Nr. 3464:
Illustrasjonsbilde av den kvinnen som var bøyd som menigheten i dag er det under Satan, demonene og denne verden.
https://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-526-demonene-har-fotfeste-i-de-alle.html
Lukas 13. 10 Han underviste i en synagoge på en sabbat.
11 Se! — det var en kvinne der som hadde hatt en sykdomsånd i atten år. Hun var krokrygget og kunne ikke gå helt oppreist.
12 Da Jesus så henne, snakket han til henne og sa: “Kvinne, du skal bli løst fra din sykdom.”
13 Så la han hendene på henne: Og straks rettet hun seg opp, og hun priste Gud.
14 Men synagogeforstanderen reagerte med irritasjon på at Jesus hadde helbredet henne på en sabbat. Han sa til menigheten: “Det er seks dager til å arbeide på. Så kom og bli helbredet på en av dem, og ikke på en sabbatsdag.”
15 Da svarte Herren ham og sa: “Hykler. — Hvem av dere, selv på en sabbat, løser ikke en okse eller et esel fra båsen og fører dem bort for å bli vannet?
16 Skulle ikke denne kvinnen, hun som er en av Abrahams døtre og som Satan har holdt bundet, se — i atten år — ikke bli løst fra denne lenken fordi det er sabbatsdag?”
17 Da han sa dette, ble alle hans motstandere gjort til skamme. Og hele menneskemengden frydet seg over alle hans enestående gjerninger!
Vi møter her i teksten en kvinne som antagelsesvis hadde fått en forkalkning i ryggen?
Personlig tror jeg hun var bundet av åndsmakter.
Men her var det en alvorlig sykdom som satt i ryggen. Hvilken sykdom står det kun indirekte!
Som hadde en åndelig årsak?
Vi leser følgende:
«Se! — det var en kvinne der som hadde hatt en sykdomsånd i atten år. Hun var krokrygget og kunne ikke gå helt oppreist.»
Beskrivelsen av kvinnens krumbøydhet får moderne leger til å tenke på Bechterevs-lignende sykdommer, der leddene i ryggraden stivner til så pasienten får varig krumbøyd rygg.
Eller det var skoliose, som er en sideveis skjevhet i ryggen. Skoliose kan være medfødt eller oppstå i barne- og ungdomsårene. I mange tilfeller er årsaken ukjent, men ryggskjevheten kan også skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom.
Sykdommen var også relatert til en åndelig årsak.
På hvilken måte står det ikke, om det sikter til syndefallet eller synd i hennes liv vites ikke ut av teksten.
Krokrygget var hun – og fungerte ikke normalt!
Ser vi ut over kristen Norge – så er det som skulle vært normalt.
Det er blitt det unormale – kristen Norge lider under en vanmakts-ånd for Satan, denne verden og demonene.
De er rett og slett ikke «normale» åndelige!
Sannheten om Norsk kristenheten er at den er ikke i Guds hender – men mer i Satans, verden og demoners styrelse!
Hvordan forklare dette er som til tider å forklare en blind hva som er de forskjellige fargekodene!
Jeg – og heldigvis – flere har erfart Guds herlighet og kraft.
Da vet en, eller skulle vite hva som er forskjellen på Gud i aksjon kontra mennesker i aksjon.
Vi leser om da templet ble innviet ved Kong Salamo.
2 Krøn. 7. 1 Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.
2 Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
3 Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.
På mange måter var dette noe som ikke hadde skjedd før under den gamle pakt at prestene ikke kunne gjøre tjeneste.
Dette var ekstra ordinært, som de var med på her under innvielsen av templet.
Vi leser:
«Herrens herlighet fylte huset. Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.»
Jeg har erfart forskjellen på menneskelig strev og hva Gud er mektig og vil gjøre.
Da kan en ikke godta og være fornøyd med menneskelige erstatninger og påfunn.
Jeg og heldigvis mange med meg har erfart mye mer enn vi ser i dag ta form og skjer i de fleste menigheter og kirker.
Det er ikke bare synd som er problemet.
Men menigheten er ikke det som den skal være.
Den skal være som et fyrtårn, fremst i rekken og der en elsker hverandre inderlig av hjertet!
Jesus selv sier følgende:
Matt. 5. 14 “Dere er verdens lys. En by som ligger på en høyde, kan ikke holdes skjult.
15 Heller ikke tenner noen en lampe for å holde den skjult under et målekar*. Du setter den i en lysholder for at den skal gi lys til alle i huset. *modios = skjeppe, ca. 20 liter
16 På samme måte skal også dere la deres lys skinne for menneskene, for at de skal se deres gode gjerninger og gi æren til deres Far i himlene.”
Vi skal være lys for denne verden!
Det høye og Guddommelige kallet vi har, som troende.
Har vi sviktet, og dette vil Gud gjøre noe med.
Der vi går fra å være noen som har skjult vårt Kristus vitnesbyrd.
Til å heve det høyt, slik at budksapet om Jesus. Som frelser, helbreder og snart kommende brudgom og Konge blir synlig for hele verden gjennom vårt klare og standhaftige vitnesbyrd og væremåte.
Denne kvinnen vi møter i Lukas 13 var ikke oppreist – men krokrygget som menigheten er og mener det er det normale!
De hadde nettopp et stort sangstevne nede i Vennesla med sang og musikk.
Alt var tilsynelatende godt, bortsett fra det manglet alt som skal være tilstede under en normal sangkonferanse der en priser Gud.
Ikke en eneste som rakte hender imot Gud og Jesus så langt jeg kunne se.
Var det noen som priste Gud spontant? Ikke så langt jeg fikk med meg om jeg så der over en lengre frekvens.
Slik kunne jeg ha fortsatt.
Vitnesbyrdet var at dette var en meget vellykket konferanse.
For meg var hele seansen en stor, stor tragedie!
Hva er vi fornøyd med og som er akseptabelt?
Som tidligere fotballspiller, så vet jeg meget godt med dette å sette seg mål hvilken betydning dette har.
Her er det menigheten i Norge spiller falitt.
En er fornøyd med å bevege seg på lavbluss.
Alt over dette, det er et problem ser det ut som.
Skriften taler om å gå forbi barnelærdommen. Om den er viktig, og modnes og komme videre.
Dette har vi mange skriftsteder på. Her kommer noen:
1 Kor. 3. 1 Brødre, jeg kan ikke tale til dere som til åndelige, for dere er som kjøttlige spedbarn i Kristus.
2 Jeg gav dere melk, ikke brød, for dere kunne ikke ta imot det. Og dere kan fremdeles ikke ta imot det
2 Det gjelder i tillegg læren om dåpen, håndspåleggelsen, oppstandelsen fra de døde og tidernes dom.
3 Dette skal vi gjøre hvis Gud vil tillate det.
Efes. 4. 11 Så gav han noen som apostler, noen som profeter, noen som forkynnere og noen som gjetere og lærere.
12 Det var for å utruste de hellige til den gjerningen og den tjenesten det er å bygge opp Kristi legeme.
13 Og slik skal det være til vi er kommet frem til enhet i troen, til rett kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst og den overflod som er i Kristus.
14 Deretter skal vi ikke lenger være som barn og bli kastet frem og tilbake og hit og dit av enhver læres vind fra smarte og bedragerske mennesker og dermed bli ført på avveier.
15 Men i sann tale og kjærlighet skal vi på alle måter vokse opp til ham som er overhodet, og det er Kristus.
16 Det er han som sammenføyer og holder hele legemet sammen slik at hvert ledd blir tilføyd etter det mål av styrke som hver enkelt blir tildelt. Det skaper vekst slik at legemet kan bygge seg opp i kjærlighet.
Her møter vi flere skriftsteder som forteller at det er flere stadier og nivåer som troende!
Skriften taler om at frelsen, nåden i Kristus er ikke det eneste som vi som troende skal ha for øye.
Vi leser i Hebreerbrevet følgende:
«La oss derfor legge til side den mer grunnleggende læren om Kristus og heller fortsette med den mer avsluttende, for at vi ikke skal måtte legge nye fundamenter, slike som anger fra døde gjerninger eller troen på Gud.
Det gjelder i tillegg læren om dåpen, håndspåleggelsen, oppstandelsen fra de døde og tidernes dom.»
Frelsen er det viktigste, men kristenlivet og forståelse av ting.
Skal vi fortsette med å ha fokuset på bl.a. dåp i vann og ånd. Håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og Guds domstol.
Vi skal vokse opp til manns modenhet, bli lik Jesus.
Det er dette som skriften poengterer.
Kan ikke se at det er her kristen-Norge er.
En ligger etter på veien!
Watchman Nee ga ut en bok som het det «Normale kristenliv!»
Som kom ut på norsk av denne veldige Kinesiske Gudsmannen.
I selve tittelen forteller det da at det er noe som er «normalt».
Samt, det er noe som er «unormalt!»
For meg slik jeg ser det, så lever dessverre flesteparten av troende et «unormalt» kristenliv. Der de tror de lever et «normalt!» kristenliv.
Det får meg til å tenke på menigheten i Laodikea.
Vi leser i Joh.Åpenb. 3. 14 “Til budbringeren for menigheten i Laodikea skal du skrive: (Dette sier han som er Amen, det trofaste og sanne vitnet — Guds skaperverks begynnelse).
16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn!
17 For du sier: Jeg er rik, jeg har i overflod, og jeg trenger ingenting. For du ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fattig, blind og naken.
18 Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se.
19 Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger!
20 For, se! — jeg står foran døren og banker på. Og om noen hører min røst og åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.
21 Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
22 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” (Slutten på Johannes’ første syn.)
Menigheten i Laodikea – er mer lik Norske kristne enn vi liker!
Her er menigheten kommet inn i forhold der en bedrar seg selv.
Det kommer frem i mange sammenhenger.
Der en sitter og beundrer hverandre og lar ikke Guds ord speil være rettesnor for hverken liv eller lære.
Ja, kommer det noen inn i dag i Guds forsamlinger og der en prøver å korrigere og rettlede.
Blir en regelrett stemplet, og en tåler rett og slett ikke Guds ord.
Det var dette Apostelen Paulus advarte imot veldig sterkt og klart.
2 Tim. 4. 3 For den tiden skal komme da de ikke skal holde ut en uforfalsket lære, men etter eget ønske skal de samle seg opp lærere etter det som kiler dem i øret.
4 De skal vende sine ører bort fra sannheten og vende seg til myter.
Forkynner en hele Guds råd til Frelse i Norge i dag blir en garantert utestengt omtrent i samtlige kirker og menigheter!
Dette er blitt «nivået» blant troende.
En er opptatt av frelsen, men hopper bok over læren.
Skriften sier det motsatte.
1 Tim. 4. 16 Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Læren er helt avgjørende i den troendes liv!
Når selv såkalte teologer innenfor hvilket som helst kirkesamfunn vi kan nevne ikke engang har fått med seg hva Guds ord sier om ekteskapet.
Det varer livet ut.
Men forskjellige ut Klaus regler at en kan velge hvem en skal være gift med til enhver tid.
Så må det gå ille. Slik kan jeg fortsette!
Det står katastrofalt dårlig til med kristenheten her i Norge.
Sluttkommentar:
Det er en vei ut!
Jesus sa det til menigheten i Laodikea følgende:
«Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se. Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger!»
Salve til øynene, der en ser sin egen synd og skam.
Samtidig sannheten som finnes i Jesus Kristus.
Der en vender seg i fra alt som bryter ned troslivet, og til alt som bygger opp troslivet. Der Guds ord og bønn blir det sentrale.
Gjør kristenfolket i Norge dette, så finnes det håp, muligheter og forhåpentligvis fremgang. Og mer av Gud.
Til mer Gud får av oss, til mer får vi av Gud!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar