnen i hedenskapet, for i de gamle mytene ble det også trodd om gudinnen at hun hadde hatt en overnaturlig unnfangelse! Fortellingene varierte, men alle fortalte om overnaturlige begivenheter i forbindelse med hennes inntreden i verden, at hun var overlegen i forhold til vanlige dødelige, at hun var guddommelig. Litt etter litt ble det nødvendig å lære at Marias inntreden til denne verden også innebar et overnaturlig element, for at lærene om Maria ikke skulle synes mindreverdige i forhold til moder-gudinnen!
Er læren om at Maria var født uten flekk av syndig tilbøyelighet bibelsk? Vi vil svare på dette med The Catholic Encyclopedia's egne ord: "Ingen direkte eller kategoriske og nøyaktige beviser for dogmet kan fremføres fra Skriften." Det blir i stedet påpekt at disse idéene var en gradvis utvikling innenfor Kirken.4
Akkurat her bør det forklares at dette er en grunnleggende, kanskje den grunnleggende forskjellen mellom den romersk-katolske holdningen til kristendom og det generelle protestantiske synet. Den romersk-katolske kirke har, som den selv innrømmer, lenge vokst og utviklet seg rundt en mengde tradisjoner og idéer som er overlevert fra kirkefedre gjennom århundrene, til og med trosoppfatninger overført fra hedenskapet hvis de kunne "kristnes", og også Skriften. Begreper fra alle disse kilder har blitt blandet sammen og utviklet for til slutt å bli dogmer på ulike kirkemøter. På den andre side var det synet den protestantiske reformasjon søkte å gjenopplive, at man skulle gå til selve Skriften som en sunnere basis for lære, med liten eller ingen vektlegging på de idéer som utviklet seg i senere århundrer.
Hvis man går rett til Skriften, mangler ikke bare alle bevis for idéen om Marias ubesmittede unnfangelse - der er til og med bevis for det motsatte. Mens hun var et utvalgt redskap for Herren og var en gudfryktig og rettskaffen kvinne - en jomfru - så var hun like mye et menneske som et hvilket som helst annet medlem i Adams familie. "Alle har syndet og står uten ære for Gud (Rom.3:23), hvor det eneste unntaket er Jesus Kristus selv. Som alle andre trengte Maria en frelser, og innrømmet dette klart når hun sa: "Og min ånd fryder seg i Gud, min FRELSER" (Luk.1:47).
Dersom Maria behøvde en frelser, så var hun ikke selv en frelser. Hvis hun trengte en frelser, da trengte hun å bli frelst, tilgitt og forløst - slik som andre. Faktum er at vår Herres guddommelighet ikke var avhengig av at hans mor var en slags opphøyd, guddommelig person. I stedet var han guddommelig fordi han var den enbårne Guds sønn. Hans guddommelighet kom fra hans himmelske Far.
Idéen om at Maria var overlegen andre menneskelige skapninger var ikke Jesu lære. En gang nevnte noen hans mor og brødre. Jesus spurte: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?" Og han rakte sin hånd ut over sine disipler og sa: "Se, min mor og mine brødre! For DEN som gjør min Fars vilje, som er i himlene, han er min bror og søster og MOR" (Matt.12:46-50). Tydeligvis så er hver den som gjør Guds vilje klart på samme nivå som Maria.
Hver dag fremfører katolikker over hele verden Ave Maria, Rosenkransen, Bønneklokken, Den Velsignede Jomfrus Litanier og andre bønner. Ved å multiplisere antallet på disse bønnene med antall katolikker som fremsier dem hver dag, har noen beregnet at Maria ville ha måttet høre på 46.296 bønner hvert sekund! Selvfølgelig kan ingen andre enn Gud selv gjøre dette. Likevel tror katolikker at Maria hører alle disse bønnene; og derfor må de nødvendigvis opphøye henne til et guddommelig nivå - enten det er bibelsk eller ikke!
For å prøve å rettferdiggjøre den måten Maria har blitt opphøyd på, har noen sitert ordene fra Gabriel til Maria: "Velsignet er du blant kvinner" (Luk.1:28). Men det at Maria var "velsignet blant kvinner" kan ikke gjøre henne til en guddommelig person, for mange århundrer før dette ble en tilsvarende velsignelse uttalt over Jael, om hvem det ble sagt: "Priset framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru!" (Dommernes bok 5:24).
Før pinse var Maria samlet sammen med de andre disiplene og ventet på løftet om Den Hellige Ånd. Vi leser at apostlene "alle holdt endrektig ved i bønn og påkallelse sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brødre" (Apg.1:14). Typisk for katolske idéer om Maria, prøver denne illustrasjonen (hentet fra "the Official Baltimore Catechism5) å gi Maria en sentral posisjon. Men som alle som studerer Bibelen vet, så var ikke disiplene opptatt av Maria ved denne anledningen. De var opptatt med sin oppstandne og oppfarne KRISTUS, for han skulle utøse Den Hellige Ånds gave over dem. Vi legger også merke til i tegningen at Den Hellige Ånd (som en due) er synlig over henne! Likevel er det i følge Skriften bare én Ånden kom ned over i form av en due, nemlig Jesus selv, og ikke hans mor! På den annen side var den hedenske jomfrugudinnen ved navn Juno ofte representert med en due på sitt hode, likesom Astarte, Sybil og Isis var det!6
Videre forsøk på å forherlige Maria kan man se i den romersk-katolske læren om den evigvarende jomfruelighet. Dette er læren om at Maria forble en jomfru gjennom hele sitt liv. Men som "The Encyclopedia Britannica" forklarer, så ble ikke læren om Marias evigvarende jomfruelighet forkynt før omkring tre hundre år etter Kristi himmelfart. Det var ikke før Kirkemøtet i Chalcedon i år 451 at denne mytiske kvaliteten vant offisiell anerkjennelse fra Roma.7
Ifølge Skriften var Jesu fødsel resultatet av en overnaturlig unnfangelse (Matt.1:23), uten en jordisk far. Men etter at Jesus var født, fødte Maria andre barn - det naturlige avkom fra hennes samliv med Josef, hennes mann. Jesus var Marias' "førstefødte" sønn (Matt.1:25 KJV). Det betyr ikke at han var hennes eneste barn. Det at Jesus var hennes førstefødte barn kunne sannelig innebære at hun senere fikk et andre-født barn, kanskje et tredje-født barn osv. At det var tilfelle virker åpenbart, for navnene på fire brødre blir nevnt: Jakob, Joses, Simon og Judas (Matt.13:55). Søstre er også nevnt. Folket i Nasaret sa: "og er ikke alle hans søstre hos oss?" (vers 56). Ordet "søstre" er i flertall, selvsagt, så vi vet at Jesus hadde minst to søstre, og sannsynligvis flere, for dette verset snakker om "alle" hans søstre. Vanligvis, hvis vi refererer til bare to mennesker, ville vi si "begge", ikke "alle". Den underforståtte meningen er at det er minst tre søstre som blir henvist til. Hvis vi tenker oss tre søstre og fire brødre, Jesu halvbrødre og halvsøstre, ville dette gjøre Maria til mor til åtte barn. Skriften sier: "Josef...holdt seg ikke til henne inntil hun hadde født sin sønn, den førstefødte, og kalte hans navn JESUS" (Matt.1:25). Josef "holdt seg ikke til henne" før etter at Jesus var født, men etter det kom Maria og Josef sammen som mann og kone og de fikk barn. Idéen om at Josef bevarte Maria som en jomfru hele hennes liv, er klart ubibelsk.
I løpet av frafallets tid, som for å identifisere Maria nærmere med moder-gudinnen, lærte noen at Marias kropp aldri så forråtnelse, at hun fysisk for opp til himmelen og nå er "himmelens dronning". Det var likevel ikke før i dette århundret (20. århundre) at læren om Marias "himmelfart" ble offisielt proklamert som en lære i Den romersk-katolske Kirke. Det var i 1951 at pave Pius den 12. proklamerte at Marias kropp ikke så forråtnelse, men ble tatt opp til himmelen. St.Bernards ord oppsummerer den romersk - katolske holdningen: "På den tredje dag etter Marias død, da apostlene var samlet rundt hennes grav, fant de den tom. Den hellige kroppen hadde blitt båret opp til det himmelske Paradis... graven hadde ingen makt over en som var ubesmittet… Men det var ikke nok at Maria skulle bli mottatt i himmelen. Hun skulle ikke bli en vanlig borger... hun hadde en verdighet som overgikk selv de høyeste erke-englenes verdighet. Maria skulle bli kronet til Himmelens Dronning av den evige Fader. Hun skulle få en trone ved sin Sønns høyre hånd...Nå - dag for dag, time for time ber hun for oss, oppnår miskunn for oss, beskytter oss mot fare, skjermer oss for fristelse,øser velsignelser ned over oss".
Alle disse idéene om Maria Marias himmelfart henger sammen med troen på at hun fysisk for opp til himmelen. Men Bibelen sier absolutt ingenting om Marias himmelfart. Tvert imot så sier Joh.3:13: "Ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen" - Jesus Kristus selv. HAN er den som er ved Guds høyre hånd, HAN er den som er vår mellommann, HAN er den som øser ut velsignelser over oss - ikke hans mor!
