Nr. 2543: Det er åpenbart en tjenestefeil og straffbart det som PBE har gjort når de sa vi kunne bygge oppå gammel mur, men nå bruker dette imot oss og vil at vi skal rive!

Nr. 2543:

Det er åpenbart en tjenestefeil og straffbart det som PBE har gjort når de sa vi kunne bygge oppå gammel mur, men nå bruker dette imot oss og vil at vi skal rive!

http://blog.janchristensen.net/2019/08/nr-2542-tilleggsopplysninger-til.html

Det er temmelig åpenbart at PBE er lovløse og farer frem uriktig når de har gitt oss muntlig tillatelse, og trekker den tilbake.

De har bryte Norsk lov på flere punkter da bl.a. Norsk lov sier at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig.

Profeten Jesaja taler om at de som skal styre loven, ikke bruker den på rette måte. De misbruker loven, da spesielt mot de som skal og trenger beskyttelse.

Det samme er det i vår sak, at vi opplever at myndighetene misbruker sin makt, og hele sitt maktapeart imot oss.

Jesaja 10. Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser  2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.  3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?  4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Profetens Jesaja ord er gyldig enn i dag, «å trenge småfolk» er noe som myndigheten vil bli straffet for, før eller siden.

§ 171. Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

Her er det åpenbart tjenestefeil, og vi vurderer derfor å stevne Kaja Aubert Lange for retten.

Det er ikke med et lett hjerte, da hun er den saksbehandleren vi har kommet det beste ut med. Men samtidig, det var gjennom hennes råd og veiledning vi bygget muren som plan og – bygningsetaten her i Oslo.

Dette skriver min advokat Knut Howlid til Borgarting Lagmannsrett.

ANKE    til    BORGARTING    LAGMANNSRETT 

 

Sak nr 18-104017 TVI-OTIR/06

Ankende part:      Jan Kåre Christensen, Krokstien 2 c, 0672 Oslo  

Prosessfullmektig:      Advokat Knut M Howlid, Gyldenløvesgate 24, 0260 Oslo

 Ankemotpart:  Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet     Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo

 Prosessfullmektig:      Regjeringsadvokaten v/ advokat Elisabeth Sawkins Eikeland      Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo            

21.12.2018 avsa Oslo tingrett dom i sak nr 18-104017 med slik slutning: 

1.     Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes. 

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse. 

Jan Kåre Christensen mener dommen er feil og påanker den til lagmannsretten i sin helhet hva gjelder uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse som Christensen mener er beheftet med avgjørende mangler samtidig som han mener det foreligger saksbehandlingsfeil. 

Anken omfatter ikke påstand nr 2 for tingretten om at den ankende part får beholde mur, trapp og bod som det er i dag, men det skal for god ordens skyld presiseres at dette er hva saken handler om.

Saken er ikke blitt tilstrekkelig opplyst ved at dokumenter og vitner ikke er blitt ført, samtidig som ingen av de instanser som har behandlet saken, har foretatt befaring slik at de ved selvsyn kunne høre Christensen forklaring og se hans påpekinger på stedet hva gjelder forholdene som vedrører terrenget og plasseringen angående behovene for trapp, mur og bod. 

Det kreves at lagmannsretten avholder befaring, enten i f b m hovedforhandlingen event. i forkant. 

Fra denne side er tidligere anført at det har vært feil av tingretten å ikke avholde en befaring som del av hovedforhandlingen. At det ble oppnådd enighet i planleggingsmøtet om ikke å foreta befaring, skyldtes at Christensen var uten erfaring med saksbehandlingen for en domstol da han ikke var representert ved prosessfullmektig. 

Etter første innledende samtale med meg, tok Christensen inn et krav i sitt sluttinnlegg at befaring var påkrevet. Samme ble inntatt i mitt første prosesskrift av 30.nov.2018. I en sak som omhandler flere sider ved en fast eiendom, kan man ikke få en tilstrekkelig forsvarlig behandling og saken kan heller ikke bli tilstrekkelig opplyst, uten befaring. 

