Nr. 3530:
Motstanden
imot Israel og det Jødiske folk har åpenbart ikke naturlige årsaker, men det er
fordi Gud har bundet seg til dem gjennom sitt ord og løfter!
Ben Gurion i
Israel Tel Aviv lufthavn står det en syv armede lysestake.
Bilde av Jan
Kåre og Berit Christensen foran denne.
https://www.janchristensen.net/israels_historie.pdf
http://israel-blogg.janchristensen.net/
Jeremia 31. 35 Så sier
Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de
lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren,
hærskarenes Gud, er hans navn: 1 Mos 1,14-19 Sal 136,7-9 Jes 51,15
36 Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt
åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn
alle dager. Jer 33,25-26
37 Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og
jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels
ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for
Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten, Neh 3,1
Sak 14,10
39 og målesnoren skal gå videre rett frem over
Gareb-haugen, og så skal den vende seg til Goa,
40 og hele dalen med de døde kropper og asken, og alle
markene like til Kedrons bekk, til Hesteportens hjørne mot øst, skal være
hellige for Herren. Der skal aldri mere rykkes noget op eller brytes noget ned.
Jes 33. 20
Hele bibelen har et budskap
Budskapet nr. 1 er Jesus. I GT som den lovede
Messias. I NT som mellommannen mellom Gud og oss mennesker.
Ved siden av dette, så er menigheten det
store emne i NT.
I GT er emne nr 2, etter Verdens frelse.
Israel som blir utvalgt, kalt og på mange måter kan en si er Guds
demonstrasjons folk.
Med løfter om Velsignelser hvis en lyder Gud,
og det motsatte hvis en ikke lyder Gud. (5 Mosebok 28.)
Det er vanskelig for meg å se konflikten i
Midt Østen som en kun naturlig, profan og rettferdig.
Selvsagt så foregår det feil på begge sider,
da ikke bare Araberne/muslimene mennesker. Det er i høyeste grad også Israel.
Men det er ikke to jevnbyrdige parter.
Av antall mennesker.
Av områder som Muslimer hersker og dominerer.
Så er Israel som en dråpe, da
Araberne/Muslimene eier og hersker over minst 700 ganger mer land enn Israel.
Hvorfor da denne enorme motstanden imot dette
folket og dette landet?
Dette er umulig å gi et svar på som er 100
% korrekt, da det er sammensatt!
Det er bare å se på alle resolusjonene Israel
har imot seg i FN.
Det er helt overveldende mange, urimelige og
på mange måter ren trakassering og forfølgelse imot den eneste Jødiske staten i
verden.
I 2020 ble det vedtatt 17 resolusjoner mot
Israel i FNs generalforsamling, ifølge databasen til UN Watch. Til
sammenligning vedtok FN bare seks resolusjoner mot alle andre land i verden.
Afghanistan, Myanmar, Russland, Syria, Nord-Korea og Iran fikk alle én
resolusjon hver.
Slik kan en fortsette, men også i positiv
forstand.
Nobelpriser i naturvitenskapelige fag fra
1901-1990. Har ikke mindre enn 22 % av prisene gått til folk av jødisk
bakgrunn, til tross for at jødene bare utgjør noen få promille av jordens
befolkning. Ca. 0,02 av Verdens befolkning er Jøder.
Da å få hele 22 % av prisene, er så hinsides
all fornuft.
Men Israel og det Jødiske folket er ikke som
alle andre?
Derfor, hvorfor da de store kontrastene som
følger med dette folket?
Gi er enkelt svar her, er selvsagt ikke
mulig.
Men noe, som vil bli som noen få stikkord er
mulig å kunne gi.
Israels forhold til Gud!
Israel som nasjon startet med Abraham for
4000 år siden.
Der han fikk løfte om både å bli Far til et
stort folk. Samt fra hans ætt skulle Verdens frelser bli født. Landløfte og
løfte om fremtidig Velsignelse.
På mange måter kan en si at Moseloven er
stadfestelse, konkretisering og mer utfyllende enn hva som ble gitt til
Abraham.
Men ikke noen motsetninger er det.
Det vil bli alt for omfattende å gi inn her i
detaljer, men det vil bli på mange måter stikkords preget. Da omtalen om Israel
er så stor og omfattende.