Nært knyttet til idéen om å be til Maria er et redskap som kalles rosenkransen. Den består av en kjede med femten sett av små kuler, hvor hvert sett er avmerket med en stor kule. Endene på dette kjedet er sammenføyd av en medaljong som bærer et avtrykk av Maria. Fra denne henger en kort kjede som har et krusifiks i enden. Kulene på rosenkransen er til for å telle bønner - bønner som blir gjentatt om og om igjen. Selv om dette redskapet er i utstrakt bruk innenfor Den romersk-katolske Kirke, er den tydelig ikke av kristen opprinnelse. Den har vært kjent i mange land.
"The Catholic Encyclopedia" sier: "I nesten alle land møter vi noe slikt som bønne-tellere eller rosenkrans-kuler." Den fortsetter med å sitere en del eksempler, inkludert en skulptur i det gamle Ninive omtalt av Layard, av to vingede kvinner som ber foran et hellig tre, og hver av dem holder en rosenkrans. I århundrer blant muhammedanerne har en kule-streng bestående av 33, 66 eller 99 kuler, blitt brukt for å telle Allahs navn. Marco Polo, i det trettende århundre, ble overrasket over å oppdage at kongen av Malabar brukte en rosenkrans av dyrebare stener for å telle sine bønner. Sankt Francis Xavier og hans følgesvenner ble likeledes overrasket over å se at rosenkranser var over alt kjent av Japans buddhister.9
Blant fønikerne ble en sirkel av kuler som minner om en rosenkrans benyttet i dyrkelsen av Astarte, modergudinnen, omkring 800 år f.Kr.10
Denne rosenkransen kan sees på noen tidlige fønikiske mynter. Brahman'ene har fra tidlige tider brukt rosenkranser med titalls og hundrevis av kuler. De som tilber Vishnu gir sine barn rosenkranser med 108 kuler. En lignende rosenkrans blir brukt av millioner av buddhister i India og Tibet. Shiva-tilbederen bruker en rosenkrans som han gjentar, om mulig, alle de 1008 navnene på sin gud på.11
Kuler for telling av bønner var kjent i det asiatiske Grekenland. Det var hensikten, i følge Hislop, med halskjedet som sees på statuen av Diana. Han påpeker også at i Roma var noen av halskjedene som kvinnene bar, benyttet for å telle eller huske bønner. De ble kalt monile, som betyr "påminner".12
Den mest gjentatte bønnen og hovedbønnen til rosenkransen er "Ave Maria" som er slik: "Vær hilset Maria, full av nåde, Herren er med deg; Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, nå og i dødens stund, Amen." "The Catholic Encyclopedia" sier: "Der er få eller ingen spor av Ave Maria som en godkjent oppbyggelig formulering før rundt år 1050."13
Den fullstendige rosenkransen innebærer å repetere Ave Maria 53 ganger, Fader vår 6 ganger, 5 mysterier, 5 meditasjoner over mysteriene, 5 Ære være, og den apostoliske trosbekjennelse.
Legg merke til at bønnen til Maria, Ave Maria, blir repetert nesten NI ganger så ofte som Fader vår! Er en bønn som er oppfunnet av mennesker og rettet til Maria ni ganger så viktig eller effektiv som den bønn Jesus lærte oss, rettet til Gud?
De som dyrket gudinnen Diana (Artemis) gjentok en religiøs frase om og om igjen - "...og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!" (Apg.19:34). Jesus talte om gjentatt bønn som en skikk som tilhørte hedningene. "Og når dere ber" sa han, "så ikke bruk unyt¬tige gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. Vær derfor ikke lik dem. For deres Far vet hva dere trenger før dere ber Ham. (Matt. 6:7-13)
I denne teksten fortalte Jesus sine etterfølgere rett ut at de IKKE skulle be en liten bønn om og om igjen. Det er betydningsfullt å merke seg at det var rett etter at han hadde gitt denne advarselen, faktisk i det neste verset, at han sa: "Derfor skal dere be slik: Vår Far, Du som er i himmelen,..." og gav disiplene det som vi kaller "Fader vår". Jesus gav denne bønnen som en motsats til den hedenske formen for bønn. Likevel blir romerske katolikker opplært til å be denne bønnen om og om igjen. Hvis denne bønnen ikke skulle gjentas om og om igjen, hvor mye mindre da en liten menneskegjort bønn til Maria! Det synes for oss som at det å lære utenat bønner for siden å gjenta dem gang på gang, lett kunne komme til å bli mer en "hukommelsestest" enn et spontant uttrykk for bønn fra hjertet.

