Hvorfor jeg
ikke reagerer eller vil anmelde mennesker som skriver løgner og usannheter om
meg. Med de verste og styggeste karrastikker og fabler!
Slik som jeg
har gjort, å anmelde Jan Aage Torp for falske anklager da han åpenbart en falsk
apostel, narsissistisk og manipulerende.
Så var det en tvungen nødvendighet, som jeg gjorde som siste utvei!
Så var det en tvungen nødvendighet, som jeg gjorde som siste utvei!
Og den
personen som skriver under psynonym navnet som har raljert med mailer og på
blogger uten noen har stoppet vedkommende. Og det er sikkert også samme person
som skriver under flere psynonym navn som Jens B Jensen som tyner også min og
min kones arbeidsgivere, kolleger og på konas jobbmail!
Jeg har
egentlig opp gjennom tidenes løp etter jeg ble en troende og begynte å følge
Guds ord nøye, alltid opplevd motstand.
Samtidig, jeg tror jeg kan si at i det store og det hele har jeg vendt det andre kinnet til og oversett det aller meste!
Samtidig, jeg tror jeg kan si at i det store og det hele har jeg vendt det andre kinnet til og oversett det aller meste!
Bilde av psykolog
Jan Atle Andersen som har en undervisning som går ut på er ikke HVA SOM BLIR
SAGT, MEN HVORDAN VI TAKLER DET SOM BLIR SAGT!
Jeg er imot
å anmelde mennesker da Guds ord fraråder dette, Gud skal «kjøre» vår sak og er
alles dommer. Samtidig skal vi troende ha en indre justis der vi retter opp i
slike ting. Da det som regel alltid er mer en åndelig konflikt enn hva en ser
med det blotte øye. Men som nødtvunget kan man anmelde og hvis det er
selvfølgelig noen veldig kriminelle handlinger etc.
Jeg har hørt
så mye om meg, ikke minst i den senere tid av Jan Aage Torp og nettstedet
Søkelys. Bl.a. at jeg er en Demon, falsk profet, trenger behandling, er
evneveik, har aspargeser syndrom, vranglærer, nedrige blogger, lystløgner,
snart dømt og sitter i fengsel, stalker, ser evneveik ut, trenger behandling,
farlig, lider av en sinnslidelse, mangler empati, skyldig i økonomisk kriminalitet og så mye annet det vil ta for
langt tid å nevne mer.
Hvordan
reagerer jeg? Jeg prøver den enkelte utsagn, og spør meg, er det noe hold i
det. Alt dette som her er nevnt er det ikke det, derfor lar jeg meg ikke prege
av dette i det hele tatt!
Jeg har hørt
på en psykolog Jan Atle Andersen som har veldig mye lærerikt å si oss.
Det som hans
undervisning bl.a. går ut på er ikke HVA SOM BLIR SAGT, MEN HVORDAN VI TAKLER
DET SOM BLIR SAGT!
Jeg har hørt
ham på P2 på radio programmet Ekko der han har sagt utrolig mye godt, og har
lest litt om ham i ettertid. Her er noe av hva han har svart under et intervju:
- Når jeg
får slike meldinger, er jeg glad jeg har lært meg å ikke la meg krenke av ord,
sier Andersen til bt.no i dag.
Hovedpoengene
til Andersen er at mobbeofre lar seg krenke av mobberen.
For å
redusere mobbing, må man tidlig lære barn å ta ansvar for seg selv og sine egne
reaksjoner. Barn må også lære at ord ikke kan såre, stikke eller drepe. Å tro
noe annet er ren voodoo, sier Andersen.
«Missing
link»
- Jeg hadde
forventet mye mer pepper enn jeg fikk for disse utspillene. Overraskende mange
har gitt meg støtte, sier Andersen.
- Hvilke
tilbakemeldinger fikk du?
- Noen mener
min måte å tenke på er et slags «missing link» i mobbeproblematikken. Noen
mener dette er måten å tenke på fremover, sier Andersen.
Men Andersen
har også fått hard kritikk. En lærer ba Andersen være stille.
«Mobbing
fører til angst, depresjon og selvmord. Det er en grunn til at voodoo virker.
Bruk ordene dine til å oppmuntre, hjelpe, rose, veilede - eller vær stille»
- Noen av
meldingene har vært fulle av skjellsord, gjerne fra personer som sier de har
vært mobbeofre. De reagerer i affekt, og det er gjerne det som er problemet. De
lar seg krenke uten at det har vært meningen fra min side å krenke dem. De har
ikke lært å ta ansvar for sine egne følelser. Det er ikke jeg som irriterer
dem, men de som irriterer seg selv, sier Andersen.
- Hvilken
tilbakemelding har du fått fra fagfolk?
- Der er det
veldig liten støtte. Jeg er blitt anklaget for å si dette for å få PR rundt
egen person. Jeg tenker heller at de snakker om seg selv, sier Andersen.
- Du har
fått noen henvendelser fra mobbeofre som har fortalt sin historie. Hvilket
inntrykk gjør det på deg?
- Jeg tenker
at det har vært så forferdelig mange unødige tragedier. Jeg svarer de fleste av
de som har henvendt seg, dersom det ikke er for mange skjellsord involvert. Min
oppfatning er: Dersom jeg viser medynk med mobbeofferet, så sylter jeg dem inn
i offerrollen. Dersom jeg sier de må finne veien ut av offerrollen, så opplever
de det som krenkende, sier Andersen.
- Hva med
dem som ikke er i stand til å reise seg ut av en eventuell offerrolle?
- Det beste
vi kan gjøre er å lære dem å ta ansvar i eget liv, men det er lettere sagt enn
gjort, sier Andersen.
- De lar seg
krenke uten at det har vært meningen fra min side å krenke dem. De har ikke
lært å ta ansvar for sine egne følelser, psykolog Jan Atle Andersen
Diskusjon
med Bekkemellem
Lørdag var
psykologen i radiodebatt med Karita Bekkemellem i forbindelse med utspillet
sitt. Den forhenværende Arbeiderparti-ministeren har tidligere stått frem i
media og fortalt hvordan hun ble mobbet av etablerte AP-kvinner da hun kom som
ung 24-åring til Stortinget.
- Men
Bekkemellem har en ganske sterk historie om hvordan hun skal ha blitt fryst ut
av en ganske bisk kvinnegruppe i Arbeiderpartiet. Hva skulle hun ha gjort i en
slik situasjon?
- Kort og
godt ikke bry seg om det de sa. Folk har ansvar for sine egne følelser. Jeg
tror heller ikke det nødvendigvis er riktig at de damene i Arbeiderpartiet
nødvendigvis var så fæle som Karita vil ha det til. Fra min erfaring som
konfliktrådgiver i arbeidslivet, har jeg aldri opplevd en situasjon med mange
slemminger som går mot et uskyldig offer, sier Andersen.
- Som regel
har en person som er i konflikt fått både ett og to og tre gule kort, før det
røde kommer, sier psykologen.
Generelt
mener Andersen at de aller fleste personer som blir kastet ut av et parti eller
en arbeidsplass, har bidratt selv til situasjonen de har havnet i.
- Jeg tror
ikke arbeidsplasser er fulle av psykopater. Når man får kollektive reaksjoner,
så har man svært ofte bidratt selv, enten ved å opptre illojalt eller utfordret
normene. Veldig ofte skyldes det hele mangel på sosial intelligens, sier
psykologen.
Sjåvinistisk
hersketeknikk
Selv sier
Bekkemellem til BT at hun reagerte sterkt på psykolog Andersens opptreden i
radioprogrammet.
- Jeg vil ha
meg frabedt at jeg lot meg provosere. Han må tåle motargumenter til synet sitt.
Å hevde at jeg åpenbart lot meg provosere er ikke noe annet en sjåvinistisk
hersketeknikk, sier Bekkemellem.
- Det er
helt greit at han uttaler seg om min bakgrunn, men jeg reagerer sterkt på
signaleffekten i at en fra hans profesjon går ut og fremstiller det som om
mobbeofre kan lastes for det de blir utsatt for, sier Bekkemellem.
Hun sier hun
er blitt møtt med mange støtteerklæringer etter sitt radiomøte med psykologen.
-
Facebook-veggen min er full av hilsener, sier hun.
- Gjør seg
selv til et offer i livet
Andersen har
også kommet med flere kommentarer om KrFs tidligere nestleder Inger Lise
Hansen.
- Generelt
tror jeg på at den som tar ansvar, styrker seg selv. Den som skylder på andre,
svekker seg selv og gjør seg selv til et offer i livet. Etter 26 år som
konfliktbehandler, har jeg fremdeles til gode å høre et menneske si «Jeg har
rotet meg inn i en konflikt med noen på jobben. Jeg lurer på om jeg kan ha
oppført meg dumt. Kanskje skal jeg gå og be noen om unnskyldning»
- Det er
alltid «de andre» som har skylden, sier Andersen.
(sitat
slutt).
Sluttkommentar:
2 Kor. 6. 3
Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal
bli spottet. 4 Nei, vi viser oss som
Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, 5
under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og
sult. 6 Vi går fram med redelighet og
visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,
7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,
8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,
9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi
blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er
fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
11 Vi har nå talt rett ut til dere,
korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt. 12 Dere har det ikke trangt hos
oss, det er i deres eget hjerte det er trangt. 13 Men jeg snakker som til barn:
Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.
Hva er det
egentlig Apostelen Paulus sier her? Nøkkel setningen er i midten her:
«i ære og
vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, vi er
miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever!».
Som kristne,
ikke minst som offentlige forkynnere må vi regne med at dette er «normalen». Å erfare
ære og vanære, ikke alle vil like oss. Baktalt og hedret, Jesus fikk høre både
hosianna og korsfest, slik vil det nok være for oss også!
De sier vi
leder folk vill, men vi taler sant. Det vil aldri bli «in» å være en sann
forkynner av Ordet, motstanden vil mange ganger være størst fra de såkalt
troende.
Vi er
miskjent, men likevel anerkjent, Guds anerkjennelse og velbehag er mer dyrebar
og viktigere enn menneskers ros og annerkjennelse.
Vi er
døende, men se, vi lever! Vi dør bort i fra vårt eget, og denne verden. Til mer
og mer blir vi frigjort, glade og levende. Det er smerten og gjennom smerten vi
får erfare våre største seirer og hva som bor i oss blir åpenbart og det kommer
frem!
Så la aldri
hva andre mennesker syns og mener styre deg, eller meg. Men hva Guds ord sier,
og hva som bor i våre hjerter, følge det og legg vinn på å ha en uskadd og ren samvittighet!
Da vil vi vinne seier, ja, mer enn seier er Herrens ord og Herrens løfter til
oss!
Ap.gj. 23.
1. Paulus så rett på Rådet og sa: «Brødre, med helt god samvittighet har jeg
levd mitt liv for Gud fram til i dag.»
Rom. 8. 31
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som
ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn
å gi oss alt sammen med ham?
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt?
Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som
døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber
for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse,
sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang,
Vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt
dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at
verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller
det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det
dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i
Kristus Jesus, vår Herre.