Nr. 235:
Den Norske Pinsebevegelsen er en del av den store skjøgen omtalt i Joh. Åpenb. 17-18!
Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 18.1. Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham.
Atter igjen var det en engel som steg ned og opplyste jorden. Det trengte den i sannhet når det var mørke og mørkets time som rådet. Jesus sier om denne tid. Joh. e. 9. 4b. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide.
2 Han ropte med veldig røst: «Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.
Gjennom alle tider så har skjøgekristendom og skjøge religion vært et sted for onde åndsmakter. Slik nå og slik da. Den er som et tilfluktsted og skjulested for mørke. Jesus hadde den utfordringen og den utfordringen har også hans menighet til enhver tid. Markus 1. 21 De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket. 22 De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde.
23 Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: 24 «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» 25 Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» 26 Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. 27 Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.» 28 Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.
3 For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin, en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.»
I all falsk religion, også den kristne har kjødelige mennesker og verdslig stat mer å si enn Jesu sanne venner og de som er født på nytt og lever i lyset med sitt liv. Verden har aldri eller kommer aldri til å skjønne seg på sann kristendom, for dem er dette livet i og med Gud ukjent. Men å gjøre profitt på religion, det er de mestrer til. De er som kjøpmenn som kan prute og slå av på Guds ord litt her og der og legge til litt her og der. Alt for det skal passe inn og ikke vekke anstøt. Jesaja 5. 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, til det ikke mer finnes plass igjen, så dere får sitte alene i landet!
9 Fra Herren, Allhærs Gud, lyder det i mine ører: Sannelig, mange hus skal legges øde og store, fine gårder stå tomme. 22 Ve dem som er helter – til å drikke vin, og djerve menn – til å blande rusdrikk, 23 som mot bestikkelser frikjenner den skyldige og ikke lar den uskyldige få sin rett!
4 Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
Oppfordringen og befalingen til menigheten og de troende er klar fra Herren. Ikke bland deg i sammen med verdslig kristendom, annen religion eller noe annet der ikke Guds ord kan bli tålt. Det er synder i menigheten som Herren ikke kan tåle. Og all annen religion som ikke han har stiftet og gått god for er en vederstyggelighet i hans øyne og ører. Er du med i dette så får du også oppleve hennes plager og dom.
5 For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.
For Gud er ingenting skjult, for ham er alt naken og bart. Uoppgjort synd og synd som en ikke har omvendt seg i fra venter på hans dom. Gud ser ikke gjennom fingrene med synd. Men er det oppgjort og en har omvendt seg i fra den, er den tilgitt og glemt hos Gud. Men her gikk en i tospann med synden og hadde ingen andre planer eller ønsker. Viljen til forandring og omvendelse var borte.
6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt.
Gjennom sine liberale holdninger å være tilpasningsdyktige hadde hun klart å lurt mange, ikke få. Men nå skulle hun få dobbelt opp for sine synder og det samarbeidet med mørke ville bli hennes endelikt, til slutt (sitat slutt)!
Den katolske kirka
Jeg er blitt opplært i fra min bakgrunn fra frie venner\pinsebevegelsen at den katolske kirka er Babylon – den store skjøgen. Noe som en på ingen måter kan avskrives, men jeg vil utvide det til også å innbefatte flere kristne kirkesamfunn og bevegelser en dem. Babel betyr forvirring og mangel på bibeltroskap og sann åpenbaring skaper forvirring.
Den Norske Pinsebevegelse står her i dag
2. Tim. 4. 1. For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: 2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.
Katolikkene og pinsevenner har en del felles vranglære som treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og et evig brennende helvete som alt stammer fra det gamle babylon og andre hedenske religioner. Men katolikkene har en mye bedre lære en hva de aller fleste protestanter og pinsevenner har når det gjelder kristen etikk da gjengifte og det aller meste er tillatt i pinsebevegelsen over både en lav og høy sko i dag.
Skal korte nevne seks (6) sider av pinsebevegelsen i Norge som viser at de er på frafallets rand og er blitt en del av skjøgekristendommen som Guds ord taler om:
1.) Evangeliesenteret.
2.) Kvinnelige eldste og Pastorer.
3.) Samarbeid med andre og felleskristne holdninger.
4.) Holdningene overfor de som går Guds vei og står på Guds ord.
5.) Søndagskristendom og at de er blitt et kirkesamfunn.
6.) Har aldri gått videre siden T. B. Barratt og de første pinsevenner.
1.) Evangelisenterets mennesker er det både trist og herlig med. Herlig er det at Gud tar imot dem og de får muligheten å begynne på nytt igjen, selv etter rusproblemer og annet av et stort synderegister for mange. Men så blir det nye livet målt opp imot Guds ord, her faller den virksomheten slik den er blitt i dag igjennom totalt på flere områder, ikke minst at det er blitt et ynglings sted for gjengifte over hele fjøla og deres samarbeid med den falske profeten Jan Hanvold er også forkastelig. Ingen sier i fra, hverken Emanuel Minos, David Østby, Lise Karlsen og eller noen andre av såkalte pinseledere. Hvor stort må frafallet og forførelsen bli før selv sovende ledere skal våkne? Jeg fatter ikke at en kan se gjennom fingrene når såpass mange der gifter seg og skiller seg ikke bare en og to ganger, men enda flere, selv som kristne ledere etc.
2.) Se her for dette emne: http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-227-tillate-kvinnelige-pastorer-og.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html
Det er helt imot Guds ord å ha kvinnelige eldste og Pastorer. Guds ord sier klart mange plasser det stikk motsatte, og en kvinne kan profetere og forkynne hvis hun er tildekket. Men ikke som eldste og Pastorer embete kan hun ikke inneha.
1. Kor. 11. 5a Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet.
3.) Pinsevenner var en gang uglesett av andre troende og de sto for noe, som møtte motstand, forakt og gjorde at de også ble holdt utenforbi av det “gode” selskap. Hva har skjedd underveis? En er gått i fra å være en bevegelse til å bli et kirkesamfunn. Snart er alle kristne like grå, kjedelige og sover sin åndelige søvn, at en aldri noen gang kommer til å våkne opp fra sin Tornerose søvn som selv flertallet av Norske pinsevenner er kommet inn i. Og skulle en finne på å påpeke dette, da er en fariseer, dømmesyk og lever under loven etc. Faren er for en bevegelse er enten å bli en sekt eller et kirkesamfunn, eller begge deler!
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter
4.) Da pinsebevegelsen hadde 100 års markering i Oslo spektrum var det t.o.m. katolikkene på talerstolen og Emanuel Minos og andre er så opptatt med å få besøke sine karismatiske venner at det opptatt nok mesteparten av deres tid. De som påpek eker denne skjeve og destruktive utvikling er mørkemenn og de blir forsøkt tiet i hjel. Den boikott linjen overfor annerledes troende er kristenhetens vanligste våpen, ikke å møte hverandre for å diskutere og samtale om Guds ord og lære. At pinsevennene en gang selv ble boikottet, det er glemt, nå er det “nye” som skal stenges ute som går Guds vei, historien gjentar seg alltid.
Matt. 23. 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil.
5.) Jeg har vært frelst i 30 år og før var det møter, virksomhet og en kom i sammen omtrent hver dag. I dag er det knapt nok søndagen og den Statskirka som en gikk ut i fra og dannet en frimenighet er en selv blitt temmelig lik. Fellesmøter med Statskirka har ikke skapt Åndens enhet men at alle er blitt akkurat like, da er en ett, men Åndens enhet er noe helt annet.
6.) T. B. Barratt sa på sitt dødsleie: “det er mer land å innta”. Hans motto var Fram til urkristendommen men siden hans død og bortgang i 1940 har pinsebevegelsen i Norge stått på stedets hvil i det meste. Hvor tragisk det er å se stagnasjon og forsagthet, det er destruktivt. En har ikke gått videre med Gud og tilegnet seg noen nye sider av Guds ord, tvert imot. En har blitt bekvem med sitasjonen og institualisert alt og det en har tilegnet i tro. Mye av det er også blitt borte på veien og den muligheten en hadde er ikke blitt benyttet. Hvorfor? Av flere grunner. Det er ikke de mest åndelige kompetente mennesker som sitter i føreste for en stor del, men de som er flinkest på det diplomatiske planet og vet hvordan en skal komme seg frem. T. B. Barratt var en Apostel, de Apostlene Gud har reist opp senere og er blitt sendt til Pinsebevegelsen i Norge har aldri kommet frem av flere grunner. Enten på grunn av mangel på støtte, mangel på tillitt eller de er blitt holdt nede så pass lenge at de virker på andre steder og de er blitt sett på som et uromoment og ikke som en velsignelse og en nødvendighet for at Guds verk skal gå fremover!
Dette er noen trekk og avsløringer hvorfor kan jeg da si at pinsebevegelsen i Norge er en del av den store skjøgen i Joh. Åpenb. 17-18. Videre kommer noen flere grunner som hører sammen med de andre.
2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.
Ei hore er opptatt med det samme som ektefolk er, men hun er ikke tro, det er her Pinsebevegelsen har sviktet og er som ei åndelig hore i dag. En er ikke tro imot de åpenbaringen Gud har gitt og betrodd en. En er ikke tro imot Gud ord som Herren har gitt oss for at vi skal vise troskap som er vår viktigste oppdrag og tjeneste.
Salme 119. 4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
1. Kor. 4. 1. Så skal dere da se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
Luk 12:42-48 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! - og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.
GUDS FORVALTERE
I de ordene vi leste i dag ser vi at Jesus sier at hans disipler skal være forvaltere i den perioden Jesus er fraværende fra jorda. Forvaltere er mennesker som skal ta seg av noe som tilhører andre. I bibelsk tid var det vanlig at litt mer velstående familier hadde en forvalter eller økonom, som det heter på grunnteksten. Forvalteren hadde full myndighet over sin herres affærer og kunne bruke dem til sin egen fordel dersom han ønsket det. Men han var helt ut ansvarlig overfor sin herre og måtte være beredt til å avlegge regnskap på forespørsel. Dersom forvalteren ble funnet å være troløs, ble han som oftest sparket på dagen.
I Norge har vi tre forvaltningsnivå, stat, fylke og kommune. På samme måte tror jeg vi kan snakke om tre ulike ”forvaltningsnivå” i Guds menighet.
APOSTLENE
1 Kor 4,1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Apostlene var forvaltere av Guds hemmeligheter. Det betyr at Gud har valgt å bruke dem som redskaper til å gjøre kjent sine tanker og råd for oss. Paulus sier for eksempel at hans forvalteroppdrag var:
NBK Kol 1:25 For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord.
Bibelen hadde ikke vært komplett dersom den hadde manglet Paulus’ brev. Da var det mye vi ikke hadde visst, for eksempel om rettferdiggjørelsen og forsoningen.
Det neste nivået er
De eldste og Pastorene
DNB Tit 1:7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.
Det kan se ut til at eldste og tilsynsmann blir brukt om de samme menneskene. De eldste eller tilsynsmennene hadde ansvaret for å lede menigheten og sørge for den på alle måter. Selv om det ikke er noen populær kjensgjerning i vår tid, så står det fast at i de menighetene apostlene grunnla, var det bare menn som hadde denne oppgaven.
Men Skriften lærer også at alle troende er forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Det ser vi i DNB 1 Pet 4:10 Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Og dette forvalteransvaret er gitt både til kvinner og menn og jeg tror det rikelige muligheter til å være forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Noen har en spesiell gave til å formidle trøst fra Herren inn i vanskelige situasjoner. Det er en nåde. Andre har kanskje en gave til å oppmuntre og gi håp til de motløse. Det er også en nåde. Fordi ingen av oss er like, er det godt å vite at Guds nåde er mangfoldig. Den er tilpasset eller skreddersydd til våre behov.
FORVALTEROPPDRAGET
Vi kan gi forvalteroppdraget en vid og en mer spesiell betydning. I vid forstand er alle mennesker forvaltere. Da vi ble skapt, fikk vi i oppdrag å fylle jorden og legge den under oss. Dette er en del av Guds skaperorden. Det kunne være mye å si om dette, særlig i vår tid hvor vi holder på å ødelegge jorda og livsbetingelsene på den ved grådighet og uforstand. Likevel velger jeg å konsentrere meg om det forvalteroppdraget som hører til Guds frelsesorden, og som er gitt til alle troende. Hva går dette forvalteroppdraget ut på? Jeg vil nevne fire punkter som jeg mener i hvert fall hører med til forvalteroppdraget. Disse fire punktene hører nøye sammen, og går vel delvis over i hverandre.
1. Forkynne evangeliet
En viktig del av forvalteroppdraget er å gjøre evangeliet kjent for dem som ikke har hørt det eller ikke kjenner det. Evangeliet er de gode nyhetene om at alle kan få et nytt liv i Jesus, at alle kan få et levende håp for framtiden, at Jesus har gjort opp for og betalt vår skyld. Jeg tror at det som verden mer enn noe annet trenger er å få høre evangeliet og få se det demonstrert på hjelpeløse og fortapte syndere.
For apostelen var det å forkynne evangeliet kanskje det aller viktigste han gjorde, og det som han brant aller mest for. For han sier:
NBK 1 Kor 9:16-17 For om jeg forkynner evangeliet, så er det ikke noe å rose meg for. Det er en nødvendighet som ligger på meg, for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det nødtvunget, da er det en forvaltning som er betrodd meg.
Men dette gjelder ikke bare apostelen. Gud har lagt ned i oss ordet om forlikelsen og hver eneste en av oss som kjenner Jesus er hans sendebud eller ambassadører til verden.
NBK 2 Kor 5:19 Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!
2. Være hyrder
Men det å forvalte evangeliet er noe mer enn bare å forkynne det slik at mennesker blir omvendt og kommer til tro på Jesus. Når noen kommer til tro på Jesus, da er det som når babyer blir født. De trenger omsorg og næring. Og her er det hyrdene kommer inn i bildet. Hva går hyrdegjerningen ut på? Jeg tror at vi kan få en god forståelse av det ved å se på
NBK Esek 34:4-5 Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt.
Hydens gjerning er å styrke det svake, lege det syke, forbinde det sønderbrutte, føre tilbake det bortdrevne, og oppsøke det fortapte. Der hvor dette skjer kan de troende vokse og bli sterke.
Jesus hadde ekte hyrdeomsorg for sine barn. Han gjorde nettopp dette. Jesus styrket den svake tro, han leget de syke, han forbandt og tok seg av dem som livet hadde gått i stykker for, han førte tilbake det bortdrevne og oppsøke det fortapte. Det er jo dette evangeliene handler om. Men Jesus vil at dette skal fortsette. Derfor får apostlene og deres etterfølgere et særlig oppdrag av Jesus. Vi ser det i Jesu siste samtale med Peter, da Jesus spør om Peter elsker ham.
DNB Joh 21:16 Igjen, for annen gang sier han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for mine sauer!"
Og senere formaner Peter selv de eldste til å fortsette den gjerning han selv hadde gjort.
DNB 1 Pet 5:2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn.
Hyrdegjerningen er hele menighetens oppgave, men jeg tror at det noen som har en spesiell nådegave til dette. Og selv om det kan overraske noen, tror jeg at hyrdenådegaven er særlig mange kvinner som har fått. Den viser seg kanskje særlig i den personlige kontakten og omsorgen for andre troende og særlig for dem som er nye på vegen eller som trenger tett oppfølging.
3. Gi de troende mat
En tredje viktig oppgave for forvalteren er å sørge for mat til hjorden. Ut fra dagens lignelse kan det nesten se ut som dette er hovedoppgaven til forvalteren. Hver enkelt skal ha sin mat til rette tid.
Luk 12,42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
Denne oppgaven ble også gitt til Peter da han ble spurt for tredje gang om han hadde Jesus kjær.
NBK Joh 21:17 Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!
På dette området svikter det mye i vår tid. I Amerika og også hos oss er det blitt vanlig med såkalt fast food. Hamburgere og microbølgeovnmat overtar for den tradisjonelle og næringsrike kosten. Resultatet er ofte feilernæring. Jeg hørte forleden dag at noen amerikanere gikk til sak mot disse fast food kjedene fordi livet deres hadde blitt ødelagt av denne maten. Noe lignende skjer også med den åndelige maten. Det er få som orker å virkelig studere og fordype seg i Guds ord og ta til seg av denne føden. Og mye av forkynnelsen er heller ikke akkurat preget av noen dypere innføring i Guds ord. Hører vi andakter på radioen for eksempel, så blir det ofte sagt ting som har veldig lite med kristendom å gjøre. Den som vil bli sterk i troen på Jesus må ta til seg skikkelig næring. Herren sier de samme ord til oss, som han en gang sa til sin tjener, Elias.
For min egen del har jeg funnet ut at det er ikke nok bare å lytte til andre. Det som virkelig gir meg føde er selv å grave i Ordet. Mange ganger kjenner jeg meg igjen i den mismodige profeten Elias som flykter fra Jesabel. Han la seg ned ved en gyvelbusk ute i ørkenen og ønsket seg døden. Men da står det i NBK 1 Kong 19:7 Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Uten skikkelig næring blir vegen for lang. Stå opp og et.
4. Bevare læren ren
Den fjerde forvalteroppgaven jeg hadde lyst til å understreke er å bevare læren ren. Apostelen formaner Timoteus om å ta vare på den fagre skatt.
NBK 2 Tim 1:14 Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!
Og Herrens halvbror, Judas, formaner de troende til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
NBK Jud 1:3 Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
Dette er noe som passer dårlig inn i hvordan mange av oss tenker i dag. For det er ikke uvanlig å høre bekjennere som sier at det er ikke så nøye med læren, for det er livet det kommer an på. Det er sant at lære uten liv fører ikke til noe godt. Men det er like sant at det kan aldri bli noe liv uten rett lære. Det ser vi for eksempel klart i
LEV 2 Joh 1:9 Om dere ikke lever etter Kristi lære, vil dere komme bort fra Gud. Dere vil ha samfunn med Gud, om dere er lydige mot Kristi lære. Da vil dere ha samfunn med både Faderen og Sønnen.
Den som vil ha samfunn med Gud, må være lydig mot Kristi lære. Det samme ser vi i NBK 1 Tim 4:16 Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
For å bli frelst er det nødvendig med rett lære. Det motsatte av rett lære, er vranglære. Den er i følge Bibelen farlig, ja så farlig at den fører til fortapelse.
NBK 2 Pet 2:1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
Er det noe som preger mange kirkesamfunn i vår tid så er det vrang lære og manglende vilje til å ta et oppgjør med dette. Jeg tror det er grunnen til at så mange kirker opplever stagnasjon og tilbakegang. Å tilpasse seg til det som er akseptabelt for verden er en dødslinje for en kristen menighet. Erfaringen fra hele verden viser at det er de kirkene som holder fast ved det bibelske budskap i sin helhet som vokser og tiltrekker seg nye mennesker. Men det skjer ikke uten kamp slik som Judas sier. Strid for den tro som er overgitt til de hellige.
Den Guds forvalter som har ekte omsorg for Jesu får må ta kampen opp for den rene lære. Det hører med til troskap mot Jesus. Dermed er vi over på neste punkt som jeg har kalt for
FORVALTNINGENS BETINGELSER
Luk 12, 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
Troskap
Den aller viktigste betingelsen for en forvalter er å være trofast i den oppgaven en er satt til.
DNB 1 Kor 4:2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
Forvalteren tar seg av noe som tilhører en annen, og han bare trofast dersom han gjør det som herren ber han om å gjøre. Det hender fra tid til annen at det blir oppdaget utro tjenere i banker eller bedrifter. Slike folk blir sparket på dagen, og de får sjelden fornyet tillit. Slik er det også i Guds rike. En forvalter skal formidle videre det som Herren har bedt ham om å si. Jeg synes det er gripende å lese apostelens vitnesbyrd når han sier
NBK 2 Kor 2:17 For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Det kan være mye å tjene på å forfalske Guds ord. Jeg kjente det sterkt da jeg var sokneprest. Da fant jeg ut at det å forkynne sannheten ut fra Guds ord var langtfra den beste måten å bli populær i bygda på. Det var mye å tjene på å forfalske Guds ord hos folk flest.
Klokskap
Det andre som er viktig for den som vil være en god forvalter er klokskap eller innsikt. Jesus er det beste eksemplet på dette. I omgang med mennesker var han en mester i å finne nøkkelen inn til menneskenes hjerter og i å møte dem der de var. Når jeg tenker tilbake på mitt eget liv, ser jeg at det har manglet mye på klokskap i omgang med andre mennesker. For eksempel er det et tegn på visdom og klokskap at vi lytter til det andre har å si, og at vi ikke gir ferdige og lettvinte svar.
Opp gjennom tidene tror jeg at vi kristne har vist mye uforstand i omgang med dem som står utenfor troen. Kanskje har vi vært overivrige etter å vitne for dem, eller vi har vært altfor lite ivrige. Mange ganger utnytter vi ikke de mulighetene vi har til å bygge vennskapsrelasjoner med ikke troende. Vi trenger å tenke over hva apostelen mener når han sier:
DNB Kol 4:5 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid.
Og da er vi kommet til det siste punktet i, nemlig Forvaltningens regnskap
Det er en hovedtanke i Guds ord at det kommer en dag da vi skal stå til regnskap for våre liv og vår forvalting alle mennesker på denne jorda. Dette framgår jo av det vi leste fra Lukasevangeliet. Tjenerens herre kommer igjen og vil holde regnskap med ham. Da kommer Herren til å behandle den dårlige tjeneren temmelig tøft må man vel kunne si for det står at han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantroende. Den tro og kloke forvalteren vil derimot bli forfremmet.
Den samme tanken finner vi mange steder i Guds ord. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mange steder i Bibelen det står at det kommer en dag da vi skal gjøre regnskap for våre liv. NBK 2 Kor 5:10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. NBK Rom 14:12 Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv. Da jeg leste disse og lignende vers ble jeg grepet av frykt for Gud. For hvordan skal jeg kunne bli stående for den hellige Gud med mitt liv? Jeg vet at jeg har fått mye, men hva har jeg gjort med det?
Her har alle sviktet, ikke minst pinsebevegelsen som var betrodd mer en andre men har forvaltet det dårligere enn noen kunne forvente og tro, tragedie!
Lukas 16. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.
Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-148-pinsevennenes-flrt-med-paven.htm
mandag 31. oktober 2011
søndag 30. oktober 2011
Nr. 234: Oslo trenger vekkelse! Forbønn!
Nr. 234:
Oslo trenger vekkelse!
Oslo trenger vekkelse og Smyrna Oslo er en menighet for Oslo by er jeg overbevist om. Men fremfor alt trenger Oslo by vår forbønn og mennesker som bryr seg og har medfølelse, sympati og vil stå opp for andre.
Forbønn
Det var en bok som jeg leste i ungdommen som har gjort utrolig stort inntrykk på meg og som har fulgt meg gjennom hele livet. Det er boka: Alfred Lorenzen: Forbønnens hensikt og makt Filadelfiaforl. Gitt ut i 1982. som var på 79 sider.
Der boka tar for seg hvor viktig det er at vi går inn og strider i bønn for andre enn oss selv, dette har vi mange eksempler på i skriften hvilke forandringer dette skaper, ære være Gud og Lammet som kjøpte oss fra verden og til seg selv!
Dette trenger vi nå for Oslo etter hva som har skjedd bare de siste tiden der vi har terrordådene fra Behring ved Regjeringsbygget og på Utøya, samtid at det er blitt drept bare her i Oslo by fem (5) personer den siste mnd. her i byen.
Eksempler på forbønn fra skriften
Ønsker å ta med tre (3) Eksempler på forbønn fra skriften. Der andre ber for andre og situasjonen løser seg og skaper forandring. Dette er uegoistisk og på lik linje med Jesus som ba på korset for sinne drapsmenn at Gud skulle tilgi dem for de visste ikke hva de gjorde og Stefanus den første kristne martyr gjorde det samme overfor de som drepte ham som vi leser i Ap.gj. 7.
1.) 1. Mosebok 18. 16 Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien. 17 Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre? 18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes. 19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.» 20 Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store. 21 Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22 Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham. 23 Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige? 24 Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der? 25 Det er da ikke din vis å gjøre slikt, å la rettferdige dø sammen med ugudelige, så det går den rettferdige likedan som den ugudelige. Nei, det er ikke din vis! Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» 26 Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele byen for deres skyld.»
27 Abraham tok atter til orde og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske. 28 Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?» Han svarte: «Nei, finner jeg førtifem, skal jeg ikke ødelegge den.» 29 Abraham fortsatte å tale til ham: «Om det finnes førti?» sa han. Han svarte: «For de førtis skyld skal jeg ikke gjøre det.» 30 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Enn om det finnes tretti der?» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det så sant jeg finner tretti.» 31 Abraham sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren. Enn om det finnes tjue der?» Han svarte: «For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge byen.» 32 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Enn om det finnes bare ti?» Han svarte: «For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den.» 33 Da Herren hadde talt ut med Abraham, gikk han bort, og Abraham gikk hjem.
2.) 2. Mosebok 17. 8 Siden kom amalekittene til Refidim og begynte strid med israelittene. 9 Da sa Moses til Josva: «Velg deg ut mannskap, dra av sted og kjemp mot amalekittene! I morgen vil jeg stille meg øverst på haugen med gudsstaven i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses sa, og tok opp kampen mot amalekittene. Samtidig steg Moses, Aron og Hur opp på toppen av haugen. 11 Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste. 12 Men så begynte Moses å bli trett i hendene. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støe helt til solen gikk ned. 13 Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd.
14 Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva! For jeg vil utrydde minnet om amalekittene fra jorden.» 15 Da bygde Moses et alter og kalte det «Herren er mitt hærmerke». 16 Han sa: «En hånd er utrakt fra Herrens trone. Han skal stride mot amalekittene fra slekt til slekt.»
3.) Ap.gj. 12. 1. På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem. 2 Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd. 3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid. 4 Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket. 5 Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. 6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren. 7 Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans, 8 og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.» 9 Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted.
1.) Da Abraham selv hadde det godt, så hadde ikke hans nevø Lot det godt. Han hadde selv valg å bosatte seg der.
1. Mosebok 13. 10. Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.
Det så tilsynelatende tiltalende ut for det menneskelige øye, men synd og hovmod var menneskene i det område preget av og de valgte syndens brede vei, som påkalte Herrens dom.
Når Gud skulle døme dem var Lot i ferd med å få oppleve denne dommen da han var en av innbyggerne der. Hva gjorde hans onkel Abraham når han fikk beskjed om den kommende dom og ødeleggelse? Han gikk i forhandling og forbønn for ham, selv om han ikke fortjente det og burde ha levd slik med Herren at Gud kunne ha fått talt selv til ham.
Salme 25. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.
Lot fikk ikke rettledning men Abraham fikk da Gud hadde fortrolig samfunn med ham. Abraham gikk inn i en forbønns tjeneste for Lot og eventuell andre rettferdige mennesker der og lykkes selv om dommen kom. Vi leser at Gud begynte med om det fantes femti rettferdige der, så skulle dommen ikke komme, men Abraham fik tallet ned til 10, men det var kun 3 rettferdige der som fikk unnslippe dommen. Forbønn er ikke for en selv først og fremst, men for andre. Bønn for andre er også mange ganger sunnere og gjennom å be for andre, vil Guds velsignelse komme tilbake til oss. Det å investere i andre, er egentlig å investere i sitt eget ve og vel. Job ba for sinne venner, og ble selv helbredet, herlig, vidunderlig og stort!
Job 42. 10 Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.
2.) Her ser vi hvordan bønn åpner for Guds kraft og seier. Når Moses bad fikk Israel overtaket, men når hans hånd sank (ble trett) fikk Amalek overtaket. Men i vers 12-13 står det så fint: ”Men da Moses hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.” Samdrektig bønn er herlig og uovervinnelig. En slår tusen og to titusen, hvilket pluss er ikke felleskapet og be for og med hverandre. Og be for den fortape verden som trenger Jesus så prekært, også her i Norge og Oslo.
3.) Her ser vi litt inn i de veldige muligheter vi har i felles bønn. ”Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om skal de få av min far i himmelen”, Matt.18,19. Ser du bønnens seier?
Det var dette menigheten gjorde da Peter ble kastet i fengsel. Ap.gj.12,3ff og i vers 5: ”I mellomtiden ble Peter holdt i fengsel. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.” Og Gud sendte sin engel og førte Peter ut av fengselet. Seier ved bønn!
Det er så mange mennesker som er kastet i vantroens og syndens fengsel i dag! Men bønn i Jesu navn av menigheten, der to av dere blir enige om å be om, der blir det seier! Fangene blir ført ut av fengselet og satt i frihet ved evangeliet om Jesus.
”Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.” Joh.8,36. Den seirende bønn er en vedholdende bønn. Den gir ikke opp! ”Vær vedholdende i bønn, så du våker i den med takk til Gud.” Kol.4,2.
Konklusjon:
Bønn for andre, både alene og i sammen med andre er av avgjørende betydning at Guds hensikter skal bli satt ut i livet. Bønn for andre er det “normale” kristenlivet, da vi er her på jorden for at andre mennesker skal få oppleve Jesus og evangeliet.
Dette er egentlig en form for Getsemana kamp, men for andre enn en selv.
Det var en bønneseier! Det var her Jesus sa ”JA” til å gå lidelsens vei og bli gjort til synd for oss. På korset ble seieren utført og realisert. Det er fullbrakt!
Getsemanes bønneseier ligger i dette: ”Skje ikke min vilje, men din.” Hele slektens frelse hviler i dette. Ble Jesus bønnhørt? Ja, Guds vilje skjedde. Jesus tok syndens, lidelsens, Guds vredes kalk og tømte den. Kalken er tom, ikke en dråpe igjen. Han ble lydig inn til døden, ja korsets død.
Som frukt fra Getsemanes og korsets seier rekker Jesus deg frelsens og nådens beger. ”Jeg vil løfte frelsens beger”, vitner salmisten om i Salme 116.12-14. Her kan du få drikke av livets vann til frelse, fornyelse og evig liv.
Jesus hadde sitt Getsemane, du og jeg har vårt Getsemane. Kampen står om min vilje og Guds vilje. ”Skje ikke min vilje men din”. ”Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden.” Guds vilje er det aller beste som kan skje med meg. Det er det gode, velbehagelige og det fullkomne. Rom.12,2. Gud gir oss alltid det beste, ikke det nest beste. Derfor kan vi være trygge og glade når Guds vilje skjer med oss.
Men kamp blir det; bønnekamp. Men her skal du få be sammen med Jesus, stride sammen med ham og seire sammen med ham. Seier blir det når Guds vilje skjer! Da seirer Ånden over kjødet, Kristus seirer i deg og du skal seire med Ham.
Alt får du i bønn. ”Den som seirer, han vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone.” Joh.åp.3,21.
Be denne bønnen i sammen med meg: Fader i Jesu navn, send vekkelse, reis opp troende i Norge og i Oslo som vil stå for deg, rens din menighet fra synd og gjengiftede mennesker som ødelegger menigheten, Gud vis deg stor og reis deg! Rens meg og fyll meg, gjør det samme med andre og la mennesker få nåde på tross av deres synd og lave moral, forbarm deg og gi oss vekkelse og omvendelse.
Salme 103. 1. Av David. Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. 2 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. 4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. 5 Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.6 Herren griper inn og frelser, lar alle undertrykte få sin rett. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. 8 Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.9 Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm. 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. 11 Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gresset, mennesket er som blomsten på marken. 16 Når vinden farer forbi, er den borte, stedet den stod på, vet ikke mer av den. 17 Fra evighet til evighet er Herrens miskunn over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn 18 når fedrene holder hans pakt og husker på hans bud, så de lever etter dem. 19 Herren har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt. 20 Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. 21 Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil! 22 Lov Herren, hele hans skaperverk, på alle steder hvor han rår. Min sjel, lov Herren!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv
Oslo trenger vekkelse!
Oslo trenger vekkelse og Smyrna Oslo er en menighet for Oslo by er jeg overbevist om. Men fremfor alt trenger Oslo by vår forbønn og mennesker som bryr seg og har medfølelse, sympati og vil stå opp for andre.
Forbønn
Det var en bok som jeg leste i ungdommen som har gjort utrolig stort inntrykk på meg og som har fulgt meg gjennom hele livet. Det er boka: Alfred Lorenzen: Forbønnens hensikt og makt Filadelfiaforl. Gitt ut i 1982. som var på 79 sider.
Der boka tar for seg hvor viktig det er at vi går inn og strider i bønn for andre enn oss selv, dette har vi mange eksempler på i skriften hvilke forandringer dette skaper, ære være Gud og Lammet som kjøpte oss fra verden og til seg selv!
Dette trenger vi nå for Oslo etter hva som har skjedd bare de siste tiden der vi har terrordådene fra Behring ved Regjeringsbygget og på Utøya, samtid at det er blitt drept bare her i Oslo by fem (5) personer den siste mnd. her i byen.
Eksempler på forbønn fra skriften
Ønsker å ta med tre (3) Eksempler på forbønn fra skriften. Der andre ber for andre og situasjonen løser seg og skaper forandring. Dette er uegoistisk og på lik linje med Jesus som ba på korset for sinne drapsmenn at Gud skulle tilgi dem for de visste ikke hva de gjorde og Stefanus den første kristne martyr gjorde det samme overfor de som drepte ham som vi leser i Ap.gj. 7.
1.) 1. Mosebok 18. 16 Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien. 17 Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre? 18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes. 19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.» 20 Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store. 21 Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22 Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham. 23 Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige? 24 Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der? 25 Det er da ikke din vis å gjøre slikt, å la rettferdige dø sammen med ugudelige, så det går den rettferdige likedan som den ugudelige. Nei, det er ikke din vis! Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» 26 Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele byen for deres skyld.»
27 Abraham tok atter til orde og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske. 28 Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?» Han svarte: «Nei, finner jeg førtifem, skal jeg ikke ødelegge den.» 29 Abraham fortsatte å tale til ham: «Om det finnes førti?» sa han. Han svarte: «For de førtis skyld skal jeg ikke gjøre det.» 30 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Enn om det finnes tretti der?» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det så sant jeg finner tretti.» 31 Abraham sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren. Enn om det finnes tjue der?» Han svarte: «For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge byen.» 32 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Enn om det finnes bare ti?» Han svarte: «For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den.» 33 Da Herren hadde talt ut med Abraham, gikk han bort, og Abraham gikk hjem.
2.) 2. Mosebok 17. 8 Siden kom amalekittene til Refidim og begynte strid med israelittene. 9 Da sa Moses til Josva: «Velg deg ut mannskap, dra av sted og kjemp mot amalekittene! I morgen vil jeg stille meg øverst på haugen med gudsstaven i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses sa, og tok opp kampen mot amalekittene. Samtidig steg Moses, Aron og Hur opp på toppen av haugen. 11 Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste. 12 Men så begynte Moses å bli trett i hendene. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støe helt til solen gikk ned. 13 Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd.
14 Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva! For jeg vil utrydde minnet om amalekittene fra jorden.» 15 Da bygde Moses et alter og kalte det «Herren er mitt hærmerke». 16 Han sa: «En hånd er utrakt fra Herrens trone. Han skal stride mot amalekittene fra slekt til slekt.»
3.) Ap.gj. 12. 1. På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem. 2 Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd. 3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid. 4 Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket. 5 Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. 6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren. 7 Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans, 8 og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.» 9 Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted.
1.) Da Abraham selv hadde det godt, så hadde ikke hans nevø Lot det godt. Han hadde selv valg å bosatte seg der.
1. Mosebok 13. 10. Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.
Det så tilsynelatende tiltalende ut for det menneskelige øye, men synd og hovmod var menneskene i det område preget av og de valgte syndens brede vei, som påkalte Herrens dom.
Når Gud skulle døme dem var Lot i ferd med å få oppleve denne dommen da han var en av innbyggerne der. Hva gjorde hans onkel Abraham når han fikk beskjed om den kommende dom og ødeleggelse? Han gikk i forhandling og forbønn for ham, selv om han ikke fortjente det og burde ha levd slik med Herren at Gud kunne ha fått talt selv til ham.
Salme 25. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.
Lot fikk ikke rettledning men Abraham fikk da Gud hadde fortrolig samfunn med ham. Abraham gikk inn i en forbønns tjeneste for Lot og eventuell andre rettferdige mennesker der og lykkes selv om dommen kom. Vi leser at Gud begynte med om det fantes femti rettferdige der, så skulle dommen ikke komme, men Abraham fik tallet ned til 10, men det var kun 3 rettferdige der som fikk unnslippe dommen. Forbønn er ikke for en selv først og fremst, men for andre. Bønn for andre er også mange ganger sunnere og gjennom å be for andre, vil Guds velsignelse komme tilbake til oss. Det å investere i andre, er egentlig å investere i sitt eget ve og vel. Job ba for sinne venner, og ble selv helbredet, herlig, vidunderlig og stort!
Job 42. 10 Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.
2.) Her ser vi hvordan bønn åpner for Guds kraft og seier. Når Moses bad fikk Israel overtaket, men når hans hånd sank (ble trett) fikk Amalek overtaket. Men i vers 12-13 står det så fint: ”Men da Moses hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.” Samdrektig bønn er herlig og uovervinnelig. En slår tusen og to titusen, hvilket pluss er ikke felleskapet og be for og med hverandre. Og be for den fortape verden som trenger Jesus så prekært, også her i Norge og Oslo.
3.) Her ser vi litt inn i de veldige muligheter vi har i felles bønn. ”Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om skal de få av min far i himmelen”, Matt.18,19. Ser du bønnens seier?
Det var dette menigheten gjorde da Peter ble kastet i fengsel. Ap.gj.12,3ff og i vers 5: ”I mellomtiden ble Peter holdt i fengsel. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.” Og Gud sendte sin engel og førte Peter ut av fengselet. Seier ved bønn!
Det er så mange mennesker som er kastet i vantroens og syndens fengsel i dag! Men bønn i Jesu navn av menigheten, der to av dere blir enige om å be om, der blir det seier! Fangene blir ført ut av fengselet og satt i frihet ved evangeliet om Jesus.
”Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.” Joh.8,36. Den seirende bønn er en vedholdende bønn. Den gir ikke opp! ”Vær vedholdende i bønn, så du våker i den med takk til Gud.” Kol.4,2.
Konklusjon:
Bønn for andre, både alene og i sammen med andre er av avgjørende betydning at Guds hensikter skal bli satt ut i livet. Bønn for andre er det “normale” kristenlivet, da vi er her på jorden for at andre mennesker skal få oppleve Jesus og evangeliet.
Dette er egentlig en form for Getsemana kamp, men for andre enn en selv.
Det var en bønneseier! Det var her Jesus sa ”JA” til å gå lidelsens vei og bli gjort til synd for oss. På korset ble seieren utført og realisert. Det er fullbrakt!
Getsemanes bønneseier ligger i dette: ”Skje ikke min vilje, men din.” Hele slektens frelse hviler i dette. Ble Jesus bønnhørt? Ja, Guds vilje skjedde. Jesus tok syndens, lidelsens, Guds vredes kalk og tømte den. Kalken er tom, ikke en dråpe igjen. Han ble lydig inn til døden, ja korsets død.
Som frukt fra Getsemanes og korsets seier rekker Jesus deg frelsens og nådens beger. ”Jeg vil løfte frelsens beger”, vitner salmisten om i Salme 116.12-14. Her kan du få drikke av livets vann til frelse, fornyelse og evig liv.
Jesus hadde sitt Getsemane, du og jeg har vårt Getsemane. Kampen står om min vilje og Guds vilje. ”Skje ikke min vilje men din”. ”Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden.” Guds vilje er det aller beste som kan skje med meg. Det er det gode, velbehagelige og det fullkomne. Rom.12,2. Gud gir oss alltid det beste, ikke det nest beste. Derfor kan vi være trygge og glade når Guds vilje skjer med oss.
Men kamp blir det; bønnekamp. Men her skal du få be sammen med Jesus, stride sammen med ham og seire sammen med ham. Seier blir det når Guds vilje skjer! Da seirer Ånden over kjødet, Kristus seirer i deg og du skal seire med Ham.
Alt får du i bønn. ”Den som seirer, han vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone.” Joh.åp.3,21.
Be denne bønnen i sammen med meg: Fader i Jesu navn, send vekkelse, reis opp troende i Norge og i Oslo som vil stå for deg, rens din menighet fra synd og gjengiftede mennesker som ødelegger menigheten, Gud vis deg stor og reis deg! Rens meg og fyll meg, gjør det samme med andre og la mennesker få nåde på tross av deres synd og lave moral, forbarm deg og gi oss vekkelse og omvendelse.
Salme 103. 1. Av David. Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. 2 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. 4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. 5 Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.6 Herren griper inn og frelser, lar alle undertrykte få sin rett. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. 8 Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.9 Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm. 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. 11 Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gresset, mennesket er som blomsten på marken. 16 Når vinden farer forbi, er den borte, stedet den stod på, vet ikke mer av den. 17 Fra evighet til evighet er Herrens miskunn over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn 18 når fedrene holder hans pakt og husker på hans bud, så de lever etter dem. 19 Herren har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt. 20 Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. 21 Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil! 22 Lov Herren, hele hans skaperverk, på alle steder hvor han rår. Min sjel, lov Herren!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv
lørdag 29. oktober 2011
Nr. 233: Nådegavenes hensikt, betydning og velsignelse! Bruk og misbruk!
Nr. 233:
Nådegavenes hensikt, betydning og velsignelse! Bruk og misbruk!
1. Tess. 5. 19 Slokk ikke Ånden, 20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode, 22 og hold dere borte fra ondskap av alle slag.
1. Kor. 14. 39 Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen. 40 Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!
Det er tre (3) fallgrupperinger som jeg opplever det er som en i dag veldig ofte faller i. Der alle tre er like skadelige og tar bort at nådegavene er gitt til menighetens og den enkeltes oppbyggelse, veiledning og velsignelse som en troende. De er nødvendige!
1. Kor. 14. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp.
De tre (3) fallgrøftene:
1.) En misbruker nådegavene og lar sin egen menneskeånd komme inn og dominere og kan også føre til manipulering.
2.) Det er kun noen få “eksklusive” som har nådegavene i funksjon i menigheten, alle andre blir holdt borte fra å ytre seg.
3.) Nådegavene blir ikke tillatt brukt eller fremelsket brukt. Menigheten sover da en åndelig søvn.
Dette er tre aspekter som gjør at en trenger både sunn undervisning om dette og fremelske at de blir brukt.
1.) Gjennom hele den karismatiske bevegelse har misbruket vært stort av nådegavene, og de har aldri tatt et oppgjør med dette. Alle karismatiske forgreininger i mer eller mindre omfang har og fremdeles misbruker nådegavene. Derfor, hold deg langt borte fra enhver karismatisk menighet og bevegelse, de er innforbi dette ordet her at de stadigvekk vil lære sannheten å kjenne men kommer aldri til sannhets erkjennelse da de er fyllt opp like mye av seg selv som av Gud og hans ånd.
2.) Når misbruket har vært så stort, så tillater en enkelte plasser kun noen få å bruke nådegavene, det er også ille. Og veldig ofte er de få som bruker nådegavene like mye om ikke mer på villspor som hele menigheten. Nådegavene er gitt til hele menigheten og alle har muligheten i en sunn menighet å være med under gudstjenesten, kvinnene også bare de er tildekket.
3.) Så har en den tredje gruppering som er blitt veldig utbredt, at en ikke har nådegavene på plass i det hele tatt. De er som et sluknet lys, borte og ikke i bruk. Trist, men dessverre sant selv i mange pinsemenigheter og andre frimenigheter som en gang hadde dem i funksjon til stor velsignelse og oppbyggelse for den enkelte og menigheten, dette er leit!
Nådegave, (fra gresk) charisma, som direkte oversatt betyr «gave mottatt av nåde». Derfor er det ikke alltid at den som har nådegavene “fortjener” det, det er en gave gitt av Gud ved nåde. Men når et menneske lever et hellig liv og forvalter gaven rett og godt, er det til stor velsignelse og oppbyggelse. Samtidig er det en vekst når en stadig beveger seg fremover med Gud og lærer å bruke gavene mer og mer rett og godt når en vandrer i ånden og i samfunn med Gud og andre trossøsken.
Paulus oppfordrer oss til å tillate nådegavene i bruk selv om det enkelte ganger begås overtramp og det er misbruk. Selvfølgelig skal vi ikke fremelske det og også snakke til rette og undervise om bruk/misbruk av gavene, men vi skal ikke gjøre det på en slik måte at de ikke blir brukt og fremelsket til bruk. Her er et eksempel på et korreks gitt av Apostelen Paulus:
1. Kor. 14. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.
Her underviser Apostelen om gavene, at hvis andre ikke tyder budskapet, så skal en be om tydning selv, og hvis en ikke får tydningen selv, hva skal en da?
1. Kor. 14. 28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.
Men han oppfordrer samtidig at nådegavene skal være i bruk:
1. Kor. 14. 26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
Dette er for meg veldig praktisk og god undervisning som Paulus kommer med. La alle kunne bruke gavene, men det skal ha en mening og verdi. Hvis ikke så holder du det for deg selv og praktisere det hjemme inntil du eller menigheten er moden nok for å bruke gaven\gavene.
Det er også embeter som vi leser om i Efes. 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.
Der en kan forvente at også det overnaturlige og nådegavene virker i sammen med de som forkynner Guds ord. Det overnaturlige og Guddommelige innslag er av stor betydning slik at Gud kan sanksjonere både budskapet og tjenesten, slik var det for de første kristne og slik skal det også være i dag.
Markus 16. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Gud stadfestet de første kristne sitt budskap, og det gjør han i dag også.
Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 2. 3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
Dette brevet er rettet til menigheten i Jerusalem. Referansepunkter på hvor stort og herlig som Gud gjorde gjennom Jesus og de første kristne det har vi i de fire evangeliene og i Apostel gjerningene. Menigheten her var egentlig kommet ut fra denne virksomheten til Jesus og Apostlene.
4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.
Dette som her blir nevnt var ikke fremmed for dem. At Gud selv hadde stadfestet budskapet med de medfølgende tegn og delt ut av sin Ånd blant dem. De var mennesker med førstehånds kjennskap. Men nå var de i ferd med å vike bort i fra dette.
Gud stadfestet budskapet og tjenesten, og på den måten viste Gud at han var med dem og de fremmet hans sak og hans budskap, ikke sitt eget.
Be alltid om Guds ledelse og sanksjon overfor det du gjør
2. Kor. 12. 12 En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger.
Gud vil alltid sette sitt stempel på det som er av ham og stadfeste det. Derfor er bruk av nådegavene som vi finner omtalt flere plasser i Guds ord av stor betydning, ikke minst de åndelige nådegavene som kommer sterkest til utrykk i 1. Kor. 12 og også til dels i Rom. 12 om ikke så sterkt. Begge plasser viser oss at Gud er med han\hun som går med ham og i den tjenesten og ferd ilagte gjerninger som han har lagt ferdige som vi skal vandre og gå i.
Efes. 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Nå kunne jeg ha fortsatt her, men dette er først og fremst en oppfordring og ønske om at den enkelte skal ta i bruk de\den gaven som Gud har for den enkelte. Ingen har alle gavene i bruk, men alle til sammen kan ha alle nådegavene i bruk. Dette ser ut til at det var i blant de første kristne, at alle 9 nådegavene omtalt som de åndelige gavene var i virksom i menigheten, ikke bare en menighet men de aller fleste. Så rikt var menighetslivet blant de menigheten som ble grunnlagt ut over hele Romerriket og ellers blant de første kristne, dette var urmenighetens standard som også bør og skal være vår.
1. Kor. 1. 7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave, mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.
Slik var det i blant de første kristne og i alle menigheter, ikke minst i menigheten i Korint på tross av deres til dels standard på moral og kristen etikk. Men det er når fruktene og nådegavene virker og går hånd i hånd at det er til stor velsignelse og de fungerer slik Gud vil. Legg merke til dette som Paulus sier, at de manglet ingen nådegave. Dette bør og skal være også vår standard og det vi alle strekker oss etter, at alle nådegavene virker i den lokale menighet til velsignelse og oppbyggelse.
Her er noen tanker hentet fra nette der nådegaver og frukt der to sider av samme sak:
Vi trenger to vinger for å få jobben gjort, Åndens frukt, Jesu overnaturlige karakter og Åndens gaver, Jesu overnaturlige tjeneste.
Korinterne prøvde å fly med én vinge, og de krasjlandet hele tiden. Paulus skrev til dem: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg" (1 Kor 1,7). Dette ga dem et stort potensial for tjeneste. Men de viste seg å være heller lite effektive fordi frukten ikke balanserte gavene. De ble splittet opp i kranglende fraksjoner. Vrakgodset av brutte relasjoner, blodbadet fra ugudelige relasjoner, katastrofene fra splittelse var tydelig å se. Vi tenker ofte på ordet "verdslighet" eller "kjødelighet" som en referanse til et slags seksuelt kompromiss. Paulus kaller de hellige i Korint for verdslige fordi de ikke visste hvordan de skulle komme overens: "Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøtt og blod og går fram på menneskers vis?" (1 Kor 3,3). De saksøkte hverandre til og med, og vanæret Kristi kropp åpenlyst for dem som ennå ikke var med i familien. Og nattverdgudstjenestene så mer ut som fyllefester enn kjærlighetsfester.
Da jeg var pastor i San Pedro, inviterte jeg en ung mann til å undervise om befrielse. Han gjorde en god jobb, og jeg sparer fortsatt på notatene derfra, men en av eldstebrødrene, som var mer innsiktsfull enn jeg, sa etterpå: "Han kommer til å rote ting til for seg hvis han ikke lærer om underordning:" Og Bud fikk faktisk rett! Mark endte opp med å skille seg fra konen sin, forlate byen, gå ut av tjeneste, og han skapte en masse problemer i kjølvannet. Han hadde ikke gitt nok tid til at karakteren kunne nå igjen karismaen. Han fløy med bare én vinge - og han krasjlandet!
Paulus gjorde det klart i det berømte kjærlighetskapittelet at tungetale uten kjærlighet bare var støy, at profeti som låser opp mysterier eller tro som kan flytte fjell ikke var noe uten omsorg for andre, at offer som strekker seg helt til martyriet, vil vise seg fruktløst hvis det ikke er grunnfestet i kjærlighet. Han konkluderte med at funksjoner som ikke er knyttet til relasjoner, gir et dårlig omdømme for funksjonen.
Skulle vi da si som noen gjør: "Det vi virkelig vil ha er frukten?" Flott, men flyet kan fortsatt ikke ta av. Én vinge kan ikke få deg i luften. Kjærlighet alene flytter ikke fjell som demonisk undertrykkelse eller hudkreft eller gnagende depresjoner. Vi vil ikke bare skape støy med manifestasjoner uten motivasjonen. Men vi burde heller ikke slå oss til ro med den rette motivasjonen uten noen manifestasjoner. Så Paulus skriver: "Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode" (1 Kor 12,7). Ånden manifesterer seg når frukten utvikles i våre liv, ellers ville det ikke vært kalt "Åndens frukt". Men Åndens kraft, den suverene Herre, blir på samme måte synliggjort når vi deler en enkel profeti med stor nøyaktighet eller løser et vanskelig problem med guddommelig visdom eller snakker på et språk vi aldri har lært.
Bibeltro evangeliske kristne som ærer Gud og demonstrerer Åndens frukt, men tolererer eller ignorerer Åndens gaver tror kanskje at det står bedre til med dem enn kjødelige karismatikere som ikke har lært seg å komme overens med hverandre. Men Paulus gjør det helt klart at for å lette trenger man to vinger. Han setter dem til og med sammen i et vers: "Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk" (1 Kor 14,1). Det høres aldeles ikke ut som om Paulus velger frukten fremfor gavene. Faktisk vier han to hele kapitler til å se nærmere på spørsmålet om åndelige gaver som de hadde spurt ham om i et brev. Paulus svarte ikke på misbruk med å la være å bruke, men med riktig bruk. Og det innebar å bruke gavene ut fra et ydmykt og medfølende hjerte, et hjerte med omtanke for andre og et hjerte som overså fornærmelser heller enn å ta dem ille opp.
Hva skjer hvis du flyr med bare frukt-vingen? En del av Det nye testamente blir oversett. Kraften som demonstreres i Apostlenes gjerninger er utilgjengelig for deg. Du ønsker å hjelpe mennesker, men du mangler kraften. Og du gir folk et forvrengt bilde av det kristne livet. De ser ikke Jesus i all hans herlighet.
Hva skjer hvis du flyr med bare gave-vingen? Himmelen regner dine gjerninger som ingenting. Relasjoner blir droppet til fordel for å "få jobben gjort". Du forblir et umodent barn. Du stemmer for det som ikke forblir. Og du viser større interesse for oppstandelsen enn for korset.
Hvilken frukt vokser på ditt tre? Hvilken frukt mangler og trenger å bli utviklet? Hvis Gud ønsker å få tro for økonomi til å vokse på treet ditt, vil han gi deg tester der du vil bli utfordret til å stole på at han vil gi deg penger. Hvis du trenger at det vokser fred på treet ditt, vil han gi deg stormer som viser deg at du mangler fred, slik at du roper ut til ham.
Hvilke gaver har du ønsket spesielt? Det kan kanskje gi deg en ledetråd om Guds suverene utnevnelse. Ønsk dem av hele ditt hjerte, be ofte om dem. Vis godt forvalterskap over de gavene han gir deg, og virk samtidig ut fra et kjærlighetsmotiv. Ikke prøv å fly med én vinge.
Frukten varer lenger enn gavene. Vi kommer ikke til å trenge profeti i himmelen, men vi vil fortsatt vise kjærlighetens evige natur. Vi kommer ikke til å be for helbredelse på den andre siden, men vi kommer til å lovsynge med overstrømmende glede. I mellomtiden trenger vi imidlertid gavene. Paulus sa til sine venner i Korint: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg." Vi trenger Kongens overnaturlige tjeneste inntil Kongen kommer tilbake. Det er hans verk vi gjør, og vi trenger hans kraft, ikke bare hans kjærlighet. Vi trenger begge vingene for å fly!
Relatert link: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=naadegavenes-bruk-og-hensikt
Nådegavenes hensikt, betydning og velsignelse! Bruk og misbruk!
1. Tess. 5. 19 Slokk ikke Ånden, 20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode, 22 og hold dere borte fra ondskap av alle slag.
1. Kor. 14. 39 Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen. 40 Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!
Det er tre (3) fallgrupperinger som jeg opplever det er som en i dag veldig ofte faller i. Der alle tre er like skadelige og tar bort at nådegavene er gitt til menighetens og den enkeltes oppbyggelse, veiledning og velsignelse som en troende. De er nødvendige!
1. Kor. 14. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp.
De tre (3) fallgrøftene:
1.) En misbruker nådegavene og lar sin egen menneskeånd komme inn og dominere og kan også føre til manipulering.
2.) Det er kun noen få “eksklusive” som har nådegavene i funksjon i menigheten, alle andre blir holdt borte fra å ytre seg.
3.) Nådegavene blir ikke tillatt brukt eller fremelsket brukt. Menigheten sover da en åndelig søvn.
Dette er tre aspekter som gjør at en trenger både sunn undervisning om dette og fremelske at de blir brukt.
1.) Gjennom hele den karismatiske bevegelse har misbruket vært stort av nådegavene, og de har aldri tatt et oppgjør med dette. Alle karismatiske forgreininger i mer eller mindre omfang har og fremdeles misbruker nådegavene. Derfor, hold deg langt borte fra enhver karismatisk menighet og bevegelse, de er innforbi dette ordet her at de stadigvekk vil lære sannheten å kjenne men kommer aldri til sannhets erkjennelse da de er fyllt opp like mye av seg selv som av Gud og hans ånd.
2.) Når misbruket har vært så stort, så tillater en enkelte plasser kun noen få å bruke nådegavene, det er også ille. Og veldig ofte er de få som bruker nådegavene like mye om ikke mer på villspor som hele menigheten. Nådegavene er gitt til hele menigheten og alle har muligheten i en sunn menighet å være med under gudstjenesten, kvinnene også bare de er tildekket.
3.) Så har en den tredje gruppering som er blitt veldig utbredt, at en ikke har nådegavene på plass i det hele tatt. De er som et sluknet lys, borte og ikke i bruk. Trist, men dessverre sant selv i mange pinsemenigheter og andre frimenigheter som en gang hadde dem i funksjon til stor velsignelse og oppbyggelse for den enkelte og menigheten, dette er leit!
Nådegave, (fra gresk) charisma, som direkte oversatt betyr «gave mottatt av nåde». Derfor er det ikke alltid at den som har nådegavene “fortjener” det, det er en gave gitt av Gud ved nåde. Men når et menneske lever et hellig liv og forvalter gaven rett og godt, er det til stor velsignelse og oppbyggelse. Samtidig er det en vekst når en stadig beveger seg fremover med Gud og lærer å bruke gavene mer og mer rett og godt når en vandrer i ånden og i samfunn med Gud og andre trossøsken.
Paulus oppfordrer oss til å tillate nådegavene i bruk selv om det enkelte ganger begås overtramp og det er misbruk. Selvfølgelig skal vi ikke fremelske det og også snakke til rette og undervise om bruk/misbruk av gavene, men vi skal ikke gjøre det på en slik måte at de ikke blir brukt og fremelsket til bruk. Her er et eksempel på et korreks gitt av Apostelen Paulus:
1. Kor. 14. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.
Her underviser Apostelen om gavene, at hvis andre ikke tyder budskapet, så skal en be om tydning selv, og hvis en ikke får tydningen selv, hva skal en da?
1. Kor. 14. 28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.
Men han oppfordrer samtidig at nådegavene skal være i bruk:
1. Kor. 14. 26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
Dette er for meg veldig praktisk og god undervisning som Paulus kommer med. La alle kunne bruke gavene, men det skal ha en mening og verdi. Hvis ikke så holder du det for deg selv og praktisere det hjemme inntil du eller menigheten er moden nok for å bruke gaven\gavene.
Det er også embeter som vi leser om i Efes. 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.
Der en kan forvente at også det overnaturlige og nådegavene virker i sammen med de som forkynner Guds ord. Det overnaturlige og Guddommelige innslag er av stor betydning slik at Gud kan sanksjonere både budskapet og tjenesten, slik var det for de første kristne og slik skal det også være i dag.
Markus 16. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Gud stadfestet de første kristne sitt budskap, og det gjør han i dag også.
Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 2. 3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
Dette brevet er rettet til menigheten i Jerusalem. Referansepunkter på hvor stort og herlig som Gud gjorde gjennom Jesus og de første kristne det har vi i de fire evangeliene og i Apostel gjerningene. Menigheten her var egentlig kommet ut fra denne virksomheten til Jesus og Apostlene.
4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.
Dette som her blir nevnt var ikke fremmed for dem. At Gud selv hadde stadfestet budskapet med de medfølgende tegn og delt ut av sin Ånd blant dem. De var mennesker med førstehånds kjennskap. Men nå var de i ferd med å vike bort i fra dette.
Gud stadfestet budskapet og tjenesten, og på den måten viste Gud at han var med dem og de fremmet hans sak og hans budskap, ikke sitt eget.
Be alltid om Guds ledelse og sanksjon overfor det du gjør
2. Kor. 12. 12 En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger.
Gud vil alltid sette sitt stempel på det som er av ham og stadfeste det. Derfor er bruk av nådegavene som vi finner omtalt flere plasser i Guds ord av stor betydning, ikke minst de åndelige nådegavene som kommer sterkest til utrykk i 1. Kor. 12 og også til dels i Rom. 12 om ikke så sterkt. Begge plasser viser oss at Gud er med han\hun som går med ham og i den tjenesten og ferd ilagte gjerninger som han har lagt ferdige som vi skal vandre og gå i.
Efes. 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Nå kunne jeg ha fortsatt her, men dette er først og fremst en oppfordring og ønske om at den enkelte skal ta i bruk de\den gaven som Gud har for den enkelte. Ingen har alle gavene i bruk, men alle til sammen kan ha alle nådegavene i bruk. Dette ser ut til at det var i blant de første kristne, at alle 9 nådegavene omtalt som de åndelige gavene var i virksom i menigheten, ikke bare en menighet men de aller fleste. Så rikt var menighetslivet blant de menigheten som ble grunnlagt ut over hele Romerriket og ellers blant de første kristne, dette var urmenighetens standard som også bør og skal være vår.
1. Kor. 1. 7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave, mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.
Slik var det i blant de første kristne og i alle menigheter, ikke minst i menigheten i Korint på tross av deres til dels standard på moral og kristen etikk. Men det er når fruktene og nådegavene virker og går hånd i hånd at det er til stor velsignelse og de fungerer slik Gud vil. Legg merke til dette som Paulus sier, at de manglet ingen nådegave. Dette bør og skal være også vår standard og det vi alle strekker oss etter, at alle nådegavene virker i den lokale menighet til velsignelse og oppbyggelse.
Her er noen tanker hentet fra nette der nådegaver og frukt der to sider av samme sak:
Vi trenger to vinger for å få jobben gjort, Åndens frukt, Jesu overnaturlige karakter og Åndens gaver, Jesu overnaturlige tjeneste.
Korinterne prøvde å fly med én vinge, og de krasjlandet hele tiden. Paulus skrev til dem: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg" (1 Kor 1,7). Dette ga dem et stort potensial for tjeneste. Men de viste seg å være heller lite effektive fordi frukten ikke balanserte gavene. De ble splittet opp i kranglende fraksjoner. Vrakgodset av brutte relasjoner, blodbadet fra ugudelige relasjoner, katastrofene fra splittelse var tydelig å se. Vi tenker ofte på ordet "verdslighet" eller "kjødelighet" som en referanse til et slags seksuelt kompromiss. Paulus kaller de hellige i Korint for verdslige fordi de ikke visste hvordan de skulle komme overens: "Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøtt og blod og går fram på menneskers vis?" (1 Kor 3,3). De saksøkte hverandre til og med, og vanæret Kristi kropp åpenlyst for dem som ennå ikke var med i familien. Og nattverdgudstjenestene så mer ut som fyllefester enn kjærlighetsfester.
Da jeg var pastor i San Pedro, inviterte jeg en ung mann til å undervise om befrielse. Han gjorde en god jobb, og jeg sparer fortsatt på notatene derfra, men en av eldstebrødrene, som var mer innsiktsfull enn jeg, sa etterpå: "Han kommer til å rote ting til for seg hvis han ikke lærer om underordning:" Og Bud fikk faktisk rett! Mark endte opp med å skille seg fra konen sin, forlate byen, gå ut av tjeneste, og han skapte en masse problemer i kjølvannet. Han hadde ikke gitt nok tid til at karakteren kunne nå igjen karismaen. Han fløy med bare én vinge - og han krasjlandet!
Paulus gjorde det klart i det berømte kjærlighetskapittelet at tungetale uten kjærlighet bare var støy, at profeti som låser opp mysterier eller tro som kan flytte fjell ikke var noe uten omsorg for andre, at offer som strekker seg helt til martyriet, vil vise seg fruktløst hvis det ikke er grunnfestet i kjærlighet. Han konkluderte med at funksjoner som ikke er knyttet til relasjoner, gir et dårlig omdømme for funksjonen.
Skulle vi da si som noen gjør: "Det vi virkelig vil ha er frukten?" Flott, men flyet kan fortsatt ikke ta av. Én vinge kan ikke få deg i luften. Kjærlighet alene flytter ikke fjell som demonisk undertrykkelse eller hudkreft eller gnagende depresjoner. Vi vil ikke bare skape støy med manifestasjoner uten motivasjonen. Men vi burde heller ikke slå oss til ro med den rette motivasjonen uten noen manifestasjoner. Så Paulus skriver: "Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode" (1 Kor 12,7). Ånden manifesterer seg når frukten utvikles i våre liv, ellers ville det ikke vært kalt "Åndens frukt". Men Åndens kraft, den suverene Herre, blir på samme måte synliggjort når vi deler en enkel profeti med stor nøyaktighet eller løser et vanskelig problem med guddommelig visdom eller snakker på et språk vi aldri har lært.
Bibeltro evangeliske kristne som ærer Gud og demonstrerer Åndens frukt, men tolererer eller ignorerer Åndens gaver tror kanskje at det står bedre til med dem enn kjødelige karismatikere som ikke har lært seg å komme overens med hverandre. Men Paulus gjør det helt klart at for å lette trenger man to vinger. Han setter dem til og med sammen i et vers: "Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk" (1 Kor 14,1). Det høres aldeles ikke ut som om Paulus velger frukten fremfor gavene. Faktisk vier han to hele kapitler til å se nærmere på spørsmålet om åndelige gaver som de hadde spurt ham om i et brev. Paulus svarte ikke på misbruk med å la være å bruke, men med riktig bruk. Og det innebar å bruke gavene ut fra et ydmykt og medfølende hjerte, et hjerte med omtanke for andre og et hjerte som overså fornærmelser heller enn å ta dem ille opp.
Hva skjer hvis du flyr med bare frukt-vingen? En del av Det nye testamente blir oversett. Kraften som demonstreres i Apostlenes gjerninger er utilgjengelig for deg. Du ønsker å hjelpe mennesker, men du mangler kraften. Og du gir folk et forvrengt bilde av det kristne livet. De ser ikke Jesus i all hans herlighet.
Hva skjer hvis du flyr med bare gave-vingen? Himmelen regner dine gjerninger som ingenting. Relasjoner blir droppet til fordel for å "få jobben gjort". Du forblir et umodent barn. Du stemmer for det som ikke forblir. Og du viser større interesse for oppstandelsen enn for korset.
Hvilken frukt vokser på ditt tre? Hvilken frukt mangler og trenger å bli utviklet? Hvis Gud ønsker å få tro for økonomi til å vokse på treet ditt, vil han gi deg tester der du vil bli utfordret til å stole på at han vil gi deg penger. Hvis du trenger at det vokser fred på treet ditt, vil han gi deg stormer som viser deg at du mangler fred, slik at du roper ut til ham.
Hvilke gaver har du ønsket spesielt? Det kan kanskje gi deg en ledetråd om Guds suverene utnevnelse. Ønsk dem av hele ditt hjerte, be ofte om dem. Vis godt forvalterskap over de gavene han gir deg, og virk samtidig ut fra et kjærlighetsmotiv. Ikke prøv å fly med én vinge.
Frukten varer lenger enn gavene. Vi kommer ikke til å trenge profeti i himmelen, men vi vil fortsatt vise kjærlighetens evige natur. Vi kommer ikke til å be for helbredelse på den andre siden, men vi kommer til å lovsynge med overstrømmende glede. I mellomtiden trenger vi imidlertid gavene. Paulus sa til sine venner i Korint: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg." Vi trenger Kongens overnaturlige tjeneste inntil Kongen kommer tilbake. Det er hans verk vi gjør, og vi trenger hans kraft, ikke bare hans kjærlighet. Vi trenger begge vingene for å fly!
Relatert link: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=naadegavenes-bruk-og-hensikt
Nr. 232: Det gjør vondt for et menneske å møte Gud til sine tider!
Nr. 232:
Det gjør vondt for et menneske å møte Gud til sine tider!
Jesaja 6. 1. I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. 2 Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. 3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet.»
4 Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk. 5 Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
jeg bor blant et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett Kongen,
Herren, Allhærs Gud.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved min munn og sa:
«Se, denne har rørt ved dine lepper.
Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.»
8 Så hørte jeg Herrens røst:
«Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»
Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!» 9 Og han sa:
«Gå og si til dette folket:
Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
se og se, men ikke skjønne!
10 Gjør hjertet sløvt hos dette folket,
gjør ørene tunghørte, klin øynene til,
så det ikke kan se med øynene
og ikke høre med ørene,
ikke forstå med hjertet
og ikke vende om og bli leget!»
Jesaja var en profet som levde og virket under flere konger for ca. 2700 år siden. Her var det i Kong Ussias første år som Monark i Israel han fikk oppleve Gud på nært hold at han selv følte seg uverdig, ringe og fortapt. Han var en profet som hadde virket med store resultater men allikevel når Gud åpenbarte seg i sin majestet, herlig og fylde ble han selv en stor synder som trengte nåde. Han ble i likhet med Johannes ført inn foran Guds trone i et syn: "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.' Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk" (Jes 6,1-4). Det bemerkelsesverdige ved Jesajas opplevelse er at en av serafene kommer bort til ham, rører ved ham og taler til ham (v. 6.7). Vi vet ikke hvor mange serafer det var som stod rundt tronen, men de har vært meget imponerende, og hele scenen var fryktinngytende. Som tidligere nevnt, er betegnelsen serafer ikke brukt andre steder enn i Jes 6,2.6. og her i Joh. Åpenb. Det er kanskje ikke helt riktig å si at tilbedelse er en av englenes viktigste oppgaver, for ordet oppgave inneholder et element av plikt og får gjerne av den grunn en litt negativ klang. Det er vel mer riktig å si at englenes største glede og privilegium er å tilbe Gud. I Johannes' åpenbaring kap. 4 og 5 får vi glimt inn i den himmelske tronsal, der Gud sitter på universets trone:
"Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener" (Åp 5,11). Denne mektige skaren tilber Gud og Lammet, som er Jesus Kristus. I den samme tronsalen er det fire vesener som står rundt Guds trone: "Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (Åp 4,8).
Jesaja kom til kort, selv om han var rettferdig og en profet.
Jesaja betyr ”Herren frelser”. Hans profetiske virksomhet begynte ca år 740 f.Kr. Forskere mener at han virket som profet i omtrent 50 år. Han var gift, hans hustru omtales som profetinne. Han var både statsmann og profet. Han holdt til i Juda. Han hadde to sønner, navnene deres forsterket det budskapet han kom med. Den ene hette: Sjearjasjub (d.v.s. en rest omvender seg). Den andre hette: Maher-Sjalal, Hasj -Baz (d.v.s. hurtig bytte, hastig rov).
Faren til Jesaja het Amos. (Esa 1,1) Man tror at Jesaja vokste opp i Jerusalem. Som profet hadde han nok nær kontakt med kongehuset. Bokens hoveddel handler om Guds straff over synd og Guds uendelige nåde. Det er ingen av bøkene i det Gamle Testamente som budskapet om synd og nåde, kommer så godt fram som her.
Det er sterkt å lese om den kommende Frelser og Forløser, Smertenes Mann, den lidende Messias, som går i døden under vekten av folkets synder. Kristi første komme, Hans fødsel, Hans vesen og karakter, Hans lidelse og død, Hans annet komme som hersker i herlighet er fint beskrevet.
Profeten forkynner Immanuel (Gud med oss). Og spørsmålet kommer: Hvem er Gud med? Svaret blir: Gud er med den rest, som omvender seg (og som Sjearjasjub står som utrykk for). Hva med alle de andre som ikke omvender seg? De skal bli til et hurtig bytte, hastig rov (og dem står Maher-Sjalal, Hasj-Baz som utrykk for). Dette gjaldt først og fremst Israel på Jesaja sin tid, som gikk i oppfyllelse når folket ble bortført. Dette er allikevel noe som gjelder til alle tider og til alle nasjoner.
Det ble sitert mye fra Jesajas bok både av Jesus og apostlene. Ingen annen GT-bok er sitert oftere enn profeten Jesaja i Det Nye Testamente. Jesaja sto fram i en tid med økonomisk framgang for Juda rike, men samtidig var det stor åndelig nød. Det var store forandringer på det politiske plan. Når Akas ble konge, ble det en frafalls tid i Judea. Tempeltjenesten ble bare former og skikker, uten liv, og hedenske skikker ble innført.
Det var korrupsjon og de som styrte i Judea gjorde seg rike. De som eide eiendommer brydde seg ikke om hvordan de fattige hadde det. Juda ble involvert i et politisk spill og Akas søkte i en slik situasjon hjelp hos Assyria. Men det gjorde Judea til et lydrike under Assyria.
Da Esekias ble konge ble landet igjen selvstendig. Enda en gang ble landet et lydrike under Assyria, denne gangen søkte de hjelp, i Egypt. Da beleiret assyrerkongen Sankerib Jerusalem. Men hans hær fikk pest og måtte trekke seg tilbake. Etter dette ble alt rolig i Judea, men folket begynte igjen med sin dårlige livsstil.
Profetens budskap
Hva er det en profet forkynner? Han forkynner fortid, nåtid og fremtid. Han ser dette med et profetisk blikk og får åpenbaringer fra Gud, til å sette disse ting sammen.
Jesajas bok
Kapittel 1–12: Forkynner straff over Guds folk og dom over forskjellige hedningfolk. Kapittel13–23: Dom over forskjellige folkeslag.
Kapittel 24–39: Et avsnitt om dom og nåde.
Kapittel 40 – 66: Profetier om en framtid. Profetier om frelse. Profetier om Messias som skal komme.
Profeten Jesaja opplevelse kontra vår frigjorte og heslige protestantiske kristendom
1. Kor. 15. 32 Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi». 33 Ta ikke feil! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner». 34 Bli nå virkelig våkne, og synd ikke! Det er noen av dere som ikke kjenner Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
Dette sa Paulus til menigheten i Korint at det var en skam for dem at enkelte i menigheten ikke kjente Gud når de levde frigjort på det moralske område og samtidig både forkynte, talte i tunger og hadde nådegaver i virksomhet i sitt liv. Den protestantiske kristendommen som NÅ er i ferd med å utvikle seg er på mange måter verre, mer heslig og mer bedragersk en den katolisismen en forlot i og med Luther.
Visjon Norge
Jeg har tatt opp VN før og må gjøre det igjen for den kanalen har ingen begrensning og magemål. Jeg så på for en tid tilbake litt på kanalen da jeg drog kjensel på en som kommer fra samme øyna som meg, Karmøy. Det var Evangelist Albert Ånensen, nyskilt, men ny dame som han skulle visstnok nå gifte seg på nytt med. Der ble han profilert i studio av sin kommende svigerfar Svein Johnsen etc.
Når en er en forkynner innehar en et åndelig embete. I et embete følges det instrukser, kvalifikasjoner og kompetanse med. Her er det en som både har sviktet med hensyn til ekteskap, men også i selve forståelsen at svikter en, så går en stille i dørene etterpå og trer ut av sitt embete, om for en tid. Men nei, det er bare å gå på med ny dame og enda mer. Det er en skam for dere at enkelte av dere ikke kjenner Gud sa Paulus, til det samme vil jeg si her, men her er det ikke enkelte som ikke kjenner Gud, men snart hele den Norske kristenheten som ikke kjenner til konsekvenser for synd, umoral og mangel på troskap.
Gud i sin majestet
Fra Wikipedia: Majestet (høytysk majestät (middelhøytysk majestat) fra latin majestas, «større») brukes som til- og omtale for en rekke suverene herskere, fortrinnsvis konger og keisere (sitat slutt).
Det er den Gud som profeten Jesaia får møte, som majestet som vi alle trenger å møte. Det er det at Gud vil møte oss små, ynkelige som gjør Gud så stor for oss. Ikke først å fremst at vi søker han, men at han bøyer seg ned til oss feilende og fattige mennesker uten ære innfor Gud, den høyeste.
Det er noe med Gud at vi kan bli alt for familiære og duse med ham, det er direkte ødeleggende og farlig for åndslivet. Gud har ingen favoritter og ingen som han ser ned på. Alle er vi like innforbi han og skikker jeg meg ikke vel, så vil jeg også gå fortapt uansett hva jeg har av kall, utrusting og annet.
1. Kor. 9. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.
Paulus var standhaftig ikke bare overfor andre, men først og fremst overfor seg selv. Han undertvinger sitt legeme slik at han som forkynte for andre ikke selv skulle gå fortapt og bli bedratt.
Den pinsekarismatiske kristendommen og ellers den såkalte kristendommen som er mye på fremmarsj er i mange henseende virkelig Babylon den store skjøgen langt foran den katolske kirka med sin løsslupne moral, ubibelske lære og frekkhet over Gud og andre mennesker. De er virkelig bedratt og forført når en aldri tar et oppgjør med sin egen og andres synd og vranglære! Det er forgreninger innfor den pinsekarismatiske kristendommen som er helt okulte og sterkt bedragersk. Jeg har hørt Hillsong med Brian Houston, det høres ut som fyllerøre, en hes mann som går på fylla. Dette er dessverre bare toppen av et isfjell av humbug og forførelse blant pinsekarismatikerne.
Gud ser ikke gjennom fingrene med synd
Omvendelse kan ikke erstatte bekjennelse og vis a vis. Begge deler hører i sammen som i et nav og spilene på et hjul. Gjør opp din synd med mennesker og det vil gå deg godt og gjør du det ikke kan det i ytterste konsekvens være at du mister frelsen og lønn innforbi Kristi domstol. Det er ikke det umulige Gud krever av oss, men vår redelighet og vår rettskaffenhet. At vi vil omvende oss og gjøre opp for oss. Er du skilt som omvendt kristen og gjengiftet, lever du i synd om du til og med bekjenner det, det er først når en omvender seg og lever rett etter skriften at tilgivelsen virker etter Guds ord. Dette sier Guds ord om ekteskapet og gjengifte for oss frelste.
1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Alt annet er imot Guds ord og gifter du deg med en fraskilt kommer du under samme dom som han.
Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet.
Uforståelig!
I en frimenighet jeg kjenner til, er Forstanderens datter ungdomsleder og gjengiftet på tross av sine unge år. Der stilte menighetens Evangelist seg opp som hadde holdt på med ei jente som var under den seksuelle lavalder og sa at hun hadde en forførerisk og uren ånd, men han selv som hadde forgrepet seg hadde ingen! Hva er dette for svindel? Dette er en form for hykleri, bedrag og en farlig lek både med andre mennesker, men også med sitt egen og andres åndelige liv som er så hinsides bibelsk kristendom det er mulig å komme spør du meg! Er ikke dette regelrett et dobbelt overgrep? Først opptrer en som overgriper mot en ung jente og etterpå legger en skylden på denne!!! Fy for skam. Vedkommende har for øvrig også vært gjest på visjon norge flere ganger uten å si mer om det.
Karismatisk villfarelse
Tar med til slutt en tale av David Wilkerson som forklarer noe av den villfarelse som dette representerer innforbi pinse\karismatiske forkynnelse med under, tegn, lovsang uten omvendelse, anger, bot og å lyde Guds ord i et og alt.
Villfarelse!
Han kaller "Herrens dag." Han skriver:
"Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller
ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her.
"La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2. Tess. 2:1-3).
Noen teologer tror at "Herrens dag" som Paulus henviser til her er den endelige dommen. Derimot tror jeg, sammen med de fleste lærde, at Paulus taler om Kristi annet komme. Og Paulus stadfester at Jesu gjenkomst ikke vil finne sted før to ting skjer:
1. Et stort frafall vil finne sted. Mange som engang kjente Gud vil falle fra sannheten om det evangelium de engang har kjent.
2. Antikrist, eller syndens menneske, vil bli "åpenbart."
Det burde være klart for enhver som elsker Jesus at "frafallet" allerede finner sted. Mange troende idag, i tillegg til kristne gjennom de siste få tiår har blitt kalde i sin kjærlighet til Gud. Med det i sinne, vil jeg like å fokusere på Paulus andre punkt - at Herrens dag ikke vil komme før "syndens menneske
blir åpenbart."
Hva er det akkurat Paulus mener med denne setningen? Sier han at Jesus ikke vil komme tilbake før Antikrist har blitt tronet som verdenshersker, og vi alle kjenner hans identitet? Jeg tror ikke det.
Paulus visste at Kristus kunne komme tilbake et hvert øyeblikk. Jesus sa selv at han ville komme når det var minst ventet, i 'et øyeblikk'.
Jeg tror vi finner en nøkkel til hva Paulus mener i hans bruk av ordet "åpenbart." Den greske betydningen her er "utildekket." Jeg tror Paulus sier: "Jesus vil ikke komme før Antikrists fulle plan og
dagsorden er avslørt, og kirken gjort oppmerksom på den."
Antikrists plan er selvsagt allerede avslørt i Skriften. Paulus erklærer "For lovløshetens hemmelighet
er alt virksom ...." (2. Tess. 2:7). Han sier at en mystisk slags synd, som selv nå er i virksomhet, vil
innvarsle Antikrist. Tilsynelatende vil en urenhetens ånd falle over den fortapte menneskehet, og gripe folks hjerter så kraftig at syndens menneske raskt vil stige til makten. Men her er enda en betydning av dette uttrykket: "lovløshetens hemmelighet." Det kommer fra et
gresk rot-ord som betyr "stille innføring." Paulus taler om en stille innføring i Antikrists gudsdyrkelse -
en skjult, demonisk innflytelse som han så finne sted i sin egen tid.
Akkurat nå er denne samme mystiske ånd i full forførende kraft, og forbereder masser av mennesker
på å motta syndens menneske. Tusener blir hjernevasket daglig, stille og i hemmelighet, for å bli ført
inn i hans fold. Og dette sataniske arbeide skjer så raskt og så effektivt at syndens menneske kan
stige til maktens tinde i en ikke så fjern fremtid.
Vi trenger ikke å se en fysisk åpenbaring av Antikrist før Jesus vil komme tilbake. Hans sataniske ånd er allerede tydelig i tusener av hjernevaskede troende!
Paulus Forklarer Fullt og Helt "Lovløshetens Hemmelighet."Paulus sier at mysteriet ganske enkelt er dette: Satan kommer til å forføre massene inn i dybder av lovløshet! Det greske ordet Paulus bruker
for lovløshet i dette avsnittet betyr bokstavelig uten lov. Derfor dreier mysteriet seg om lovløshet -
som betyr at massene vil handle uten lov eller selvbeherskelse.
Men denne lovløsheten er ikke ganske enkelt et opprør mot menneskelig styre. Det handler ikke om
opprør mot sivile myndigheter eller om å begå ran, voldtekt eller drap. Disse tingene vekker Guds
vrede. Men lovløshetens hemmelighet går mye dypere. Det er en direkte avvisning av sannheten som
er i Kristus - en tilsidesettelse av Guds hellige ord og bud. Det er et opprør mot skriftens påbud!
Lovløshetens ånd er økende i vår nasjon idag. Den er selve drivkraften bak lovgivningen som søker å
forvise Gud bort fra vårt samfunn. Dette er den samme ånd som Satan brukte for å bedra Eva. Han sa
til henne, med andre ord: "Gud er grei - han vil ikke straffe deg for ulydighet. Du kan ete frukten og
hengi deg til lysten. Du trenger ikke betale for det!"
Det var en dødelig løgn fra helvete. Og Satan bruker den samme løgnen på kristne idag for å utbre sin
lovløshets hemmelighet. Dag etter dag overbeviser han mengder av troende om at de kan hengi seg
til sine synder uten å måtte lide straffen. Det er en demonisk plan om å forvrenge Kristi nådes
evangelium, og vende det til et budskap om tøylesløshet!
Tragisk, så har mange lunkne kristne bukket under for denne løvløshetens ånd. Noen har allerede
blitt ført inn i Antikrists gudsdyrkelse. De er modne for å motta syndens menneske når han dukker
opp på arenaen, utfører mirakler og løser problemer.
Du tenker kanskje: "Jeg vil aldri kunne bli lurt til å følge Antikrist." Men Paulus sier at Antikrist vil stige
til makten fordi folk vil være blindet og bedratt av sin egen synd: " .... etter Satans virksomhet med
all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går
fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst." (2. Tess. 2:9-10).
Satan vil forføre masser av mennesker ved å overbevise dem om en enkel men effektiv løgn. Hva vil
denne løgnen være? Han vil overbevise verden slik han ovebeviste Eva: "Gud straffer ikke synden!"
Paulus sier at dette bedraget vil komme "med all løgnens makt .... fordi de ikke tok imot kjærlighet til
sannheten, så de kunne bli frelst." (vers 10). Så legger han til: "Derfor sender Gud dem kraftig
villfarelse, så de tror løgnen," (vers 11).
Apostelen sier: "De som avslår å adlyde eller respektere Guds ord vil falle under et kraftig bedrag.
Først vil de se gjennom fingrene med sin synd. De vil rettferdiggjøre den. Men snart vil de aktivt søke
etter et budskap om billig nåde. De vil finne opp en nåde som er langt bortenfor det som Gud hadde
til hensikt. Hans nåde leder aldri til tillatelse. Den leder alltid til omvendelse!"
Vår Nasjon er Akkurat Nå Under en Kraftig Villfarelse!Amerika idag er under den forførende makten til
en satanisk løgn. Men før jeg sier noe mer, vær så snill og vit det, at jeg taler ikke her som en
Demokrat eller Republikaner. Det jeg sier har ingenting med politikk å gjøre - men alt å gjøre med
åndelig sannhet. Faktum er at vår nasjons ledere har kastet Guds ord fullstendig tilside, og viser ingen
respekt for bibelske sannheter. Og nå har Herren tillatt en villfarelse å komme over oss!
Den demoniske løgnen som paralyserer Amerika idag er en falsk fred. Det er forestillingen om at vi
kan gjøre hva vi lyster uten frykt for konsekvensene. Vi har allerede krysset en grense i dette
bedraget - og nå er dommen uunngåelig.
Paulus utlegger denne guddommelige dommen i Romerbrevet 1. Han taler om de som engang holdt
seg til bibelske sannheter men som senere prøvde å holde sannheten nede i urettferdighet. Kort sagt
så ønsket de Guds ord og sine lyster på en og samme gang. Så Herren overlot dem til sine tomme
tanker. De ønsket å tro en løgn - så han sente en kraftig villfarelse over dem!
Dette er selve tilstanden vår nasjon er i nå. Presidenten fortalte hele nasjonen. "Jeg begikk ikke denne
synden," men senere ble han avslørt for å ha begått den samme handlingen som han satte navn på.
Idag har åtti prosent av amerikanerne vendt det døve øret til både hans synd og hans løgn, og sier at
ikke noe av det har betydning. Som profetert, sannheten har snublet på tingstedet.
Amerikanerne spiller også på aksjemarkedet som fulle sjøfolk - og de gjør fremgang. I tillegg sier en
undersøkelse at sekstifem prosent av høyskolestudenter jukser og synes ikke at det er noe galt ved
det. Folk i alle aldre behandler Guds lov med likegyldighet, mens de tenker: "Det jeg gjør må være
O.K. fordi jeg slipper unna med det."
Nå har denne holdningen til og med krøpet inn i kirken. Mengder av kristne idag ser på skitne
videofilmer eller surfer på internet etter pornografi. En gang burde deres samvittigheter ha plaget
dem. Men nå resonnérer de: "Alle våre ledere slipper unna med det. Alle gjør det. Hvorfor kan ikke
jeg?" De har falt under en demonisk villfarelse!
Det er sant, vi hører stadig løgner, dekkhistorier og manipulering fra vår nasjons hovedstad. Men den
store villfarelse vår nasjon er under handler ikke bare om det skitne rotet i Washington D.C. Nei,
Satans forførende makt går langt ut over denne troløsheten og fordervelsen. Hans store løgn er en
utgytelse fra helvete mot Guds folk!
Paulus advarer: "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne
lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra
sannheten, og vende seg til eventyr." (2. Tim. 4:3-4).
Hvem er disse bedratte massene som Paulus taler om? De er bedratte kristne! Han skrev dette brevet
til den tessaloniske kirken - til gjenfødte troende! Han talte til folk som satt under bibelsk undervisning
og kjente Guds sannhet. Allikevel hadde de holdt fast på sine lyster - og nå lette de etter kjetterske
lærer som ville trøste dem i deres synder!
Jeg Tror Forførte Kristne Vil Være Blant Dem Som Sverger Sin Største Troskap til Antikrist!De onde har
alltid vært "blottet" for sannheten - foraktet den, tråkket på den, og spottet den med ringeakt. Jeg så
et eksempel på dette nylig i New York Post da en skribent selvsikkert erklærte at "Vitenskapen har nå
erstattet troen."
Men Paulus' største bekymring var alltid for dem som kjente sannhetens vei, som bekjente sin tro på
Kristus, men som flørtet med synden. Paulus skrev om de som prøvde å holde sannheten nede i
urettferdighet - en handling som gjør Gud rasende. "De byttet bort Guds sannhet mot løgnen ....
Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper." (Rom. 1:25-26).
Andre som var holdt i slaveri med sine begjærlige fornøyelser vendte seg til falske lærere for å prøve
å finne fred. De endte opp med å godta: " .... vranglære som fører til fortapelse .... mange vil komme
til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet." (2. Pet.
2:1-2).