15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det til og med kunne tale, og til å la drepe alle som ikke tilbad dyrets bilde.

Dyrets bilde må være at Antikrist gjør seg bruk av all mulig datateknologi og alt annet moderne hjelpemidler for å ha kontroll over menneskene og samtidig få dem til å tilbe ham. De som ikke vil tilbe ham blir drept som vi leser om i
Daniel 6. 13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke sendt ut påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen enn deg, konge, enten det er til en gud eller et menneske, han skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes ugjenkallelige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller det påbudet du har sendt skriv om. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15 Da kongen hørte det, ble han ille til mote og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å finne en utvei til å berge ham. 16 Da kom disse mennene farende inn til kongen og sa til ham: «Konge, husk det er lov hos mederne og perserne at ikke noe påbud som kongen har gitt og ingen beslutning som han har tatt, kan gjøres om igjen.» 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!» 18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen forandring med Daniel.

16 Det sørger for at alle – små og store, rike og fattige, frie menn og treller – får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.

Nå er det ingen vei tilbake for menneskene. Gir en Satan lillefingeren tar han hånden og alt annet også. Nå må en ha en brikke eller datachip operert inn ant med laser må en tro for å kunne fungere i samfunnet. En må ha et merke på høyre hånd eller pannen som kobler en til den onde.

17 Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.

Nå vil en ikke kunne kjøpe eller selge uten å ha tatt dyrets merke. Dette vil sikker gjelde store deler av verden i noe utstrekning. Men fremfor alt innforbi Antikrist sitt område som er det gamle Romerrikets grenser og land.

18 Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666.

Jesus gir oss et nøkkelvers for å forstå det profetiske ord.
Joh. e. 14. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
At tallkoden går opp i 666 og Antikrist sitt navn går også opp i 666 vil værenærliggende å tro. Innforbi flere språk så har hver bokstav også en tallkode.

