Nr. 2168: Både Kong David og Kong Salomo fikk sine liv nedkortet med 10 år p.g.a. seksuell utroskap og store brister i sine liv!

Nr. 2168:
Både Kong David og Kong Salomo fikk sine liv nedkortet med 10 år p.g.a. seksuell utroskap og store brister i sine liv!

Kaleb bør være vårt forbilde, som var like sterk som en gammel mann som da han var ung. Det er full ut mulig, ved å vandre i tro, renhet, kjærlighet og Guds glede!

Hør dette vitnesbyrdet: «Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ordene til Moses - hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel. Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn.»

Illustrasjonsbilde av den by som Kaleb inntok, som 85 åring.

Ord. 10. 27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

19. 16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

Skriften sier veldig klart at et liv i samsvar med Guds vilje forlenger livet, mens et liv uten Herren. Det har motsatt virkning, som også gjelder for troende som halter begge veier.

To av de aller største menneskene som har levd i verdenshistorien var far og sønn som begge var Konge over Israel. 40 år var hver av dem Konge i Israel, og dette er faktisk de to største Konger i verdenshistorien. Ikke minst i omtale, det er ingen Konger som er så mye omtalt som disse to Konger som var Far og Sønn!

Men her hadde Far og sønn samme brist, de evnet ikke å være trofaste i ekteskapet, dette ble en snare for dem begge to. der selvfølgelig Kong Salomo overgikk sin Far mange ganger med å ta seg tusen hustruer!

Gud hadde sagt til Kongene at de skulle ikke ta seg mange hustruer, ikke mange hester og ikke legge seg opp stor rikdom.

Kong David gjorde ikke noe av dette, da den rikdommen han la seg opp. Var til den kommende Templet som Kong Salomo bygget.

Mens Kong Salomo brøt alt dette, han tok seg mange hustruer, hadde egen hestestall og la seg selv opp en overdådig rikdom.

Det aller verste for Gud var at han hadde mange hustruer, det var og er synd nr. 1 for Gud. At vi rent moralske holder oss til Herren og vår ektefelle.

Nehemja 13. 26 Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. 27 Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

Dommen over Kong Salomo og over Kong David er fot at vi skal lære av den, og ikke gjøre de samme feilstegene!

Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Guds ord er gitt oss som både en kilde til liv, en rettesnor og for at vi ikke skal gjøre samme feilene!

Salme 90. 10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Vi leser her som et «barometer» at lever vi med Herren så kan vi forvente å leve minst 80 år. Men lever vi på akkord, og gjør slike store synder som Kong David og Kong Salomo. Så vil våre liv bli forkortet og 70 år er da max.

Sluttkommentar:

Det er innholdet i livene våre som teller mest, men Gud har selv sagt i sitt eget ord at vi skal leve minst 70 år. Men Gir Herren styrke, så utvider Gud dette.

Vi leser om Kaleb som var like sterk når han var 85 år som da han var ungdom

Hvordan går slikt an? Et liv i renhet, da er alt mulig, ære være Gud og Lammet!

“Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han trofast fulgte meg, så vil jeg føre ham inn I det landet han har vært i, og hans ætt skal eie det.” (4 Mosebok 14:24)

Det var tydelig at Gud ikke satte pris på den vantrosstemning som spredte seg leiren da folket sa sin mening. Flertallet av folket var stemt for å ikke prøve å innta landet. Så holdt de et menighetsmøte og foretok en avstemning, og da ble det bestemt at de ikke ville gjøre Guds vilje.

Det er klart at dette var en ulydighetshandling som Gud måtte dømme. Men midt i dette, løfter Kaleb sin røst, og er full av tro og pågangsmot. (4 Mosebok 13:30 og 14:6-9)

Gud likte Kalebs ånd. Over 40 år senere får vi se hvordan Kaleb får oppleve oppfyllelsen av løftet. Og det er meget sterkt å lese om den 85 år gamle Kaleb, og den styrke og tro som fortsatt fylte ham. Han var ikke fornøyd med bare å innta Kana’ans land generelt, som en av mange israelitter. Han ville inn i den arven som Gud spesifikt hadde lovet ham. Vi leser:

“Da trådte Judas barn fram for Josva i Gilgal. Og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea. Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utspeide landet. Og jeg kom tilbake til ham med svar etter mitt beste skjønn. Mine brødre, som hadde dratt opp sammen med meg, tok motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trofast holdt deg til Herren, min Gud. Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ordene til Moses - hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel. Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn. Så gi meg nå denne fjellbygden som Herren talte om den dagen! For du hørte selv den gang at anakittene bor der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren er med meg, så jeg får drevet dem bort, slik som Herren har sagt. Da velsignet Josva ham, og han ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv. Slik fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag i dag, fordi han trofast holdt seg til Herren, Israels Gud.” (Josva 14:6-12)

Det er litt av en 85-åring som taler!

Relaterte linker:

http://blog.janchristensen.net/2011/04/nr-127-david-wilkerson-dde-tragisk-var.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-282-dde-david-wilkerson-fr-tiden.html