Særlig vil dette i nærværende sak gjelde for tingretten, når verken Oslo kommune eller Fylkesmannen var villig til å innkalle til befaring. 

Fotos vil ikke kunne være tilstrekkelig til å ivareta de hensyn som en stedlig befaring ivaretar.

Støttemuren – forhånds veiledning 

Christensen søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev muren, og at han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse. 

I de to telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien 2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c. 

Ved begge anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en eventuell misforståelse.

Det anføres å foreligge tjenestefeil m.h.t. veiledningen/rådgivningen. Om det hadde vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes veiledning/rådgivning var riktig. 

Således har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret byggesak.

Saksbehandler ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien 2 a b c og d. 

Vedkommende var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene, idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst. 

I den veiledning Christensen fikk, ble det ikke nevnt noe om hensynet til småhusbebyggelse, kun at Christensens mur ville bli som de andre murene i nærområdet. Aubert Lange veiledet ut i fra andres hus i Stormyrveien.

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Dette skriver våre ansvarlige søkere til PBE i Oslo.

Fra Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo

Kommunens veiledningsplikt: 

Det vises til forvaltningslovens § 11. Dersom det fra veiledende myndighet ikke har blitt kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig at tiltakene utløser søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag, så bør dette også tillegges vekt i en helhetsvurdering ved allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til at man kan følge de råd man søker hos aktuell myndighet. Dette følger for så vidt naturlig av forvaltningsloven. I denne anledning påpekes at ansvarlig søker kun har fått beskrevet den muntlige kommunikasjonen mellom kommune og tiltakshaver fra tiltakshavers side. Vi konstaterer at kommunen har unnlatt å kommentere dette i sitt vedtak.

Andre murer/ boder i området og likebehandlingsprinsippet: 

Det er korrekt som PBE skriver i sitt vedtak at mange av murene som er etablert i området nok ble etablert før gjeldende plan ble vedtatt. Det er imidlertid ikke korrekt at alle murene ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere murer har blitt etablert ut mot veibanen de seneste årene.

Ved vurdering av aktuell mur i ft. andre murer i området så presiseres det for øvrig at aktuell mur på ingen måte er den største muren i området, verken i høyde eller lengde. Vi konstaterer at PBE i den anledning påpeker at mange murer er oppført før småhusplanen ble gjeldende. Tiltakshaver undres da på om disse da er lovlige, selv om de aldri er omsøkt og de opplagt må ha vært i strid med både tidligere gjeldende planer og unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven. Vi har i den anledning forståelse for at tiltakshaver – som selv mener de har fulgt kommunens anbefaling – anser det urimelig at man er de eneste som blir fulgt opp. 

Tiltakshaver finner det ytterligere urimelig at PBE forsvarer det tiltakshaver oppfatter som nabos ulovlig oppførte mur i sin argumentasjon mot tiltakshavers egen mur. Tiltakshaver påpeker i denne anledning at det ikke er korrekt at naboenes mur ikke ligger i regulert vei. Hvorvidt nabos mur er oppført ulovlig er uklart for oss, men det er korrekt som tiltakshaver påpeker at murene på klagende nabos eiendommer (både mur på andre siden av veien og nærmeste nabos mur) kan se ut til å dels ligge i arealer regulert til vei.

Tiltakshaver kan for øvrig ikke forstå hvilken betydning det har at nabos murer (i hvert fall noen av dem) er tilknyttet carport. Murene er ikke lavere, eller påvirker området eller veibane mindre, av den grunn.

Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.

Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering.

Mht. naturlig overgang mot vei påpekes det at de færreste tomtene i området har naturlig overgang til vei. På de fleste tomtene langs Stormyrveien er det etablert murer og eller skjæringer i en eller annen form. Flere av disse har tilsvarende størrelse som aktuell mur.

Mht. kravet om naturstein så påpekes det at det er stor variasjon på murene i området, og at det er et betydelig antall murer i pusset mur og betong, altså med tilsvarende uttrykk som den aktuelle muren. Det vises i denne forbindelse til eksempelvis til murene i Stormyrveien 9 og 12.

Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.

Tiltakshaver stiller seg undrende til at beboere i nærområdet skal ha fått dispensasjon for en oppført bod (sak 201316839 – Stormyrveien 9C). Hvorvidt det er store forskjeller i den saken og nærværende sak er vi litt usikre på, men vi konstaterer i hvert fall at det også her er snakk om en ulovlig oppført bod og at det i saken ble opplyst %BYA opp mot 60%. Vi registrerer for øvrig at den tomten omfattes av en annen regulering, uten at vi er sikre på hvordan det påvirker vurderingskriteriene. Vi forutsetter for øvrig at PBE har oversikt over at det ikke er gitt tilsvarende dispensasjoner mht. %BYA for tilsvarende tiltak i Småhusplanens virkeområde.

Flere av de overnevnte anførsler har vi ikke klart å svare tiltakshaver eksakt på. Da det er PBEs anførsler tiltakshaver viser til, så finner vi det mest naturlig å overlate til PBE å kommentere dette i klagesaken.

Mht. uteoppholdsareal: 

PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde. 

Sluttkommentar:

Hva sier Norsk lov vil jeg avslutte med.

Kong Kristian den femtes lov.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15/KAPITTEL_3-1#a1

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

Nr. 2542: Tilleggsopplysninger til Fylkesmannen i Oslo og Viken angående Plan- og bygningsetaten forsøk på å manipulere og ikke ta innover seg at vi har fått muntlig tilsagt til å bygge mur som de i dag bestrider!

Nr. 2542:

Tilleggsopplysninger til Fylkesmannen i Oslo og Viken angående Plan- og bygningsetaten forsøk på å manipulere og ikke ta innover seg at vi har fått muntlig tilsagt til å bygge mur som de i dag bestrider!

http://blog.janchristensen.net/2019/08/nr-2543-det-er-apenbart-en-tjenestefeil.html

Sendte denne mailen som med tilleggsopplysninger til Fylkesmannen i Oslo og Viken angående Plan- og bygningsetaten forsøk på å manipulere og ikke ta innover seg at vi har fått muntlig tilsagt til å bygge mur som de i dag bestrider!

Trist når en offentlig etat legger seg på en linje der en driver med ansvarsfraskrivelse der alle ting tyder på kun en ting at vi snakker sant. Mens de holder seg ikke til fakta i saken, dette belyser vi i denne mailen.

Saksnummer 201510929                        Oslo 24/8-2019

Til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Selve indisiene tilsier at jeg snakker sant, men at PBE ikke vil forholde seg til det. Samt vår opplevelse og forståelse av saken, den skal overhode bli hørt, men neglisjert og oversett.

I saken mellom oss, meg og min kone Berit Nyland Christensen og Plan- og bygningsetaten her i Oslo er det påfallende i alle mailer og all korrespondanse mellom oss. 
Så vil de ikke svare på noe når vi nevner ting som er til vår fordel, de bare dosserer ut hva de selv har vedtatt og mener.

Hva har skjedd i denne saken? Når en ser på hva som er bygget, så ser en klart og tydelig at ikke noe av hva som er bygget. Det er ikke bygget på slump, det harmonerer inn i både terrenget og med huset vårt.

Med andre ord, når jeg sier og skriver at vi bygget vår mur oppå gammel mur i samråd med vår daværende saksbehandler Kaja Aubert Lange i PBE, så stemmer det med «kart og kompass.» Altså med slik det ser ut her vi bor.

Selve indisiene tilsier at jeg snakker sant, men at PBE ikke gjør det!

Tar en bod, så er den så liten at en må spørre seg hvorfor? Det var da vi bygget den så var det kun lov å sette opp en bod på under 15 kvm2 uten å søke om det. I dag er det 50 kvm2. Vi satte opp en bod på 10 kvm2, som ble 11 kvm2. Vi hadde bygget bod på 2 plasser der vi har bod før, uten å søke. At dette skal nesten være en katastrofe og at vi blir behandlet så urimelig hardt selv om våre overskridelser er minimale, vitner om noen som er kun opptatt med å bruke regelverket imot oss. Her skulle det selvfølgelig gitt dispensasjon, overskridelsen og gevinsten med det vi har bygget, tilsier det.