16. 8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild,

Jeg kan ta feil og slik vi ser på en sak i dag kan forandre seg i fremtiden. Men dette at menneskene skulle bli svidd med ild taler om både atomkrig og bakteriologisk krig!

9 og menneskene ble brent i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de gav Gud ære.

Når vi studere hva som skjer under en atombombe er akkurat dette som skjer, menneskene brenner opp. Allikevel omvendte de seg ikke. Har en begynt å gå i den ondes fotspor så vil en gjerne fortsette med det.

10 Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone. Da ble dets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte.

Jeg skriver om dette at menneskene vil søke døden men Satan holder de i live for å utføre sine hensikter med dem. Når de tar Antikrist`s merke enten på pannen eller hånden for å kjøpe eller selge er det en pakt til døden!

11 Men smertene og byllene deres fikk dem bare til å spotte himmelens Gud, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.

Gud har fått skylden for det meste av mange mennesker siden de første menneskene på jorden. Slik er det også rett før hedningenes tid er til ende.
Lukas 21. 24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. 25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, 26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes (1930 overs.).
Tar med en kort utdrag over Atombombens virkninger da den er menneskeslekten verste og mest ødeleggende krigsredskap. Tenk deg for Apostelen å se dette da for ham var katapulten datidens verste krigsredskap. Den er som en kinaputt imot dagens atombomber.
De forskjellige bombene.
Kjernevåpenet er inndelt i 3 forskjellige typer. Disse er fisjonsvåpenet, fusjonsvåpenet og nøytronvåpenet. Det som de aller fleste kjenner til, er fisjonsbomben. Denne ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Men som teknologien ellers, så har også de kjernefysiske våpnene utviklet seg med tiden. Ikke så lenge etter fisjonsbomben, kom fusjonsbomben, deretter fulgte nøytronbomben. Vi skal nå ta for oss de forskjellige virkningene og oppbygningen som disse våpnene har.
Fisjonsbomben.
Dette er betegnelsen på en bombe som spalter en atomkjerne i to omtrent like store deler, samtidig som det blir frigjort store mengder energi. Indusert fisjon oppstår etter bombardement av nøytroner. Når en indusert fisjon har startet, kan den fortsette av seg selv som en kjedereaksjon. Dette utnyttes i fisjonsvåpen. Stoffene som blir brukt i fisjonsbomber, er uran eller plutonium. Isotopene som en helst ser blir brukt, er uran-235 eller plutonium-239. Disse isotopene har den unike egenskapen at de ka spalte seg i to energirike deler dersom de absorberer et nøytron. Denne prosessen er delt trinnvis opp. Her er en framstilling av hva som skjer når uran-235 blir brukt: Først må uranmassen drives sammen til en såkalt kritisk masse, det vil si den minste mengde av fissilt stoff som må til for at en kjedereaksjon skal kunne opprettholdes.
Et nøytron blir tatt opp i en uran-235 kjerne.
Uran-236-kjernen oppstår, er så ustabil at den spaltes i to omtrent like store deler, samtidig som 2-3 nøytroner frigis.
De frigjorte fragmentene støtes fra hverandre med stor kraft, men blir snart bremset ned, samtidig som de avgir nøytroner, betastråling og gammastråling.
Noen nøytroner blir imidlertidig fanget av uran-235-kjerner og vil utløse nye fisjoner. Det radioaktive avfallet, som er så omdiskutert, består av radioaktiviteten til fisjonsproduktene. Det finnes omtrent 200 ulike fisjonsprodukter. Halveringstida, som er den tiden antall radioaktive kjerner trenger for å halvere seg, varierer fra millisekunder til hundretusener av år.
Fusjonsbomben.
Fusjon er en betegnelse på to atomkjerner som smelter sammen til en større. Dette skjer på sola der hydrogen smelter sammen til helium. Denne reaksjonen krever veldig høy varme som bare kan framkalles ved en fisjonsreaksjon. Denne bomben kalles også for en Hydrogenbombe fordi hydrogen er et viktig stoff innen fusjonen. Også her brukes isotoper av det opprinnelige stoffet. Deuterium og tritium er navnet på disse. Under en fisjonsreaksjon slår disse to seg sammen og danner en heliumkjerne samtidig som store mengder energi vil bli frigjort som følger av massetapet. De fire hydrogenkjernene har en samlet masse som er større en massen til heliumet. Reaksjoner er som beskrevet nedenfor:
De to hydrogenisotopene deuterium og tritium slår seg sammen eller fusjonerer.
Store mengder frigis.
Fusjonen danner isotopen helium-4, som kalles alfapartikler, og ett nøytron.
Hydrogenbombens kraft er bare avhengig av fisjonsbomben som antenner den. Den største som er rapportert sprengt av Sovjetunionen i 1961, hadde en sprengvirkning på 50 megatonn TNT. Et tonn TNT tilsvarer en energiutvikling på 4000000000 Joule
Nøytronbomben.
Denne bomben er spesiell ved at den er retningsbestemt, eller er konsentrert til visse områder av strålingsspektret, Enhanced Radiation Weapons, ER. Her er sprengvirkningen av kjernevåpenet redusert til fordel for økt stråling av nøytroner. Størsteparten av sprengvirkningen kommer fra fisjonssatsen, mens omkring 80% av fusjonsenergien føres bort som nøytronstråling. For at en nasjon skal kunne framstille en slik bombe, trengs det flere prøvesprengninger.
Nye typer kjernevåpen.
Utviklingen innen kjernevåpnene har i det siste gått mot en ny generasjon bomber, makrovåpen. Detter er små bomber med mindre mengder sprengkraft som kan brukes til å ta ut spesielle bygninger og underjordiske bunkerser. Disse våpnene har en såpass lav bruksterskel at de kan bli bruksvåpen en gang i fremtiden.
Medisinske og biologiske skader.
Kjernefysiske våpen er de mest grusomme våpnene i dagens samfunn. De har en så ødeleggende kraft at i en eventuell atomkrig vil hele menneskeheten være truet. Bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki er i dag reknet som små, men de drepte omtrent 150000 personer. De fleste døde momentant, men noen døde flere måneder etter at bomben eksploderte, hovedsakelig av kreft etter av å blitt utsatt for radioaktiv stråling. Mange nålevende personer har skader knyttet til atombombene.
Bombens virkninger.
Ved eksplosjon vil først en gigantisk ildkule oppstå. Denne kan bli flere kilometer i diameter. Inne i kulen er temperaturen flere millioner grader. Alle som måtte se på den, vil bli midlertidig eller varig blindet. Ildkulen vil utstråle en intens varme som brenner opp alt i nærheten. Etter ildkulen vil en kraftig trykkbølge ramme det som er igjen etter varmen. Trykkbølgen forflytter seg raskere enn lyden og ødelegger alt innenfor et område på flere kilometer i diameter. Og så, etter trykkbølgen vil det oppstå et undertrykk i området der bomben eksploderte, og luften vil suges tilbake, noe som resulterer i en voldsom vind med flere ganger orkan styrke. Strålingen vil hovedsakelig ha en innvirking en tid etterpå. De som kommer inn til området senere, vil få problemer med det radioaktive nedfallet. Skader som forårsaket av stråling, vil først og fremst ramme arvesystemet og framkalle kreft. Hvis bomben blir detonert på bakken, vil store mengder radioaktiv støv bli slynget opp i luften og føres utover med vinden. Bakkesprenginger foretas når man vil ødelegge er bestemt mål fullstendig. Der bomben har eksplodert, vil det bare være igjen et enormt krater. Områdene rundt vil ikke i så stor grad bli rammet av trykk -og brannskader, men bli desto mer rammet av stråling.
Ringvirkningene av en slik bombe er enorme. Hele samfunnet vil lide lenge etter eksplosjonen. Utryddete sykdommer vil blusse opp igjen på grunn av svekket immunforsvar hos hele befolkningen. Matmangel kan også bli et problem, da det radioaktive nedfallet ødelegger jordbruket.
Biologiske virkninger.
Hvis, en gang in framtiden, det skulle bli en atomkrig på jorden der mesteparten av de kjernefysiske bombene vil bli brukt, ville dette få katastrofale virkninger på samfunnet. Ozonlaget vil få en reduksjon på inntil 30-70% og ultrafiolett stråling vil bli en stor plage. Det vil ta meget lang tid før ozonlaget har bygget seg opp igjen. Ved bakkeeksplosjoner vil store mengder støv virvles opp og forårsake en såkalt atomvinter. Sola vil bli skygget for og det vil bli kaldt og mørkt på jorden. Mange av partiklene i den lavere delen av atmosfæren vil falle ned igjen med regnet, men støvet høyere opp vil forbli der, lenge.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-75-er-microchipen-dyrets-merke.html

