Nr. 2672:
Noen
tanker angående dåpen i den hellige Ånd og det å være en «tungetaler!»
Illustrasjonsbilde
fra et møte der en priser Gud og taler i tunger, ære være Jesu Kristi navn!
Ap.gj. 2. 1.
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. 2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som
av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. 3 Og det viste sig for dem tunger likesom av
ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem. 4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd,
og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale. 5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige
menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de
hørte dem tale enhver på sitt eget mål; 7 og de blev forferdet og undret seg,
og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere? 8 Hvorledes går det da til at vi alle hører
vårt eget mål, som vi er født i, 9 vi
partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og
Kappadokia, Pontus og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i
Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, 11 både jøder og tilhengere av
jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på
våre tungemål? 12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til
hverandre: Hvad kan dette være? 13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt
vin! 14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem:
I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån
øre til mine ord! 15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo
bare den tredje time på dagen; 16 men dette er det som er sagt ved profeten
Joel: 17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min
Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og
eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer; 18 ja, endog over
mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og
de skal tale profetiske ord. 33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd
og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som
I både ser og hører. 34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv:
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, 35 til jeg får lagt dine
fiender til skammel for dine føtter! 36 Så skal da hele Israels hus vite for
visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I
korsfestet. 37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til
Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre? 38 Peter sa da til dem:
Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse,
så skal I få den Hellige Ånds gave! 39 For løftet hører eder til og eders barn
og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til. 40 Og
med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra
denne vanartede slekt! 41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev
på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler. 47 idet de lovet Gud og hadde
yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til
menigheten.
Jeg har
forkortet ned dette kapitlet en del for å få frem det som er viktigst angående
dåpen i den hellige Ånd og det å leve i Ånden.
Ikke alle
troende er døpt i den hellige Ånd, men alle troende har den hellige Ånd som en
iboende Ånd.
Skriften
er klar her:
Rom. 8. 9
Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen
ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
Har vi ikke
Guds Ånd – den hellige Ånd – Kristi Ånd, da hører vi ikke Gud til. Men har vi
den hellige Ånd, så hører vi Gud og Kristus til.
La meg
kort vise forskjell på det å ha Ånden, og det å være døpt i Ånden.
Joh.e. 4. 14
men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste,
men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til
evig liv.
Joh.e. 7. 37
Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen
tørster, han komme til mig og drikke! 38 Den som tror på mig, av hans liv skal
det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om
den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet,
fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
Her taler
Jesus først om å være frelst, da er det en kilde i ens indre, som veller frem!
Men etter
dåpen i den hellige Ånd, er det strømmer, som veller frem!
Disiplene
fikk et utrolig stort oppdrag, men de skulle ikke gjøre noe før de hadde erfart
å bli døpt i den hellige Ånd. Det var ført etterpå, da skulle de utføre Jesu
befaling!
Det er med
andre et «trinnvis» løp for disiplene, som det er for oss.
Første de
opplevde, var å bli frelst og få den hellige Ånd.
Joh.e. 20. 21
Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig,
sender også jeg eder. 22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til
dem: Ta imot den Hellige Ånd! 23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de
dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.
Legg merke
til Jesu ord at han sier «åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige
Ånd!».
På
grunnteksten står det fritt oversatt kun det ene ordet åndet som betyr det
samme som når Gud skapte himmel og jorden omtalt i
1 Mosebok 1.
1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Samt 1
Mosebok 2. 7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets
ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
Bibelen er
skrevet stort sett på to språk. GT på hebraisk og NT på Gresk.
Men det er
de samme ordene som er brukt, at Gud Åndet, og da ble det en varig og
fullstendig forandring. Gud selv la noe av seg selv inn i menneske.
Både det at
vi er mennesker, men fremfor alt når vi aksepterer Jesus som vår personlige
frelser og Herre, som disiplene gjorde det!
Dåpen i
den hellige Ånd – en opplevelse etter frelsen.
Vi leser om
disiplene, de hadde blitt født på nytt. Men de erfarte allikevel noe mye mer på
Pinsefestens dag. De ble alle fylt med den hellige Ånd, noe de ikke hadde
erfart før Pinsefestens dag.
Jo, de hadde
den hellige Ånd, men de trengte allikevel noe mye mer. Som de erfarte og mottok
på Pinsefestens dag – en kraftig og herlige dåp i den hellige Ånd eller som
skriften sier det.
«Da blev de
alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter
som Ånden gav dem å tale.»
Det er så
viktig, rett og godt å få erfare en dåp i den hellige Ånd. Men det stopper ikke
der, det er en begynnelse, på noe enda mer.
Derfor sier
skriften igjen og igjen, la dere atter fylles med Ånden, det stopper aldri opp!
Ap.gj. 4. 8
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels
eldste!
Efes. 5. 18
Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt
av Ånden,
Skal ikke
dra denne artikkelen så langt ut da jeg har fått frem så mange gode poeng her.
Det er begrenset hva en kan klare å fordøye, og la gå innover seg.
Men det
er kort fortalt en «rekke» her som en må følge.
1.) Født på nytt, ved Guds Ånd og Guds
ord, da mottar en Ånden som pant i hjerte for evig og alltid.
2.) Dåp i den hellige Ånd, der tungene
følger med som et tegn skal en følge det mønsteret enn finner i det nye
testamentet.
3.) En stadig vek fylde av Ånden, som en
trenger daglig. Ja, faktisk flere ganger på en dag.
4.) Vandre i Ånden, som på mange måter en
Kristi fylde. Noe en må leve i hver dag, dette er «fersk-vare!»
5.) En dag skal vi bli Jesu lik, når vi
ser ham. Alt i våre lik peker frem imot dette.
Sluttkommentar:
Her har jeg
kun prøvd å la leserne få et innblikk i det bibelske mønsteret. Der en blir
frelst, og får den hellige Ånd. Videre frem imot både en dåp i Ånden, og en
videre fylde og vandring i Ånden.
Har her mye
mer å si, og skrive. Men tror det er nok for denne gang.