Nr. 2347: Leder for Hillsong – selve «Paven» der – får kritikk at han ikke tok avstand i fra sin pedofile Far før det var åpenbart hvilke ugjerninger han hadde holdt på med!

Nr. 2347:

Leder for Hillsong – selve «Paven» der – får kritikk at han ikke tok avstand i fra sin pedofile Far før det var åpenbart hvilke ugjerninger han hadde holdt på med!

Les også her: 

http://justismord.janchristensen.net/2018/05/nr-308-det-er-underlig-at-jan-aage-torp.html 

http://justismord.janchristensen.net/2017/12/nr-90-pastor-og-narreapostel-jan-aage.html

Etter 38 år som en kristen, og 33 av dem som forkynner er det en del veldig, veldig negativ lærdom som jeg har lært. Det ser ut som det er en uskreven regel i kristenheten. Tier du om mine synder, så tier jeg om dine. Taler du om mine synder, så skal jeg nok finne noe på deg også å bli hengt ut for.

Brett Sengstock, som var et offer for et av Pinse Predikant og Far til Hillsongs grunnlegger Frank Houston, som det menes at Brian Houston ikke ville vedkjenne seg dette selv om han viste om det lenge før det kom ut.

Brett Sengstock

Det er underlig med denne bevegelsen Hillsong fra Australia som brer seg over hele verden.

Det er mange kritikk verdige forhold med den. En av dem er dens leder og grunnlegger som hadde en Far som var pinsepredikant, reiste bl.a. med David Yonggi Cho her til Norge i 1977. Han har vært leder for pinsevennene i Australia denne Frank Houston, Far til Hillsong Church-grunnlegger Brian Houston.

Fra avisen Korsets Seier som skriver om dette her:

https://korsetsseier.no/2018/11/21/hillsong-church-ut-mot-60-minutes/

Søndag 18. november var Hillsong Church et av temaene i det populære TV-programmet «60 Minutes Australia.» 17 minutter var satt av til reportasjen som omhandlet Frank Houston, faren til Hillsong Church-grunnlegger Brian Houston, som for flere tiår siden misbrukte flere barn seksuelt.

Frank Houston var en populær forkynner og pastor i Assemblies of God i New Zealand og Australia da han på 70- og 80-tallet brukte sin stilling til å misbruke flere unge gutter.

Frank Houston grunnlag menigheten «Sydney Christian Life Centre», som hans sønn Brian Houston senere tok over lederskapet for, og som i 1983 skiftet navn til Hillsong Church.

Frank Houston innrømmet overgrepene mens han levde.

Han døde av hjerneslag 8. november 2004, 82 år gammel.

I reportasjen intervjues blant andre Brett Sengstock, som var ett av Frank Houstons ofre. Brett, som i dag er en voksen mann, ble seksuelt misbrukt av Frank Houston fra han var syv til han var 12 år gammel.

Brett mener at Hillsong Church har forsøkt å feie saken under teppet, og at han ikke har fått den hjelpen eller unnskyldningen han fortjener.

Ifølge reportasjen ble Brian Houston gjort oppmerksom på sin fars synder i 1999. I reportasjen påstås det også at Brian og resten av lederskapet i Hillsong Church ikke rapporterte Frank Houston til politiet.

Brian Houston skal ha fått tilbud om å medvirke i reportasjen, men valgte ifølge 60 Minutes Australia å ikke la seg intervjue i programmet.

Ifølge 60 Minutes-reportasjen er Brian Houston nå under etterforskning for å ha skjult farens kriminelle handlinger.

Hillsong med motsvar

Onsdag 21. november publiserte Hillsong Church en uttalelse hvor de tilbakeviser flere av påstandene som kommer frem i reportasjen.

Hele Hillsongs motsvar kan du lese HER.

https://hillsong.com/media-releases/hillsongs-legal-response-to-misleading-statements-by-60-minutes/

I teksten skriver Hillsong Church blant annet at det ikke stemmer at Brian Houston forsøkte å skjule farens kriminelle handlinger.