http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-568-guds-ord-gar-i-oppfyllelse-like.html

http://bloganchristensen.net/2011/10/nr-215-det-pengelse-samfunnet-er.html.j

torsdag 17. november 2016

Nr. 1764: Fem steg til frelse – Jeremy Hoff!

Nr. 1764:

Fem steg til frelse – Jeremy Hoff!

Bildet av skribent, bibellærer og forkynner Jeremy Hoff som er Amerikaner, bosatt i Norge og gift her i Norge!

Med eget nettsted: http://www.22juliprofetien.com/

Slik jeg ser det, er det fem steg til frelse:

1. Forkynnelsen av Skriften leder til en grunnleggende tro, men denne troen er ennå ikke en frelsende tro. Denne troen ligner den tro som djevelen har, i den forstand at den mest handler om erkjennelsen av visse fakta om Gud (James 2:19).

2. Denne grunnleggende troen burde lede til syndserkjennelse og anger.

3. Anger leder til omvendelse.

4. Omvendelse leder til en frelsende tro på nåden alene.

5. Og nåden fører til frelse og evig liv.

Martin Luther ser ut til å være enig i at omvendelse er en forutsetning for frelse:

"The true way to Christianity is this, that a man do first acknowledge himself, by the law, to be a sinner, and that it is impossible for him to do any good work. For the law saith, 'Thou art an evil tree, and therefore all that thou thinkest, speakest, or doest, is against God.' ... "For whatever is not of faith is sin." ... When a man is thus taught and instructed by the law, then is he terrified and humbled, then he seeth indeed the greatness of his sin, and cannot find in himself one spark of the love of God: therefore he justifieth God in His Word, and confesseth that he is guilty of death and eternal damnation. The first part then of Christianity is the preaching of repentance and the knowledge of ourselves." (Luther, Commentaery on Galatians, 4:16, pp. 128-132)

If I am standing in the middle of the road and you are shouting to me “Jeremy! Get out of the road! A truck is coming!” Then just believing in what you say will not save me. I might turn around and shout back: “I believe in you, Jan Kåre!” I might even confess to all my friends that are standing on the road that I believe in Jan Kåre. I might even have an “I believe in Jan Kåre T-shirt", and memorize your warning in Greek… but that will not save me.

In order for faith to save me there has to be some corresponding actions, and that is why James says that, "Even so faith, if it hath not works, is dead, being alone." (James 2:17) He goes on to say: "Do you see that faith was working together with his works, and by works faith was made perfect?" (James 2:22)

First we hear the message. Then faith is starting to rise in our hearts. Then we act upon what we have heard (omvendelse). And then our faith is "made perfect" (frelsende tro).