Når det gjelder muren, så konfererte vi oss med PBE. Så viser det seg at muren vår passer også perfekt inn, da bl.a., naboens mur er over en ½ meter høyere enn vår. Det tilsier at den aksept vi fikk, å bygge oppå gammel mur uten å søke om det. Det holder stikk, og indisiene tilsier det samme.

Vi har også bygget en høyere mur før på et av de stedene vi har bod, så det å bygge mur uten å søke. Det har vært malen for oss, ikke noe annet.

Hva skjedde egentlig mellom meg og Kaja Aubert Lange?

Her er vår Advokat Knut Howlids skriv til Borgarting Lagmannsrett om denne saken.

Støttemuren – forhånds veiledning

Christensen søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev muren, og at han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse.

I de to telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien 2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c.

Ved begge anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en eventuell misforståelse.

Det anføres å foreligge tjenestefeil m.h.t. veiledningen/rådgivningen. 

Om det hadde vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes veiledning/rådgivning var riktig.

Således har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret byggesak.

Saksbehandler ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien 2 a b c og d.

Vedkommende var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene, idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst.

I den veiledning Christensen fikk, ble det ikke nevnt noe om hensynet til småhusbebyggelse, kun at Christensens mur ville bli som de andre murene i nærområdet. Aubert Lange veiledet ut i fra andres hus i Stormyrveien.

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.

(sitat slutt).

Her er hva jeg har skrevet om den saken før.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!

Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.

(Sitat slutt.)

At PBE ikke vil ta innover seg, og vise lite mildhet. La nåde gå for rett da det har vært veiledet fra deres side om hvordan og hvor høy mur etc. som skal bygges skal være. Det vitner om et regelrytteri av en «annen verden!»

Vi har klaget på saksbehandlere, at de har vært lite imøtekommende og forståelsesfulle.

Nå fikk vi en ny da vi skal søke på nytt igjen. Han var faktisk vanskeligere enn noen av de andre. Vi har søkt før, og her var det en som satte krav på en søknad som var sikkert fem ganger mer krevende og omfattende enn den forje stønaden vi hadde inne.

Forje søknad ble da akseptert, at vi skal komme med en søknad som er mer omfattende enn å bygge og søk m å bygge et helt nytt hus.

Det vitner om arroganse og nesten utspekulert vrangskap for å gjøre ting mest mulig vanskelig for oss.

Vi har nå fått en ny saksbehandler som er mer vrien og krever mer av oss enn noen av de andre saksbehandlerne vi har hatt etter Kaja Aubert Lange. Vi har opplevd de som max vanskelig, men sannelig fikk vi en som var enda vanskeligere og mer vrien enn de vi trodde og har opplevd som umulige å ha med å gjøre. Hele PBE i Oslo er for oss som den svarteste natta der ikke noe vi gjør er bra nok, selv om de dispensasjonen vi ber om og trenger er minimale.

Mens andre får dispensasjoner og blir innvilget de største dispensasjonene som er mulig å forestille seg.

Slik vi leser siste mail i fra PBE, og stort sett all annen korrespondanse. Så er det vi opplever makt- og myndighetsmisbruk når en er så vrant, ja umulig å ha med å gjøre. Når vi ikke får dispensasjon da i vårt tilfelle er det også et muntlig tilsagn som ligger til grunn. Ser en på hva vi da har bygget, så taler det for at den veiledningen vi har fått. Den er blitt fulgt, samt at det som da er satt opp skiller seg ikke på noen punkter negativt ut. Faktumet er heller at det er til gunst for alle parter det vi har bygget.

Nå ønsker PBE at vi skal føre tilbake til slik det var før. Samt at nærmest nabo har bygget, med PBE aksept. Det er helt greit for oss, men ser en etter så ligger naboens skråning ned som vår skråning gjorde det før. Da ligger den faktisk en 70 – 80 cm fra veibanen. Mens vår mur ligger 1 meter. Faktisk her er vår «nye» mur mer lovlig enn hva PBE ønsker vi skal tilbakeføre til.

