Nr. 2446: Selv om PBE vil nå komme oss i møte, får vi ingen «erstatning» eller «oppreisning, alt må vi selv påkoste da reglene i Norge overbeskytter det offentlige Norge!

Nr. 2446:

Selv om PBE vil nå komme oss i møte, får vi ingen «erstatning» eller «oppreisning, alt må vi selv påkoste da reglene i Norge overbeskytter det offentlige Norge!

Bilde av tingrettsdommer Edvards Os som mener jeg lyver når jeg påstår at PBE ved vår daværende saksbehandler gav oss tillatelse til å bygge mur.

Naboen, de har murer på 2.5 meter som Kaja Aubert Lange sa. Hun var som sagt godt kjent her og da hun gav oss tillatelse til å bygge muren vår så ble vi som sagt enige om at hvis vi bygget vår mur på 1.5 – 2 meter ble den lavere enn naboens. At jeg lyver om dette er ikke noe annet en løgn fra tingrettsdommer Edvards Os for at hans løgndom imot oss skal «passe» inn i hans totalt feilaktige dom imot oss!

Tingrettsdommer Edvards Os som lyver i dommen imot meg

Det er flere som har tatt kontakt, og ellers andre som har spurt om økonomien oppe i det hele. Hva med den?

Til det er det bare å si, at dette «gildet» har vi måtte betale selv.

Det er ikke slik at det er hjelp å få, bortsett fra hos Herren.

Det er det som er så fantastisk med Gud, og den troen vi har.

Den «yter» hjelp og bistand, selv om det går igjennom stort sett menneskelige kanaler etc.

Da Jan Aage Torp løy til politiet og klarte å fordreie dem til å gå til sak imot meg og den Himmelske blogg med påskudd av at vi hadde kalt Torp for narsissist, spedalsk og en horkarl. Så fikk jeg dekket alt bortsett fra det vi sendte til Strasbourg i Frankrike til Menneskerettighetsdomstolen der.

De 50.000, - kr vi brukte på den saken var i en viss forstand vel brukte penger for gjennom denne saken ble det kjent over hele Norge hva Guds ord sa om det kristne ekteskapet. Det er livslangt og Torp er nå kjent over hele Norge som horkarl og ekteskapsbryter, litt av en status å få blant det Norske folk.

I denne saken imot hele det offentlige apparatet har det vært mye arbeid, vi har betalt alt selv og inntil nå har det kun vært tap på tap!

Den som tror at dette har mye for seg, må tro om igjen. For et urettferdig system det Norske rettsvesen er.

De fordreier alt ditt som de vil, og får ut den dommen de vil.

Faktumet er at i denne rettsaken imot regjeringsadvokaten så løy tingrettsdommer Edvards Os flere plasser i dommen imot meg.

Her skriver jeg om dette i en annen artikkel:

http://blog.janchristensen.net/2019/02/nr-2393-fra-oslo-tingretts-dom-imot-meg.html

Edvards Os skriver:

DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018

 

Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. 

Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært i god tro når han satte opp støttemuren.

Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige anført: 

Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

Vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 er ikke oppfylt.

Retten er enig med Fylkesmannen i at hensynene bak reguleringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved tiltaket. Avviket mellom tillatt samlet høyde etter reguleringsplanen (0,5 meter), og den aktuelle støttemuren (1,85 meter) er på ca. 1,35 meter. Dette er forholdsmessig betydelig avvik. Tiltaket innebærer også et inngrep som er i direkte motstrid med intensjonen i reguleringsplanen om bevaring av eksisterende terreng, og tiltaket er i seg selv dominerende.   Retten kan heller ikke se at de påberopte fordelene ved støttemuren er klart større enn ulempene. Det vises særlig til at de forhold saksøker har påberopt, herunder at eiendommen får et bedre uteareal, at tiltaket sikrer mot avrenning ut i veien, estetiske hensyn, og kostnadene blir betydelige dersom tiltaket ikke godkjennes, etter en riktig lovforståelse har begrenset vekt. Etter rettens syn er det ikke påvist klare, relevante og tungtveiende fordeler ved å gi dispensasjon til tiltaket. På den annen sider veier ulempen ved at de hensyn reguleringsplanen skal ivareta tilsidesettes dersom det gis dispensasjon, tungt.

Rettens konklusjon er dermed at vilkårene for å gi dispensasjon til støttemuren etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd ikke er oppfylt.

Retten kan heller ikke se at den påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her - er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.

Etter Fylkesmannens vurdering var altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene. Det ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke oppfylt. 

Retten er enig i dette, og kan i det alt vesentlige gi sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering. Retten ikke se at det hefter feil ved de rettslige og faktiske premissene for vedtaket, eller subsumpsjonen.

Retten bemerker at den omsøkte boden åpenbart vil gi flere konkrete fordeler for tiltakshaver, herunder mer oppbevaringsplass og oppbevaringsplass med trappefri adkomst. Retten kan heller ikke se at boden er til nevneverdig sjenanse for naboer eller andre. Videre vil det påføre tiltakshaver et økonomisk tap dersom boden må fjernes. Dette er imidlertid forhold av begrenset vekt. 

Holdt opp mot de relevante ulempene, som er overskridelse av maksimalt tillatt BYA, prinsippet om at eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og ikke gjennom dispensasjoner, mulige presedensvirkninger og håndhevingshensyn, er det etter rettens syn klart at fordelene ikke er klart større enn ulempene.

Det foreligger dermed heller ikke når det gjelder boden grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. Det betyr igjen at Fylkesmannens avslag på søknaden om dispensasjon for tiltaket er gyldig. 

Oppsummert innebærer dette at ingen av innsigelsene mot Fylkesmannens vedtak har ført fram. Staten skal derfor frifinnes.

Staten har fått fullt medhold og har derfor i utgangspunktet krav på erstatning for sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og anneedd. Retten har vurdert, men ikke funnet grunn til å frita saksøker for dette erstatningsansvaret etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke vært tvilsom, og selv om styrkeforholdet mellom partene er ulikt, anses det i denne saken ikke å foreligge tilstrekkelig tungtveiende grunner til å frita saksøker for omkostningsansvaret etter tvistelovens hovedregel. 

Staten har fremlagt kostnadsoppgave med krav om 40 600 kroner i erstatning. Kravet gjelder i sin helhet salær. Motparten har ikke hatt merknader til kravets størrelse, og retten anser kravet for å ligge innenfor rammen av tvisteloven § 20-5. Erstatning for sakskostnader tilkjennes derfor med 40 600 kroner.

DOMSSLUTNING

1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes.

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.

(sitat slutt).

Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger da sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele tatt.

For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.

Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet             Oslo 21/11-2018

Rent juridisk er det Fylkesmannen stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående uten forandring.

Mvh

Jan Kåre Christensen

1.)  Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.

Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 

Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!

Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.

§ 171. Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

c.) «Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»

Dette blir også løgnaktig og feil å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret veiledning ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin tjenesteplikt atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser vi har vært i kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er dette lov, neste dag er det ulovlighet.

d.) «Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»

Dette hevder Oslo kommune, men det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov. Dette sier Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Gjennom hva vi har gått igjennom både overfor den offentlige forvaltningen og i rettssystemet. Så er vår tillitt minimal.

At vi må punge ut med hundretusener og møter en forvaltning og et rettssystem som fordreier, manipulere og lyver er lite troverdig!

Men det er noe å ta med seg, det er tross alt lærerikt å gå igjennom slike ting.

Da ser en ting på en helt annen måte, det er kun Herren, og Herren alene som det er verd å sette sin litt til. Ikke noen mennesker, uansett hvilken tittel eller stilling de har.

Salme 118. 5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.  6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?  7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.  8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.  9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.

Nr. 2444: Forbønn fremdeles for meg og min familie er påkrevd, det er ved forbønn vi vinner seiere i Guds rike!

Nr. 2444:

Forbønn fremdeles for meg og min familie er påkrevd, det er ved forbønn vi vinner seiere i Guds rike!

Lars Eritsland sier: «Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner» (Fortolkning til Johannes Åpenbaring”).