In the beginning, Martin Luther had a big problem with the book of James, but he eventually came to understand that faith and works are really just two sides of the same coin, being bonded together by grace. In The Disputation Concerning Justification, Luther responded to the following logical problem:

"Faith without works justifies. Faith without works is dead. Therefore, dead faith justifies." (See James 2:17-26)

Luther's response included the following:

"We say that justification is effective without works, not that faith is without works. For that faith which lacks fruit is not an efficacious but a feigned faith. 'Without works' is ambiguous, then. For that reason this argument settles nothing. It is one thing that faith justifies without works; it is another thing that faith exists without works." [LW 34: 175-176]

So then, Luther agrees with James that faith without works is not the same thing as saving faith. At the beginning of this post, I listed five basic steps to salvation. Step 1 is faith without works. Only when the process of repentance has been established is faith "made perfect" as "saving faith" (step 4). For this reason I suspect that Luther would accept my illustration in the video with the three Bibles. Salvation is by faith (which includes works of repentance) alone.

It is, however, not sufficient to repent and receive God's grace by faith at one time in our lives, unless we are prepared to maintain our salvation with a lifestyle of ongoing repentance. We cannot continue to commit conscious and willful sin, and expect that these sins will be covered by "grace". Paul makes this absolutely clear in the book of Hebrews:

(Hebrews 10:26-29) For if we sin willfully after we have received the knowledge of the truth, there no longer remains a sacrifice for sins, (27) but a certain fearful expectation of judgment, and fiery indignation which will devour the adversaries. (28) Anyone who has rejected Moses' law dies without mercy on the testimony of two or three witnesses. (29) Of how much worse punishment, do you suppose, will he be thought worthy who has trampled the Son of God underfoot, counted the blood of the covenant by which he was sanctified a common thing, and insulted the Spirit of grace?

If you are violating your conscience, by practicing things that go against your convictions, then you are not living a lifestyle of repentance according to saving faith in grace. If you have this careless attitude toward sin, then your faith still needs to mature from step 1 to step 4, by a genuine repentance. As we keep our conscience clean, our conscience will become more and more sensitive, as the Holy Spirit leads us into ever greater sanctification. The moment your faith stops responding to the purifying work of the Holy Spirit, it becomes dead faith. A dead animal will not respond to its master's prodding.

It is possible for one who has saving faith to fall into sin, but not to live in sin. One who's nature has been changed by a saving faith in grace is very quick to repent. He is like the cat, which avoids getting wet by nature. If the cat falls into a puddle, it will jump out immediately. But if a pig "falls" into that same puddle, its filthy nature dictates that it will plop down happily and wallow around for a while before eventually moving on in shame. If your nature has not been changed, then you must be born again. If you really want to stop being a pig, then go back to step 2, and seek to establish a lifestyle of repentance, in keeping with saving faith.

Repentance without saving faith is like a car without any fuel. You can have enough basic "faith" to go and sit down in the car, put on your belt, and turn the key in the ignition. But you will not get very far until you are willing to humble yourself, and recognize that you cannot make the car go forward by your own efforts. God resists the proud, but gives grace to the humble (James 4:6). Your faith becomes saving faith when you become humble enough to roll down the window, and call out to God for some gasoline (grace), being fully aware that you are unable to pay for it yourself. He will come and fill up your car for free, but you must call out to him in faith, recognizing your need, and your total inability to purchase His overcoming power of grace. You cannot earn this gasoline by your own efforts to push the car forward. You must call out and accept it as a free gift. And, once your car is moving under the power of grace, you must never think that you are earning that power by your ability to drive the car.

But you must keep the right attitude. One who asks, "How much can I sin and still have God's grace", is like the driver who considers how many holes he can have in his gas tank and still reach his destination. He is in danger of receiving the grace of God in vain (2 Corinthians 6:1). Your car was meant to travel on a strait and narrow asphalt road. If you start driving carelessly out on the rocks, then you are going to puncture your gas tank, and you will not get very far. Then you will need to call out for God's mercy to come and repair your car, and put you back on the road. God is not going to tow you all the way to your destination with a tow truck. He has given you His grace to empower you to overcome the power of sin. We are told clearly in the New Testament that no one will see the Lord without holiness. You cannot have just half of the gospel. You can either have all of Christ, or none of Him.

Here is a pretty good presentation of the gospel:

https://www.youtube.com/watch?v=_qObLoRXFsg