Hillsong Church skriver blant annet følgende:

«Brian Houston var ikke den første som fikk vite om handlingene utført av Frank Houston, og når han fikk vite om hendelsene, konfronterte han faren sin umiddelbart, og Frank Houston forkynte aldri igjen».

Hillsong skriver videre:

«Det er åpenbart at Brian Houston ikke forsøkte å skjule sin fars handlinger. Brian Houston og Hillsong Church uttrykker den dypeste sorg på vegne av ofrene, og anerkjenner de forferdelige kriminelle handlingene utført av Frank Houston».

(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Etter 38 år som en kristen, og 33 av dem som forkynner er det en del veldig, veldig negativ lærdom som jeg har lært.

Det ser ut som det er en uskreven regel i kristenheten.

«Tier du om mine synder, så tier jeg om dine.»

«Taler du om mine synder, så skal jeg nok finne noe på deg også å bli hengt ut for.»

Det er mye som taler for at denne Frank Houston evnet dette?

Vi ser hvordan enkelte får lov å holde på, uansett hvordan de lever og også lærer. Mens andre får unngjelde fordi de prøver å påpeke synd, urett og umoral i Guds menighet. Da er en nesten «fritt vilt!

Hør her hva ABC nyhetene sier om Frank og Brian Houston.

https://www.youtube.com/watch?v=4g2FgAu1NYw&t=332s

Nr. 2346: Den sanne historien om Åge Samuelsen og Jan Hanvold sett fra Guds side er en vederstyggelighet og representerer overhode ikke Gud på noen som helst måte, det er den virkelige sannheten som ikke kommer frem!

Nr. 2346:

Den sanne historien om Åge Samuelsen og Jan Hanvold sett fra Guds side er en vederstyggelighet og representerer overhode ikke Gud på noen som helst måte, det er den virkelige sannheten som ikke kommer frem!

Bilde av Jostein Janøy og Ole Bjørn Saltnes som dessverre reiser rundt og holder frem historien om broder Åge Samuelsen som dessverre døde som en langt, langt frafallen kristen med på et moralsk nivå som selvfølgelig ikke så ille som Jan Hanvold. Men allikevel ille nok da han ikke levde som Guds ord lærer.

Jeg vil ikke være sarkastisk eller ufin, men Guds menighet og verden er to forskjellige størrelser. Verdens standard er på mange måter som Thorbjørn Egner Kardemommeloven som sier følgende:

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Hva sier Guds ord? På mange helt motsatt, her er et sitat fra Jesus.

Lukas 12. 51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. 52 For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, 53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

Det er forunderlig at Guds folk ikke er mer opptatt med hva som behager Gud, ikke bare opptatt med hva som ikke støter det gamle menneske.

1 Tess. 2. 10 I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende, 11 likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte 12 og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet. 13 Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.

Jeg vet at jeg ikke er bedre, eller verre enn noen.

Men hva sier Guds ord, om meg og alle? Det er det som er viktig, alt annet er uvesentlig og har ingen betydning.

Hvordan ser Gud på Aage Samuelsen og Jan Hanvold?

Dette er egentlig meget enkelt, samtidig svært vanskelig da jeg ikke er Gud. Men vi har Guds ord, og der står det meget klart at slike personer som lever ikke etter skriften, de har ikke lov og skal ikke forkynne Guds ord!

For meg så fremstår Norges kristenheten av et slikt lavmål at de lever mer etter Thorbjørns Egner Kardemomme lov enn etter skriften – Guds ord. Da er det ikke å forvente mer enn at de godtar også gjengifte.

Sluttkommentar:

Fakta er her i Norge at storparten av de såkalte kristne vil heller forsvarer Åge Samuelsen og Jan Hanvold enn meg som påpeker at de ikke levde og lever rett da Samuelsen er død.

Men det eksemplet han etterlot seg er så trist, så trist. At Jan Hanvold har fortsatt i samme spor bare mye verre og blir forsvart gjør hele kristen Norge til Laodikea. Det er der Norsk kristenhet er i dag!