Fatter ikke hva PBE holder på med. Etterkomme slike vedlegg og instrukser er for oss helt uforståelig at det er mulig å komme med slike bakstreverske pålegg. Kalle det vi har bygget og gjort for ulovligheter, mens en selv kan få seg til å gjøre ellers det meste av både løftebrudd og rigide pålegg etc.

Håper virkelig at det er noen rettferdige mennesker som omgjør disse vedtakene og påleggene fra PBE her i Oslo som oppleves som meningsløse og mørke. Følge slike pålegg, det er som om noen skulle be deg å gjøre en ugjerning! Kanskje det er det som det er?

Håper på en positiv respons, og at alt blir omgjort til vår fordel og gunst.

Vi har sendt en søknad før, nå skal vi sende en ny. Men da med så mye ekstra at den er egentlig nesten umulig å sende inn uten at det vil bli så mye ekstra arbeid og kostnader at å pålegge å sende en slik søknad inn. Det er slik vi ser det rett og slett kun for å gjøre ting mest mulig vanskelig og fordyrende!

I forje søknad påpekte også våre ansvarlige søkere dette, at alt passer inn og ikke noe har vært til hindring for noen, kun gunst.

Fra Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo.

Tiltakshaver anså det svært hensiktsmessig med en utvendig bod som sikret god og tørr lagring, uavhengig av garasje og kjeller. Alternativet ville være at sykler og annet ble stående utendørs, hvilket både ble ansett å være en dårligere løsning mht. forfall på de enkelte objektene som måtte stå ute, en mindre sikker løsning med risiko for at objektene ble stjålet og ikke minst en mindre ryddig løsning – altså en dårligere estetisk løsning for omgivelsene. Boden ble etablert på et areal som var i lite bruk (nordvendt mot skråning/ gjerde). Bodløsningen ble akseptert av nærmeste nabo, tiltaket er godt under 15 kvm, og tiltakshaver var av den klare oppfatning at denne ikke ville utløse søknadsplikt. Tiltakshaver har så vidt vi forstår ikke fått negative tilbakemeldinger på boden, som både er designet med et dempet uttrykk, med god estetisk utforming og videre fagmessig godt utført. Boden ligger med høyde under nabogjerde, og er i liten grad synlig for omgivelsene.

Etablering av bod er ikke til vesentlig eller urimelig ulempe for naboer, verken mht. tiltakene i seg selv eller trafikale forhold. Det foreligger samtykke fra nærmeste nabo.

Vedrørende plassert mur over tidligere mur: I følge tiltakshaver er muren plassert direkte over en tidligere lav mur og gjerde. Da det er vanskelig å eksakt angi dette, så er det vanskelig å anslå hvorvidt dette er 100% korrekt på millimeteren. Vi konstaterer imidlertid at det tidligere har stått et gjerde og en lavere mur i fm. de aktuelle arealene. Denne kommer fram på vedlagt fotodokumentasjon.

Vedørende murens høyde: Murens høyde varierer. Det er ikke korrekt at muren på det laveste er 1,75 m. Det er imidlertid korrekt at det ved en feil ble skrevet at muren på det høyeste var 1,5 m i varselet. Dette ble på alle varslene korrigert med penn til riktig høyde, og anses med det avklart. Vi forstår faktisk ikke helt hva nabo ønsker å oppnå med denne anførsel. Høyde kommer for øvrig klart fram av både tegning og kart.