Det er et av bibelens hovedtemaer, foruten
Frelsen i Kristus og menigheten.
Israel er pakts folket med Gud!
Salme 105. 8 Han kommer evindelig sin pakt i
hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed
til Isak;
10 og han stadfestet den som en rett for
Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land
til arvelodd.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede
der,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike
til et annet folk,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre
vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke
mine profeter noget ondt!
42 For han kom i hu sitt hellige ord,
Abraham, sin tjener,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine
utvalgte med fryderop,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad
folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og
ta vare på hans lover. Halleluja!
Israel og Herren Gud har inngått flere
pakter.
Som igjen forteller om den særstillingen som
de har.
Det er med andre, pakter som er uløselig
knyttet båndene mellom Gud og Israel på et plan og nivå som igjen andre
nasjoner og folk er i nærheten.
Det er ingen andre folk eller nasjoner som er
slik knyttet i sammen som Israel og Gud er.
Herren og Abraham inngikk en pakt som nå
er kjent som pakten med Abraham
Pakten som Herren inngår med Abraham, er en
nådepakt. Herren nevner ikke på noe som Abraham skal gjøre, som motytelse for
de løftene han har fått. Det kreves ikke noe til gjengjeld. Det er ikke noe
Abraham må forplikte seg på for at Gud skal innfri sine løfter. Det er med
andre ord ikke en tosidig pakt der begge parter avgir gjensidige løfter. Gud
har ikke forpliktet andre enn seg selv. Dette er det meget viktig å få tak i.
For underforstått betyr dette at uansett hva Abraham og hans slekt gjør eller
ikke gjør, så rokker ikke det ved Guds løfter.
Pakten med Israels barn og Gud ble stadfestet
og videreutviklet.
Med den gamle pakt menes den pakten som Gud
inngikk med Israels barn ved Sinai-fjellet ca. 1446 f. Kr. Det var en tosidig
pakt, dvs. betinget. Gud lovet Israels barn at han skulle være deres Gud og at
de skulle være hans eiendomsfolk. På denne måten skulle de være Guds spesielle
tjenere.1 Det kunne de bare være dersom de hørte på Herrens ord og var lydige
mot hans bud og forskrifter. «Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og
hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. Hvis dere adlyder
min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle
andre folk» (2 Mos 19,4-5). «Dersom dere hører disse lovene, holder dem og gjør
etter dem, skal Herren din Gud holde fast ved sin pakt og sin kjærlighet som
han med ed lovet dine fedre» (5 Mos 7,12).
Da pakten ble inngått ved Sinai-fjellet,
lovet Israels barn å oppfylle sin del. «Moses kom og kunngjorde alle Herrens
ord og forskrifter for folket. Da svarte de samstemmig: ‘Alt Herren har sagt,
vil vi gjøre.’ Så skrev Moses ned alle ordene fra Herren» (2 Mos 24,3-4).
Israels barns løfte til Gud som motsvar på Guds løfte var viktig og ble derfor
gjentatt: «Moses … tok paktsboken og leste den høyt for folket, og de sa: ‘Alt
Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.’ Da tok Moses blodet, stenket det på
folket og sa: ‘Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med
dere på grunnlag av alle disse ordene’» (2 Mos 24,6-8).
Vilkåret som hele folket «samstemmig» lovet å
oppfylle, blir understreket av Herren om og om igjen i Guds lov: «Vokt dere så
dere ikke glemmer pakten som Herren deres Gud har sluttet med dere … Du skal få
barn og barnebarn og bo lenge i landet. Men dersom dere gjør noe så ødeleggende
som å lage gudebilder i noen skikkelse, gjør det som er ondt i Herren din Guds
øyne og gjør ham rasende, tar jeg i dag himmel og jord til vitne på at dere
snart vil bli utryddet av det landet dere skal legge under dere når dere går
over Jordan. Dere får ikke leve lenge der, men skal gå helt til grunne. Herren
vil spre dere blant folkene. En liten rest vil bli igjen blant folkeslagene dit
Herren fører dere bort» (5 Mos 4,23-27). «Men om du glemmer Herren din Gud og
følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er
mitt vitnemål til dere i dag. Som de folkeslagene Herren utsletter for dere,
skal dere selv bli utslettet fordi dere ikke ville lytte til Herren deres Guds
røst» (5 Mos 8,19-20). «Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og
forbannelse: velsignelse dersom dere adlyder budene fra Herren deres Gud, som
jeg gir dere i dag; forbannelse dersom dere ikke adlyder budene fra Herren
deres Gud, men bøyer av fra den veien jeg i dag byr dere å gå, og følger andre
guder som dere ikke kjenner» (5 Mos 11,26-28).
Apostelen Paulus sier at Israel har noe
som ingen andre folk eller grupper kan matche.
Rom. 9. 4 For det var de som
var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen,
gudstjenesten og løftene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er Kristus
nedstammet etter kjøttet.
5 Han som står over alle, vår Gud, være velsignet for
dette i tider! Amen.
Hva er det Apostelen sier om Jødene? De har
noe som ingen andre har.
«hadde sønnekåret, herligheten, paktene,
lovgivningen, gudstjenesten og løftene.»
Apostelen sier noe av det samme i
Efeserbrevet.
Efes. 2. 17 Og han kom og forkynte fred for
eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;
18 for ved ham har vi begge adgang til
Faderen i en Ånd.
19 Så er I da ikke lenger fremmede og
utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,
Hør her at Israel var nær, mens vi hedninger
var langt borte.
Israel var ikke fremmedes og utlendinger. De
var stikk motsatt enn oss hedninger.
De var rett og slett privilegerte, begunstige
og var under Guds beskyttelse.
Israel var selvsagt også et sammensatt folk,
som fikk oppleve de største Velsignelser.
Samt, de vendte seg fra Gud.
Og erfarte hans tuktende hånd. Hele bibelen
beskriver dette.
For å prøve å vise noe av hva Israel opplevde
av Velsignelser og Guds overnaturlige inngripen. Er det mange, mange eksempler
på dette.
Men utgangen av Egypten og veien gjennom
Dødehavet med datidens sterkeste hær etter seg må vel på mange måter være som
et høydepunkt.
Dette finner vi beskrevet flere plasser i
Guds ord, ikke minst i 2 Mosebok.
Tar med kun noen vers fra Salmene.
Salme 106. 7 Våre fedre i Egypten aktet ikke
på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var
gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld,
for å kunngjøre sitt velde,
9 og han truet det Røde Hav, og det blev
tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet
dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 og vannet skjulte deres motstandere, det
blev ikke én av dem tilbake.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Det var også
da frafallet i Israel var stort. Her er det også mange eksempler på det hele.
Men frafallet under Kong Mannessa, da var det på selve bunnivået.
Da var
Israel sunket så dypt at selv hedningene rundt omkring var ikke så frafallen.
Det forteller også den menneskelig siden med Israel.
At de som
mennesker ikke var bedre enn noen andre.
Det er kun
og alene ved Guds nåde og hans forløsning at vi mennesker er i stand til å leve
slik Guds vilje er rådende.
2 Krøn. 33. 1
Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i
femtifem år. 2 Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter
alle avskyelige skikker hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for
israelittene. 3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde
revet ned. Han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper, og han
tilba og dyrket hele himmelens hær. 4 Selv i Herrens hus bygde han slike
altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.»
5 I begge forgårdene til Herrens hus bygde han altere for hele himmelens hær. 6
Manasse lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med
tegntyding, spådomskunster og trolldom, og han rådførte seg med åndemanere og
spåmenn. Manasse gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og gjorde ham rasende.
7 Gudebildet
som Manasse fikk laget, plasserte han i Guds hus, enda Gud hadde sagt til David
og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som jeg har utvalgt
blant alle Israels stammer, vil jeg la navnet mitt bo til evig tid. 8 Jeg vil
aldri mer la Israel vandre langt bort fra det landet jeg bestemte at deres
fedre skulle ha, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem,
og lever etter hele loven og de forskrifter og bud de har fått gjennom Moses.»
9 Men Manasse forledet dem som bodde i Juda og Jerusalem, til å gjøre enda mer
ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
10 Da talte
Herren til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. 11 Derfor lot
Herren assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker,
bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.
Vi ser her
at Israel var et utvalgt folk, samtidig så var det også for dem konsekvenser å
vende seg bort fra Herren Gud.