De første tyve årene av Samuelsen liv var til ære for Herren, resten egentlig en stor tragedie!

Hanvold har egentlig vært en stor tragedie lenge før han ble skilt både en og to ganger, mannen har sikkert aldri vært født på nytt?!

Det er ingen frukter av Jesus og Åndens nye liv i den mannen så langt jeg kan se, det er kun død, åndelig død og forvirring med ham, ikke noe annet.

At Norske kristne støter ham, og helle forsvarer han enn meg som advarer imot utglidningene som er tiden. Forteller at vi er kommet lang på natt, snart så langt at ingen kan arbeide lengre!

Vil benytte anledningen til dere kjære troende venner å be for meg, min familie og tjeneste. Stå med, og støtt oss også økenomisk kjære venner, det trenger vi i denne tiden som aldri før!

Trenger forbønn og støtte for videre arbeid og tjeneste, vil du være med?

Takk!

Her er kontonummeret i DNB: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!

Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!

Nr. 2344: Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!

Nr. 2344:

Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!

Bilde av Aril Edvardsen og en innfødt evangelist. Edvardsen hjalp noen få, skrev at han hjalp tusenvis og forførte, villede og naive Norske kristne gav. Det samme er det egentlig Svein Magne Pedersen gjør, og kristendomshatet blomstrer i Norge gjennom VG og andre ugudelige.

Det er ille at Svein Magne Pedersen er blitt avslørt som en «juksemaker» av avisen VG. Om dette er bevist eller ikke, det vet jeg ikke. Men at han ikke har sendt ned noen medarbeidere som har undersøkt dette, vitner om en mann som ikke er grundig nok.

Da han fikk VG og hele Norge imot seg for en tid tilbake, så burde han snudd hver en stein i hva han holder på med at her ville de ta ham.

Selv om dette er et angrep fra Satan, så vitner dette allikevel imot Svein Magne Pedersen som en mann som ikke er grundig og redelig.

Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!

Det som var konflikten mellom Aril Edvardsen og pinsebevegelsen var akkurat dette. At pinsebevegelsen hadde misjonerer ute som fulgte med at alt ble gjort ute på misjonsfolket i samsvar Guds ord og hva en ønsket her i Norge.

Mens Aril Edvardsen støttet innfødte Evangelister og misjonerer, og samlet inn millionbeløp.

Aril Edvardsen var selvfølgelig langt smartere enn Svein Magne Pedersen.

Han støttet i realiteten noen få innfødte Evangelister, og skrev tusenvis. Og slik fikk han inn millionbeløp og gikk selv «fri».

Slik driver også Jan Hanvold og Visjon Norge på, med hjelpesendinger til Moldova og andre steder. Her biter den Norske kristenheten på igjen, de gir ut ukritisk. Trist, men sant!

Avisen Dagen går nå imot Svein Magne Pedersen, mens de «lovpriste» Edvardsen her i en artikkel i fra 2015.

https://www.dagen.no/Inspirasjon/misjon/%E2%80%93-Edvardsen-l%C3%A5-noen-hestehoder-foran-207301

Edvardsen lå noen hestehoder foran!

Det er 50 år siden Troens Bevis 
startet. Alt fem år før fikk Aril Edvardsen åpenbaringen om å satse på nasjonale medarbeidere. Det har båret frukt og hatt smitteeffekt.

Troens Bevis sender ikke norske misjonærer, men siden starten i 1965 har tusenvis av nasjonale misjonærer verden over fått støtte fra lille Kvinesdal i Vest-Agder.

For tiden mottar over 1000 evangelister støtte derfra, via Troens Bevis Verdens Evangelisering.

Verdensvid visjon

I grunnen er det 55 år siden alt startet. Våren 1960 fikk Aril Edvardsen en åpenbaring. Han opplevde at Gud sa:

«Din livsoppgave skal være verdensvid evangelisering gjennom nasjonale vitner og gjennom nasjonale kirker».