Vedrørende muren har negativ konsekvens for veitrafikk og vedlikehold: Mht. dette punkt synes det for øvrig nødvendig å påpeke at det er noe påfallende at nabo i Stormyrveien 4, 5 og 6 har skrevet under på disse anførslene. Det er i denne anledning viktig å presisere at tiltakshaver i dette aktuelle prosjektet på ingen måte ønsker å angi sine naboer slik han opplever at enkelte har gjort i denne sak, som følge av at han har misforstått regelverket og oppført mur/ bod. Men når alle de tre naboene Stormyrveien 4, 5 og 6 selv har murer som alle ligger inntil eller innenfor regulert veigrense, så blir det vanskelig å ikke nevne dette. Når det i tillegg er flere andre murer i området med tilsvarende plassering, så må det sies å være en etablert praksis i det aktuelle området med murer inntil – og faktisk også ut i – regulert veigrense. I fm. både Stormyrveien 4 og 6 ligger også murene helt ut til asfaltert veibane. I Stormyrveien 5 ligger en garasje og mur med tilnærmet tilsvarende plassering i ft. veibanen som det tiltak som nå omsøkes. Vi kan vanskelig se at muren i Krokstien 2c i vesentlig grad påvirker veibanen betydelig mer enn disse tiltak. At 2 nabo(er) har en sammenhengende avkjørsel på over 20 m, og at ingen av de 3 naboene har snumulighet på egen grunn, anses for øvrig å bidra betydelig mer negativt mht. trafikale forhold enn den rette muren langs veien som det her søkes om. Men som nevnt – det er ikke tiltakshavers anliggende å henge seg opp i nabos forhold. Man ønsker kun å få bragt i orden egen situasjon. Mht. dette punkt er det for øvrig opplagt at muren som ligger helt ut i veibanen i noen grad påvirker veitekniske hensyn. Etter en samlet vurdering anses imidlertid muren ikke å berøre veitekniske hensyn negativt i vesentlig grad. Mht. veitrafikken påvirkes denne i begrenset grad da sikten etc. på det rette strekket i liten grad endres. Det vises i denne forbindelse til tidligere redegjørelse. Mht. vedlikehold så påpekes det at asfaltkant fortsatt ligger med tilstrekkelig avstand til mur, og at det er en veiskulder i det aktuelle området, slik at man kan lagre noe snø her. For øvrig er det et betydelig areal der muren går inn til terreng hvor det de seneste år har blitt lagret snø. Tiltakshaver har aldri opplevd dette som vanskelig.  Så vidt vi forstår har heller ikke Bymiljøetaten de senere år registrert en eneste klage eller hendelse, verken mht. at de aktuelle arealene er trafikkfarlige eller vedlikeholdsproblemer. Vi konstaterer at muren har stått i lang tid uten at veimyndigheten i kommunen – som forvalter og vedlikeholder veien – ikke har registrert noen problemer, verken mht. bruk eller drift.

Etter en samlet vurdering er det etter vår oppfatning fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene. Hensynene bak bestemmelsen og formål i plan blir ikke vesentlig tilsidesatt. Dispensasjon kan innvilges.

(sitat slutt.)

Jo, kommer en opp her så bryter ikke noe av hva vi har bygget med hva som er bygget her fra før. Det passer perfekt inn, og det er til gunst for alle!

At vi ikke får dispensasjon, mens andre får det som har utnyttet tomten faktisk 57 ganger mer enn oss. Det er kun og alene PBE vrangskap og for å sette en standard at de har makt som de åpenbart misbruker her!

Håper derfor at dere får omgjort dette vedtaket slik at det vi har bygget, mur, trapp og bod får stå og blir godkjent!

Vi er blitt forledet av PBE (plan- og bygningsetaten her i Oslo), de har egentlig lagt en felle for oss!

Det er dette som PBE her i Oslo har beordret oss å rive. Dette er ikke noe annet enn «gale-Mathias» og ondskap som får mennesker til å holde på slikt.

Her er vår nydelige mur, ikke større eller høyere enn hva naboens på andre siden.

 

 

Boden vår er utsøkt, rive slikt er kun ondskap i mennesker som kan virke slikt.

Trapp som er nødvendig og sikker å ha, rive slikt er kun vrange mennesker som vil at slikt skal bli gjort.

 

 

Når jeg ser hva vi har gått igjennom, som er helt horribelt.

Vi får lide for å ha vært lovlydig og ringt til Oslo kommune og fulgt deres veiledning.

Berit og Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo