Nr. 2588: Det er dispensasjonsloven som er gyldig i vårt tilfelle, alle andre lover må vike i fra den!

Nr. 2588:

Det er dispensasjonsloven som er gyldig i vårt tilfelle, alle andre lover må vike i fra den!

http://blog.janchristensen.net/2019/04/nr-2448-flere-og-flere-er-enig-med-meg_21.html

http://blog.janchristensen.net/2017/05/nr-1934-nar-den-onde-flekker-tenner-sa.html

http://blog.janchristensen.net/2019/04/nr-2443-plan-og-bygningsetaten-her-i.html

Bilde av å ligge å slappe av i hengekøy. Vi har meget god tid overfor PBE som er notoriske løgnere, bedragere og kjeltringer i våre øyne.

Selvfølgelig vil vi aldri innrette oss etter dem og deres løgner og onde pålegg.

De burde blitt avsatt fra sin jobber sporenstraks. For slik de holder på er virkelig ille. Vi har bygget en mur under deres veiledning.

Den ligge lengre inne enn hva vår skrånede og sørpete eiendom var før. Dette skal vi tilbakeføre vår eiendom til. 
Slenge oss i et tau opp og ned som apekatter, da de vil også at vi skal fjerne trappa. Dette er hva de vil vi skal gjøre, aldri under noen omstendighet kommer dette til å skje frivillig fra vår side.

Vi går da ikke den ondes ærend og vandaliserer vår egen eiendom, der alt er bygget på vår egen gård og grunn, det er frekt og veldig unødvendig det som PBE her i Oslo vil at vi skal gjøre.

Det er ekstra ille at Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og domstolene er med på denne galskapen!

Når en skal tolke loven, så kan en ikke mistolke og forvrenge den som PBE og det offentlige Norge gjør imot oss.

Jesus svarte Satan med Guds ord, selv om Satan siterte Guds ord.

Vi leser i Matt. 4. 1. Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.  2 Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.  3 Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!  4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.  5 Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: 6 Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.  7 Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.  8 Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: 9 Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig. 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

Legg merke til Satans taktikk som er alltid den samme.

Han kom med «sannheten» med å fremlegge et Guds ord.

Hvordan svarte Jesus Satan?

Det er en Guds ord som er «viktigere» enn det du kommer med.

Slik er alltid Satan, han fordreier og manipulerer.

I vårt tilfelle er det også myndighetsmisbruk.

Det står her klart: Det regnes dermed som myndighetsmisbruk når forvaltningens utøvelse av skjønn (uavhengig av hvor fritt skjønnet er), tar utenforliggende hensyn, treffer vilkårlige, uforholdsmessige eller sterkt urimelige avgjørelser, eller driver usaklig forskjellsbehandling som ikke har sitt grunnlag i loven.

Her har PBE her i Oslo bedrevet ovenfor oss.

Konstitusjonen hviler på en forutsetning om fordeling mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt, jf. maktfordelingsprinsippet. Da domstolenes rolle i utgangspunktet er å håndheve lov og rett, er kontrollen som et utgangspunkt begrenset til å finne ut om forvaltningen har holdt seg innenfor grensene som følger av lov og rett, og så overlate til forvaltningen å vurdere om deres avgjørelser er rimelige og hensiktsmessige. Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve et vedtak er med den begrunnelse at avgjørelsen som resultat er urimelig eller uhensiktsmessig, så lenge det er tatt relevante lovlige hensyn i skjønnsutøvelsen fra forvaltningen.

Et vedtak må som et grunnvilkår alltid bygges på hensyn som på en eller annen måte er saklige eller relevante i relasjon til kompetansegrunnlaget selv (loven). Helt vilkårlige og utenforliggende hensyn skal ikke trekkes inn i vurderingen av loven, og skjønnsutøvelsen må dermed som en hovedregel ligge innenfor lovens formål på en eller annen måte. Det regnes dermed som myndighetsmisbruk når forvaltningens utøvelse av skjønn (uavhengig av hvor fritt skjønnet er), tar utenforliggende hensyn, treffer vilkårlige, uforholdsmessige eller sterkt urimelige avgjørelser, eller driver usaklig forskjellsbehandling som ikke har sitt grunnlag i loven.

Domstolene kan dermed når skjønnsutøvelsen ligger klart utenfor det som er rimelig å akseptere fra forvaltningen, prøve om et vedtak skal kjennes ugyldig, fordi det i ikke ubetydelig grad er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn, foreligger ulovlig forskjellsbehandling eller foreligger brudd på likhetsprinsippet, samt om avgjørelsen er så urimelig at den må anses ugyldig. Ugydlighet vil da måtte hjemles i ulovfestet rett og læren om domstolsprøvelse ved myndighetsmisbruk.

Selv om forvaltningen etter loven er gitt adgang til å utøve et mer eller mindre fritt skjønn, setter loven likevel alltid visse yttergrenser for hvilke hensyn som kan tas ved utøvelsen av skjønnet, som en absolutt minstestandard. Det finnes således en snever åpning for domstolene til å overprøve skjønnsutøvelsen også ved relativt frie skjønn, når den mener at en avgjørelse er bygget på utenforliggende hensyn, det er foretatt usaklig forskjellsbehandling, eller om vedtaket fremstår som uforholdsmessig og urimelig tyngende. Med andre ord kan domstolene etter rettspraksis slå ned på skjønn som er så urimelig eller uforsvarlig i forhold til de oppgaver som forvaltningen skal utføre etter hjemmelsloven at det må betegnes som myndighetsmisbruk fra forvaltningen.

Det er generelt sett vanskelig å avgjøre hva som er lovlige sidehensyn og hvilke hensyn som oppfattes å ligge helt utenfor loven, ettersom forvaltningen normalt innrømmes en diskresjonær kompetanse også i forhold til å avgjøre hva som er lovlige hensyn. Hovedsynspunktet i rettspraksis i dag er at det i atskillig grad må godtas at det ved en avgjørelse også bygges på andre hensyn enn de som direkte faller inn under vedkommende lovs formål og derfra utlede såkalte tillatte/nøytrale sidehensyn. I Rt. 1982 s. 1625 ble det uttalt at man som hovedregel må utvise "forsiktighet med å anta at et hensyn som adekvat kan fremmes etter en lov eller lovbestemmelse, ikke er relevant ved en annen ...". I praksis har læren om myndighetsmisbruk derfor mer karakter av en svært snever sikkerhetsventil på ulovfestet grunnlag (utviklet i rettspraksis), som benyttes i de mest graverende tilfellene av dårlig skjønnsutøvelse fra forvaltningen.

At det eksisterer en slik lære om myndighetsmisbruk, ble blant annet nevnt i lagmannsrettens dom i Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen s. 751):

”Alfred S. Isene meiner forkjøpsvetaket er urimeleg. Domstolane kan ikkje setje til sides eit forvaltningsvedtak berre fordi dei meiner vedtaket er urimelig eller dei meiner at eit anna resultat ville ha vore meir i samsvar med lova sine intensjonar. Likevel har det gjennom rettspraksis utvikla seg reglar som går ut på at dersom eit forvaltningsvedtak er så sterkt urimeleg at det ligg føre det ein kallar for maktsmisbruk er vedtaket ugyldig. Retten meiner det ikkje ligg føre noko slikt maktmisbruk i denne saka”.

Læren om myndighetsmisbruk kan også få anvendelse på anbudskonkurranser, dersom det er vektlagt hensyn som ligger utenfor det utlyste anbudsgrunnlaget, jf. eksempelvis Rt. 1998 s. 1398 (Torghatten s. 1406):

”På denne bakgrunn må saken vurderes med utgangspunkt i at det er tale om offentlig myndighetsutøvelse. Men når fylkeskommunen benytter anbud for å kunne redusere de offentlige tilskuddene, kan også de krav som stilles til partene i anbudsretten ha en viss betydning. Dette innebærer bl a at anbudsformen begrenser hvilke hensyn fylkeskommunen kan legge vekt på ved avgjørelsen, noe som fører til at domstolene i større grad kan prøve vedtaket”.

Domstolenes vilje til å gå inn på en konkret vurdering av rimeligheten og sakligheten av forvaltningsvedtak etter læren om myndighetsmisbruk har gått i bølger. Som sagt er det normalt lov til å forskjellsbehandle, og forvaltningen står også relativt fritt til å trekke inn sidehensyn i rettsanvendelsen som ikke nødvendigvis fremkommer direkte av lovens ordlyd, formål eller forarbeider. I Rt. 1997 s. 1795 uttalte Høyesterett at det skal svært mye til før forvaltningsavgjørelser underkjennes på grunn av urimelighet. Det skal nok i dag svært mye til at et skjønn oppfattes som så ensidig, usaklig, vilkårlig eller urimelig at vedtaket ansees som ugyldig etter læren om myndighetsmisbruk. Lista ligger meget høyt, og i praksis vil bare de usedvanlig klare overtredelser av krav til forsvarlig skjønnsutøvelse kunne vinne frem. I rettsprakis har man derfor svært få eksempler på at vedtak er kjent ugyldig fra nyere tid med grunnlag i læren om myndighetsmisbruk. I senere rettspraksis har det vært reist spørsmål om domstolene kan prøve hvilken vekt lovlige og saklige hensyn kan tillegges. Foreløpig ser det ikke ut som at domstolene skal kunne prøve vektleggingen av lovlige hensyn, jf. Rt. 1993 s. 528 og Rt. 1996 s. 78.

Det kan også være myndighetsmisbruk, dersom et forvaltningsorgan ikke respekterer andre forvaltningsvedtak i skjønnsutøvelsen. I Rt. 1962 s. 530 (Haraldshaugen) la flertallet i Høyesterett til grunn at bygningsrådet nektet byggetillatelse etter daværende bygningslov ut fra "skjønnhetshensyn", selv om vedkommende departement hadde dispensert etter den da daværende fornminneloven (s. 538):

“Det er på det rene at etter fredningsvedtaket skal også forandringer av hus som ligger i det område som vi her har med å gjøre, godkjennes av Kirke- og undervisningsdepartementet. I vårt tilfelle har departementet gitt slik godkjenning, og dermed må etter min mening saken være endelig avgjort. Når loven har henlagt avgjørelsen til departementet, må dette være slik å forstå, at departementet har en eksklusiv kompetanse når det gjelder varetagelsen av de hensyn som loven har villet tilgodese og departementet derfor har fredet området”.

(sitat slutt.)

Sluttkommentar:

John Richard Øen fra Eiker Husbygg kom her for en tid tilbake for å se på byggene våre.

Vi trengte en ansvarlig søker kanskje, da ringte vi han.

Vi gikk over det hele og han var mektig imponert hvor gått alt hang i sammen.

Da jeg sa at vi hadde fått muntlig veiledning. Så svarte han tilbake at det skjønte han, for dette kunne ikke komme til av seg selv.

Alt var det harmoni med og passet i terrenget og med både huset vårt og nabohusene. Dette var ikke noe problem for han å forstå.

Jeg spurte da om han eventuelt ville ha vitnet i en rett om dette? Ikke noe problem sa han, han stilte mer enn gjerne opp.

Hvorfor kommer ikke Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og domstolene til det samme? Det er kun av en grunn, disse beskytter og verner hverandre.

Vi har som sagt fått muntlig veiledning hvordan vi skulle bygge.

Samt at vi slapp å søke da vi bygget oppå gammel mur.

Vi har trukket muren lengre inn enn den var før. Vi har fått et grønnere og flatere terreng. Alt er blitt til det bedre.

Hvem er det som vil da vandalisere eiendommen vår? Det er ikke å lure på.

Skriften sier veldig klart hva lys og mørke vil, og hva de gode kreftene vil og de onde. Det ligger temmelig åpenbart i dagen.

Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Som sagt, John Richard Øen fra Eiker Husbygg. Som er en erfaren byggmester som har drevet med dette hele livet, og som har et trent øye.

Han så det med en gang at vi hadde bygget under veiledning, og ikke hadde tatt oss selv til rette!

Bilde av John Rickard Øen

Nr. 2587: Hele det offentlig i Norge beskytter hverandre - hvilke muligheter har man da?

Nr. 2587:

Hele det offentlig i Norge beskytter hverandre - hvilke muligheter har man da?

Nr. 2583: Uredeligheten og mangel på smidighet er stor hos PBE – det vitner om lave mennesker, og udugelige mennesker!

Nr. 2583:

Uredeligheten og mangel på smidighet er stor hos PBE – det vitner om lave mennesker, og udugelige mennesker!

Det er et kammaderi i hele det offentlige Norge som er så ille. Det rammer oss, men det er ikke bare oss.

Tenkt bare hvordan nå Norsk Barnevern lider nederlag på nederlag i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike.

Dette er bare et isfjell hvor ille det er på «toppene» her i Norge og det er et offentlig Norge som overhode ikke er funksjons dyktige.

De evner ikke, og klarer ikke oppgavene sine. Da hadde de ikke blitt dømt igjen og igjen av andre land, som åpenbart fungerer i motsetning til Norge.

Dette går egentlig tilbake på regjeringen og Statsministeren

Det er i dag et Norge som ikke fungerer og som til dels er farlige for landets innbyggere da disse som åpenbart er uskikket for sin oppgave får styre og holde på.

Klager og avslører enn de, så blir de forsvart i alle instanser og forhold.

Synes virkelig det er både ille og leit.

Tross alt, Norge er et meget godt land og det er så mye som er godt og bra her. Men det offentlige, kommunale og statlige Norge fungerer overhode ikke.

Det vitner mye om, ikke minst alle de sakene som Norsk Barnevern har imot seg i Frankrike. Men dette er toppen av et isfjell.

PBE her Oslo er jeg overbevist om er fullt på høyde med BV, det forteller bare hvor ille det er og står til.

Bilde av Pastor Jan Aage Torp som også klarte å vinne frem med en fiktiv anmeldelse imot meg. Det igjen forteller bare hvor ille det egentlig står til med Norsk rettsvesen og det offentlige Norge. For det første, i den saken skulle de aldri ha blandet seg inn, da det var et tros- og ytringsfriheten de angrep.

 

Dernest, nå de gikk til sak. Så var ble det et komplett justismord da mine argumenter og synspunkter ble det overhode ikke lagt vekt på.

Mens motparten ble det eneste som ble lagt vekt på. Ikke bare det, men selve dommen var også et justismord. Da jeg ble siktet for en ting, i retten ble noe helt debattert. Men ble dømt for noe, mengdeskriverier, som overhode ikke var dokumentert i retten eller diskutert i retten. Det var kun noe som ble nevnt av Torp. Da jeg i neste rettsinstans, i Borgarting Lagmannsrett sa og påpekte dette. Så løy dommer Øystein Hermansen i selve dommen at ikke noe av Oslo tingretts dom var bestridt. Dette var også løgn, med andre ord. Vi ser bare hvordan bibelens ord går i oppfyllelse. Norge trenger Jesus og Gud!

Nå blir jeg lang, men det er virkelig oppløftende og styrkende å tenke på vår Mester og frelser Jesus Kristus som ble utsatt for tidenes justismord. Tross alt, det hefter mye feil og mangler med meg, og alle andre mennesker.

Men da Jesus som var fullkommen kunne bli dømt, så får vi se på det som en ære å bli feilaktig og uriktig dømt. Da er vi i samme «båt» som vår Herre!

Vi har en konflikt med slik vi ser det et urettferdig, primitivt og ondt myndighets system der vi er blitt totalt oversett.

Jeg skjønner egentlig ikke grunnen, da det er så innlysende at vi for lenge siden skulle fått dispensasjon da det er kun fordeler med det vi har bygget.

Da sier plan og bygningsloven følgende.

§ 19–2 Dispensasjonsvedtaket

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

(sitat slutt.)

I vårt tilfelle er det faktisk kun fordeler for oss, for andre, brøytebil, sykebil, brannbil, miljø, gående, løpende, de som parkere, sikkerhet og alt annet som nevnes kan.

Fremdeles neker de å gi oss dispensasjon. Det er så tarvelig, urettmessig og feil det er mulig å forbli. Men naboen rett ovenfor oss som har en mur til besvær med kun 20 cm fra veibanen, er «lovlig!»

Vi har faktisk en eiendom og noen bygg som om de ikke er unike.

Så er de laget slik at de er faktisk ikke er noe negativt og heft med. F.eks. boden er laget slik – noe som alle sier – den sees ikke før en kommer opp på vår eiendom. Det er bare positivt med den.

At den skal rives og alt annet er kun for en ting, at PBE har et mistolket plan og bygningsloven. Om de gjør dette med forsett? Det tror vi da de ikke engang ønsker å møte oss eller komme på befaring.

Bare sitte ned i Oslo sentrum som noen regelrett nettroll. Gi oss pålegg som har vært vanvittige og urettferdige.

Nå krever de oss for penger, mulkt og faktura.

Dette er ikke noe annet enn pur ondskap, slike personer skulle aldri ha fått jobbet i en offentlig etat eller hatt med mennesker å gjøre.

Med andre ord, PBE og hele den offentlige forvaltningen bryter Loven imot oss!

Har tusen argumenter å komme med. Men får stoppe med å si at det som også er ille.

Det er at «alle» i det offentlige Norge forsvarer hverandre.

Ankemuligheter er egentlig en saga blott.

Skal bare nevne kort hvordan det er.

Vi fikk et horribelt og urettferdig avslag av PBE her i Oslo.

Hva gjorde vi da?

Vi anket og skrev til Fylkesmannen, og fikk avslag der med egentlig ingen begrunnelse. Bortsett fra at de forsvarte PBE på alle punkter.

Så var det å klage til Sivilombudsmannen, med det samme resultatet og argumentene!

Videre prøvde vi oss på rettsak, med egentlig gjentagelser og gjentagelser.

Det er så nitrist. Selv om vi har 1000 % rett, så vil de ikke gi oss vår rett!

Dette er selvfølgelig ikke noe annet enn makt- og myndighetsmisbruk.

Videre så tipser enn til diverse aviser og andre. 99 % svarer deg ikke.

Faktisk eneste som har svart oss noenlunde er nettstedet Document, men ingen andre.

Det er nitrist, men vi setter vår litt til Herren, og han alene!

Skal vi som troende og Norske borgere bøye oss for slike rigide og uriktige forhold?

Dypest sett hvis en gjør det, så er ikke Norge er fritt land lengre.

Da er det fritt frem for myndighetene og alle andre som skal styre og gjøre absolutt hva de vil!

Neste blir vel da at alle blir lovpålagt ikke å bruke kontant penger. Men bare visa kortet.

Da er veien til chipen kort, derfor er det vi her kjemper egentlig en kamp for tros-, ytringsfriheten og en ånds-kamp!