Med det kom Innfødt Evangelist Misjon (IEM) til verden. Den er nå en avdeling av Troens Bevis. Det begynte med støtte til ti innfødte misjonærer i Brasil. Siden har det vokst til et firesifret nettverk av evangelister i Asia, Afrika, Europa og Sør-Amerika.

Visjonen var å nå unådde folkeslag gjennom innfødte misjonærer og nasjonale, selvstyrte menigheter som kunne stå på egne bein. Det lyktes. «Hundretusener har blitt frelst, og unådde som aldri har hørt evangeliet om Jesus, blir nådd hver dag», står det i egenpresentasjonen på nettet.

Målet var også at nye menigheter skulle knoppskyte og selv klare å støtte nye evangelister så de ble selvstendige. Dermed kunne man samle inn penger til helt nye evangelister.

Terje Hegertun, rykende fersk professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, er en av Pinsebevegelsens fremste teologer. Også han har mangt godt å si om Edvardsens arbeid.

– Det var sterke gnisninger mellom Sarons Dal og predikantkonferansen med Thoralf Gilbrant i spissen på 70- og 80-tallet. Men i tiårene etterpå ble vel forholdet til Edvardsen gradvis normalisert. Ble Pinsebevegelsens måte å tenke misjon på i noen grad påvirket av de strategier Troens Bevis satset på?

– PYM (De norske pinsemenigheters ytremisjon, red. anm.) er nok de som best kan svare på dette, mener Hegertun. Likevel tenker han at Troens Bevis har bidratt med viktige misjonsimpulser ved å ta på alvor nasjonale kristne medarbeideres innsats.

– Edvardsen tok utgangspunkt i den nasjonale virkeligheten, og det syntes på kort sikt å være billigere og mer effektivt, sier han.

– De nasjonale evangelistene kjente sitt eget kontinent, de kjente konteksten, som vi sier i dag. Da fikk man et mer fleksibelt misjonsarbeid og alle de åpenbare fordelene med at misjon forankres lokalt fordi evangeliet skal spres lokalt. Dette var veldig viktig, mener Hegertun.

– Fikk rett

– Tiden har på mange måter gitt Aril Edvardsen rett. Det var nødvendig å tenke nytt og kreativt rundt de tradisjonelle misjonsmetodene. De nasjonale var de beste menighetsplanterne. Misjonærene ble mer veivisere og rådgivere og fikk en sterk rolle i undervisning.

– Hvor hentet Edvardsen sine tanker om innfødte evangelister?

– Jeg vet ikke hvor han hadde det fra, men han var sterkt ideologisk orientert, og veldig tidlig i sin tjeneste som misjonsevangelist skrev han en bok om menighetsplanting. Den handlet om å vitalisere evangelisering og menighetsbygging her til lands, men han argumenterte veldig sterkt for sine posisjoner og meninger, var en god kommunikator og en visjonær leder. Det var et trykk i virksomheten rundt ham.

– Fremtredende

Hegertun tror Edvardsen i stadig mindre grad ble kontroversiell, også i bevegelsen der det var mye støy rundt ham.

– Jeg tror at når den helt spesielle stridsperioden var tilbakelagt, ble Edvardsen sett på som en av Pinsebevegelsens mest fremtredende personligheter. Han var ikke bare den mest kjente pinsevennen, men den mest kjente kristenlivslederen i utlandet. Selv om han knyttet sin misjonsvirksomhet til Troens Bevis, kan man vanskelig si at han bygde den omkring seg selv, sier Hegertun.

– Lå foran

Edvardsen var internasjonal, men også lokal, pinsevenn, men også tverrkirkelig, og Hegertun sier Aril Edvardsen var en effektiv forkynner også innenlands.

– Han var noen hestehoder foran de andre, og han reiste mye rundt i norske byer med en lidenskap for Guds rikes vekst. Tross spenningene omkring hans teologiske profil, snakket folk i Pinsebevegelsen godt om ham. Han er et navn som lyser i Pinsebevegelsen. Den sterkeste konfrontasjonen kom nok fra folk som Levi Fragell, på grunn av Edvardsens misjonsmetoder på korstogene i Afrika og andre steder.