Alle Paulus' budskap om frafall og Antikrist var rettet mot slike kjødelige kristne. De var ikke ment for
avgudsdyrkerne i Roma, hedningene i Hellas, eller de ville stammefolk på ukjente steder. Paulus'
budskap var et av meget stor viktighet for kirken - og han skrev det for at det skulle leses i kirkene,
direkte til de troende!
Du skjønner, Paulus kalte Guds folk overalt til å elske sannheten - å søke etter den, studere den og
adlyde den. Han skrev i sum: "La sannheten være deres ledesnor! Ikke vend dere bort fra den. Be den
Hellige Ånd om å gi dere øyne til å se den, ører til å høre den, og et hjerte til å elske den. Ellers vil
dere åpne dere selv for forførelse - og dere vil ende opp med å tro på en løgn. Satan vil være i stand
til å føre dere inn i Antikrists sekt!"
Jeg var nylig vitne til denne slags villfarelse da jeg så på en video fra en
fremgangsteologi-konferanse. Til tider hveste denne mannen som en slange. Andre i forsamlingen
krøp på gulvet, hylte som ville dyr eller krøket seg i "hellig" latter.
På et tidspunkt begynte en musiker å synge: "Løp etter pengene!" Sangteksten sa i hovedsak:
"Dersom du løper hardt og fort nok, så vil du bli rik, rik, rik!" Plutselig begynte folk å løpe villt rundt i
bygningen mens de sang: "Løp for å bli rik!"
Vær så snill og forstå - disse folkene var ikke uvitende mennesker. De var alle velkledde og så rimelig
intelligente ut. Da jeg så på dem tenkte jeg: "Hvem har forhekset disse menneskene? Hvordan kunne
de godta et slikt dåraktig, ubibelsk evangelium?"
Jeg trakk den slutningen at en gang hadde de fleste av dem sittet under et sant evangelium og hørt
syndeavslørende budskaper. Men øyensynlig ønsket de ikke å høre det tydelige, enkle evangelium
lenger - og nå hadde de godtatt en løgn. De hadde begjær etter penger - en begjærlig ånd - og derfor
endte de opp med å oppsøke denne fremgangspredikanten. Han ville lære dem hvordan de kunne
tjene både Gud og mammon!
Jeg er overbevist om at disse menneskene kunne lytte til en kraftfull preken som avslørte hele deres
falske trossystem - og allikevel ville de ikke høre et ord av det. De hadde blitt overgitt til en kraftig
villfarelse - og de trodde på djevelens løgner! Paulus kalte slike villfarne kristne " .... fordervet i sitt
sinn og holder ikke mål i troen." (2. Tim. 3:8). De kjente sannheten, men de foraktet den!
Jeg tror at Antikrist kommer til å fremstå som den største fremgangsforkynner noensinne. Han vil for
visst være en religiøs personlighet, en som lover helse og velstand. Og de som blir hjernevasket
akkurat nå av falske lærere, vil ende opp med å bli hans sterkeste støttespillere. De vil godta ham som
en sann Guds mann.
Dersom du ikke tror dette, så bare kom Skriften i hu. Bibelen sier at i dagene like før Jesu' gjenkomst
vil Satan føre inn en slik overveldende flom av forførelse, at han vil prøve å bedra selv de utvalgte, om
det var mulig. Det vil ikke ha noen betydning hvor lenge en kristen har vandret med Jesus, han vil stå
overfor fristelser han aldri har hatt i sitt liv. Selv den sterkeste troende vil bli fristet til å tvile på Guds
trofasthet og ha mistillit til hans hellige ord.
Den Troende Som er i Størst Fare For Å Bli Forført er Den Som Med Glede Hører Guds Ord - Men Ikke
Vil Lyde Det!Paulus skriver til galaterne: "Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot
sannheten?" (Gal. 5:7). " .... Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene
som korsfestet!" (Gal. 3:1). Apostelen spurte flokken sin: "Hva har skjedd med dere? Dere gjorde det
jo så bra. Men nå har dere blitt hjernevasket!"
Gjennom hele skriften gir Gud oss et tydelig bilde av hvor viktig det er for oss å adlyde hans ord. Vi
ser et slikt eksempel i livet til kong Saul. Gud ga Saul tydelige, spesifikke befalinger gjennom profeten
Samuel. Han instruerte Saul: "Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham
ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel."
(1. Sam. 15:3).
Adlød Saul dette budet fra Herren? Skriften forteller oss: "Saul slo amalekittene og .... Agag, Amaleks
konge, tok han til fange levende .... Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og
gjøfeet og lammene - alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann ...." (vers 7-9).
Gud hadde gitt sitt ord til Saul i krystallklare vendinger. Men etter at Saul entret striden adlød han
bare delvis Herren. Istedet for å ødelegge alt og alle, sparte han kong Agag - og han beholdt til og
med noe av krigsbyttet.
Samuel var slått av sorg på grunn av dette. Han fortalte Saul: "Og Herren sendte deg av sted og sa:
Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem!
Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i
Herrens øyne?" (vers 18-19).
På dette punktet gir skriften oss et hardt og avvisende ord: "Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød
slik: Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det
jeg har befalt ham ...." (vers 10-11).
Beskriver dette ditt liv? Har Gud fortalt deg i tydelige vendinger om å ta et oppgjør med visse
begjærlige vaner i livet ditt - men fortsatt klynger du deg til det, og nekter å ta et oppgjør med det?
Akkurat nå kan hans Ånd tale til deg med en mild, lokkende stemme som sier: "Din lyst står imellom
oss og forstyrrer samfunnet mellom oss. Jeg kan ikke lenger velsigne deg når du fortsetter i den. Stol
på at min Ånd skal hjelpe deg. Legg det ned nå mitt barn." Men snart kan Gud tale til deg i vrede og
si: "Dersom du ikke legger bort din lyst, så vil jeg avsløre den - og det vil ødelegge ditt liv!"
Gud forkastet Saul på grunn av hans ulydighet. Samuel fortalte Saul: "For gjenstridighet er ikke bedre
enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han
forkastet deg, så du ikke skal være konge." (vers 23).
Det var da Guds Ånd forlot Saul. Kongens halvhjertede lydighet hadde åpnet ham opp for Satans
innflytelse. Snart plaget en ond ånd Saul - og han endte opp med å søke råd fra en heks!
Kanskje du undrer når du leser beretningen om Sauls liv: "Men Saul gjorde sitt beste. Og han gjorde
det slett ikke dårlig. Hvorfor var Gud så streng mot ham? Hvorfor tilga han ikke Saul?"
Gud forteller oss gjennom dette avsnittet at han mener det han sier! Han sier: "Jeg viser deg hva jeg
synes om din ulydighet mot meg. Jeg vil ha hele ditt hjerte, all din kjærlighet - ikke bare en
halvhjertet lydighet!"
Hvis nå Herrens budskap til Saul hadde vært tåkete og uklart, så kunne vi med rette ha sagt at han
burde ha gitt Saul en innrømmelse. Men hans direktiv til Saul var så klart at det ikke var noen tvil om
hva han befalte. På samme måte idag, vi har ingen tvil om hva Gud har talt til oss. Vi kjenner hans
bud, fordi han har åpenbart dem for oss gjennom sitt ord og ved sin Ånd i våre hjerter.
Du kan kanskje svare: "Men det Gud gjorde mot Saul skjedde under den Gamle Pakt, under loven. Vi
lever i nådens tid nå. Herren vil så visst ikke være så streng mot oss når vi er ulydige som han var
mot Saul."
Her er Guds ord om saken under den Nye Pakt, nådens pakt:
"For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker
herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv. Men over dem som er gjenstridige og
ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten - over dem skal komme vrede og harme.
Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så
greker.
" Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. For
Gud gjør ikke forskjell på folk " (Rom. 2:6-11).
La meg legge ut for deg forskjellen mellom Saul i det Gamle Testamentet og alle troende under den
Nye Pakt: Når en person i sannhet har et ønske om å adlyde Guds bud - når den personen elsker og
respekterer Guds ord - så vil den Hellige Ånd forsyne ham med all den kraft og evne han trenger til å
oppfylle disse budene. Dette er den velsignede forsyning den Nye Pakt gir.
Saul hadde ikke denne slags hellig ønske. Men enhver troende som i sannhet elsker Herren og hans
ord er istand til å døde alt begjær, og overvinne syndens herredømme ved den Hellige Ånds kraft som
er i ham.
Paulus gir dette sterke advarselens ord til den troende: "Men du, menneske, som dømmer disse som
gjør slikt, og selv gjør det samme - mener du at du skal unnfly Guds dom?" (Rom. 2:3). Han sier:
"Vitner du om at du er en kristen, og ber alle om å følge Guds lov - enda du selv lever i hor?"
"Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds
godhet driver deg til omvendelse?" (vers 4). Paulus legger til: "Gud har vært nådig mot deg hele
denne tiden, og har behandlet deg med godhet og kjærlighet. Forstår du ikke at all hans godhet,
barmhjertighet og nåde har til hensikt å lede deg til omvendelse?"
Hva er Hensikten Med Dette Budskapet?Jeg ønsker å si dette til deg fremfor noe annet: Antikrist
kommer til å stå frem på arenaen som den største fremgangsforkynner i hele historien. Og djevelen
plukker allerede ut halvhjertede troende som skal innføres i hans følge. Snart vil det ikke være mere
tilbakeholdenhet i vårt samfunn, og kristne vil være mer sårbare enn noensinne for demoniske
forførelser.
Dette er akkurat hva som skjedde med mange tyske kristne i Hitlers dager. Da Hitler kom til makten,
med en karismatisk personlighet og løfter om det gode liv, så ble han til og med godtatt av lunkne
lutheranere og pinsevenner. Og senere, da han begynte med sitt onde verk i samfunnet, snudde de
seg den andre veien og avviste sannheten i guds ord.
Det var selvfølgelig endel kraftige røster for evangeliet som reiste seg i disse kirkene. Men et
sjokkerende antall troende endte opp med å følge Hitler og til og med lovpriste ham, mens de ropte:
"Heil (eller "Hail!") Hitler!" De tok imot løgnen - og Gud førte dem inn under en kraftig villfarelse!
Jeg spør deg: Sitter du under sterk forkynnelse som i kjærlighet avslører din synd? Dersom det er slik,
tillater du at ordet skaper syndserkjennelse i deg? Eller drar du rett tilbake til lysten uten å sørge i det
hele tatt?
Dersom du avviser advarslene og det at den Hellige Ånd holder deg igjen - dersom du nekter å adlyde
Gud gang etter gang, uten noe hjerte-sorg - da er du iferd med å bli rekruttert til Antikrists sekt.
Djevelen innlemmer deg stille i sin lovløshets hemmelighet. Og når den løfterike, mirakelvirkende
Antikrist kommer, så vil du bli dratt med av hans løgner og overgitt til en villfarelse!
Hør hva Paulus sier om troende som går på akkord, som avslår å elske og adlyde Guds hellige ord:
"for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i
urettferdigheten." (2. Tess. 2:12). Ve til dem som kjente sannheten om sine lyster, men som ikke tror
at Gud vil dømme dem!
Her er de illevarslende resultatene av ikke å tro og handle på Guds sannhet:
1. Hjertet blir forherdet gjennom syndens bedrag.
2. Satan arbeider på det forherdede hjerte for at det skal rettferdiggjøre seg selv, slik at det blir
fritt fra all frykt om straff.
3. Når Gud ser at det ikke er noen mulighet for at dette hjertet vil motta og adlyde sannheten, så
overgir han personen til satanisk villfarelse.
4. Den troende blir blindet av løgnen som sier at det ikke er noen straff for synd og ingen
dommens dag, og at de kan slippe unna med lystefulle fornøyelser.
5. Den troende blir bytte for demoners lærdommer, og tror at det onde er godt og det gode ondt.
6. Tilslutt vil han drive så langt bort fra Kristus og sannheten at han blir blind for hvem Antikrist er
- og han ender opp med å tilbe og tjene ham som Gud.
7. På dommens dag vil Gud si til en slik person: "Bort fra meg, dere som gjør urett!"
Kjære, det trenger ikke å bli slik for noen av oss. Gud har gitt et paktsløfte om å fjerne enhver
villfarelse fra oss og gi oss seier over synd, gjennom kraften i Kristi kors. Alt han ber om er at vi
erklærer krig mot synden og sier: "Jeg vil ikke slutte fred med denne vanen. Jeg avslår å holde fast
ved den. Utfri meg far, ved din Ånd!" Når han hører en slik bønn, så vil han sende slik Hellig Ånds
kraft og herlighet fra himmelen at djevelen ikke vil ha en sjanse!
Be nå om at Gud innplanter en sterk ærefrykt for sitt ord i deg. Be ham om å hjelpe deg å være
disiplinert i å lese skriften. Og be Ånden om å hjelpe deg å ta til hjertet det du leser - for å tro at Gud mener det han har sagt!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=betal-prisen-eller-la-hver
Det gjør vondt for et menneske å møte Gud til sine tider!
Jesaja 6. 1. I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. 2 Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. 3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet.»
4 Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk. 5 Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
jeg bor blant et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett Kongen,
Herren, Allhærs Gud.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved min munn og sa:
«Se, denne har rørt ved dine lepper.
Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.»
8 Så hørte jeg Herrens røst:
«Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»
Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!» 9 Og han sa:
«Gå og si til dette folket:
Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
se og se, men ikke skjønne!
10 Gjør hjertet sløvt hos dette folket,
gjør ørene tunghørte, klin øynene til,
så det ikke kan se med øynene
og ikke høre med ørene,
ikke forstå med hjertet
og ikke vende om og bli leget!»
Jesaja var en profet som levde og virket under flere konger for ca. 2700 år siden. Her var det i Kong Ussias første år som Monark i Israel han fikk oppleve Gud på nært hold at han selv følte seg uverdig, ringe og fortapt. Han var en profet som hadde virket med store resultater men allikevel når Gud åpenbarte seg i sin majestet, herlig og fylde ble han selv en stor synder som trengte nåde. Han ble i likhet med Johannes ført inn foran Guds trone i et syn: "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.' Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk" (Jes 6,1-4). Det bemerkelsesverdige ved Jesajas opplevelse er at en av serafene kommer bort til ham, rører ved ham og taler til ham (v. 6.7). Vi vet ikke hvor mange serafer det var som stod rundt tronen, men de har vært meget imponerende, og hele scenen var fryktinngytende. Som tidligere nevnt, er betegnelsen serafer ikke brukt andre steder enn i Jes 6,2.6. og her i Joh. Åpenb. Det er kanskje ikke helt riktig å si at tilbedelse er en av englenes viktigste oppgaver, for ordet oppgave inneholder et element av plikt og får gjerne av den grunn en litt negativ klang. Det er vel mer riktig å si at englenes største glede og privilegium er å tilbe Gud. I Johannes' åpenbaring kap. 4 og 5 får vi glimt inn i den himmelske tronsal, der Gud sitter på universets trone:
"Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener" (Åp 5,11). Denne mektige skaren tilber Gud og Lammet, som er Jesus Kristus. I den samme tronsalen er det fire vesener som står rundt Guds trone: "Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (Åp 4,8).
Jesaja kom til kort, selv om han var rettferdig og en profet.
Jesaja betyr ”Herren frelser”. Hans profetiske virksomhet begynte ca år 740 f.Kr. Forskere mener at han virket som profet i omtrent 50 år. Han var gift, hans hustru omtales som profetinne. Han var både statsmann og profet. Han holdt til i Juda. Han hadde to sønner, navnene deres forsterket det budskapet han kom med. Den ene hette: Sjearjasjub (d.v.s. en rest omvender seg). Den andre hette: Maher-Sjalal, Hasj -Baz (d.v.s. hurtig bytte, hastig rov).
Faren til Jesaja het Amos. (Esa 1,1) Man tror at Jesaja vokste opp i Jerusalem. Som profet hadde han nok nær kontakt med kongehuset. Bokens hoveddel handler om Guds straff over synd og Guds uendelige nåde. Det er ingen av bøkene i det Gamle Testamente som budskapet om synd og nåde, kommer så godt fram som her.
Det er sterkt å lese om den kommende Frelser og Forløser, Smertenes Mann, den lidende Messias, som går i døden under vekten av folkets synder. Kristi første komme, Hans fødsel, Hans vesen og karakter, Hans lidelse og død, Hans annet komme som hersker i herlighet er fint beskrevet.
Profeten forkynner Immanuel (Gud med oss). Og spørsmålet kommer: Hvem er Gud med? Svaret blir: Gud er med den rest, som omvender seg (og som Sjearjasjub står som utrykk for). Hva med alle de andre som ikke omvender seg? De skal bli til et hurtig bytte, hastig rov (og dem står Maher-Sjalal, Hasj-Baz som utrykk for). Dette gjaldt først og fremst Israel på Jesaja sin tid, som gikk i oppfyllelse når folket ble bortført. Dette er allikevel noe som gjelder til alle tider og til alle nasjoner.
Det ble sitert mye fra Jesajas bok både av Jesus og apostlene. Ingen annen GT-bok er sitert oftere enn profeten Jesaja i Det Nye Testamente. Jesaja sto fram i en tid med økonomisk framgang for Juda rike, men samtidig var det stor åndelig nød. Det var store forandringer på det politiske plan. Når Akas ble konge, ble det en frafalls tid i Judea. Tempeltjenesten ble bare former og skikker, uten liv, og hedenske skikker ble innført.
Det var korrupsjon og de som styrte i Judea gjorde seg rike. De som eide eiendommer brydde seg ikke om hvordan de fattige hadde det. Juda ble involvert i et politisk spill og Akas søkte i en slik situasjon hjelp hos Assyria. Men det gjorde Judea til et lydrike under Assyria.
Da Esekias ble konge ble landet igjen selvstendig. Enda en gang ble landet et lydrike under Assyria, denne gangen søkte de hjelp, i Egypt. Da beleiret assyrerkongen Sankerib Jerusalem. Men hans hær fikk pest og måtte trekke seg tilbake. Etter dette ble alt rolig i Judea, men folket begynte igjen med sin dårlige livsstil.
Profetens budskap
Hva er det en profet forkynner? Han forkynner fortid, nåtid og fremtid. Han ser dette med et profetisk blikk og får åpenbaringer fra Gud, til å sette disse ting sammen.
Jesajas bok
Kapittel 1–12: Forkynner straff over Guds folk og dom over forskjellige hedningfolk. Kapittel13–23: Dom over forskjellige folkeslag.
Kapittel 24–39: Et avsnitt om dom og nåde.
Kapittel 40 – 66: Profetier om en framtid. Profetier om frelse. Profetier om Messias som skal komme.
Profeten Jesaja opplevelse kontra vår frigjorte og heslige protestantiske kristendom
1. Kor. 15. 32 Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi». 33 Ta ikke feil! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner». 34 Bli nå virkelig våkne, og synd ikke! Det er noen av dere som ikke kjenner Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
Dette sa Paulus til menigheten i Korint at det var en skam for dem at enkelte i menigheten ikke kjente Gud når de levde frigjort på det moralske område og samtidig både forkynte, talte i tunger og hadde nådegaver i virksomhet i sitt liv. Den protestantiske kristendommen som NÅ er i ferd med å utvikle seg er på mange måter verre, mer heslig og mer bedragersk en den katolisismen en forlot i og med Luther.
Visjon Norge
Jeg har tatt opp VN før og må gjøre det igjen for den kanalen har ingen begrensning og magemål. Jeg så på for en tid tilbake litt på kanalen da jeg drog kjensel på en som kommer fra samme øyna som meg, Karmøy. Det var Evangelist Albert Ånensen, nyskilt, men ny dame som han skulle visstnok nå gifte seg på nytt med. Der ble han profilert i studio av sin kommende svigerfar Svein Johnsen etc.
Når en er en forkynner innehar en et åndelig embete. I et embete følges det instrukser, kvalifikasjoner og kompetanse med. Her er det en som både har sviktet med hensyn til ekteskap, men også i selve forståelsen at svikter en, så går en stille i dørene etterpå og trer ut av sitt embete, om for en tid. Men nei, det er bare å gå på med ny dame og enda mer. Det er en skam for dere at enkelte av dere ikke kjenner Gud sa Paulus, til det samme vil jeg si her, men her er det ikke enkelte som ikke kjenner Gud, men snart hele den Norske kristenheten som ikke kjenner til konsekvenser for synd, umoral og mangel på troskap.
Gud i sin majestet
Fra Wikipedia: Majestet (høytysk majestät (middelhøytysk majestat) fra latin majestas, «større») brukes som til- og omtale for en rekke suverene herskere, fortrinnsvis konger og keisere (sitat slutt).
Det er den Gud som profeten Jesaia får møte, som majestet som vi alle trenger å møte. Det er det at Gud vil møte oss små, ynkelige som gjør Gud så stor for oss. Ikke først å fremst at vi søker han, men at han bøyer seg ned til oss feilende og fattige mennesker uten ære innfor Gud, den høyeste.
Det er noe med Gud at vi kan bli alt for familiære og duse med ham, det er direkte ødeleggende og farlig for åndslivet. Gud har ingen favoritter og ingen som han ser ned på. Alle er vi like innforbi han og skikker jeg meg ikke vel, så vil jeg også gå fortapt uansett hva jeg har av kall, utrusting og annet.
1. Kor. 9. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.
Paulus var standhaftig ikke bare overfor andre, men først og fremst overfor seg selv. Han undertvinger sitt legeme slik at han som forkynte for andre ikke selv skulle gå fortapt og bli bedratt.
Den pinsekarismatiske kristendommen og ellers den såkalte kristendommen som er mye på fremmarsj er i mange henseende virkelig Babylon den store skjøgen langt foran den katolske kirka med sin løsslupne moral, ubibelske lære og frekkhet over Gud og andre mennesker. De er virkelig bedratt og forført når en aldri tar et oppgjør med sin egen og andres synd og vranglære! Det er forgreninger innfor den pinsekarismatiske kristendommen som er helt okulte og sterkt bedragersk. Jeg har hørt Hillsong med Brian Houston, det høres ut som fyllerøre, en hes mann som går på fylla. Dette er dessverre bare toppen av et isfjell av humbug og forførelse blant pinsekarismatikerne.