Det ser vi
at Gud har gjennom hele sitt ord gitt dem både løfter, formaninger, advarsler
og Velsignelser.
Her kunne
jeg ha skrevet utallige artikler, bøker og belyst dette.
Men les
f.eks. 5 Mosebok 28, som taler klart om både Velsignelser og Forbannelser det
fører med seg med å enten adlyde Guds ord eller forkaste Guds ord og Guds bud.
Da
hvorfor denne enorme motstanden imot Israel og det Jødiske folket
Hva er
grunnen?
Er det fordi
at de er sterke, bedre eller på noen som helst måte skiller seg ut?
Gud selv
sier om Israel følgende.
5 Mosebok 7.
6 For et hellig folk er du for Herren din Gud; dig har Herren din Gud utvalgt
av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk.
7 Ikke fordi
I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte
eder, for I er det minste blandt alle folk;
8 men fordi
Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders
fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av
trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.
9 Så vit da
at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer
sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud,
10 men som
gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme.
Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine
gjengjelder han ham.
Det å
forstå Israel uten å ville ta med at Gud har knyttet seg til det folket og
landet
Gjennom sine
løfter og utvelgelse av Jødene.
Ikke fordi
de var større eller bedre enn noen.
Men dette
går på Guds frie vilje og suverenitet.
Rom. 9. 6 Men
det er ikke slik at Guds ord har vært bortkastet. For ikke alle er Israel som
er av Israel.
7 Heller
ikke blir alle barn fordi om de er av Abrahams sæd. For: ‘Ved Isaks sæd skal
han* bli kalt.’ *Kristus, 1 Mos 21,12
8 Det er
ikke slik at alle som er barn etter kjøttet, er Guds barn, for løftet skal
regnes gjennom Sæden.
9 For dette
var ordet om løftet: ‘Etter det som er tiden, skal jeg komme, for da har Sara
fått en sønn.’ 1 Mos 18,14
10 Ikke bare
det, men også Rebekka unnfanget etter å ha hatt den ene, vår far Isak.
11 Ennå før
hun hadde født, uten at de hadde gjort verken godt eller ondt, men for at Guds
hensikt etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke gjennom gjerning, men gjennom
det å bli kalt, ble det sagt til henne:
12 ‘Den
eldste skal være slave under den yngste.’ 1 Mos 25,23
13 Det står
skrevet: ‘Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg satt lavt.’ MAL 1,3
14 Hva skal
vi da si? Er det urettferdighet fra Gud? Det kan aldri skje!
15 For han sa
til Moses: ‘Jeg viser barmhjertighet mot den jeg har barmhjertighet for, men
jeg viser ikke medlidenhet mot den jeg ikke har medlidenhet for.’ 2 Mos 33,19
16 Derfor er
det ikke etter den enkeltes ønske eller livsløp, men etter hvem Gud viser
barmhjertighet.
17 For
Skriften sier om Farao: ‘Til dette har jeg selv latt deg oppreise: For å vise
min kraft og for å gjøre mitt navn kjent over hele jorden.’ 2 Mos 9,16
18 Og derfor
viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han ikke vil, lar han bli
forherdet.
Sluttkommentar:
Det å forstå
Israel uten bibelen er en umulighet.
Det å forstå
betydningen av landet, folket og løftene som en enhet.
Er å
virkelig å misforstå.
Det har vært
Satan, demonene og Guds motstandere gjennom årtusener, å knekke dette folket.
Få de bort
fra landet, og la alt som de står for. Bli utslettet.
Her er
utallige ting å ta frem.
Ønsker å ta
frem en Salme som er skrevet for 3000 år siden.
Der agendaen
er det samme som i dag.
Få Israel
eller Jødene bort.
Salme 83. 1 En sang, en salme
av Asaf.
2 Gud, ti
ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud! Sal 28,1
3 For se,
dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
4 Mot ditt
folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. Sal 27,5 Sal 31,21
5 De sier:
Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal
ikke mere kommes i hu.