Det er om ikke mange, så er det en hel del troende som har bedt for meg, min familie og sakene vi har vært og står i. Det merkes, takk skal dere alle ha, det ikke bare varmer. Men gjennom dette så seirer vi, ja vinner mer enn seier sier Apostelen Paulus i Romerbrevet 8. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.

«Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner.»

 

2 Mosebok 17. 8 Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim.  9 Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd. 10 Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen. 11 Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. 12 Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. 13 Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg. 14 Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden. 15 Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. 16 Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

Begynt er ikke fullført heter det i et ordtak, slik er det med alt i livet!

Derfor om en begynner godt, så er det noe helt annet enn at fortsettelsen er god og enden likeså.

Min erfaring og slik jeg har erfart det i livet, så er andres forbønner her avgjørende, om det ikke teller alt.

Så betyr det svært mye, om en selv alltid må ta de/den endelige valgene, og må stå kampen selv ut til slutt!

Guds mål for oss er at vi skal bli stående etter å ha overvunnet alt, da trenger vi også at andre troende trer støttende til i våre liv.

Der forbønn er sikkert det viktigste og mest nødvendige for enhver troende. Ikke minst de som står fremst i striden og som Satan er vred og illsint på.

Med sin demonhær, og med sine allierte kjemper han imot oss som troende. Men Herrens ord og løfter er fremdeles de samme.

Efes. 6. 10 For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; 12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.

Se mine bibelkommentarer Efeserbrevet: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne

Hørte en historie som jeg fritt vil gjengi. Det var en liten misjonærfamilie som reiste ut til Afrika. De fikk noe underhold av en sin lokale menighet. Men fremfor alt, ble det lovet å be for dem i hvert møte. De var deres misjonærpar utsendt av og fra menigheten.

Ute på misjonsmarka ble det ikke helt som de hadde forespeilet seg. Først ble deres barn syk og døde. Så ble de begge to syke, der kona døde og mannen overlevde så vit.

Han bestemte seg for å reise hjem, det ble for tungt å være alene etter alt det han hadde erfart. Han kom da uanmeldt i menigheten, satte seg på siste ben på bønnemøte. Ingen la merke til ham. Han overhørte deres bønner, der de ba for alt og alle, bortsett fra ham og hans familie. De hadde blitt lovet og blitt bedt for i hvert møte, men dette var glemt av menigheten.

Da gikk han frem etter møte, og sa til menigheten at han skjønte nå hvorfor det hadde gått som de gikk. De var ikke med i Åndskampen, og han led nederlag. Dette er noe å tenke på!

Vi leser om her i innledningen at Israels barn var i kamp eller strid med Amalek og Amalek er i skriften et bilde på kjødet vårt.

Legg merke til at Moses hender gjorde «forskjellen!»

Når de hendene var «ovenpå», så vant Israelittene. Da de hang nede, så vant Amalek.

Dette er uten tvil et bilde på bønn, da våre hender taler om bønn.

Ønsker å ta med en artikkel til slutt angående denne veldige åndskampen vi står i.

Kjenner litt på at etter så mange kamper – selv om vi har kommet og kommer seirende ut – så tar det på at en blir legemlig trett. Da er det godt at det finnes andre som skriver og taler godt om det samme emne som en kan ta inn!

http://www.bibelsk-tro.no/11-01-07.html

” Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt”

Av Olav H. Kydland

På sin vei fra trelldommen i Egypt mot løftetes land, Kanaan, slo Israelsfolket leir i Refidim. I 2 M 17, 9 ff fortelles det at Amalek kom og stred mot Israel. Moses ba Josva om å velge ut mannskap til å stride mot Amalek. Josva gjorde som Moses hadde bedt om og kjempet mot Amalek. Neste dag gikk Moses med Guds stav i hånden og steg opp øverst på haugen. Så lenge som Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket.

Da Moses` hender ble tunge, tok Aron og Hur en stein og la under han. Moses satte seg på den og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Dermed holdt hans hender seg støe like til solen gikk ned. Samtidig slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.

Herren befalte Moses til å skrive dette opp i en bok. Det skulle også prentes i Josvas ører. For Herren ville helt utslette minnet om Amalek over hele jorden.

Så bygde Moses et alter og kalte det:” Herren er mitt banner”. Så sa han:” En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt” 2 M 17,16.

Dette er en god illustrasjon på åndskampen som vi kristne kjemper hver dag i denne verden.

Fra syndefallets dag har åndskampen stadig blitt hardere og mer intens. Satan har brukt og bruker alle metoder i sin kamp mot Den treenige Gud. I den gamle pakt kjempet han mot Guds utvalgte folk, Israelsfolket, for han visste at i dette folk skulle det bli født en frelser i sin tid. På alle mulige måter prøvde han å forføre eller å utslette folket ved list, avgudsdyrking og hor (se 1 Kor 10, 1 ff.). Men en rest ble igjen. Israelsfolkets vandring fra trelldommen i Egypt til løftets land, er et bilde på vår vandring mot himmelens land. Det som hendte folket den gang, er et forbilde for oss som lever i de siste tider.

Kampen mellom Gud og Satan i historien

Kampen står mellom Gud og Satan og får sitt nedslagsfelt i kampen mellom Guds folk og verdens folk. Satan bruker verdensrikene til fremme sin sak. I GT hører vi først om Egypt og det assyriske riket. Det egyptiske riket var det første av verdensrikene som prøvde å legge kjepper i hjulene for Israelsfolket. Assyrerriket inntok ti - stammeriket i Israel og en del av folket ble ført bort til Assyria.

I Danielsboken (Kap. 2) leser vi om at Daniel tyder kong Nebukadnesars drøm om en veldig billedstøtte hvor hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, benene av jern, føttene dels av jern og dels av leire. Daniel bekjente at ingen vismann eller spåmann var i stand til å tyde drømmen, men bare Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Gud åpenbarte for Daniel hva som skulle skje i framtida. Det babylonske rike med kong Nebukadnesar var det første store verdensriket, men det skulle bli avløst av det Medio-persiske riket med Darius eller Kyros som hersker. Siden skulle det hellenske eller greske riket med Aleksander den store komme til makten for så å bli avløst av det mektige romerske riket. Det karakteriske ved verdensrikene er deres motstand mot den treenige Gud og alt som er hellig. Bak verdensrikene står satan og hans åndehær. På alle mulige måter prøver satan og skade Guds rike og få dets tilhengere til å hengi seg til ham isteden.

Romerriket gikk under, men det ser ut som om det skal gjenoppstå i den siste tid. Fra det riket skal så Antikrist stige opp av folkehavet. Satan, Antikrist og den falske profet, den sataniske treenighet, skal ta makten i den siste tid. Satan vil da gi sin makt til Antikrist som skal forføre og forfølge Guds folk. Det vil bli et herredømme uten sidestykke i historien når det gjelder vold, brutalitet, løgn, forføring og forfølging. Alle som ikke vil tilbe og godkjenne Antikrist, vil bli drept. I Daniels bok 2,34 fortelles det om steinen som ble revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Videre sies det i vers 35:” Da knustes på en gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden”. Profeten Daniel forklarer så kongen hva dette innebærer og sier:” Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene. men selv skal det stå fast i evighet” Dan 2,44.

Det var i det fjerde rikes dager at Gud grep inn da Augustus var keiser i Romerriket (Luk 2,1 ff.) Da ble Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født i tidens fylde (Gal 4,4). I Bibelen brukes steinen ofte som et bilde på Jesus (Sal 118,22; Jes 28,16 og 1 Pet 2,4).

Åndskampen vil bli stadig hardere og nå klimaks når Antikrist stiger fram ved Satans kraft. Satan opptrer både som en lysets engel og som en brølende løve (2 Kor 11,14; 1 Pet 5,8). Vi må lære av Moses og Josva i kampen mot Guds motstandere. Det viktigste i denne kampen er bønnen. La oss be uavlatelig og støtte hverandre i bønnen slik som Aron og Hur støttet Moses` hender til kampen var vunnet.

Så viktig var Herrens hjelp i denne striden at Herren befalte Moses å skrive det opp i en bok så de skulle komme det i hu, og prente det i Josvas ører. Ja, det er viktig for oss også, både å lese, høre og tenke på Herrens velgjerninger.

I åndskampen er det viktig for oss å høre hva Guds ord sier og holde oss til det. Bibelen advarer oss mot å skikke oss lik med denne verden (Rom 12,2). Bibelen advarer også mot vranglærere som blant annet sier ja til synd og” skammelig utukt”. Den understreker hvordan Sodoma og Gomorra er eksempel for oss, for de lider straff til evig tid for sine alvorlige synder. At vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov, er en tragedie. Ingen bør være i tvil om at det er Antikrists ånd som har ført til dette. ” Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg”, sier Jesus (Joh 14,21). Derfor kan ingen som elsker Jesus gå inn for denne nye loven.

Gud lar sitt folk se litt bak forhenget

I Åp 8,1 ff blir vi tatt med helt inn i Guds himmel. Gud lar sitt folk få se litt bak forhenget.

Apostelen Johannes får se inn i himmelen hvor Lammet åpnet det sjuende segl. Da ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time. Kanskje var det på grunn av det alvorlige som snart skulle skje, eller var det fordi Gud skulle tydelig høre de helliges bønner som stadig stiger opp til ham?

Apostelen så de sju englene som står for Gud. Det er de sju erkeenglene. Vi vet navnene på to av dem: Gabriel og Mikael. I Luk 1 åpenbarer en engel seg for Sakarias og sier:” Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn” Luk 1,19. Videre heter det i Luk 1,26 at engelen Gabriel ble sendt av Gud til Nasaret til en jomfru som het Maria og kunngjorde henne at hun skulle bli med barn og føde en sønn og gi ham navnet Jesus.

Om erkeengelen Mikael står det i Dan 10,13:” Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia” Perserrikets fyrste er en ond engel, det er den onde åndsmakt bak verdensriket. Engelen måtte deretter vende tilbake for å fortsette sin strid mot andre englefyrster. Det var da snakk om Grekenlands fyrste (onde engel), Dan 10,19.

Navnene på de andre erkeenglene finner vi ikke i vår Bibel, men i apokryfe skrifter. Disse sju erkeenglene ble gitt sju basuner. Vi kjenner til fra GT hvordan basunene ble brukt:

a) Til å alarmere. Gud advarer menneskene.

b) Fanfare som kunngjør ankomsten til noen kongelige.

c) Sammenkalle til krig. Gud oppmuntrer til kamp for sannheten og å avsløre løgnen.

Basunene som skal lyde er en advarsel fra Gud til menneskene om å omvende seg og kjempe mot den onde og det onde og holde seg til sannheten, Guds ord.

Videre fortelles det om en annen engel som kom og stod ved alteret. Han ble gitt en stor mengde med røkelse i det røkelseskaret av gull han hadde. Han skulle legge den til de helliges bønner på gul - alteret foran tronen.

” Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv” Åp 8, 4-5.

Godt å tenke på at våre bønner når helt opp til Gud. Ikke bare de vi ber nå, men de vi har bedt og de vi vil komme til å be. I Åp 5,8 fortelles det om røkelse, dvs. de helliges bønner legges eller samles i gullskåler. Det er en stor trøst for Guds folk. Tenk! Når du ber om at:

a) Dine nærmeste, barn, barnebarn må bli frelst og bevart, så hører Herren det.

b) Herren må se til landet vårt og folket vårt, så hører Herren det.

c) Herren må komme til frelse for Guds folk, menigheten, så hører Herren det.

Vi skal legge merke til at de troendes bønner når helt opp til Herren og som svar på bønn handler han med universet og menneskene. Det er ikke de sataniske kreftene som styrer begivenhetens gang. Det er Herren som gjør det som svar på alle bønnene Guds folk sender opp til ham.

Lars Eritsland sier:” Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner” (” Fortolkning til Johannes Åpenbaring”).

La oss trøste oss og hverandre med at det er Gud som leder verdens gang og strider mot sine fiender. Satan og hans hjelpere og alle som lot seg forføre, skal få sin straff, men Guds folk skal få oppleve den nye himmel og den nye jord hvor synd og død ikke eksisterer lenger.