Gud ser ikke gjennom fingrene med synd
Omvendelse kan ikke erstatte bekjennelse og vis a vis. Begge deler hører i sammen som i et nav og spilene på et hjul. Gjør opp din synd med mennesker og det vil gå deg godt og gjør du det ikke kan det i ytterste konsekvens være at du mister frelsen og lønn innforbi Kristi domstol. Det er ikke det umulige Gud krever av oss, men vår redelighet og vår rettskaffenhet. At vi vil omvende oss og gjøre opp for oss. Er du skilt som omvendt kristen og gjengiftet, lever du i synd om du til og med bekjenner det, det er først når en omvender seg og lever rett etter skriften at tilgivelsen virker etter Guds ord. Dette sier Guds ord om ekteskapet og gjengifte for oss frelste.
1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Alt annet er imot Guds ord og gifter du deg med en fraskilt kommer du under samme dom som han.
Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet.
Uforståelig!
I en frimenighet jeg kjenner til, er Forstanderens datter ungdomsleder og gjengiftet på tross av sine unge år. Der stilte menighetens Evangelist seg opp som hadde holdt på med ei jente som var under den seksuelle lavalder og sa at hun hadde en forførerisk og uren ånd, men han selv som hadde forgrepet seg hadde ingen! Hva er dette for svindel? Dette er en form for hykleri, bedrag og en farlig lek både med andre mennesker, men også med sitt egen og andres åndelige liv som er så hinsides bibelsk kristendom det er mulig å komme spør du meg! Er ikke dette regelrett et dobbelt overgrep? Først opptrer en som overgriper mot en ung jente og etterpå legger en skylden på denne!!! Fy for skam. Vedkommende har for øvrig også vært gjest på visjon norge flere ganger uten å si mer om det.
Karismatisk villfarelse
Tar med til slutt en tale av David Wilkerson som forklarer noe av den villfarelse som dette representerer innforbi pinse\karismatiske forkynnelse med under, tegn, lovsang uten omvendelse, anger, bot og å lyde Guds ord i et og alt.
Villfarelse!
Han kaller "Herrens dag." Han skriver:
"Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller
ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her.
"La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2. Tess. 2:1-3).
Noen teologer tror at "Herrens dag" som Paulus henviser til her er den endelige dommen. Derimot tror jeg, sammen med de fleste lærde, at Paulus taler om Kristi annet komme. Og Paulus stadfester at Jesu gjenkomst ikke vil finne sted før to ting skjer:
1. Et stort frafall vil finne sted. Mange som engang kjente Gud vil falle fra sannheten om det evangelium de engang har kjent.
2. Antikrist, eller syndens menneske, vil bli "åpenbart."
Det burde være klart for enhver som elsker Jesus at "frafallet" allerede finner sted. Mange troende idag, i tillegg til kristne gjennom de siste få tiår har blitt kalde i sin kjærlighet til Gud. Med det i sinne, vil jeg like å fokusere på Paulus andre punkt - at Herrens dag ikke vil komme før "syndens menneske
blir åpenbart."
Hva er det akkurat Paulus mener med denne setningen? Sier han at Jesus ikke vil komme tilbake før Antikrist har blitt tronet som verdenshersker, og vi alle kjenner hans identitet? Jeg tror ikke det.
Paulus visste at Kristus kunne komme tilbake et hvert øyeblikk. Jesus sa selv at han ville komme når det var minst ventet, i 'et øyeblikk'.
Jeg tror vi finner en nøkkel til hva Paulus mener i hans bruk av ordet "åpenbart." Den greske betydningen her er "utildekket." Jeg tror Paulus sier: "Jesus vil ikke komme før Antikrists fulle plan og
dagsorden er avslørt, og kirken gjort oppmerksom på den."
Antikrists plan er selvsagt allerede avslørt i Skriften. Paulus erklærer "For lovløshetens hemmelighet
er alt virksom ...." (2. Tess. 2:7). Han sier at en mystisk slags synd, som selv nå er i virksomhet, vil
innvarsle Antikrist. Tilsynelatende vil en urenhetens ånd falle over den fortapte menneskehet, og gripe folks hjerter så kraftig at syndens menneske raskt vil stige til makten. Men her er enda en betydning av dette uttrykket: "lovløshetens hemmelighet." Det kommer fra et
gresk rot-ord som betyr "stille innføring." Paulus taler om en stille innføring i Antikrists gudsdyrkelse -
en skjult, demonisk innflytelse som han så finne sted i sin egen tid.
Akkurat nå er denne samme mystiske ånd i full forførende kraft, og forbereder masser av mennesker
på å motta syndens menneske. Tusener blir hjernevasket daglig, stille og i hemmelighet, for å bli ført
inn i hans fold. Og dette sataniske arbeide skjer så raskt og så effektivt at syndens menneske kan
stige til maktens tinde i en ikke så fjern fremtid.
Vi trenger ikke å se en fysisk åpenbaring av Antikrist før Jesus vil komme tilbake. Hans sataniske ånd er allerede tydelig i tusener av hjernevaskede troende!
Paulus Forklarer Fullt og Helt "Lovløshetens Hemmelighet."Paulus sier at mysteriet ganske enkelt er dette: Satan kommer til å forføre massene inn i dybder av lovløshet! Det greske ordet Paulus bruker
for lovløshet i dette avsnittet betyr bokstavelig uten lov. Derfor dreier mysteriet seg om lovløshet -
som betyr at massene vil handle uten lov eller selvbeherskelse.
Men denne lovløsheten er ikke ganske enkelt et opprør mot menneskelig styre. Det handler ikke om
opprør mot sivile myndigheter eller om å begå ran, voldtekt eller drap. Disse tingene vekker Guds
vrede. Men lovløshetens hemmelighet går mye dypere. Det er en direkte avvisning av sannheten som
er i Kristus - en tilsidesettelse av Guds hellige ord og bud. Det er et opprør mot skriftens påbud!
Lovløshetens ånd er økende i vår nasjon idag. Den er selve drivkraften bak lovgivningen som søker å
forvise Gud bort fra vårt samfunn. Dette er den samme ånd som Satan brukte for å bedra Eva. Han sa
til henne, med andre ord: "Gud er grei - han vil ikke straffe deg for ulydighet. Du kan ete frukten og
hengi deg til lysten. Du trenger ikke betale for det!"
Det var en dødelig løgn fra helvete. Og Satan bruker den samme løgnen på kristne idag for å utbre sin
lovløshets hemmelighet. Dag etter dag overbeviser han mengder av troende om at de kan hengi seg
til sine synder uten å måtte lide straffen. Det er en demonisk plan om å forvrenge Kristi nådes
evangelium, og vende det til et budskap om tøylesløshet!
Tragisk, så har mange lunkne kristne bukket under for denne løvløshetens ånd. Noen har allerede
blitt ført inn i Antikrists gudsdyrkelse. De er modne for å motta syndens menneske når han dukker
opp på arenaen, utfører mirakler og løser problemer.
Du tenker kanskje: "Jeg vil aldri kunne bli lurt til å følge Antikrist." Men Paulus sier at Antikrist vil stige
til makten fordi folk vil være blindet og bedratt av sin egen synd: " .... etter Satans virksomhet med
all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går
fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst." (2. Tess. 2:9-10).
Satan vil forføre masser av mennesker ved å overbevise dem om en enkel men effektiv løgn. Hva vil
denne løgnen være? Han vil overbevise verden slik han ovebeviste Eva: "Gud straffer ikke synden!"
Paulus sier at dette bedraget vil komme "med all løgnens makt .... fordi de ikke tok imot kjærlighet til
sannheten, så de kunne bli frelst." (vers 10). Så legger han til: "Derfor sender Gud dem kraftig
villfarelse, så de tror løgnen," (vers 11).
Apostelen sier: "De som avslår å adlyde eller respektere Guds ord vil falle under et kraftig bedrag.
Først vil de se gjennom fingrene med sin synd. De vil rettferdiggjøre den. Men snart vil de aktivt søke
etter et budskap om billig nåde. De vil finne opp en nåde som er langt bortenfor det som Gud hadde
til hensikt. Hans nåde leder aldri til tillatelse. Den leder alltid til omvendelse!"
Vår Nasjon er Akkurat Nå Under en Kraftig Villfarelse!Amerika idag er under den forførende makten til
en satanisk løgn. Men før jeg sier noe mer, vær så snill og vit det, at jeg taler ikke her som en
Demokrat eller Republikaner. Det jeg sier har ingenting med politikk å gjøre - men alt å gjøre med
åndelig sannhet. Faktum er at vår nasjons ledere har kastet Guds ord fullstendig tilside, og viser ingen
respekt for bibelske sannheter. Og nå har Herren tillatt en villfarelse å komme over oss!
Den demoniske løgnen som paralyserer Amerika idag er en falsk fred. Det er forestillingen om at vi
kan gjøre hva vi lyster uten frykt for konsekvensene. Vi har allerede krysset en grense i dette
bedraget - og nå er dommen uunngåelig.
Paulus utlegger denne guddommelige dommen i Romerbrevet 1. Han taler om de som engang holdt
seg til bibelske sannheter men som senere prøvde å holde sannheten nede i urettferdighet. Kort sagt
så ønsket de Guds ord og sine lyster på en og samme gang. Så Herren overlot dem til sine tomme
tanker. De ønsket å tro en løgn - så han sente en kraftig villfarelse over dem!
Dette er selve tilstanden vår nasjon er i nå. Presidenten fortalte hele nasjonen. "Jeg begikk ikke denne
synden," men senere ble han avslørt for å ha begått den samme handlingen som han satte navn på.
Idag har åtti prosent av amerikanerne vendt det døve øret til både hans synd og hans løgn, og sier at
ikke noe av det har betydning. Som profetert, sannheten har snublet på tingstedet.
Amerikanerne spiller også på aksjemarkedet som fulle sjøfolk - og de gjør fremgang. I tillegg sier en
undersøkelse at sekstifem prosent av høyskolestudenter jukser og synes ikke at det er noe galt ved
det. Folk i alle aldre behandler Guds lov med likegyldighet, mens de tenker: "Det jeg gjør må være
O.K. fordi jeg slipper unna med det."
Nå har denne holdningen til og med krøpet inn i kirken. Mengder av kristne idag ser på skitne
videofilmer eller surfer på internet etter pornografi. En gang burde deres samvittigheter ha plaget
dem. Men nå resonnérer de: "Alle våre ledere slipper unna med det. Alle gjør det. Hvorfor kan ikke
jeg?" De har falt under en demonisk villfarelse!
Det er sant, vi hører stadig løgner, dekkhistorier og manipulering fra vår nasjons hovedstad. Men den
store villfarelse vår nasjon er under handler ikke bare om det skitne rotet i Washington D.C. Nei,
Satans forførende makt går langt ut over denne troløsheten og fordervelsen. Hans store løgn er en
utgytelse fra helvete mot Guds folk!
Paulus advarer: "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne
lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra
sannheten, og vende seg til eventyr." (2. Tim. 4:3-4).
Hvem er disse bedratte massene som Paulus taler om? De er bedratte kristne! Han skrev dette brevet
til den tessaloniske kirken - til gjenfødte troende! Han talte til folk som satt under bibelsk undervisning
og kjente Guds sannhet. Allikevel hadde de holdt fast på sine lyster - og nå lette de etter kjetterske
lærer som ville trøste dem i deres synder!
Jeg Tror Forførte Kristne Vil Være Blant Dem Som Sverger Sin Største Troskap til Antikrist!De onde har
alltid vært "blottet" for sannheten - foraktet den, tråkket på den, og spottet den med ringeakt. Jeg så
et eksempel på dette nylig i New York Post da en skribent selvsikkert erklærte at "Vitenskapen har nå
erstattet troen."
Men Paulus' største bekymring var alltid for dem som kjente sannhetens vei, som bekjente sin tro på
Kristus, men som flørtet med synden. Paulus skrev om de som prøvde å holde sannheten nede i
urettferdighet - en handling som gjør Gud rasende. "De byttet bort Guds sannhet mot løgnen ....
Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper." (Rom. 1:25-26).
Andre som var holdt i slaveri med sine begjærlige fornøyelser vendte seg til falske lærere for å prøve
å finne fred. De endte opp med å godta: " .... vranglære som fører til fortapelse .... mange vil komme
til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet." (2. Pet.
2:1-2).
Alle Paulus' budskap om frafall og Antikrist var rettet mot slike kjødelige kristne. De var ikke ment for
avgudsdyrkerne i Roma, hedningene i Hellas, eller de ville stammefolk på ukjente steder. Paulus'
budskap var et av meget stor viktighet for kirken - og han skrev det for at det skulle leses i kirkene,
direkte til de troende!
Du skjønner, Paulus kalte Guds folk overalt til å elske sannheten - å søke etter den, studere den og
adlyde den. Han skrev i sum: "La sannheten være deres ledesnor! Ikke vend dere bort fra den. Be den
Hellige Ånd om å gi dere øyne til å se den, ører til å høre den, og et hjerte til å elske den. Ellers vil
dere åpne dere selv for forførelse - og dere vil ende opp med å tro på en løgn. Satan vil være i stand
til å føre dere inn i Antikrists sekt!"
Jeg var nylig vitne til denne slags villfarelse da jeg så på en video fra en
fremgangsteologi-konferanse. Til tider hveste denne mannen som en slange. Andre i forsamlingen
krøp på gulvet, hylte som ville dyr eller krøket seg i "hellig" latter.
På et tidspunkt begynte en musiker å synge: "Løp etter pengene!" Sangteksten sa i hovedsak:
"Dersom du løper hardt og fort nok, så vil du bli rik, rik, rik!" Plutselig begynte folk å løpe villt rundt i
bygningen mens de sang: "Løp for å bli rik!"
Vær så snill og forstå - disse folkene var ikke uvitende mennesker. De var alle velkledde og så rimelig
intelligente ut. Da jeg så på dem tenkte jeg: "Hvem har forhekset disse menneskene? Hvordan kunne
de godta et slikt dåraktig, ubibelsk evangelium?"
Jeg trakk den slutningen at en gang hadde de fleste av dem sittet under et sant evangelium og hørt
syndeavslørende budskaper. Men øyensynlig ønsket de ikke å høre det tydelige, enkle evangelium
lenger - og nå hadde de godtatt en løgn. De hadde begjær etter penger - en begjærlig ånd - og derfor
endte de opp med å oppsøke denne fremgangspredikanten. Han ville lære dem hvordan de kunne
tjene både Gud og mammon!
Jeg er overbevist om at disse menneskene kunne lytte til en kraftfull preken som avslørte hele deres
falske trossystem - og allikevel ville de ikke høre et ord av det. De hadde blitt overgitt til en kraftig
villfarelse - og de trodde på djevelens løgner! Paulus kalte slike villfarne kristne " .... fordervet i sitt
sinn og holder ikke mål i troen." (2. Tim. 3:8). De kjente sannheten, men de foraktet den!
Jeg tror at Antikrist kommer til å fremstå som den største fremgangsforkynner noensinne. Han vil for
visst være en religiøs personlighet, en som lover helse og velstand. Og de som blir hjernevasket
akkurat nå av falske lærere, vil ende opp med å bli hans sterkeste støttespillere. De vil godta ham som
en sann Guds mann.
Dersom du ikke tror dette, så bare kom Skriften i hu. Bibelen sier at i dagene like før Jesu' gjenkomst
vil Satan føre inn en slik overveldende flom av forførelse, at han vil prøve å bedra selv de utvalgte, om
det var mulig. Det vil ikke ha noen betydning hvor lenge en kristen har vandret med Jesus, han vil stå
overfor fristelser han aldri har hatt i sitt liv. Selv den sterkeste troende vil bli fristet til å tvile på Guds
trofasthet og ha mistillit til hans hellige ord.
Den Troende Som er i Størst Fare For Å Bli Forført er Den Som Med Glede Hører Guds Ord - Men Ikke
Vil Lyde Det!Paulus skriver til galaterne: "Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot
sannheten?" (Gal. 5:7). " .... Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene
som korsfestet!" (Gal. 3:1). Apostelen spurte flokken sin: "Hva har skjedd med dere? Dere gjorde det
jo så bra. Men nå har dere blitt hjernevasket!"
Gjennom hele skriften gir Gud oss et tydelig bilde av hvor viktig det er for oss å adlyde hans ord. Vi
ser et slikt eksempel i livet til kong Saul. Gud ga Saul tydelige, spesifikke befalinger gjennom profeten
Samuel. Han instruerte Saul: "Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham
ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel."
(1. Sam. 15:3).
Adlød Saul dette budet fra Herren? Skriften forteller oss: "Saul slo amalekittene og .... Agag, Amaleks
konge, tok han til fange levende .... Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og
gjøfeet og lammene - alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann ...." (vers 7-9).
Gud hadde gitt sitt ord til Saul i krystallklare vendinger. Men etter at Saul entret striden adlød han
bare delvis Herren. Istedet for å ødelegge alt og alle, sparte han kong Agag - og han beholdt til og
med noe av krigsbyttet.
Samuel var slått av sorg på grunn av dette. Han fortalte Saul: "Og Herren sendte deg av sted og sa:
Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem!
Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i
Herrens øyne?" (vers 18-19).
På dette punktet gir skriften oss et hardt og avvisende ord: "Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød
slik: Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det
jeg har befalt ham ...." (vers 10-11).
Beskriver dette ditt liv? Har Gud fortalt deg i tydelige vendinger om å ta et oppgjør med visse
begjærlige vaner i livet ditt - men fortsatt klynger du deg til det, og nekter å ta et oppgjør med det?
Akkurat nå kan hans Ånd tale til deg med en mild, lokkende stemme som sier: "Din lyst står imellom
oss og forstyrrer samfunnet mellom oss. Jeg kan ikke lenger velsigne deg når du fortsetter i den. Stol
på at min Ånd skal hjelpe deg. Legg det ned nå mitt barn." Men snart kan Gud tale til deg i vrede og
si: "Dersom du ikke legger bort din lyst, så vil jeg avsløre den - og det vil ødelegge ditt liv!"
Gud forkastet Saul på grunn av hans ulydighet. Samuel fortalte Saul: "For gjenstridighet er ikke bedre
enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han
forkastet deg, så du ikke skal være konge." (vers 23).
Det var da Guds Ånd forlot Saul. Kongens halvhjertede lydighet hadde åpnet ham opp for Satans
innflytelse. Snart plaget en ond ånd Saul - og han endte opp med å søke råd fra en heks!
Kanskje du undrer når du leser beretningen om Sauls liv: "Men Saul gjorde sitt beste. Og han gjorde
det slett ikke dårlig. Hvorfor var Gud så streng mot ham? Hvorfor tilga han ikke Saul?"
Gud forteller oss gjennom dette avsnittet at han mener det han sier! Han sier: "Jeg viser deg hva jeg
synes om din ulydighet mot meg. Jeg vil ha hele ditt hjerte, all din kjærlighet - ikke bare en
halvhjertet lydighet!"
Hvis nå Herrens budskap til Saul hadde vært tåkete og uklart, så kunne vi med rette ha sagt at han
burde ha gitt Saul en innrømmelse. Men hans direktiv til Saul var så klart at det ikke var noen tvil om
hva han befalte. På samme måte idag, vi har ingen tvil om hva Gud har talt til oss. Vi kjenner hans
bud, fordi han har åpenbart dem for oss gjennom sitt ord og ved sin Ånd i våre hjerter.
Du kan kanskje svare: "Men det Gud gjorde mot Saul skjedde under den Gamle Pakt, under loven. Vi
lever i nådens tid nå. Herren vil så visst ikke være så streng mot oss når vi er ulydige som han var
mot Saul."
Her er Guds ord om saken under den Nye Pakt, nådens pakt:
"For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker
herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv. Men over dem som er gjenstridige og
ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten - over dem skal komme vrede og harme.
Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så
greker.
" Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. For
Gud gjør ikke forskjell på folk " (Rom. 2:6-11).
La meg legge ut for deg forskjellen mellom Saul i det Gamle Testamentet og alle troende under den
Nye Pakt: Når en person i sannhet har et ønske om å adlyde Guds bud - når den personen elsker og
respekterer Guds ord - så vil den Hellige Ånd forsyne ham med all den kraft og evne han trenger til å
oppfylle disse budene. Dette er den velsignede forsyning den Nye Pakt gir.
Saul hadde ikke denne slags hellig ønske. Men enhver troende som i sannhet elsker Herren og hans
ord er istand til å døde alt begjær, og overvinne syndens herredømme ved den Hellige Ånds kraft som
er i ham.
Paulus gir dette sterke advarselens ord til den troende: "Men du, menneske, som dømmer disse som
gjør slikt, og selv gjør det samme - mener du at du skal unnfly Guds dom?" (Rom. 2:3). Han sier:
"Vitner du om at du er en kristen, og ber alle om å følge Guds lov - enda du selv lever i hor?"
"Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds
godhet driver deg til omvendelse?" (vers 4). Paulus legger til: "Gud har vært nådig mot deg hele
denne tiden, og har behandlet deg med godhet og kjærlighet. Forstår du ikke at all hans godhet,
barmhjertighet og nåde har til hensikt å lede deg til omvendelse?"
Hva er Hensikten Med Dette Budskapet?Jeg ønsker å si dette til deg fremfor noe annet: Antikrist
kommer til å stå frem på arenaen som den største fremgangsforkynner i hele historien. Og djevelen
plukker allerede ut halvhjertede troende som skal innføres i hans følge. Snart vil det ikke være mere
tilbakeholdenhet i vårt samfunn, og kristne vil være mer sårbare enn noensinne for demoniske
forførelser.
Dette er akkurat hva som skjedde med mange tyske kristne i Hitlers dager. Da Hitler kom til makten,
med en karismatisk personlighet og løfter om det gode liv, så ble han til og med godtatt av lunkne
lutheranere og pinsevenner. Og senere, da han begynte med sitt onde verk i samfunnet, snudde de
seg den andre veien og avviste sannheten i guds ord.
Det var selvfølgelig endel kraftige røster for evangeliet som reiste seg i disse kirkene. Men et
sjokkerende antall troende endte opp med å følge Hitler og til og med lovpriste ham, mens de ropte:
"Heil (eller "Hail!") Hitler!" De tok imot løgnen - og Gud førte dem inn under en kraftig villfarelse!
Jeg spør deg: Sitter du under sterk forkynnelse som i kjærlighet avslører din synd? Dersom det er slik,
tillater du at ordet skaper syndserkjennelse i deg? Eller drar du rett tilbake til lysten uten å sørge i det
hele tatt?
Dersom du avviser advarslene og det at den Hellige Ånd holder deg igjen - dersom du nekter å adlyde
Gud gang etter gang, uten noe hjerte-sorg - da er du iferd med å bli rekruttert til Antikrists sekt.
Djevelen innlemmer deg stille i sin lovløshets hemmelighet. Og når den løfterike, mirakelvirkende
Antikrist kommer, så vil du bli dratt med av hans løgner og overgitt til en villfarelse!
Hør hva Paulus sier om troende som går på akkord, som avslår å elske og adlyde Guds hellige ord:
"for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i
urettferdigheten." (2. Tess. 2:12). Ve til dem som kjente sannheten om sine lyster, men som ikke tror
at Gud vil dømme dem!
Her er de illevarslende resultatene av ikke å tro og handle på Guds sannhet:
1. Hjertet blir forherdet gjennom syndens bedrag.
2. Satan arbeider på det forherdede hjerte for at det skal rettferdiggjøre seg selv, slik at det blir
fritt fra all frykt om straff.
3. Når Gud ser at det ikke er noen mulighet for at dette hjertet vil motta og adlyde sannheten, så
overgir han personen til satanisk villfarelse.
4. Den troende blir blindet av løgnen som sier at det ikke er noen straff for synd og ingen
dommens dag, og at de kan slippe unna med lystefulle fornøyelser.
5. Den troende blir bytte for demoners lærdommer, og tror at det onde er godt og det gode ondt.
6. Tilslutt vil han drive så langt bort fra Kristus og sannheten at han blir blind for hvem Antikrist er
- og han ender opp med å tilbe og tjene ham som Gud.
7. På dommens dag vil Gud si til en slik person: "Bort fra meg, dere som gjør urett!"
Kjære, det trenger ikke å bli slik for noen av oss. Gud har gitt et paktsløfte om å fjerne enhver
villfarelse fra oss og gi oss seier over synd, gjennom kraften i Kristi kors. Alt han ber om er at vi
erklærer krig mot synden og sier: "Jeg vil ikke slutte fred med denne vanen. Jeg avslår å holde fast
ved den. Utfri meg far, ved din Ånd!" Når han hører en slik bønn, så vil han sende slik Hellig Ånds
kraft og herlighet fra himmelen at djevelen ikke vil ha en sjanse!
Be nå om at Gud innplanter en sterk ærefrykt for sitt ord i deg. Be ham om å hjelpe deg å være
disiplinert i å lese skriften. Og be Ånden om å hjelpe deg å ta til hjertet det du leser - for å tro at Gud mener det han har sagt!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=betal-prisen-eller-la-hver
Nr. 231: Før jeg ble ydmyket for jeg vill nå holder jeg meg etter ditt ord.
Nr. 231:
Før jeg ble ydmyket for jeg vill nå holder jeg meg etter ditt ord.
Salme 119. 67 Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg til ditt ord.
Gud arbeider på to mål eller områder med oss som mennesker og troende.
1.) At vi skal bli frelst og nå den evige stad, bli berget for evigheten.
2.) Det andre er å bli likedannet med Guds Sønn bilde for alle som er blitt et Guds barn ved troen på Jesus Kristus. Dette er fremgang og suksess når dette skjer.
Men for at dette skal skje trenger vi som mennesker å først bli ydmyket veldig ofte, bli satt til side en tid eller miste fotfeste. Vi er alt for flinke og stolte i oss selv, veldig ofte til at Guds vilje og Herrens gjerning vil skje i våre liv. Hva betyr ydmyk? Det betyr: beskjeden (som er stille og sjenert av natur, relativt liten, enkel, nøktern) og underdanig (overdrevent ærbødig).
Det forteller oss at Gud ikke bare vil føre oss opp, men ned som mennesker, fordi det er på den måten han får formet og dannet oss. Det er ikke bare veldig mange eksempler på dette i skriften, men det er egentlig bare eksempler på dette i skriften at Gud tillater og fører oss opp i situasjoner, prøvelser og inn i ting der vi kommer til kort, blir ydmyker og strekker ikke til i egen kraft. Men dette er Herrens vei og Guds vilje. Ikke fordi vi skal forbli der og være opptatt med alt som gikk galt, der vi ikke strakk til eller vår tilkortkommenhet, men fordi vi skal bli likedannet med Guds sønn og holder oss kun til Herren og hans ord som salmisten sier: “nå holder jeg meg til ditt ord”!
Vi kan i dag stoppe opp med noen av de mennesker vi møter i bibelen, ja omtrent samtlige. Alle vil vi få se at de ble ikke ført bare på den røde løperen, selv om de trodde på Gud. Men også ned i dalen og på torner og tistler.
Ønsker å nevne Josef, Josva, Job, Daniel og Apostelen Johannes som alle ble ydmyket og etterpå “opphøyet”, da den virkelige opphøyelsen er når vi alle kommer hjem er det vi får som har vært tro imot Herren og hans ord.
1.) Josef
1. Mosebok 37. 2 Dette er historien om Jakobs ætt.
Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel med lange ermer til ham. 4 Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.
5 En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt! 7 Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt.» 8 Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være vår konge og rå over oss?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans. 9 Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm,» sa han. «Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren bevarte dette i sitt minne.
På mange måter var Josef en uvisselig 17 åring som gjorde det han gjorde i god tro. Dette var åpenbart en drøm i fra Gud og den gjorde et mektig inntrykk på Josef selv. Men han skulle og burde ha holdt den for seg selv da drømmen resulterte i at hans brødre ble misunnelig på ham, det var egentlig ikke verd å fortelle dem til dem. Brødrene hans sviktet ham og solgte ham til noen handelsmenn som igjen solgte ham i Egypten, der havnet han først i fengsel, siden ble han opphøyet og ble den nest etter Farao. Det var gjennom de store ydmykelsen Josef opplevde både overfor sine brødre og når han kom til Egypten, som la grunnlaget for Josefs karakter og personlige utvikling. Vi legger merke til at Josef aldri så seg tilbake i livet og hadde oppmerksomheten rettet imot all den ydmykelsen og fornedring han gikk igjennom. Men han så alltid oppover og fremover og Gud brukte ham til å bli verdens frelser og redningsmann når hungersnøden bredte seg over hele Midt-Østen, Hallelujah!
2.) Josva
4. Mosebok 14. 36 Da de mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, vendte tilbake, satte de hele folket opp imot ham ved å gi nedslående meldinger om landet. 37 De mennene som hadde vært med på dette, døde av pest etter Herrens vilje. 38 De eneste som ble i live av dem som drog av sted for å speide ut landet, var Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne.
Josva og 11 andre spedere skulle utforske landet – Kanaans land – som de senere skulle innta, det landet som Gud hadde gitt dem. Men det var nok veldig prøvsom for Josva og Kaleb som hadde en annen ånd en de andre. Det er veldig vanskelig å omgås mennesker med en annen ånd en det en selv har, men det er her Herren former og danner oss etter sitt eget bilde. Verden og de navn kristne vil aldri forstå og ønske å forstå et Guds menneske, de vil skape mer bryderi og problemer en det de selv som oftest er klar over. De har et åndelig mørke over seg, men det er når motpolene møter hverandre at en får se hvilket kaliber en selv er bygget og lagt av. Når alle klapper deg på skulderen og bare høster lovord til deg, da kan hvem som helst være fornøyd å smile, men ikke når alt byter imot og en blir utfordret på hva en tro og står for. Slik også med Josva, han sti testen og han og Kaleb som de eneste fikk komme inn i løftes landet av den generasjonen som gikk ut av Egypt. Josva selv ble selv også lederen etter Moses, snakke om påskjønnelse for å være tro imot Herren og hans ord!
3.) Job
Jakobs brev 5. 10 Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. 11 Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.
Vi kjenner historien om Job. Men ikke alle detaljene, han ble virkelig satt på prøve og måte vise hva som bodde i seg selv, både overfor seg selv, sine medmennesker og Gud. Han var rik men hadde ikke barn som var like gudfryktige som ham om de var frelst. De ble prøvd og det resulterte i vers tenkelig utgang, alle døde. Men prøvelsene stoppet ikke opp her, da Satan fikk teste ham enda en gang, da ble han selv rammet av sykdom.
Job 2. 4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. 5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»
7 Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. 8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.
Dette var en prøvelse og test på toppen av de andre testene og prøvelsen, de er mange ganger de vanskeligste og verste, de som kommer etter alle andre prøvelser og tester. Da når en skal hente seg inn og fordøyde det en har vært igjennom så kommer det ikke en opptur men en nedtur. Job bestå prøvelsene og testene og han fikk alt tilbake bare dobbelt opp, Hallelujah Amen!
4.) Daniel
Daniel 1. 2 Herren overgav Juda-kongen Jojakim i hans hånd, og likeså en del av de hellige kar i Guds hus. Nebukadnesar tok karene med til Sinear-landet, til sin guds hus, og satte dem i skattkammeret der.
3 Kongen sa til Aspenas, den øverste hoffmannen sin, at han skulle ta med seg noen av israelittene, både av kongeætten og av adelen, 4 unge gutter som var uten lyte og vakre å se til, kyndige i allslags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å tjene i kongens slott. Dem skulle han gi opplæring i kaldeisk skrift og språk. 5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin. I tre år skulle de få opplæring, og etter den tid skulle de gjøre tjeneste hos kongen. 6 Blant dem var judeerne Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7 Den øverste hoffmannen gav dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren. 9 Gud gjorde det så at den øverste hoffmannen fikk velvilje og godhet for Daniel. 10 Men han sa til Daniel: «Jeg er redd for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og at kongen for deres skyld skal trekke meg til ansvar.» 11 Daniel sa da til oppsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12 «Prøv dine tjenere i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13 Så kan du legge merke til hvordan vi ser ut, både vi og de guttene som spiser av maten fra kongens bord. Gjør så med dine tjenere etter det du da får se!» 14 Han gjorde som de ønsket, og prøvde dem i ti dager. 15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16 Da lot oppsynsmannen dem slippe den fine maten og vinen og gav dem grønnsaker.
17 Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.
18 Da den tiden kongen hadde fastsatt, var til ende, og de skulle føres fram for ham, førte den øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen talte med dem, og det fantes ingen blant de unge guttene som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de fikk tjeneste hos kongen. 20 Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket. 21 Daniel ble der helt til kong Kyros’ første regjeringsår.
Vi skulle studert hele Daniels bok og hele hans liv, det er et usedvanlig helhjertet og sterkt menneske vi her møter, en som tjente Gud gjennom hele sitt liv fra barndom, ungdom, manndom og alderdom. Daniel møtte det av utfordringer det går an vel å møte gjennom hele livet. Det var vel som 60 åring han ble kastet ned til løvene og som tenåring han ble ført til Babylon. Job sier noe velig sant.
Job. 7. 1. Norsk (1930)
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Svenska (1917)
En stridsmans liv lever ju människan på jorden, och hennes dagar äro såsom dagakarlens dagar.
Dansk (1917 / 1931)
Har Mennesket paa Jord ej Krigerkaar? Som en Daglejers er hans Dage.
Vi som troende som vil og ønsker å tjene Herren, ikke minst vi som ble frelst i unge år. Hele vårt liv her på denne jorden er en krigstjeneste. Tenk på meg som ble frelst når jeg var 16 og hvis jeg blir 85 år hvis Herren vil. Det blir da en sammenhengende kristjeneste på 70 år ca. ikke noe kort krigstjeneste det? Min yngste datter har nå vært i militæret i 1 1\2 år og går nå på befalsskolen. Slik er også vårt liv som troende. Vi startet som mening og kan gå videre som korporal, videre der som sersjant, fenrik, løytnant, kaptein, major, oberstløytnant, oberst, brigader, generalmajor, generalløytnant og general. Dette var kort stigen i militæret men den er slik også i Guds rike, der en går fremover etter hver som en viser troskap og dugelighet. Begge to hører med og er to sider av samme sak for å kunne og være i stand til å tjene Herren.
1. Kor. 4. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
2. Tim. 2. 2 Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
5.) Apostelen Johannes
Joh. e. 21. 20 Peter snudde seg og så at den disippel som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg tilbake mot Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21 Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» 22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23 Det ord kom senere ut blant brødrene: «Denne disippelen skal ikke dø.» Men Jesus hadde ikke sagt at han ikke skulle dø, men han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» 24 Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.
Fra janchristensen.net: Apostelen Johannes (død omkr. år 100) var ein av dei tolv utvalde læresveinane til Jesus.
Johannes og broren Jakob var sønene til Sebedeus og Salome, sistnemnde var syster til jomfru Maria. Dei arbeidde som fiskarar ved Genesaretsjøen i lag med Andreas og Peter då Jesus kalla dei til seg.Johannes seiest å vere den disippelen som Jesus hadde kjær.[1] I lag med Peter og Jakob følgde han Jesus til berget då han møtte Moses og Elia, og den same kretsen av læresveinar følgde Jesus for å be med han i Getsemane.[2]
Etter den fyrste pinsa, vart Johannes, Jakob og Peter leiarar for dei jødekristene i Jerusalem. Johannes vart seinare forvist til øya Patmos. Her skal han etter tradisjonen ha skrive ned Johannes’ openberring. Dei siste åra av livet sitt budde han i Efesus i Vesleasisa. Etter tradisjonen skreiv han her ned evangeliet om Jesus.
Johannes skal vere den einaste av apostlane som ikkje leid martyrdøden, men fekk ein naturleg død. Evangelisten Johannes vert symbolisert ved ei ørn fordi han opnar evangeliet sitt med ei ørneflukt. Det visast òg ofte til at Johannes er den av evangelistane som har oversikt, og som ikkje er oppteken av detaljar.
Apostelen ble kalt når han sikker vare n 17\18 år og døde når han var ca. 100, hans krigstjeneste her på jorden ble da på over 80 år.
Her fra mine bibelkommentarer fra Johannes evangeliet som kommer:
35 Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine disipler.
Døperen var ikke redd for at noen av hans disipler skulle bli med Jesus, Han viste at han var forløperen til han som skulle komme. Det er noe uselvisk over Johannes som virker tiltrekkende.
36 Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.»
Nå nevner han at Jesus er Guds lam igjen, uten å ta med at han bærer verdens synd som i v. 29. Jesu offer var annerledes en alle ofringen i GT og den gamle pakt som måtte gjentas mange ganger. Jesu offer var fullkomment og en gang han ofret seg selv var nok.
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
Den ene er selvfølgelig Johannes selv. Den andre er Andreas den første som ble kalt til apostel, og han er derfor på gresk kjent som protokletos, «den som ble kalt først». Han møtte Jesus i den tiende time, to timer før solnedgang (Joh 1,39). Andreas anerkjente straks Jesus som Messias (Joh 1,41), og han løp av sted og hentet sin bror Simon, som Jesus senere ga tilnavnet Peter. Dermed ble Andreas også den aller første kristne misjonær. Brødrene ble Jesu første disipler, og de forlot alt for å følge ham (Luk 5,11; Matt 4,19-20; Mark 1,17-18). Til disse fiskerne sa Jesus at de skulle gå ut og forkynne evangeliet; han skulle gjøre dem til menneskefiskere (gr: ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon).
Apostlene Andreas og Peter er nevnt flere ganger i evangeliene, og i apostellistene nevnes han alltid blant de fire første (sammen med Peter, Jakob og Johannes). Han er til stede ved enkelte viktige anledninger som en av de disiplene som var sterkest knyttet til Jesus (Mark 13,3; Joh 6,8;12,22). Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Mesterens føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt for sitt bidrag da Jesus mettet fem tusen (Joh 6,1-9), da han lurte på hvordan de skulle skaffe mat til mengden, og i en episode med hellenerne som ønsket å møte Jesus (Joh 12,20-22). Selv holder han seg i bakgrunnen; det er Jesus menneskene skal møte, ikke ham selv. I Apostlenes Gjerninger nevnes han bare en gang (1,13).
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
Det er som de allerede var forberedt for å bli Jesu følgesvenner. De anerkjente Jesus som Rabbi med en gang, det er ikke lite å anerkjenne Jesus som en stor lærer, men har er også noe langt mer en det.
39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Jesu hadde ikke et stort behov av å profilere seg selv, han var fornøyd med at de hørte etter hva han sa. Han lot ordene og læren sin alltid være det avgjørende.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
Har allerede beskrevet Andreas, Peters bror godt. Men at det var to brødre par som skulle få så mye å si for Kristendommen, er mer en styrke en svakhet. Sterke og hengivne familier er mer en styrke en svakhet for evangeliet.
41 Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Messias betyr Den Salvede.
Jesus er Messias, den salvede. Kristis ble kjød og blod som oss. Den fremste i himmelen ble menneske, en av oss og var ikke lengre en av dem. Det var ikke et åndsbytte først og fremst, men at Jesus ikke lengre var en åndsperson, men ble et menneske. Et legeme laget du for meg står det skrevet.
42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» Kefas er det samme som Peter.
Jesus var i sannhet en profet. At Peter skulle bli den fremst av disiplene tror jeg ingen av de andre kunne tenkt seg, men Jesus så lengre. Tror det ligger også noe mer her. Det var Peter som alltid holdt de viktigste talene og de viktigste ting som ble sagt av disiplene. Tenk på det!
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
Her igjen ser vi Jesus huket inn disipler. De var fra Galilea stor sett. Galilea, Samaria og Juda utgjorde Israel på Jesu tid, der Galilea ble sett på som de mest “primitive” og uskolerte. Men det var der i fra Jes selv kom og han hentet sine disipler. Dette lar også Paulus oss få del i. 1. Kor. 1. 26 Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
Filip var fra nabobyen til Kapernaum som Peter nå bodde i og drev med fiske. Peter var en “handy” mann som sikker hadde minst skolegang av disiplene. Men det var han som sto frem som lederen av disiplene. Gud ser til hjerte og får det maksimale ut av enhver som vil legge sitt liv på hans alter.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
Dette var ikke lite, tenk at Guds sønn og han som alle har skrevet om, selv Moses er kommet. Jesus var den personen som alle hadde skrevet om og som hele GT og alle skribentene peker frem imot. Selv Moses sa følgende. En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – 5M 18:15.
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
Nasaret var en liten ubetydelig landsby som lå oppe i fjellene bak Tiberia sjøen også på vestsiden nærmere Middelhavet. Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris). Nasaret ble sett på å være en “file” landsby, der en ikke var høyt utdannet eller skolert i det hele tatt!
47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»
Å være en Israelitt uten svik taler om å være oppriktig og sannferdig. Jesus ved kunnskapsord fra Ånden så dette, og utalte dette om Natanael. Natanael eller Bartholomeus, var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen, og blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael (Joh. 1:45-51). Han er nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe Bartolomeusevangeliet. I følge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd.
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
Jesus hadde en slagkraft i Ånden som ingen andre og en nøyaktighet som ingen andre. Han hadde Ånden uten mål og kunne se ting profetisk både i fortid, nåtid og fremtid!
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
Jesus var ikke bare en Rabbi, en lærer. Men Guds sønn, med alt det som det innbefatter. Det at Jesus var Guds sønn gjorde ham til å være i en særstilling. Det innbefatter at han hadde hans egenskaper og var hans utsending.
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
Natanael ble overbevist av Jesus. Men han skulle få se større ting. Hva er de større ting? Det er at han skulle gå i Mesterens fotspor og gjøre de samme ting som ham. Det er alltid Guds vilje for oss, at vi skal bli som ham og gjøre de samme gjerningene SELV!
51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
“Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa:
“Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere. Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter og folkeslag bli velsig-net. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.”
Da våknet Jakob av søvnen og sa: “Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.”
Så ble han redd og sa: “Hvor frykt-inngytende dette steder er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port.” (1. Mos. 28, 12-17).
Dette var kjent for Natanael, han hadde en opplevelse som Jakob. At her var Gud og han viste det ikke. Vi kan ikke sette oss over Gud, det er han som søker, lokker og drar på oss. Ikke omvendt som vi ynder å tro og tenke. Det er ingenting i oss som drages imot ham, men han dras imot oss med en evig kjærlighet. Rom. 5. 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. Det er dette som er evangeliet, at vi er elsket av Gud selv som hans fiender (sitat slutt)!
Johannes var en av de to disiplene som også hadde vært med døperen Johannes som senere ble med Jesus. Hva var “hemmeligheten” til Apostelen Johannes at han gikk forbi alle i Åndens skole og ble den fremste og som en dag sikker skal sitte nærmest Jesus i hans rike?
Matt. 20. 20 Senere kom mor til Sebedeus-sønnene til ham sammen med begge sønnene, falt på kne og ville be ham om noe. 21 «Hva er det du ønsker?» spurte han. Hun svarte: «Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.» 22 Men Jesus sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?» «Det kan vi,» svarte de. 23 Jesus sa: «Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.»
Hva var “hemmeligheten”? Vi leste i innledningen her i v. 20: “den disippel som Jesus hadde kjær”. Kjenner du deg elsket av Jesus? Det gjorde Apostelen Johannes og ble den fremste av alle og vil sitte sikker nærmest Jesus av alle i det kommende Gudsrike eller 1000 års riket, herlig! Gå rundt nå for deg selv og kjenne på disse ordene: “du er elsket av Jesus”. Du er: “elsket av Gud”. Bli en tilbeder av Gud og takk Jesus for alt det han har fort for deg og at han elsker deg uansett.
Det er kanskje ikke helt riktig å si at tilbedelse er en av englenes viktigste oppgaver, for ordet oppgave inneholder et element av plikt og får gjerne av den grunn en litt negativ klang. Det er vel mer riktig å si at englenes største glede og privilegium er å tilbe Gud. I Johannes' åpenbaring kap. 4 og 5 får vi glimt inn i den himmelske tronsal, der Gud sitter på universets trone:
"Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener" (Åp 5,11). Denne mektige skaren tilber Gud og Lammet, som er Jesus Kristus. I den samme tronsalen er det fire vesener som står rundt Guds trone: "Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (Åp 4,8).
Hovedbeskjeftigelsen i himmelen er å tilbe Jesus og Gud Fader, det er og burde også vært vår viktigste oppgave som troende her på jorden, fordi vi er elsket! Apostelen Johannes både viste og kjente at han var elsket, gjør du det? Jeg gjør det og Gud har ingen favoritter og ingen har forrang hos ham eller han ser ned på noen, alle er like høyt elsket om en er hvit, svart, gul eller rød. Jesus døde like mye for alle og i himmelen vil det ikke være rom for rasehat eller rasisme, da alle er like mye og herlig frelst og der oppe vil alle folkeslag og etniske grupper utfylle og berike hverandre fylt ut, hallelujah!
Salme 150. 1. Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom,
lovsyng ham i hans himmelborg!
2 Lov ham for hans mektige verk,
lov ham for hans store velde!
3 Lov ham til gjallende horn,
lov ham med harpe og lyre!
4 Lov ham med pauke og dans,
lov ham med strengespill og fløyte!
5 Lov ham med tonende cymbler,
lov ham med klingende cymbler!
6 Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja.
Når vi blir ydmyket, noe som er etter Guds vilje, så priser vi Herren som aldri før og enn mer etter ydmykelsen som vil resultere i en opphøyelse og gjenreisning etterpå! Så sant vi er blitt ydmyket av Herren.
2. Kor. 7. 10 For når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.
Relatert link: http://www.youtube.com/watch?v=gt-IwvPPMmM
http://www.youtube.com/watch?v=4Gae-n0Pb7Q
http://www.youtube.com/watch?v=d5mgMiTSag8&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=y284YvkYrZo&feature=list_related&playnext=1&list=AVGxdCwVVULXfF2bDEx_FTM4_DQzBnOhwC
Før jeg ble ydmyket for jeg vill nå holder jeg meg etter ditt ord.
Salme 119. 67 Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg til ditt ord.
Gud arbeider på to mål eller områder med oss som mennesker og troende.
1.) At vi skal bli frelst og nå den evige stad, bli berget for evigheten.
2.) Det andre er å bli likedannet med Guds Sønn bilde for alle som er blitt et Guds barn ved troen på Jesus Kristus. Dette er fremgang og suksess når dette skjer.
Men for at dette skal skje trenger vi som mennesker å først bli ydmyket veldig ofte, bli satt til side en tid eller miste fotfeste. Vi er alt for flinke og stolte i oss selv, veldig ofte til at Guds vilje og Herrens gjerning vil skje i våre liv. Hva betyr ydmyk? Det betyr: beskjeden (som er stille og sjenert av natur, relativt liten, enkel, nøktern) og underdanig (overdrevent ærbødig).
Det forteller oss at Gud ikke bare vil føre oss opp, men ned som mennesker, fordi det er på den måten han får formet og dannet oss. Det er ikke bare veldig mange eksempler på dette i skriften, men det er egentlig bare eksempler på dette i skriften at Gud tillater og fører oss opp i situasjoner, prøvelser og inn i ting der vi kommer til kort, blir ydmyker og strekker ikke til i egen kraft. Men dette er Herrens vei og Guds vilje. Ikke fordi vi skal forbli der og være opptatt med alt som gikk galt, der vi ikke strakk til eller vår tilkortkommenhet, men fordi vi skal bli likedannet med Guds sønn og holder oss kun til Herren og hans ord som salmisten sier: “nå holder jeg meg til ditt ord”!
Vi kan i dag stoppe opp med noen av de mennesker vi møter i bibelen, ja omtrent samtlige. Alle vil vi få se at de ble ikke ført bare på den røde løperen, selv om de trodde på Gud. Men også ned i dalen og på torner og tistler.
Ønsker å nevne Josef, Josva, Job, Daniel og Apostelen Johannes som alle ble ydmyket og etterpå “opphøyet”, da den virkelige opphøyelsen er når vi alle kommer hjem er det vi får som har vært tro imot Herren og hans ord.
1.) Josef
1. Mosebok 37. 2 Dette er historien om Jakobs ætt.
Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel med lange ermer til ham. 4 Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.
5 En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt! 7 Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt.» 8 Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være vår konge og rå over oss?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans. 9 Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm,» sa han. «Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren bevarte dette i sitt minne.
På mange måter var Josef en uvisselig 17 åring som gjorde det han gjorde i god tro. Dette var åpenbart en drøm i fra Gud og den gjorde et mektig inntrykk på Josef selv. Men han skulle og burde ha holdt den for seg selv da drømmen resulterte i at hans brødre ble misunnelig på ham, det var egentlig ikke verd å fortelle dem til dem. Brødrene hans sviktet ham og solgte ham til noen handelsmenn som igjen solgte ham i Egypten, der havnet han først i fengsel, siden ble han opphøyet og ble den nest etter Farao. Det var gjennom de store ydmykelsen Josef opplevde både overfor sine brødre og når han kom til Egypten, som la grunnlaget for Josefs karakter og personlige utvikling. Vi legger merke til at Josef aldri så seg tilbake i livet og hadde oppmerksomheten rettet imot all den ydmykelsen og fornedring han gikk igjennom. Men han så alltid oppover og fremover og Gud brukte ham til å bli verdens frelser og redningsmann når hungersnøden bredte seg over hele Midt-Østen, Hallelujah!
2.) Josva
4. Mosebok 14. 36 Da de mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, vendte tilbake, satte de hele folket opp imot ham ved å gi nedslående meldinger om landet. 37 De mennene som hadde vært med på dette, døde av pest etter Herrens vilje. 38 De eneste som ble i live av dem som drog av sted for å speide ut landet, var Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne.
Josva og 11 andre spedere skulle utforske landet – Kanaans land – som de senere skulle innta, det landet som Gud hadde gitt dem. Men det var nok veldig prøvsom for Josva og Kaleb som hadde en annen ånd en de andre. Det er veldig vanskelig å omgås mennesker med en annen ånd en det en selv har, men det er her Herren former og danner oss etter sitt eget bilde. Verden og de navn kristne vil aldri forstå og ønske å forstå et Guds menneske, de vil skape mer bryderi og problemer en det de selv som oftest er klar over. De har et åndelig mørke over seg, men det er når motpolene møter hverandre at en får se hvilket kaliber en selv er bygget og lagt av. Når alle klapper deg på skulderen og bare høster lovord til deg, da kan hvem som helst være fornøyd å smile, men ikke når alt byter imot og en blir utfordret på hva en tro og står for. Slik også med Josva, han sti testen og han og Kaleb som de eneste fikk komme inn i løftes landet av den generasjonen som gikk ut av Egypt. Josva selv ble selv også lederen etter Moses, snakke om påskjønnelse for å være tro imot Herren og hans ord!
3.) Job
Jakobs brev 5. 10 Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. 11 Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.
Vi kjenner historien om Job. Men ikke alle detaljene, han ble virkelig satt på prøve og måte vise hva som bodde i seg selv, både overfor seg selv, sine medmennesker og Gud. Han var rik men hadde ikke barn som var like gudfryktige som ham om de var frelst. De ble prøvd og det resulterte i vers tenkelig utgang, alle døde. Men prøvelsene stoppet ikke opp her, da Satan fikk teste ham enda en gang, da ble han selv rammet av sykdom.
Job 2. 4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. 5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»
7 Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. 8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.
Dette var en prøvelse og test på toppen av de andre testene og prøvelsen, de er mange ganger de vanskeligste og verste, de som kommer etter alle andre prøvelser og tester. Da når en skal hente seg inn og fordøyde det en har vært igjennom så kommer det ikke en opptur men en nedtur. Job bestå prøvelsene og testene og han fikk alt tilbake bare dobbelt opp, Hallelujah Amen!
4.) Daniel
Daniel 1. 2 Herren overgav Juda-kongen Jojakim i hans hånd, og likeså en del av de hellige kar i Guds hus. Nebukadnesar tok karene med til Sinear-landet, til sin guds hus, og satte dem i skattkammeret der.
3 Kongen sa til Aspenas, den øverste hoffmannen sin, at han skulle ta med seg noen av israelittene, både av kongeætten og av adelen, 4 unge gutter som var uten lyte og vakre å se til, kyndige i allslags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å tjene i kongens slott. Dem skulle han gi opplæring i kaldeisk skrift og språk. 5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin. I tre år skulle de få opplæring, og etter den tid skulle de gjøre tjeneste hos kongen. 6 Blant dem var judeerne Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7 Den øverste hoffmannen gav dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren. 9 Gud gjorde det så at den øverste hoffmannen fikk velvilje og godhet for Daniel. 10 Men han sa til Daniel: «Jeg er redd for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og at kongen for deres skyld skal trekke meg til ansvar.» 11 Daniel sa da til oppsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12 «Prøv dine tjenere i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13 Så kan du legge merke til hvordan vi ser ut, både vi og de guttene som spiser av maten fra kongens bord. Gjør så med dine tjenere etter det du da får se!» 14 Han gjorde som de ønsket, og prøvde dem i ti dager. 15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16 Da lot oppsynsmannen dem slippe den fine maten og vinen og gav dem grønnsaker.
17 Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.
18 Da den tiden kongen hadde fastsatt, var til ende, og de skulle føres fram for ham, førte den øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen talte med dem, og det fantes ingen blant de unge guttene som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de fikk tjeneste hos kongen. 20 Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket. 21 Daniel ble der helt til kong Kyros’ første regjeringsår.
Vi skulle studert hele Daniels bok og hele hans liv, det er et usedvanlig helhjertet og sterkt menneske vi her møter, en som tjente Gud gjennom hele sitt liv fra barndom, ungdom, manndom og alderdom. Daniel møtte det av utfordringer det går an vel å møte gjennom hele livet. Det var vel som 60 åring han ble kastet ned til løvene og som tenåring han ble ført til Babylon. Job sier noe velig sant.
Job. 7. 1. Norsk (1930)
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Svenska (1917)
En stridsmans liv lever ju människan på jorden, och hennes dagar äro såsom dagakarlens dagar.
Dansk (1917 / 1931)
Har Mennesket paa Jord ej Krigerkaar? Som en Daglejers er hans Dage.
Vi som troende som vil og ønsker å tjene Herren, ikke minst vi som ble frelst i unge år. Hele vårt liv her på denne jorden er en krigstjeneste. Tenk på meg som ble frelst når jeg var 16 og hvis jeg blir 85 år hvis Herren vil. Det blir da en sammenhengende kristjeneste på 70 år ca. ikke noe kort krigstjeneste det? Min yngste datter har nå vært i militæret i 1 1\2 år og går nå på befalsskolen. Slik er også vårt liv som troende. Vi startet som mening og kan gå videre som korporal, videre der som sersjant, fenrik, løytnant, kaptein, major, oberstløytnant, oberst, brigader, generalmajor, generalløytnant og general. Dette var kort stigen i militæret men den er slik også i Guds rike, der en går fremover etter hver som en viser troskap og dugelighet. Begge to hører med og er to sider av samme sak for å kunne og være i stand til å tjene Herren.
1. Kor. 4. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
2. Tim. 2. 2 Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
5.) Apostelen Johannes
Joh. e. 21. 20 Peter snudde seg og så at den disippel som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg tilbake mot Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21 Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» 22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23 Det ord kom senere ut blant brødrene: «Denne disippelen skal ikke dø.» Men Jesus hadde ikke sagt at han ikke skulle dø, men han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» 24 Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.
Fra janchristensen.net: Apostelen Johannes (død omkr. år 100) var ein av dei tolv utvalde læresveinane til Jesus.
Johannes og broren Jakob var sønene til Sebedeus og Salome, sistnemnde var syster til jomfru Maria. Dei arbeidde som fiskarar ved Genesaretsjøen i lag med Andreas og Peter då Jesus kalla dei til seg.Johannes seiest å vere den disippelen som Jesus hadde kjær.[1] I lag med Peter og Jakob følgde han Jesus til berget då han møtte Moses og Elia, og den same kretsen av læresveinar følgde Jesus for å be med han i Getsemane.[2]
Etter den fyrste pinsa, vart Johannes, Jakob og Peter leiarar for dei jødekristene i Jerusalem. Johannes vart seinare forvist til øya Patmos. Her skal han etter tradisjonen ha skrive ned Johannes’ openberring. Dei siste åra av livet sitt budde han i Efesus i Vesleasisa. Etter tradisjonen skreiv han her ned evangeliet om Jesus.
Johannes skal vere den einaste av apostlane som ikkje leid martyrdøden, men fekk ein naturleg død. Evangelisten Johannes vert symbolisert ved ei ørn fordi han opnar evangeliet sitt med ei ørneflukt. Det visast òg ofte til at Johannes er den av evangelistane som har oversikt, og som ikkje er oppteken av detaljar.
Apostelen ble kalt når han sikker vare n 17\18 år og døde når han var ca. 100, hans krigstjeneste her på jorden ble da på over 80 år.
Her fra mine bibelkommentarer fra Johannes evangeliet som kommer:
35 Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine disipler.
Døperen var ikke redd for at noen av hans disipler skulle bli med Jesus, Han viste at han var forløperen til han som skulle komme. Det er noe uselvisk over Johannes som virker tiltrekkende.
36 Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.»
Nå nevner han at Jesus er Guds lam igjen, uten å ta med at han bærer verdens synd som i v. 29. Jesu offer var annerledes en alle ofringen i GT og den gamle pakt som måtte gjentas mange ganger. Jesu offer var fullkomment og en gang han ofret seg selv var nok.
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
Den ene er selvfølgelig Johannes selv. Den andre er Andreas den første som ble kalt til apostel, og han er derfor på gresk kjent som protokletos, «den som ble kalt først». Han møtte Jesus i den tiende time, to timer før solnedgang (Joh 1,39). Andreas anerkjente straks Jesus som Messias (Joh 1,41), og han løp av sted og hentet sin bror Simon, som Jesus senere ga tilnavnet Peter. Dermed ble Andreas også den aller første kristne misjonær. Brødrene ble Jesu første disipler, og de forlot alt for å følge ham (Luk 5,11; Matt 4,19-20; Mark 1,17-18). Til disse fiskerne sa Jesus at de skulle gå ut og forkynne evangeliet; han skulle gjøre dem til menneskefiskere (gr: ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon).
Apostlene Andreas og Peter er nevnt flere ganger i evangeliene, og i apostellistene nevnes han alltid blant de fire første (sammen med Peter, Jakob og Johannes). Han er til stede ved enkelte viktige anledninger som en av de disiplene som var sterkest knyttet til Jesus (Mark 13,3; Joh 6,8;12,22). Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Mesterens føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt for sitt bidrag da Jesus mettet fem tusen (Joh 6,1-9), da han lurte på hvordan de skulle skaffe mat til mengden, og i en episode med hellenerne som ønsket å møte Jesus (Joh 12,20-22). Selv holder han seg i bakgrunnen; det er Jesus menneskene skal møte, ikke ham selv. I Apostlenes Gjerninger nevnes han bare en gang (1,13).
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
Det er som de allerede var forberedt for å bli Jesu følgesvenner. De anerkjente Jesus som Rabbi med en gang, det er ikke lite å anerkjenne Jesus som en stor lærer, men har er også noe langt mer en det.
39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Jesu hadde ikke et stort behov av å profilere seg selv, han var fornøyd med at de hørte etter hva han sa. Han lot ordene og læren sin alltid være det avgjørende.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
Har allerede beskrevet Andreas, Peters bror godt. Men at det var to brødre par som skulle få så mye å si for Kristendommen, er mer en styrke en svakhet. Sterke og hengivne familier er mer en styrke en svakhet for evangeliet.
41 Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Messias betyr Den Salvede.
Jesus er Messias, den salvede. Kristis ble kjød og blod som oss. Den fremste i himmelen ble menneske, en av oss og var ikke lengre en av dem. Det var ikke et åndsbytte først og fremst, men at Jesus ikke lengre var en åndsperson, men ble et menneske. Et legeme laget du for meg står det skrevet.
42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» Kefas er det samme som Peter.
Jesus var i sannhet en profet. At Peter skulle bli den fremst av disiplene tror jeg ingen av de andre kunne tenkt seg, men Jesus så lengre. Tror det ligger også noe mer her. Det var Peter som alltid holdt de viktigste talene og de viktigste ting som ble sagt av disiplene. Tenk på det!
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
Her igjen ser vi Jesus huket inn disipler. De var fra Galilea stor sett. Galilea, Samaria og Juda utgjorde Israel på Jesu tid, der Galilea ble sett på som de mest “primitive” og uskolerte. Men det var der i fra Jes selv kom og han hentet sine disipler. Dette lar også Paulus oss få del i. 1. Kor. 1. 26 Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
Filip var fra nabobyen til Kapernaum som Peter nå bodde i og drev med fiske. Peter var en “handy” mann som sikker hadde minst skolegang av disiplene. Men det var han som sto frem som lederen av disiplene. Gud ser til hjerte og får det maksimale ut av enhver som vil legge sitt liv på hans alter.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
Dette var ikke lite, tenk at Guds sønn og han som alle har skrevet om, selv Moses er kommet. Jesus var den personen som alle hadde skrevet om og som hele GT og alle skribentene peker frem imot. Selv Moses sa følgende. En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – 5M 18:15.
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
Nasaret var en liten ubetydelig landsby som lå oppe i fjellene bak Tiberia sjøen også på vestsiden nærmere Middelhavet. Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris). Nasaret ble sett på å være en “file” landsby, der en ikke var høyt utdannet eller skolert i det hele tatt!
47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»
Å være en Israelitt uten svik taler om å være oppriktig og sannferdig. Jesus ved kunnskapsord fra Ånden så dette, og utalte dette om Natanael. Natanael eller Bartholomeus, var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen, og blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael (Joh. 1:45-51). Han er nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe Bartolomeusevangeliet. I følge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd.
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
Jesus hadde en slagkraft i Ånden som ingen andre og en nøyaktighet som ingen andre. Han hadde Ånden uten mål og kunne se ting profetisk både i fortid, nåtid og fremtid!
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
Jesus var ikke bare en Rabbi, en lærer. Men Guds sønn, med alt det som det innbefatter. Det at Jesus var Guds sønn gjorde ham til å være i en særstilling. Det innbefatter at han hadde hans egenskaper og var hans utsending.
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
Natanael ble overbevist av Jesus. Men han skulle få se større ting. Hva er de større ting? Det er at han skulle gå i Mesterens fotspor og gjøre de samme ting som ham. Det er alltid Guds vilje for oss, at vi skal bli som ham og gjøre de samme gjerningene SELV!
51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
“Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa:
“Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere. Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter og folkeslag bli velsig-net. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.”
Da våknet Jakob av søvnen og sa: “Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.”
Så ble han redd og sa: “Hvor frykt-inngytende dette steder er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port.” (1. Mos. 28, 12-17).
Dette var kjent for Natanael, han hadde en opplevelse som Jakob. At her var Gud og han viste det ikke. Vi kan ikke sette oss over Gud, det er han som søker, lokker og drar på oss. Ikke omvendt som vi ynder å tro og tenke. Det er ingenting i oss som drages imot ham, men han dras imot oss med en evig kjærlighet. Rom. 5. 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. Det er dette som er evangeliet, at vi er elsket av Gud selv som hans fiender (sitat slutt)!
Johannes var en av de to disiplene som også hadde vært med døperen Johannes som senere ble med Jesus. Hva var “hemmeligheten” til Apostelen Johannes at han gikk forbi alle i Åndens skole og ble den fremste og som en dag sikker skal sitte nærmest Jesus i hans rike?
Matt. 20. 20 Senere kom mor til Sebedeus-sønnene til ham sammen med begge sønnene, falt på kne og ville be ham om noe. 21 «Hva er det du ønsker?» spurte han. Hun svarte: «Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.» 22 Men Jesus sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?» «Det kan vi,» svarte de. 23 Jesus sa: «Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.»
Hva var “hemmeligheten”? Vi leste i innledningen her i v. 20: “den disippel som Jesus hadde kjær”. Kjenner du deg elsket av Jesus? Det gjorde Apostelen Johannes og ble den fremste av alle og vil sitte sikker nærmest Jesus av alle i det kommende Gudsrike eller 1000 års riket, herlig! Gå rundt nå for deg selv og kjenne på disse ordene: “du er elsket av Jesus”. Du er: “elsket av Gud”. Bli en tilbeder av Gud og takk Jesus for alt det han har fort for deg og at han elsker deg uansett.
Det er kanskje ikke helt riktig å si at tilbedelse er en av englenes viktigste oppgaver, for ordet oppgave inneholder et element av plikt og får gjerne av den grunn en litt negativ klang. Det er vel mer riktig å si at englenes største glede og privilegium er å tilbe Gud. I Johannes' åpenbaring kap. 4 og 5 får vi glimt inn i den himmelske tronsal, der Gud sitter på universets trone:
"Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener" (Åp 5,11). Denne mektige skaren tilber Gud og Lammet, som er Jesus Kristus. I den samme tronsalen er det fire vesener som står rundt Guds trone: "Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (Åp 4,8).
Hovedbeskjeftigelsen i himmelen er å tilbe Jesus og Gud Fader, det er og burde også vært vår viktigste oppgave som troende her på jorden, fordi vi er elsket! Apostelen Johannes både viste og kjente at han var elsket, gjør du det? Jeg gjør det og Gud har ingen favoritter og ingen har forrang hos ham eller han ser ned på noen, alle er like høyt elsket om en er hvit, svart, gul eller rød. Jesus døde like mye for alle og i himmelen vil det ikke være rom for rasehat eller rasisme, da alle er like mye og herlig frelst og der oppe vil alle folkeslag og etniske grupper utfylle og berike hverandre fylt ut, hallelujah!
Salme 150. 1. Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom,
lovsyng ham i hans himmelborg!
2 Lov ham for hans mektige verk,
lov ham for hans store velde!
3 Lov ham til gjallende horn,
lov ham med harpe og lyre!
4 Lov ham med pauke og dans,
lov ham med strengespill og fløyte!
5 Lov ham med tonende cymbler,
lov ham med klingende cymbler!
6 Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja.
Når vi blir ydmyket, noe som er etter Guds vilje, så priser vi Herren som aldri før og enn mer etter ydmykelsen som vil resultere i en opphøyelse og gjenreisning etterpå! Så sant vi er blitt ydmyket av Herren.
2. Kor. 7. 10 For når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.
Relatert link: http://www.youtube.com/watch?v=gt-IwvPPMmM
http://www.youtube.com/watch?v=4Gae-n0Pb7Q
http://www.youtube.com/watch?v=d5mgMiTSag8&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=y284YvkYrZo&feature=list_related&playnext=1&list=AVGxdCwVVULXfF2bDEx_FTM4_DQzBnOhwC
Abonner på:
Innlegg (Atom)