6 For de har
av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
7 Edoms telt
og ismaelittene, Moab og hagarenene, 1 Krøn 5,10
8 Gebal og
Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
9 Også Assur
har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela. 1 Mos 19,37-38
10 Gjør med
dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! Dom 4,7-16 Dom 7,22-25
11 De blev
ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
12 La det gå
dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som
Sebah og som Salmunna, Dom 7,25 Dom 8,21
13 dem som
sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie! 2 Krøn 20,11
14 Min Gud,
gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden! Job 21,18 Jes 17,13
15 Som en ild
som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
16 således
forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
17 Fyll deres
åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
18 La dem
blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
19 Og la dem
kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden! 2 Mos 15,3 Jes 37,16 Jes 42,8 Hos 12,6
Satans
agenda var dette for 3000 år siden.
Det er det
samme i dag og så lenge han eksisterer.
Det er det
samme for de som tror på hans løgner og følger det.
«De sier:
Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal
ikke mere kommes i hu.»
Hva er da
Guds agenda og lovnader?
Jeremia 31. 35 Så sier
Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de
lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren,
hærskarenes Gud, er hans navn: 1 Mos 1,14-19 Sal 136,7-9 Jes 51,15
36 Dersom
disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også
Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Jer 33,25-26
37 Så sier
Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes
der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort,
sier Herren.
38 Se, dager
kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til
Hjørneporten, Neh 3,1 Sak 14,10
39 og
målesnoren skal gå videre rett frem over Gareb-haugen, og så skal den vende seg
til Goa,
40 og hele
dalen med de døde kropper og asken, og alle markene like til Kedrons bekk, til
Hesteportens hjørne mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mere
rykkes noget op eller brytes noget ned. Jes 33,20
Guds agenda
var dette for 2600 år siden. Det er det samme i dag og så lenge han eksisterer.
«Dersom
disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også
Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.»
Da er kampen
her dypest sett en kamp på det åndelig planet.
Der Gud har
en agenda, og sagt noe.
Mens det er
en fiende, Satan. Som gjør alt han kan for å forkludre og tilintetgjøre Guds
plan, lovnader og ønske med og for Israel og det Jødiske folket. Tar med også,
landet som Gud har lovet dem.
Som vil
igjen resultere i Velsignelse og gjenopprettelse for hele menneskeheten!
Esekiel 36 17 Menneskesønn!
Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine
gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn. Jes 64,5
18 Da utøste
jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og
fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.
19 Og jeg
spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres
ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20 Og da de
kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev
sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land! Jes 52,5-6 Rom 2,24
21 Da ynkedes
jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk
som de var kommet til. Esek 20,9
22 Derfor
skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld,
Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har
vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.
23 Jeg vil
hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har
vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren,
Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine. Esek 28,22
24 Jeg vil
hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme
til eders eget land. Esek 37,12-21
25 Og jeg vil
sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra
alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder. Sak 13,1
26 Jeg vil gi
eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort
stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. Jer 32,39 Esek 11,19 Esek 18,31
27 Min Ånd
vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine
lover og gjør efter dem.
28 I skal bo
i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders
Gud. Esek 11,20
29 Jeg vil
fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det
foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder. 3 Mos 25,19 Hos 2,21-23
30 Jeg vil
mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers
skyld skal lide hån blandt hedningefolkene. Esek 34,27
31 Da skal I
komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal
vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter. Esek 16,61-63 Esek 20,43
32 Ikke for
eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og
skam eder over eders ferd, Israels hus!
33 Så sier
Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil
jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,
34 og det
land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver
manns øine som gikk forbi.
35 Da skal de
si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og
ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.
36 Og de folk
som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op
igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har
sagt det, og jeg skal gjøre det.
37 Så sier
Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det
for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;
38 som en
hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte
byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Fremtiden
for Israel er i første omgang kampfullt.
Der de skal
komme inn i, og er i mange vanskeligheter.
Men
utgangen, det som det hele vil kulminere i.
Den er
overmåte stor, herlig og rik. Det vil resultere i et 1000 årige fredsrike.
https://blog.janchristensen.net/2021/01/nr-2809-et-brev-ifra-1000-arsriket.html
https://blog.janchristensen.net/2015/12/nr-1232-10-hovedtrekk-over.html
https://blog.janchristensen.net/2014/09/nr-860-3-og-4-verdenskrig-vil-ikke-skje.html
